Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010

Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.19.13 ISBN: 978-82-7520-700-3 ISBN: 82-7520-700-2 Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp, plast, drikkekartong, våtorganisk avfall, restavfall fra husholdinger og slam i IR

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010

Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Rapportnr.: OR.19.13 ISBN nr.: 978-82-7520-700-3 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-700-2 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp, plast, drikkekartong, våtorganisk avfall, restavfall fra husholdinger og slam i IR Forfattere: Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Emneord: Husholdningsavfall LCA Klimaregnskap Kildesortering Materialgjenvinning Energiutnytting Biogassproduksjon Godkjent: Dato: 13.05.13 Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Tilgjengelighet: Åpen Antall sider inkl. bilag: 25 Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

Østfoldforskning

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 3 2 Beskrivelse av systemtypene... 6 2.1 Behandlingsmåte og mengder... 6 2.2 Innsamlingsbil... 6 2.3 Papir til materialgjenvinning... 7 2.4 Papp til materialgjenvinning... 8 2.5 Plastemballasje til materialgjenvinning... 9 2.6 Drikkekartong... 10 2.7 Våtorganisk avfall til biogassproduksjon... 11 2.8 Kommunalt avløpsslam til kompostering... 12 2.9 Restavfall til energiutnyttelse... 12 3 Resultater for IR: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper... 14 4 Oppsummering... 18 5 Referanser... 20 Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger... 22 Vedlegg 2 Restavfallssammensetning... 23 Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg... 25 Østfoldforskning

Sammendrag Innherred Renovasjon (IR) IKS betjener 10 kommuner over et stort geografisk område med omlag 86 500 innbyggere og ca 40 000 abonnenter. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papp, papir, plast, drikkekartong, våtorganisk avfall, restavfall fra husholdninger og slam. Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044. Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap, (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. For våtorganisk avfall er ikke vanlig materialgjenvinning aktuelt, men våtorganisk avfall kan brukes til å produsere biogass og biorest og derfor erstatter både energibærere og materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle analyserte avfallstyper i tillegg til slam var -620 tonn CO 2 - ekvivalenter for IR i 2010. Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Klimaregnskapet viser at IR har netto klimagevinst; gevinsten ved materialgjenvinning av papir, papp, plast, drikkekartong og våtorganisk avfall er større enn belastningene ved innsamling og behandling av alle avfallsfraksjonene som er behandlet i analysen. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (en lokal fjernvarmemiks basert på oljefyring, elektrisitet, LNG og LPG). Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Også for biogassproduksjon av våtorganisk avfall er gevinsten ved erstatning av andre energibærere og materialer større enn belastningen ved biogassproduksjonen og innsamling av avfallet. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen av de analyserte avfallstypene vil årlig klimabelastning minke dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og plast. Ved å utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan IR oppnå ca 27 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall. Det påpekes at Innherred Renovasjons klimaprestasjon er bra, og at det er det eneste avfallsselskapet som oppnår netto klimanytte som resultat av innsamling og behandling av alle avfallstyper. Østfoldforskning 1

Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 2

1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der avfallsbehandling for ulike avfallstyper og transport for innsamling av dette avfallet skulle bli analysert. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap. Klimaregnskapet skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Deltakende avfallsselskap var: Midtre Namdal avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas interkommunale avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina Fjellregionen interkommunale avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland avfallsforedling Klimaregnskapet skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Da ikke alle avfallsselskap kildesorterer alle avfallstypene er ikke alle avfallstyper analysert for hvert avfallsselskap. Denne analysen baserer seg på hvilke avfallstyper det har framkommet data for. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for deltakende avfallsselskap, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn årlige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning fra plukkanalyse. For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert på hvilke avfallstyper som blir kildesortert (snittverdier for Norge). Innherred Renovasjon (IR) IKS betjener 10 kommuner over et stort geografisk område med omlag 86 500 innbyggere og ca 40 000 abonnenter. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, papp, plast, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger i tillegg til behandling av slam. Østfoldforskning 3

Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppstår Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og Østfoldforskning 4

rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne. Transportmodellen utdypes i mer detalj i Arnøy et. al. 2013, samlerapporten for prosjektet. Andre forutsetninger for analysen er: Avfallsmengden er samlet mengde fra husholdnings-, nærings- og hytterenovasjon Det er ikke inkludert klimabelastning fra avfallsfraksjoner som kommer inn på gjenbruksstasjoner Det er ikke inkludert klimabelastning fra innsamling og behandling av tekstiler Modellen inkluderer ikke ekstra klimabelastning ifbm fergetransport Det er ikke inkludert klimabelastning fra det administrative arbeidet, f.eks. flyreiser Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut når man undersøker klimagassutslipp. Østfoldforskning 5

2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som er analysert og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte og mengder Årlige antall kilometer og tonnkilometer er beregnet av Østfoldforskning. Beregning av årlig antall kilometer og tonnkilometer har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per kilometer og tonnkilometer. For innsamling er disse vist i vedlegg 1. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra IRs tømningssted til behandlingssted. Antall kilometer og tonnkilometer for innsamlingstransport, mellomtransport og videretransport er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Antall km og tonnkm kjørt for hver av avfallstypene i 2010 Årlig ant. km Årlig ant. tonnkm T1 T2 T3 Avfallstype Behandlingsmåte Sted Tonn Uten last Med last Mellomtransport Videretransport Papir Materialgjenvinning Norske skog, Skogn 4 276 18 770 165 012 384 821 320 684 Papp Materialgjenvinning Peterson, Ranheim 286 1 258 11 053 25 777 2 864 Plast Materialgjenvinning Grønt Punkt, Tyskland 588 2 579 22 601 52 920 705 600 Drikkekartong Materialgjenvinning Fiskeby Board, Sverige 132 580 5 096 11 883 107 872 Våtorganisk Biogassproduksjon EcoPro, Verdal 6 841 29 672 220 836-68 406 Restavfall Energiutnytting Statkraft Varme, Trondheim 6 006 23 944 239 846-553 027 Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg på beregninger per kilo oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet. Antall km, T1 (uten last), multipliseres med utslipp per km. Etappene T1, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full lastebil som gir utslippet for tom avfallsbil. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T3. 2.2 Innsamlingsbil Tabell 2 viser hvilke type bil de forskjellige avfallstypene samles inn med. I tillegg vises antall ruter og hentefrekvens for de forskjellige avfallstypene. Tabell 2: Innsamlingsbil for avfallet Avfallstype Biltype Antall ruter Hentefrekvens Papir Enkammer 12 Hver 4. uke Papp Enkammer 12 Hver 4. uke Plast Enkammer 12 Hver 4. uke Drikkekartong Enkammer 12 Hver 4. uke Våtorganisk avfall Enkammer 12 Hver 2. uke Østfoldforskning 6

Restavfall Enkammer 12 Hver 4. uke Papir Tokammer 59 Hver 4. uke Papp Tokammer 59 Hver 4. uke Plast Tokammer 59 Hver 4. uke Drikkekartong Tokammer 59 Hver 4. uke Våtorganisk avfall Tokammer 59 Hver 2. uke Restavfall Tokammer 59 Hver 4. uke 2.3 Papir til materialgjenvinning Papir samles inn med enkammerbil og tokammerbil i området som dekkes av IR. I begge tilfeller skjer innsamlingen samfengt med papp, plast og drikkekartong. Papiret sendes etter innsamling til materialgjenvinning ved Norske Skog, Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstander for innsamling av papir er beregnet på grunnlag av data oppgitt av IR via Ola Sørås i Fosen Renovasjon. Papir sorteres hos Rekom. Mellomtransporten mellom IR og Rekom er 90 km. Fra Rekom transporteres papiret til Skogn med en avstand på 75 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100 % av det gjenvunne papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir. Østfoldforskning 7

2.4 Papp til materialgjenvinning Papir samles inn med enkammerbil og tokammerbil i området som dekkes av IR. I begge tilfeller skjer innsamlingen samfengt med papir, plast og drikkekartong. Pappen sendes etter innsamling til materialgjenvinning ved Peterson, Ranheim. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Sundsvall, Sverige Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale. Figur 3 Systembeskrivelse for kildesortert papp som sendes til materialgjenvinning hos Peterson Ranheim i Norge. Transportavstander for innsamling av papp er beregnet på grunnlag av data oppgitt av IR via Ola Sørås i Fosen Renovasjon. Papp sorteres hos Rekom. Mellomtransporten mellom IR og Rekom er 90 km. Fra Rekom transporteres pappen til Ranheim med en avstand på 10 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Peterson Ranheim for 2011 (Peterson 2012). Østfoldforskning 8

2.5 Plastemballasje til materialgjenvinning Plast samles inn med enkammerbil og tokammerbil i området som dekkes av IR. I begge tilfeller skjer innsamlingen samfengt med papir, papp og drikkekartong. Omtrent all plast som kildesorteres og samles inn i Norge sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Figur 4 viser en systembeskrivelse for kildesortert plast som sendes til Tyskland. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfrueleg materiale Figur 4 Systembeskrivelse for plast som sendes til materialgjenvinning i Tyskland Transportavstander for innsamling av plast er beregnet på grunnlag av data oppgitt av IR via Ola Sørås i Fosen Renovasjon. Papir sorteres hos Rekom. Mellomtransporten mellom IR og Rekom er 90 km. Det er antatt at plast transporteres 1200 km fra omlasting til gjenvinningsanlegget i Tyskland. Dette gjøres på bakgrunn av en plaststudie utført av Østfoldforskning (Lyng og Modahl, 2011). Transportetappen fra Norge til Tyskland består antagelig av flere typer transport; bl.a. skip og tog. For tilpasning av denne transportetappen til formatet til denne studien antas det at etappen er 1200 km og at plasten blir transportert med trailer. Denne verdien kan være noe usikker. Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning ved tyske anlegg som er dokumentert i plastemballasjestudien utført av Østfoldforskning på oppdrag for Grønt Punkt Norge i 2011 (Lyng og Modahl 2011). Østfoldforskning 9

2.6 Drikkekartong Drikkekartong samles inn med enkammerbil og tokammerbil i området som dekkes av IR. I begge tilfeller skjer innsamlingen samfengt med papir, papp og plast. Drikkekartongen sendes etter innsamling til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige via Grønt Punkt Norge. Figur 5 viser en systembeskrivelse for materialgjenvinningsprosessen av drikkekartong. Svinn 5 % svinn Kildesortert drikkekartong Nytt materiale 80 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Plast og papir skilles slik at pappandelen blir til kartongprodukter og plasten sendes til forbrenning. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 80 % erstatning av jomfruelig materiale. 15 % plast til forbrenning. Figur 5 Systembeskrivelse for kildesortert drikkekartong som sendes til materialgjenvinning hos Fiskeby Board i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert drikkekartong er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Ola Sørås, Fosen Renovasjon. Drikkekartong, papir, papp og plastemballasje samles inn samfengt. Det er oppgitt at 3 % av dette avfallet er drikkekartong, 84 % er papir, 4 % er papp og 9 % er plast. Transport til innsamling allokeres slik at 3 % belastes drikkekartong, 84 % belastes papir, 4 % papp og 9 % plast. Fra tømming til sortering er det 79 km. Videre transporteres avfallet med trailer til Ranheim, med en avstand på 817 km Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på hos Fiskeby Board (Fiskeby Board 2012). Østfoldforskning 10

Avvatning KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge 2.7 Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Våtorganisk avfall samles inn med enkammerbil og tokammerbil. I tokammerbil samles våtorganisk avfall inn sammen med restavfall og en fraksjon som består av papir, papp, plast og drikkekartong. Innsamlet kildesortert våtorganisk avfall som oppstår i kommunene som betjenes av IR sendes til biogassanlegget Ecopro i Verdal, hvor det benyttes til energiutnytting og produksjon av jordprodukter. Elektrisitet Biogass (CH4) 35% * 100% Erstatter elproduksjon Flytende biorest Matavfall 1 tonn (33% TS) Transport Innsamling og transport til Ecopro, Verdal Utråtning Sikterest 0,1 tonn Behandling Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av avvannet biorest.. Produksjon av varme/elektrisitet. Varmen benyttes internt. Tørr biorest Vann til renseanlegg Erstatta energi/materiale Produsert biogass erstatter elektrisitet. Avvannet biorest erstatter torv. Erstatter jordforbedringsmiddel (torv) basert på C- innhold Figur 6 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon. Transportavstand for innsamling av kildesortert våtorganisk avfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting og vises i tabell 1, samt vedlegg 1. Fra IR videretransporteres avfallet med trailer til Verdal, med en avstand på 10 km. For beregning av klimagevinst er det benyttet modell for beregning av klimanytte for biogassproduksjon (Lyng et al., 2011). Data for biogassproduksjonen er samlet inn fra EcoPro-anlegget av MNA og er for år 2011 (EcoPro 2012). Energibruk ved forbehandling, utråtning og avvanning fordeles på tørrstoffinnholdet til de substratene som gikk inn i anlegget (matavfall fra husholdning, storhusholdning og industri, fiskeslo og slam). Det forutsettes at all varme som ble produsert i 2010 gikk inn i produksjonen og det antas derfor at varmebehovet var 0 kwh og at varmen som ble produsert ikke erstatter en annen energibærer. Det forutsettes en virkningsgrad på elektrisitetsgenerering på 35 % og at 100 % av den produserte elektrisiteten erstatter nordisk elektrisitetsmiks. Det er også antatt at biogassproduksjon av matavfall alene ikke skiller seg stort fra biogassproduksjon av flere ulike substrater samtidig (slik det er ved EcoPro). Østfoldforskning 11

Bioresten avvannes og tørrfraksjonen komposteres og spres på jordene i henhold til gjødselvareforskriften. I biogassmodellen som er benyttet forutsettes det at bioresten fungerer som jordforbedringsmiddel og derfor erstatter torv. 2.8 Kommunalt avløpsslam til kompostering Kommunalt avløpsslam i IR-kommunene sendes til EcoPro og brukes til biogassproduksjon. Figur 6 viser en systembeskrivelse for biogassprosessen. For slammodellen inngår energibruk og fellingskjemikalier ved avvanning i transportetappe 1. Øvrige transportavstander beregnes på grunnlag av data fra avfallsselskapene og behandlingsanleggene som er brukes som basisdata i modellen. Dette beskrives i detalj i Modahl 2013 og Arnøy et. al 2013. Den analyserte enheten for kommunalt avløpsslam er tonn TS inn i komposteringsprosessen, ikke tonn slam. For de andre analyserte avfallstypene er analysert enhet tonn avfall som samles inn og behandles. Dette er viktig å merke seg ved videre bruk av resultatene. 2.9 Restavfall til energiutnyttelse Restavfall samles inn med både enkammerbil og tokammerbil. I tokammerbil samles restavfall inn sammen med våtorganisk avfall og en fraksjon som består av papir, papp, plast og drikkekartong. Restavfall oppstått i kommunene som betjenes av IR sendes til energiutnyttelse hos Statkraft Varme, Trondheim, tidligere Trondheim Energi Fjernvarme (TEF). Figur 7 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse i Trondheim. Transportavstand for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Videre transporteres avfallet med trailer til Trondheim, med en avstand på 90 km. Østfoldforskning 12

Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. I 2009 forutsatte man at varmen erstattet norsk fjernvarmemiks (Norsk Fjernvarme 2009). Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. Beregning av sammensetningen er basert på plukkanalyser fra året 2011 oversendt fra RessursConsulting. Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Figur 8 Gjennomsnittlig sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Innherred Renovasjon. Figur 8 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall som oppstår i Innherred Renovasjon består av en god del Våtorganisk avfall (38 %) og Plast (19 %). Avfallstypen Annet utgjør 10 %, Mens Glass, Metall, Tekstiler, Papp, Papir og Tre alle ligger mellom 8 og 1 % av totalen. Østfoldforskning 13

tonn CO2-ekvivalenter KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge 3 Resultater for IR: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i de to foregående kapitlene og detaljene vist i tabell 1, er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2010 beregnet. Figur 9 viser årlig klimapåvirkning fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale. 5 000,00 Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering 2010 4 000,00 3 000,00 2 000,00 1 000,00 - -1 000,00-2 000,00 Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -3 000,00-4 000,00-5 000,00 Figur 9 Klimapåvirkning for avfallshåndtering ved IR i 2010, fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Figuren viser at det for papir, papp, plast, drikkekartong og restavfall er behandlingsfasen som gir størst klimagassutslipp, mens det for våtorganisk avfall er det transport som utgjør den største belastningen (men denne er likevel lav i absolutte tall). For behandling av slam er det også transport som utgjør den største belastningen. Dette skylder bruk av energi og fellingskjemikalier i avvanningsfasen som skjer på innsamlingsbilen og derfor allokeres transport. Østfoldforskning 14

Energiutnyttelse av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, og gevinsten ved at energiutnyttelse av avfallet erstatter 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG er mindre enn utslipp fra transport og behandling. Behandling av kommunalt slam gir klimabelastning. Den analyserte enheten for kommunalt avløpsslam er tonn TS inn i komposteringsprosessen, ikke tonn slam. For de andre analyserte avfallstypene er analysert enhet tonn avfall som samles inn og behandles. Dette er viktig å merke seg ved videre bruk av resultatene. Papir som sendes til materialgjenvinning er den avfallstypen som gir klart størst klimagevinst. IR sender en stor mengde papir til behandling. Dette resulterer i stor klimagevinst, da materialgjenvinning av papir har lave utslipp forbundet med seg og erstatning av jomfruelig papir har høy erstatningsgrad. Resultatene gir høyere klimagevinst for IR enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens det i resten av Norge også går store mengder papir til gjenvinning i Europa. Materialgjenvinning av papp, plast og drikkekartong gir også klimagevinst. Våtorganisk avfall har lave utslipp fra transport og høy gevinst ved at biogassen og bioresten erstatter andre energibærere og torv. Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse og biogassproduksjon erstatter generering av energi fra andre energibærere (og at bioresten erstatter torv) og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Østfoldforskning 15

tonn CO2-ekvivalenter KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge 3000 Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering 2010 2000 2191 1000 0-10 -18 330-454 -98-1000 -2000-2561 -3000 Papir Papp Plast Drikkekartong Våtorganisk avfall Restavfall Slam Figur 10 Netto klimagassutslipp ved IR i 2010 for de analyserte avfallstypene. Restavfall er den avfallstypen med størst klimabelastning, mens papir gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Plast og papp gir også relativt høy klimanytte. For drikkekartong og våtorganisk avfall er gevinsten marginalt bedre enn belastningene. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i tabell 3. Østfoldforskning 16

Tabell 3: Klimapåvirkning for hver av avfallstypene i 2010. Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir 4 276 194 92 59 1 587-4 493-2 561 Papp 286 13 6 0,53 122-240 -98 Plast 588 27 13 130 808-1 431-454 Drikkekartong 132 6 3 20 57-95 -10 Våtorganisk avfall 6 841 288-4 93-404 -18 Restavfall 6 145 294-45 3 650-1 797 2 191 Slam 401 342-59 110-181 330 Tonn CO 2 -ekvivalenter -620 Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var -620 tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010. Klimagassregnskapet til IR viser altså en netto klimagevinst ved innsamling og behandling av avfallstypene papir, våtorganisk avfall og restavfall. Da restavfall har størst netto klimabelastning og samtidig utgjør den største mengden avfall vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og økt kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å redusere mengden våtorganisk avfall i restavfallssammensetningen med 50 % og plastavfall med 20 % vil utslipp ved innsamling og behandling av restavfall kunne reduseres med 27 %, fra 2 191 tonn CO 2 - ekvivalenter til 1 598 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette forutsetter at mengden restavfall, 6 145 tonn reduseres til 4 753 tonn, ved å utsortere 1 162 tonn våtorganisk avfall og 229 tonn plast. Slik reduseres både utslipp til transport og ved energiutnyttingsfasen. Det har ikke vært mulig å inkludere eventuell klimanytte eller klimabelastning som følge av innsamling og behandling av det våtorganiske avfallet og plastavfallet da data for transport ikke er tilgjengelig for et slikt tenkt scenario. Østfoldforskning 17

4 Oppsummering Det er gjennomført klimaregnskap for innsamling, transport og avfallsbehandling av avfallstypene papir, papp, plast, drikkekartong, våtorganisk avfall, restavfall og slam i IR. Med bakgrunn i de gjennomførte analysene, kan følgende hovedkonklusjoner trekkes for IR: Innsamling og avfallsbehandling av avfallstypene papir, papp, plast, drikkekartong og våtorganisk avfall gir netto klimagevinst. Innsamling og materialgjenvinning av papir gir høyest netto klimanytte. Innsamling og behandling av restavfall og slam gir klimabelastning. Innsamling og avfallsbehandling av restavfall gir størst netto klimabelastning. Ved å utsortere 50 % av det våtorganiske avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan IR oppnå en 27 % reduksjon i utslipp relatert til innsamling og behandling av restavfall. Det er viktig å presisere at resultatene gjelder for de systemer og tilhørende forutsetninger som inngår i analysene. Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som inngår i analysene. Analysene har dokumentert følgende nøkkeltall for netto klimagassutslipp ved innsamling og behandling av papir, papp, plast, drikkekartong, våtorganisk avfall, restavfall og slam. (vist i rangert rekkefølge): Materialgjenvinning av plast gir netto klimagassutslipp på ca -0,77 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papir gir netto klimagassutslipp på ca -0,60 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papp gir netto klimagassutslipp på ca -0,34 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av drikkekartong gir netto klimagassutslipp på ca -0,08 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av våtorganisk gir netto klimagassutslipp på ca -0,0026 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimabelastning. Materialgjenvinning av restavfall gir netto klimagassutslipp på ca 0,36 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimabelastning. Materialgjenvinning av slam gir netto klimagassutslipp på ca 0,82 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimabelastning. Resultatet for klimaregnskapet for avfall i 2010 vises i tabell 4 under. Østfoldforskning 18

Tabell 4: Netto klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) for 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir 4 276 194 92 59 1 587-4 493-2 561 Papp 286 13 6 0,53 122-240 -98 Plast 588 27 13 130 808-1 431-454 Drikkekartong 132 6 3 20 57-95 -10 Våtorganisk avfall 6 841 288-4 93-404 -18 Restavfall 6 145 294-45 3 650-1 797 2 191 Slam 401 342-59 110-181 330 Tonn CO 2 -ekvivalenter -620 Tabell 4 viser at IR har netto klimagevinst som resultat av innsamling og behandling av avfallstypene papir, papp, plast, drikkekartong, våtorganisk avfall, restavfall fra husholdninger og slam. IR samler inn alle avfallsfraksjonene i både enkammerbil og tokammerbil. Innsamling i tokammerbil er som regel gunstig i forhold til utslipp fra transport, også i denne analysen. Dette er fordi en tokammerbil får transportert mer avfall per henting. Tokammerinnsaling i kombinasjon med behandling av papir, papp, plast, drikkekartong og våtorganisk avfall, avfallstyper med relativt lave utslipp ved behandling (materialgjenvinning og biogassproduksjon) og høye besparelser av jomfruelige materialer/erstatning av andre energibærere, gir IR et meget gunstig klimaregnskapsresultat. Restavfall som gir netto klimabelastning, kan redusere utslippene ved avfallshåndtering ved å utsortere flere og nye avfallsfraksjoner både for å gjøre restavfallsmiksen renere, men også for å redusere mengden restavfall. Utsortering av glass- og metallemballasje og økt utsortering av våtorganisk avfall og plast fra restavfallsmiksen er eksempler på klimareduserende tiltak for restavfallet. Østfoldforskning 19

5 Referanser Arnøy, S., Lyng, K.A., Modahl, I.S.: Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning av drikke- og emballasjekartong ved Fiskeby Board AB, Østfoldforskning AS, OR 05.13, mars 2013. Arnøy, S., Modahl, I.S., Lyng, K.A.: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for selskaper på tvers i regionen, Østfoldforskning AS, OR 14.13, mai 2013. Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., 2005. Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, 2012. Informasjon oppgitt av Bjørn Aaknes for 2011, siste mailkorrespondanse 30/04-12 med Kari- Anne Lyng, "Ecopro - oppfølgingsspørsmål" Gaugane,S 2011, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF til Kari-Anne Lyng på e-post 09/02-11 Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, 2009. Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR.18.09. Available at: http://www.ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx. International Organization for Standardization (ISO), 2006. EN ISO 14044 Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. Lyng, K-A.: Intern dokumentasjon av SimaPromodell for drikkekartong og emballasjekartong. Østfoldforskning, AR 04.13, april 2013. Lyng, Kari-Anne, Modahl, Ingunn Saur, Morken, John, Briseid, Tormod Vold, Bjørn Ivar, Hanssen, Ole Jørgen og Sørby, Ivar (2011): Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon. Matavfall og husdyrgjødsel. Østfoldforskning AS, OR 25.11. http://ostfoldforskning.no/publikasjon/modeller-for-beregning-av-klimanytte-og-verdikjedeokonomi-forbiogassproduksjon-matavfall-og-husdyrgjodsel-676.aspx Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 28.10, september 2010. Modahl, I.S..: Dokumentasjon av SimaPro-modell for kompostering av kommunalt avløpsslam. Østfoldforskning, AR xx.13, april 2013. Norsk Fjernvarme, 2009. Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, 2010. Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: http://www.glassgjenvinning.no/. Østfoldforskning 20

Norske Skog 2012, Per Nonstad, VS: Input klimaregnskap for avfallsselskapene i Midt-Norge, oversendt via E-post 27/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold, Peterson, 2012, VS: Skjema for Peterson Ranheim, oversendt via e-post fra Jan Ivar Krog 28/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold Østfoldforskning 21

Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Oppgitt av Ola Sørås, Fosen Renovasjon: Inndata beregnet og brukt av Østfoldforskning på bakgrunn av data over: Figuren under viser resterende datagrunnlag motatt fra RessursConsulting på vegne av IR. Østfoldforskning 22

Vedlegg 2 Restavfallssammensetning Oppgitt av Tord Moe, Ressursconsulting, sendt til Silje Arnøy på e-post 12.10.2012. Østfoldforskning 23

Østfoldforskning 24

Vedlegg 3 Referanseår, behandlingsanlegg Tabellen under viser hvilket referanseår som er benyttet for de ulike anleggene. Våtorganisk avfall EcoPro (Verdal) 2011 Datainnsamling Papir Norske Skog (Skogn) 2011 Datainnsamling Papp Peterson (Ranheim) 2011 Datainnsamling Glassemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Metallemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Restavfall Heimdal forbr.anlegg (Trondheim) 2010 Datainnsamling Restavfall Linköping 2012 Datainnsamling Restavfall Sundsvall 2012 Datainnsamling Våtorganisk avfall Borås 2011 Datainnsamling Plast Tyske anlegg 2010 Datainnsamling Drikkekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Emballasjekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling