Høringssvar fra arbeidsgruppen for økonomi og teknologiledelse til NTNU vedrørende faglig organisering Arbeidsgruppen for økonomi og teknologiledelse i fusjonsprosjektet gir i dette høringssvaret sitt syn på dokumentet om ny fakultetsstruktur ved NTNU av 04.11.15. Hovedkonklusjoner: Arbeidsgruppen går samlet inn for modell M2a med et eget Fakultet for økonomi og teknologiledelse. Arbeidsgruppen ønsker at dette skal være et fokusert fakultet som ivaretar utdanning på bachelor, master og PhD-nivå av samfunnsøkonomer, siviløkonomer og sivilingeniører i industriell økonomi, og samtidig tar sikte på å løse samfunnsutfordringer i samspill med teknologimiljøene. En samlet arbeidsgruppe mener at Fakultet for økonomi og teknologiledelse bør bestå av Institutt for Samfunnsøkonomi, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Handelshøyskolen i Trondheim samt økonomi- og ledelsesmiljøene i Gjøvik og Ålesund. Prosessen i de berørte fagmiljø har vært preget av sterk motivasjon for å skape et Fakultet for økonomi og teknologiledelse. I løpet av prosessen har vi også fått tydelige innspill eksempelvis fra næringslivet i alle tre regioner og Trondheim kommune, som meget klart signaliserer at et slikt fakultet vil være viktig for at nye NTNU skal ivareta sentrale deler av sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Målsetninger for fusjonen I høringen ønskes svar på hvilken faglig organisering som legger best til rette for å bygge opp NTNUs egenart og mål. Målsetningene i fusjonsplattformen tilsier at NTNU skal være et internasjonalt orientert universitet og et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. NTNU skal ha en stor faglig bredde med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Det ønskes innspill på organisasjonsmodeller som ivaretar faglig utvikling og NTNUs samfunnsoppdrag med ansvar for forskningsbasert utdanning, grunnforskning, tverrfaglig kompetanse; samt fremmer innovasjon, bærekraftig verdiskaping og et konkurransedyktig næringsliv. I en felles kronikk av alle fire rektorer fra mars 2015 trekkes økonomi- og ledelsesfeltet frem som et av de områder man ser store muligheter, og utgjør sammen med andre felt selve grunnlaget for fusjonen. Vi har hatt som vårt mandat å se nærmere på mulige synergier for økonomi- og ledelsesfeltet. NTNUs egenart og profil: Et styrket økonomi/teknologiledelsesmiljø med tett kobling til teknologimiljøene De aktuelle miljøene for et nytt fakultet består av Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ), Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), Handelshøyskolen i Trondheim (HHiT) og økonomi- og teknologiledelsesmiljøene i Ålesund og Gjøvik. Fusjonen gir anledning til å styrke miljøene betydelig gjennom tettere samspill. NTNU vil tilby både sivilingeniørutdanning i industriell økonomi og teknologiledelse, siviløkonomutdanning og samfunnsøkonomutdanning med en sterk tilknytning til universitetets teknisknaturvitenskapelige hovedprofil. I tillegg vil vi ha årsstudium og bachelor-utdanninger i økonomi og ledelse i Ålesund, Gjøvik og Trondheim. Det foregår generelt en styrking av slike 1
fagmiljøer i Norge. For NTNU er det derfor ekstra viktig å utnytte den muligheten fusjonen gir til å danne et fagmiljø innen økonomi og teknologiledelse som er konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå dette må NTNU sørge for at disse miljøene har en synlig profil. En tydelig egenart er viktig for å tiltrekke seg de beste studentene, rekruttere og beholde de beste forskerne, og være en attraktiv samarbeidspartner og rekrutteringsarena for næringslivet. Et samlet næringsliv i alle tre regioner har tydelig signalisert i sine respektive høringer at de ønsker et slikt fakultet. Det har også Trondheim kommune uttalt i sin høring. Andre akademiske miljø innenfor økonomi og administrasjonsfeltet har også uttrykt støtte til at dannelse av et slikt fakultet fremstår som en naturlig konsekvens av fusjonen. Arbeidsgruppen har videre diskutert hvorvidt andre fagområder og fagmiljø enn de omtalte kan finne sin naturlige plass ved et nytt fakultet. Her har en konkludert med at Fakultetet for økonomi og teknologiledelse bør består av de fem omtalte fagmiljøer som allerede er omtalt, da disse faglig sett har et stort potensiale sammen. Andre fagfelt innen ingeniørfag, teknologi, helse og samfunnsvitenskap kan man videreutvikle et tett samarbeid med, men uten å være innenfor samme fakultet. NTNUs egenart og profil: Spydspiss innen innovasjon, entreprenørskap og omstilling Fremtidens NTNU skal være en spydspiss når det gjelder innovasjon, entreprenørskap og kommersialisering av teknologi. Et samlet fagmiljø innenfor økonomi og teknologiledelse vil dekke alle vesentlige sider for oppstart av ny virksomhet og utvikling innen eksisterende bedrifter. Ved å samlokalisere et Fakultet for økonomi og teknologiledelse i et Innovasjonssenter får man i tillegg synergier når det gjelder nyskaping og kommersialisering av teknologi, slik SIVA har uttrykt ønske om. Tanken i de ulike utredninger om innovasjonssenter som har vært foretatt så langt er å samle alle organisasjoner som jobber med nyskaping i samme bygg som fagmiljøene. I dag starter Entreprenørskolen ved IØT alene opp mer enn 10 nye bedrifter hvert år. Plassert i tilknytning til andre vekstmiljøer, virkemiddelapparat og finansieringskilder med mulighet for gode møteplasser kan denne nyskapingstakten mangedobles. Men den gode kontakten våre miljøer har med teknologimiljøene ved NTNU i dag kan potensialet for nyskaping ytterligere forsterkes. Ålesund har en mer enn 10 års historie for utdanning innen innovasjon og entreprenørskap. Studenter herfra har utmerket seg nasjonalt og internasjonalt, og gjennom utstrakt samarbeid med regional industri. Også i Gjøvik foregår aktivitet når det gjelder innovasjon og entreprenørskap, og dette kan ytterligere forsterkes. Et smidig, fokusert og beslutningskraftig fakultet vil kunne satse tungt strategisk på dette feltet i fremtiden. Vi ser også andre klare muligheter for økt innovasjon og nyskaping utover den rent entreprenørielle aktivitet. Samlet kan våre miljøer utvikle betydelig kompetanse omkring arbeid med nyskaping og effektivisering av offentlig sektor, som kan være et stort fremtidig satsningsområde både på forsknings- og utdanningssiden. Det er mange initiativ på gang fra regjeringshold og pilotaktiviteter i utvalgte offentlige etater og kommuner, i tillegg til produktivitetskommisjonen som ledes fra ISØ. Et nytt fakultet kan ta en lederrolle på dette området i Norge i fremtiden, i samarbeid med andre fakulteter. Det samme behov for omstilling eksisterer innenfor industri og næringsliv generelt. IØT har flere forskningsaktiviteter innenfor omstilling og effektivisering av vareproduksjon, innenfor energifeltet og innen maritim sektor. Ved å styrke koblingen mot de industrielle klyngene på Raufoss og Ålesund vil vi også på dette feltet kunne spille en nøkkelrolle i industriell innovasjon og omstilling fremover i samspill med og videre styrking av fagmiljøene ved Ålesund og Gjøvik. 2
Vi ser også store muligheter innenfor et fremtidig NTNU på å samarbeide tettere med helseog medisinmiljøene, ikke minst på etter- og videreutdanningsfeltet. Det er stort behov for å utvikle fagtilbud innen ledelse og økonomi for leger, sykepleiere og annet helsepersonell. I stedet for å bygge opp parallelle fagmiljø ønsker vi å være en samarbeidspartner for disse studieprogrammene samtidig som vi kan bygge opp nye tilbud som ikke eksisterer i dagens system. Gjennomgang av hovedmodeller for faglig organisering Smale strukturer vil føre til flere ledelsesnivåer og dermed høyere styringskostnader, langsommere beslutningstaking og redusert tilpasningsevne. Store, heterogene fakultet vil kunne medføre at strategier som velges er egnet for noen institutter, men lite egnet for andre. Den store heterogenitet i de foreslåtte modellene M1 og M1a vil også gjøre det mindre sannsynlig at fakultetsledelsen vil ha tilstrekkelig innsikt i instituttenes egenart, noe som igjen kan øke risikoen for at fakultetet setter i verk tiltak som ikke er i samsvar med instituttenes virksomhet og muligheter for å skape og videreutvikle konkurransedyktige institutter, studieprogram og forskningsinitiativ. På generelt grunnlag vil en bred struktur kunne legge til rette for et nyskapende universitet, hvor det vil være rom for en mer variert portefølje av innovasjonstiltak som på lang sikt kan skape konkurransedyktighet i en verden preget av endring. Modell M2a Faglig identitet - En bred struktur vil kunne fremme faglig identitet gjennom mer homogene og samlede fagmiljø, større synlighet utad, og bedre profilering mot næringsliv, offentlig virksomhet og andre eksterne aktører. Ved et eget fakultet vil man i tillegg få muligheten til å utvikle en internasjonal akkreditering som et anerkjent økonomilærested, til sammenligning med andre internasjonale business & management -miljøer. Arbeidsgruppen mener at M2a er den modellen som best underbygger den faglige bredden som NTNU representerer. I følge Times Higher Education World University Rankings tilbyr ni av de ti høyst rangerte teknologi-universitetene i verden økonomiutdanninger. Blant disse topp 10 teknologiuniversitetene er det en klar sammenheng mellom organisering og rangering av økonomiutdanningen: Økonomiutdanningene som er organisert i egne fakultet finner vi alle igjen blant de 25 beste økonomiutdanningene i verden, eksempelvis MIT og Stanford. Det motsatte er tilfelle for de som ikke er organisert i egne fakultet som ikke er på denne lista. Med andre ord ser man en tilbøyelighet til at høyt rangerte og internasjonalt akkrediterte økonomiutdanninger tilhører egne fakulteter 1. I et samfunnsperspektiv nasjonalt og internasjonalt er økonomi og ledelse mer aktuelt enn noen gang. Store selskapers utvikling, vekst og konkurransekraft, samt selskapenes ledelse settes stadig på prøve. Økonomi og ledelse er i denne sammenhengen også et sentralt tema i den offentlige debatt. Et sterkt økonomi og ledelsesfakultet på NTNU kan og bør ta en tydelig rolle i denne. Faglig synergi - Muligheten for å utnytte faglige synergier ligger godt til rette i Modell M2a, gjennom bruk av sentra på tvers av campus og fakulteter, og de tverrfaglige tematiske satsningsområdene. Fusjonen vil kunne bidra til en samordning av komplementære miljøer innen økonomi- og teknologiledelse, og dermed muligheten til å utnytte faglige synergier. 1 Unntakene er Cambridge og Oxford som har økonomiutdanningene organisert ved institutter, men som da kaller instituttene «Business school». Utenom disse eksemplene viser det seg at de som har økonomiutdanning organisert under et større fakultet ikke er akkreditert eller høyt rangert. 3
Ledelse, medvirkning og medbestemmelse - Med flere og mindre fakulteter vil det være en større ledergruppe på nivå 2, men med tilhørende større mulighet for medvirkning og medbestemmelse på nivå 3. Dette vil være fordelaktig for studentenes og ansattes muligheter for påvirkning. Mye av arbeidet med å gjøre den vedtatte fusjonen til en suksess ligger i det arbeidet hver enkelt medarbeider skal gjøre i månedene og årene som kommer. Nærhet til ledelsen og en reell mulighet til å påvirke vil være avgjørende for å ha motiverte medarbeidere på lang sikt. Strategisk evne og økonomisk handlingsrom - I M2a er det flere og mindre fakulteter, noe som synliggjøres ved å se på indikatorene for totaløkonomi, BOA, antall ansatte og studiepoeng i utredningen. Her er det imidlertid slik at en indikasjon på strategisk evne for hvert fakultet avhenger av hvilken indikator som benyttes. Komplementære fagmiljøer vil gi en bredde som kan være responsiv og tilpasningsdyktig. Oppfyllelsen av økte faglige synergier, en sterkere faglig identitet og styrket forskningssamarbeid kan gi positive bidrag til BOA og publisering. Økonomi- og teknologiledelse er et sentralt fagområde når det gjelder studiepoengproduksjon, en posisjon som bør ivaretas og utvikles gjennom samordning i et eget fakultet. Nivå 3 er ikke en del av denne høringen. Arbeidsgruppen ønsker likevel å særlig kommentere de to fagmiljøene innen økonomi og ledelse i Ålesund og Gjøvik. Etter vår vurdering bør disse organiseres som egne institutt på nivå 3, for å beholde slagkraften lokalt og nasjonalt. Stedlig ledelse er viktig for ansatte, men det er også viktig med synlige kontaktpunkt overfor det regionale arbeids- og næringslivet. Hvert av disse miljøene bør på sikt bygges opp til å bli nasjonale tyngdepunkt innenfor markedsføring, ledelse og innovasjon nasjonalt, innenfor maritim sektor og havrom i Ålesund, og innovasjon innenfor vareproduserende industri i Raufossmiljøet gjennom oppbygging av fagfeltet industriell innovasjon i Gjøvik. Samarbeidet med Gjøvik-miljøet bør skje gjennom en faglig matriseorganisering. Særskilte aspekter knyttet til Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse IØT har vært tydelige i hele prosessen på at dersom det ikke etableres et eget og faglig spisset fakultet og for økonomi og teknologiledelse, ønsker instituttet å inngå i ett av teknologifakultetene. Denne konklusjonen er basert på at IØT i all hovedsak utdanner sivilingeniører og har et tett samspill med teknologimiljøene både når det gjelder utdanning og forskning. I et slikt scenario vil vi oppleve at de fem fagmiljøene innenfor økonomi og teknologiledelse ikke samles, men splittes på flere ulike fakulteter. Dette reduserer muligheten til å hente ut faglige synergier, som var selve hensikten med fusjonen. Avslutning De fire rektorene har i sin tidligere omtalte kronikk pekt på faglige synergier innenfor økonomi og teknologiledelse som et av hovedargumentene for fusjon. Den eneste organisatoriske løsning som legger til rette for realisering av en slik ambisjon, er etablering av et fokusert fakultet for økonomi og teknologiledelse slik det er skissert i modell M2a. Trondheim, fredag 15. januar 2016 v/arbeidsgruppen for økonomi og teknologiledelse 4
Monica Rolfsen, IØT, leder av utvalget Espen Gressetvold, HHiT Øyvind Helgesen, AIB, NTNU i Ålesund Aris Kaloudis, TØL, NTNU i Gjøvik Egil Matsen, ISØ Øystein Moen, Tekna-representant 5