ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: FORMANNSKAPET Rådhuset Dato: 17.03.2014 Tidspunkt: 12:00 Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde til Åmli kommune sitt informasjonssenter på telefon 37 18 52 00. Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling.
SAKSLISTE: Saksnr.: PS 14/15 PS 14/16 PS 14/17 PS 14/18 PS 14/19 PS 14/20 PS 14/21 Innhald: Godkjenning av protokoll frå forrige møte Søknad om økonomisk støtte til bandet Pow Pow Marginavsetning i skatteregnskapet for Åmli kommune Regional barneverntjeneste Øst i Agder Godtgjøring av sykepleiere som tar ansvarsvakt ute og inne ved omsorgsavdelinga Vurdering av tomteprisene i Øvre Århuskleiva Ekspropriasjon og forhåndstiltredelse - Detaljreguleringsplan for Negardskleiva - Del av gnr 40, bnr 2. Saka blir ettersendt
PS14/15Godkjenningavprotokollfråforrigemøte
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/16 17.03.2014 Formannskapet Arkivref: 2014/148-2 Saksbeh.: Tonje Ramse Trædal, Kulturleiar Avdeling: Kulturavdelinga Dir.tlf.: 37185264 E-post: tonje.ramse.traedal@amli.kommune.no Saksordførar: # Søknad om økonomisk støtte til bandet Pow Pow RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune kan ikkje støtte bandet Pow Pow gjennom ei sponsoravtale. Saksnr: 2014/148-2 Dato: 04.02.2014 Saksframlegg: Søknad om økonomisk støtte til bandet Pow Pow Side 1 av 2
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Søknad om økonomisk støtte - Pow Pow SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Bandet Pow Pow har eksistert sidan 2005, gitt ut to plater og spelt på fleire store musikkfestivalar, som Øyafestivalen og By:Larm; i tillegg til Heimoverfestivalen, der dei også opptrer i år. Thomas Aslaksen frå Åmli er trommeslagar og eit sentralt medlem i bandet. Bandet er no i gang med eit nytt album, der også broren Jonas Alaska bidrar. Bandet ønskjer å inngå ein avtale med PR-byrået Haaland, Eidsvåg&Strøm i samband med denne utgivinga, og treng kr. 100 000,- Det er ikkje spesifisert kor stor del av denne summen bandet søker om frå Åmli kommune. Bandet v/thomas Aslaksen ønskjer å inngå ein sponsoravtale med Åmli kommune, og vil til gjengjeld promotere Åmli kommune i lokalpressa og stille opp på lokale konsertar/arrangement i regi av Åmli kommune. MERKNADER/VURDERING: Søknaden frå Pow Pow er sendt til både kulturavdelinga og plan- og næringsavdelinga i kommunen. Kommunen v/plan- og næringsavdelinga har tidlegare hatt sponsoravtale med sandvolleyballspelar Lars Retterholt over ein 3- årsperiode, men valde å ikkje vidareføre avtalen, då det blei brukt for mykje pengar på ein enkelt person. I staden inngjekk plan- og næringsavdelinga ein avtale med Dristug om sponsing av treningsdressar, noko som kjem alle medlemmene i Dristug til gode. Dette tilbodet har også gått ut til dei andre idrettslaga i kommunen. Det har ikkje vore tradisjon for å inngå sponsoravtalar over kulturbudsjettet i Åmli kommune. Kulturavdelinga deler ut årlege tilskot til lag og organisasjonar, fordelt på aktivitets- og driftsstøtte, investeringsmidlar og prosjektmidlar. Lag og organisasjonar i Åmli kan søke om desse midla. Bandet Pow Pow har hatt ein imponerande karriere, og Åmli kommune er stolte av å ha eit profilert medlem frå bygda representert i dette bandet. Dessverre fell denne søknaden utanfor det Åmli kommune kan gi støtte til over kulturbudsjettet. Vi ønskjer bandet lykke til vidare. Saksnr: 2014/148-2 Dato: 04.02.2014 Saksframlegg: Søknad om økonomisk støtte til bandet Pow Pow Side 2 av 2
Fra: Trædal, Tonje Ramse[Tonje.Ramse.Traedal@amli.kommune.no] Dato: 22.01.2014 12:12:15 Til: Fossli, Solgunn Tittel: VS: Åmli kommune og Pow Pow Hei Solgunn! Kan du lage ei sak på denne søknaden? Mvh Tonje Fra: Mood, Kristin Sendt: 17. januar 2014 12:06 Til: Trædal, Tonje Ramse Emne: VS: Åmli kommune og Pow Pow Hei Dette mener jeg er ditt bord, enig? (Midlene fra salget ac CD med de lokale artistene skal iflg vedtak tilbakeføres til musikklivet i Åmli Med vennlig hilsen Kristin Mob 947 91 212 Fra: Thomas Aslaksen [mailto:thomas_aslaksen@hotmail.com] Sendt: 17. januar 2014 11:38 Til: Mood, Kristin Emne: Åmli kommune og Pow Pow Hei, Åmli kommune v/ Kristin Mood og Tonje Ramse Trædal. Vi i bandet Pow Pow, hvor kjernemedlemmene er fra Åmli og Risør, ønsker å høre med dere om dere er villige til å støtte vår musikalske reise med økonomiske midler. Pow Pow har eksistert siden 2005, og har gitt ut 2 plater og spilt på festivaler som Øyafestivalen, By.larm og ikke minst Heimover! (Vi gleder oss veldig til å spille i badeparken 7 Juni i år også!) Se noen utvalgte sitater fra media om bandet vårt her: "Den mest spennende norske instrumentalmusikken siden Kåre and the Cavemen: Merk deg navnet pow pow". -Dagbladet "Ikke bare har de bygget seg opp et rykte som et av landets mest spennende liveband; de har også trukket ut alle de beste elementene både fra debutskiva og konsertene sine, og kokt det sammen til det som utvilsomt er en av 2010s beste norske plater. Last Days On Earth er en uhyre velprodusert gitar- og synthdrevet instrumentalfest som kan og bør - ta pusten fra alle". -NRK "Tangerenine Dream for the MGMT generation" - UNCUT Vi har blitt kontaktet av flere musikkbransjeaktører som ønsker å samarbeide med oss når vi skal gi ut vårt kommende album, deriblant Norges ledende PR-byrå for musikk, Haaland, Eidsvåg & Strøm. Se på deres nettsider www.hes.no for mer informasjon om selskapet. De jobber allerede med broren min, Jonas Alaska, som også bidrar på vårt kommende album. Som dere helt sikkert skjønner koster sånne ting penger, og i dagens musikkbransjevirkelighet er man rett og slett avhengig av denne typen apparat dersom man skal bli sett og hørt i media. For at vi skal kunne inngå en PR-avtale med Haaland, Eidsvåg & Strøm trenger vi 100.000,- kr inn i vårt
prosjekt, og ønsker med denne eposten å undersøke muligheten for en sponsoravtale med dere. Som gjentjeneste vil vi selvsagt takke dere i platecoveret, stille opp i Åmliavisa og annen presse med lokal forankring, for å prate om vårt samarbeid. Vi kan helt sikkert også gjøre en konsert i Åmli-området i regi av dere dersom dette er ønskelig. Vi er for øvrig også åpne for andre tiltak, dersom dere skulle være interessert i det. Håper på positiv respons! Mvh Thomas Aslaksen Tromeslager i Pow Pow
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/17 17.03.2014 Formannskapet Kommunestyret Arkivref: 2014/180-2 Saksbeh.: Vidar Kyrdalen, Økonomisjef Avdeling: Administrasjonsavdelinga Dir.tlf.: 37185212 E-post: vidar.kyrdalen@amli.kommune.no Saksordførar: # Marginavsetning i skatteregnskapet for Åmli kommune RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: I medhold av forskrift om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene økes Åmli kommune sin marginavsetning frå 10 % til 11 % i skatteregnskapet. Saksnr: 2014/180-2 Dato: 13.02.2014 Saksframlegg: Marginavsetning i skatteregnskapet for Åmli kommune Side 1 av 2
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Marginavsetning i skatteregnskapet SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Ved hvert periodisk oppgjør i inntektsåret og de seks første månedene i året etter inntektsåret skal det holdes tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Jfr. 12 i forskrift om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Slik margin skal tilbakeholdes på bankkonto for skatt. Marginen skal benyttes til oppgjør med skattytere som får overskytende forskudd ved avregninger som gjennomføres før fordeling av gjenstående margin for vedkommende inntektsår foretas etter nevnte forskrift 13 nr 2. Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Grunnlaget for forslaget skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående ligningsårene. Marginavsetningen for Åmli kommune er 10 prosent. Forholdet for de tre siste årene er som følger; År Sum grunnlag i kr Avsatt margin i kr Overskytende forskudd i kr Underskudd i kr 2012 113 700 837 11 370 020 13 087 614-1 717 594 2011 114 999 034 11 499 831 14 148 522-2 648 691 2010 106 298 488 10 629 794 13 750 096-3 120 302 Kemneren i østregionen, har på bakgrunn av anmodning fra Skatt Sør, rettet en henvendelse til Åmli kommune der kommunen anmodes om å øke marginprosenten. MERKNADER/VURDERING: De senere årene har ikke marginavsetningen i skatteregnskapet vært i tråd med gjeldende forskrift. Kommunen har likevel, uten ugrunnet opphold, betalt underskuddene fortløpende. Grunnen til at vi har vært tilbakeholdende med å fremme forslag om å øke marginavsetningen er at skattekontoen ikke er rentebærende for kommunen. Tar man utgangspunkt i situasjonen for 2012 må marginavsetningen være 11,5 % for å gi full dekning. Underskuddet på marginavsetningen de tre siste årene er likevel avtagende og rådmannen foreslår derfor å øke marginavsetningen fra 10 prosent til 11 prosent. Saksnr: 2014/180-2 Dato: 13.02.2014 Saksframlegg: Marginavsetning i skatteregnskapet for Åmli kommune Side 2 av 2
Amli Postboks38 UKemneren 4901TVEDESTRAND i Kemnereni Østregionen, Aust-Agder - Kemnerkontor fortvedestrand, Amli,Risør, Gjerstad,Vegårshei 2_ Åmli kommune Unnatekeoffentlegheit (offl. 13) Gata 5 Dato 23.01.2014 4865 ÅMLI Org.nr. 864965962 Dykkaref. Kontakt HugoRøen(37199533) Marginavsetning i skatteregnskapet Skattekontoret har flere ganger påpekt overfor kemneren at marginavsetningen i Åmli kommunes skatteregnskap er for lav. Kemneren har bragt skattekontorets syn videre til kommunenes økonomisjef muntlig. Kemneren velger nå å formalisere spørsmålet i form av dette brev etter anmodning fra Skatt Sør. Grunnlag for fastsetting av marginprosent fremkommer av forskrift om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12. Grunnlaget for forslaget skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående ligningsårene. Marginavsetningen for Åmli kommune er på 10 %. Forholdet for de tre siste år er som følger; 2012: underskudd kr. 1.717.594. 2011: underskudd kr. 2.648.691. 2010: underskudd kr. 3.120.302. I følge nevnte forskrift skal marginprosenten ikke være lavere enn 8 %, og den bør ikke overstige 12 %. Åmli kommune anmodes på bakgrunn av overnevnte om å øke marginprosenten, og bes om å ta stilling til dette spørsmålet. Med vennlig hilse Hugo Røen Kemner Kopi: Skatt Sør Besøksadresse Telefon 37 199500 Org.nr. 990489947 Tjennaveien30 Telefaks 37 199507 Bankkonto 63450609295 TVEDESTRAND kemneren@tvedestrand kommune.no IBAN N03663450609295 www.tvedestrand.kommune no BIC NDEANOKK
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/13 13.03.2014 Ungdomsrådet 14/20 17.03.2014 Arbeidsmiljøutvalet 14/20 17.03.2014 Administrasjonsutvalet 14/18 17.03.2014 Formannskapet Kommunestyret Arkivref: 2010/986-25 Saksbeh.: Anne-Grete Askland, Leiar av helse- og familieavd. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Dir.tlf.: 37185131 E-post: anne.grete.askland@amli.kommune.no Saksordførar: # Regional barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: 1. Barneverntjenesten Øst i Agder etableres med grunnlag i vedtak i kommunestyrene i eierkommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Organiseringen skjer i medhold av kommunelovens 28-1b, administrativt vertskommunesamarbeid og bygger på strategier for interkommunalt samarbeid slik de framgår av Strategiplan for Østre Agder. Etableringen skjer så snart tilfredsstillende lokaler er disponible. 2. Åmli kommune godkjenner den framlagte samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene. 3. Rådmennene i deltagerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det regionale barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv med leder fra en av samarbeidskommunene. 4. De 5 samarbeidende kommunene fremmer felles søknad til fylkesmannen om fortsatt å få tildelt en stilling av de statlige stillingene som er til fordeling. 5. Kommunene vedtar prinsippet om offentlig anskaffelse i forhold til lokaliseringen av vertskommune. Det er foreslått at hovedkontoret skal ligge langs E-18 for å sikre tilgjengeligheten for brukerne. 6. Utredning av barnevernvakt vil fremmes i egen sak. 7. Hvis en av kommunene ikke fatter positivt vedtak, skal saken behandles igjen i de andre kommunene. Saksnr: 2010/986-25 Dato: 28.02.2014 Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 1 av 5
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Kopi av Økonomimodell justert etter rådmennes møte den 12 02 14 2 Rapport- utkast 2 - jan 2014 3 Brnevern - Vertskommune avtale justert etter rådmannsmøtet 7 januar 2014 SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Kommunestyret i Åmli har tidligere fattet vedtak om å delta i utredningen av et regionalt barnevernsamarbeid. Saken ble behandlet i kommunestyret den 25.4.2013 i sak13/54. Kommunene har søkt om midler fra Fylkesmannen i Aust-Agder for å utrede regionalt barnevernsamarbeid, og det ble innvilget midler til 100 % stilling for 2013. Utredningen foreligger som vedlegg i denne saken. Kort resyme: Barneverntjenestens hovedoppgaver kan kort beskrives som gjennomgang av meldinger, undersøkelser, iverksette og følge opp hjelpetiltak, omsorgsovertagelser og oppfølging av fosterbarn. Det foreligger allerede et avgrenset samarbeid om barnevern i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli når det gjelder undersøkelsessaker, BiØ. Fylkesmannen har bevilget midler for å utrede spørsmålet om et samarbeid i hele fagområdet barnevern. Behovet for et regionalt samarbeid er fordi små kommuner er sårbare i forhold til ansattes fravær, og det er vanskelig å ha tilstrekkelig kompetanse på hele fagområdet. Lovendringer vil føre til store utfordringer for kommunene, både når det gjelder ressurser og kompetanse. En regional barneverntjeneste vil kunne møte disse utfordringene på en bedre måte enn dagens organisering. Hensikten er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Overføring av personale vil skje etter reglene i arbeidsmiljøloven, og de ansatte er positive til dette. Barneverntjenestens samarbeid med andre instanser i kommunene, f.eks i Familiehus, vil kunne ivaretas like tilfredsstillende som det er i dag. Samarbeidet vil bygge på vertskommunemodellen, jfr. Kommuneloven 28-1b. Når det gjelder den økonomiske modellen, vises til eget vedlegg fra rådmennene, utarbeidet i samarbeid med økonomisjefene i kommunene. Historikk Fra og med høsten 2010 til og med høsten 2012 deltok kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei og Åmli i en mulighetsstudie i regi av Telemarksforskning. Tvedestrand deltok ikke i dette studiet jf. kommunestyresak 2010/1148 4. Arbeidet ble organisert som et Østre-Agder prosjekt med en styringsgruppe bestående av rådmannsgruppa, mens prosjektgruppa bestod av enhetsledere, leder for Barnevernsamarbeidet Øst i Agder (BiØ) og representant fra de ansatte. Rapporten som ble lagt fram i september 2012 konkluderer med at et felles interkommunalt samarbeid samlet sett vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og framtidsrettede barneverntjenester. I løpet av høsten 2012 ble det besluttet at Tvedestrand kommune skulle delta i utredningen om felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Saksnr: 2010/986-25 Dato: 28.02.2014 Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 2 av 5
En samlet rådmannsgruppe fra de 5 kommunene har anbefalt de ulike kommunestyrer å fatte vedtak om å iverksette et felles prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Det ble derfor søkt om midler fra Fylkesmannen og dette ble innvilget. Disse midlene har muliggjort utarbeidelse av rapport og forslag til samarbeidsavtale. Når det gjelder undersøkelsessaker etter lov om barneverntjenester 4-3, foreligger det allerede et samarbeid i de fem kommunene. Dette har vart siden 1998. Dette samarbeidet bidrar til god faglig kvalitet på undersøkelsene og overholdelse av frister, noe det det har vært stort fokus på de siste årene. Alle de deltagende kommunene er godt fornøyd, og det bidrar til god faglig kvalitet på barnevernsarbeidet. Statlige retningslinjer/lovendringer Det er lagt fram en Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. Det påpekes her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Små barneverntjenester er: Sårbare i forhold til sykefravær, permisjoner og oppsigelser. Begrensede muligheter til spesialisering Vanskelig å få tilstrekkelig bredde i kompetansen Store og økende krav til kompetanse Vanskelig å opprette riktige tiltak, spesielt etter store endringer i Statens barnevern(bufetat) Proposisjonen mener at et minimum av antall ansatte i barneverntjenesten skal være 5 personer. Det vil bli et rettslig krav om at kommunen skal yte faglig forsvarlige tjenester. Lovendringenes konsekvenser for kommunene/framtidige krav til kommunene Det vil bli store endringer i barnevernets oppgaver og ansvar framover. Mange kommuner har allerede etablert interkommunalt samarbeid. I 2008 var det 83 kommuner og i 2012 var det 183 kommuner som hadde etablert et slikt samarbeid. I Vest-Agder har alle kommuner bortsett fra Kristiansand, et interkommunalt samarbeid. I Aust-Agder er det et barnevernsamarbeid i Setesdal, og flere kommuner er i ferd med å utrede regionale samarbeid. Statens barnevern(bufetat) gjennomgår store omstillinger med endrede oppgaver overfor kommunene. Bufetat vil ikke lenger yte faglig veiledning og utredningsarbeid overfor kommunene. Dette betyr at kommunene får ansvar for både utredninger og det meste av tiltakskjeden. Små kommuner med få ansatte, vil få store utfordringer i forhold til dette, både faglig og ressursmessig. Fra januar 2014 vil Bufetat ha ansvar for institusjoner og fosterhjemrekruttering. Staten skal ha ansvar for grunnfinansieringen av institusjonstilbudet, men omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike faktiske kostnadene. Dette betyr f.eks. at prisen på en institusjonsplass vil øke betydelig i årene framover. Kommunens andel var i 2013 kr. 36.523 pr.mnd, mens den i 2014 er kr. 50.300 pr.mnd., med en fortsatt videre økning hvert år. MERKNADER/VURDERING: Faglige merknader FN s barnekonvensjon artikkel 3 sier at ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr. 4-1. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt, jfr. Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernloven 6-3. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning må utøves under hele saken og under hele forløpet i barnevernet. Saksnr: 2010/986-25 Dato: 28.02.2014 Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 3 av 5
Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det kreves høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. Formålet med en felles barneverntjeneste, er å få en barneverntjeneste som er en robust barneverntjeneste med høy kompetanse. Et mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og stabil for brukerne. Samlet gir dette: En mer effektiv tjeneste En mindre sårbar tjeneste En mer kompetent tjeneste Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av kommuner som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. Fordeler/ulemper for kommunen Den foreslåtte løsningen vil sikre både at kommunen kan gi innbyggerne en bedre tjeneste og at kommunen oppfyller lovkravene. Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Målet med et regionalt barnevernsamarbeid er nettopp å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Det skal være et kontor med tilhørende møtefasilitet i hver kommune. Telemarkforskning peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærheten til kommunen mindre. Kommunene har ulike samarbeidsmodeller og samarbeidsprosjekter. To av kommunene har etablert Familiehus der flere tjenester er lokalisert sammen. Samarbeidet vil bli ivaretatt ved at det skal være et kontor i hver kommune. Det vil være vesentlig at barneverntjenesten fortsetter det etablerte samarbeidet som fungerer godt i dag. Fordelene med et regionalt barnevernsamarbeid vil derfor overstige de eventuelle ulempene dette vil medføre. Vertskommune/Beliggenhet Samarbeidet vil etableres etter vertskommunemodellen i henhold til Kommunelovens 28-1b. Rådmennene i kommunene har blitt enige om at forespørsel om å finne egnede lokaliteter skal legges ut på anbud etter prinsippene for offentlig anskaffelse. Det er utarbeidet konkurransegrunnlag, og kontaktpersonen er sekretariatsleder for Østre Agder. Det beste tilbudet, etter de kvalifikasjoner som er gitt, vil bli valgt. Kommunen der lokalitetene ligger, vil bli vertskommune. Personale Personalansvaret for ansatte vil ligge til vertskommunen. Overføring av personale vil skje i medhold av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan i de ulike kommunene. De ansatte har vært involvert i prosessen og stiller seg positive til den foreslåtte organiseringen av barneverntjenesten. Økonomi Tiltak i barnevernet er noe av de mest uforutsigbare utgiftspostene kommunene har. Det finnes ulike modeller å fordele utgiftene på. Rådmennene har valgt følgende modell: Utgiftene fordeles med et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. Overgangsordning over 5 år. Utgiftene utjevnes mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr. 400.000 pga lave barnevernutgifter ved etablering, og Åmlis utgifter økes tilsvarende. Saksnr: 2010/986-25 Dato: 28.02.2014 Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 4 av 5
Den økonomiske modellen er vedlagt denne saken. Små kommuner benytter institusjonsplasser i ulik grad. Når kommunen sporadisk benytter institusjonsplasser, vil kommunen kunne oppleve store svingninger i barnevernkostnadene. Ved å fordele alle utgiftene til barneverntiltak, vil disse utgiftene jevne seg ut for kommunene over tid, og svingningene blir mindre. Åmli kommune har for 2014 budsjettert med kr 5.810.000,- i utgifter til barnevernstenesten. Med foreslått modell og med 2014-budsjettet som utgangspunkt vil Åmli sine utgifter bli kr 6.103.000,- første år kr 5.721.000,- andre år kr 5.339.000,- tredje år kr 4.956.000,- fjerde år kr 4.574.000,- femte år kr 3.837.000,- sjette år og framover Oppstart I vedlagte samarbeidsavtale er etablering satt til 01.10.2014. Dette er avhengig av at tilfredsstillande lokaler står ferdige i god tid før denne dato. Det realistiske er at oppstart først vil skje ut i 2015. Konsekvenser Barneverntjenesten møter de mest sårbare barna i vårt samfunn. Manglende ressurser og kompetanse i barneverntjenestene kan føre til at barn og unge ikke får den hjelpen de har behov for. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn og unge som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Hvis politikerne velger å ikke delta i regionalt barnevernsamarbeid, vil kommunen få store utfordringer i forhold til å ha tilstrekkelig bemanning, kompetanse og gode nok tiltak. Det er politikerne som har ansvar for hvordan de mest sårbare barna blir ivaretatt, blant annet ved hvordan barneverntjenesten organiseres. Det er også politikerne som har ansvar for at barneverntjenesten har kompetanse og ressurser til å gi barna riktig hjelp til rett tid. Saksnr: 2010/986-25 Dato: 28.02.2014 Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 5 av 5
INTERKOMMUNALT BARNEVERNSSAMARBEID I ØSTREGIONEN, NY MODELL FRA 2014 ALTERNATIVE MODELLER FOR KOSTNADSFORDELING BUDSJETT 2014 GRUNNLAGSDATA : NETTO DRIFTSUTGIFTER FRATRUKKET AVSKRIVNINGER. FOLKETALL. Beløp i hele Sum, 0-17 år pr. 1 000 kroner Årsverk F244 F251 F252 Sum andel 01.01.2013 Beregninger Gjerstad 2,30 1 374 617 3 114 5 105 14,9 % 544 Risør 4,50 2 790 2 454 4 717 9 961 29,0 % 1 393 Tvedestrand 6,00 3 162 2 437 5 915 11 514 33,6 % 1 259 Vegårshei 1,20 848 265 807 1 920 5,6 % 497 Åmli 3,00 2 201 920 2 689 5 810 16,9 % 394 377 Tiltak-Korr. Sum 17,00 10 375 6 693 17 242 34 310 100,0 % 4 087 E.M. Risør 1,50 0 0 0 0 Bygningsutgifter 650 0 0 650 Merkantilt personell 1,50 792 0 0 792 792 Leder 1,00 184 0 0 184 834 Sum 21,00 12 001 6 693 17 242 35 936 4 087 Sum E.M. Risør, byningsutgifter, merkantilt personell og leder 1 626 Merknader: Gjerstad: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. I 2014: Tar forbehold om at enheten kan gjøre endringer for å tilpasse driften til tildelt ramme. Risør: Bokollektiv for enslige mindreårige med nettoinntekt på kr. 1,620 mill. er trekt ut av F252. Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Tvedestrand: Bygningsmessige utgifter er trekt ut og ikke tatt med. Vegårshei: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Åmli: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Trekt ut 10 % stilling fra F244 ("feilført") og korr. Mellom F244 og F251 vedr. tiltak med kr. 0,377 mill. og korrigert til brutto pensjonsutgift eksl. premieavvik kr. 0,1 mill. For alle kommuner er eventuelle utgifter til enhetsleder trekt ut av F244 pr. kommune (variende grad for hver kommune). E.M. Risør gjelder barnevernstillinger knyttet til enslige mindreårige med full refusjon fra Buf-etat. Byningsutgifter (leie, strømm, renhold m.m.) er lagt inn med det estimat på kr. 650.000,- (usikkert tall). Merkantilt personell er trekt ut for Risør (0,2 årsverk) og for Tvedestrand (0,5 årsverk) fra F244. De andre 3 kommuner har ikke slike utgifter Lederen er lagt inn med utgifter på ca. kr. 834.000,- og med et øremerket statstilskudd fra fylkesmannen på kr. 650.000. Nettoutgift kr. 184.000,-. MODELL MED 10 % LIKT FORDELT OG 90 % FORDELT ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR Beløp som skal fordeles 35 936 10 % likt fordelt 3 594 90 % fordelt etter folketall 32 342
10 % likt Fordelt Sum Beløp sml. Sum, fordelt 0-17 år med B2014 andel Gjerstad 719 4 305 5 024-81 14,0 % Risør 719 11 023 11 742 1 781 32,7 % Tvedestrand 719 9 963 10 682-832 29,7 % Vegårshei 719 3 933 4 652 2 732 12,9 % Åmli 719 3 118 3 837-1 973 10,7 % Sum 3 594 32 342 35 936 1 626 100,0 % + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell NB! Da utgiftene til andel av enhetsledere og merknatilt personell er trekt ut pr. kommunen og lagt på egne linjer i modellen, vil dette ikke gi en 100 % sammenligning mellom utgifter etter modellen og det som er ført opp som utgift for hver kommune før sammenslåing. Dette vil variere fra kommune til kommune.
OVERGANGSORDNING DERSOM EN BRUKER MODELL 10 % LIKT FORDELT OG 90 % ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR Bruker tall for budsjett 2014 (B2014) JUSTERT FOR UTJEVNING MELLOM VEGÅRSHEI OG ÅMLI KOMMUNER, BESLUTTET AV RÅDM Vegårsheis andel av kostnaden reduseres med kr 400.000 pga lave barnevernutgifter ved etableri År 1: 83 % etter fordeling eget budsjett 2014, 17 % etter modell Beløp til fordeling 35 936 Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 83 %/17 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,7 % 5 292 187 187 Risør 29,0 % 32,7 % 29,7 % 10 656 695 695 Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 32,9 % 11 825 311 311 Vegårshei 5,6 % 12,9 % 6,8 % 2 460 540 140 Åmli 16,9 % 10,7 % 15,9 % 5 703-107 293 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 35 936 1 626 1626 + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 2: 66 % etter fordeling eget budsjett 2014, 34 % etter modell Beløp til fordeling 35 936 Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 66 %/34 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,6 % 5 237 132 132 Risør 29,0 % 32,7 % 30,3 % 10 878 917 917 Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 32,3 % 11 591 77 77 Vegårshei 5,6 % 12,9 % 8,1 % 2 909 989 589 Åmli 16,9 % 10,7 % 14,8 % 5 321-489 -89 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 35 936 1 626 1629 + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 3: 49 % etter fordeling eget budsjett 2014, 51 % etter modell Beløp til fordeling 35 936 Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 49 %/51 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,4 % 5 182 77 77 Risør 29,0 % 32,7 % 30,9 % 11 101 1 140 1140 Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 31,6 % 11 357-157 -157 Vegårshei 5,6 % 12,9 % 9,3 % 3 358 1 438 1038 Åmli 16,9 % 10,7 % 13,7 % 4 939-871 -471 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 35 936 1 626 1629 + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 4: 32 % etter fordeling eget budsjett 2014,68 % etter modell Beløp til fordeling 35 936 Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 32 %/68 % kommune eget B 2014 utjevning
Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,3 % 5 127 22 22 Risør 29,0 % 32,7 % 31,5 % 11 323 1 362 1362 Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 31,0 % 11 123-391 -391 Vegårshei 5,6 % 12,9 % 10,6 % 3 807 1 887 1487 Åmli 16,9 % 10,7 % 12,7 % 4 556-1 254-854 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 35 936 1 626 1629 + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 5: 15 % etter fordeling eget budsjett 2014, 85 % etter modell Beløp til fordeling 35 936 Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 15 %/85 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,1 % 5 072-33 -33 Risør 29,0 % 32,7 % 32,1 % 11 546 1 585 1585 Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 30,3 % 10 888-626 -626 Vegårshei 5,6 % 12,9 % 11,8 % 4 256 2 336 1936 Åmli 16,9 % 10,7 % 11,6 % 4 174-1 636-1236 Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 35 936 1 626 1629 + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 6: 0 % etter fordeling eget budsjett 2014, 100 % etter modell Se modell regneark.
MENNENE 12. FEBR. 2014 ingen, Åmlis kostnader økes tilsvarende
FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR KOMMUNENE GJERSTAD, RISØR, TVEDESTRAND, VEGÅRSHEI OG ÅMLI BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER Målsetting: Et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse Kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli har til sammen 19.197 innbyggere (2012- tall). Det er 4.087 barn i alderen 0-17 år. 360 barn hadde tiltak i løpet av 2012, hvorav 276 barn hadde hjelpetiltak i familien og 84 barn hadde tiltak utenfor opprinnelig familie. Barneverntjenestene i de 5 kommunene utgjør 18,5 fagstilling. Fylkesmannen har gitt prosjektmidler for utredning av en felles barneverntjeneste Øst i Agder. Februar 2014 1
INNHOLDSFORTEGNELSE BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER...1 1. INNLEDNING...3 2. BARNEVERNTJENESTENS OPPGAVER...4 3. BARNEVERNTILTAK...5 4. REGIONALT BARNEVERNSAMARBEID...9 5. ARBEIDSOPPGAVER/AVGRENSNINGER...11 6. FORSLAG TIL LOVENDRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENE PROP. 106 L...12 7. ØKONOMI...13 8. SUKSESSFAKTORER...16 9. KORT HISTORIKK...16 10. BEMANNINGSPLAN FOR BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER...18 11. ANSLAG KONTORFASILITETER...22 12. IKT, BEHOV OG UTSTYR...23 13. ARKIVERING OG ARKIVLOKALER...24 14. MERKANTILE HOVEDOPPGAVER...26 15. LOKALISERING...26 16. FORMELL ORGANISERING...27 17. INTERN ORGANISERING...28 18. POLITISK PLATTFORM...28 19. OPPSUMMERING/SAMMENDRAG OG KONKLUSJON...30 VEDLEGG: FORSLAG TIL AVTALE DELEGASJONER BREV FRA FO AREAL 2
1. INNLEDNING Fylkesmannen i Aust-Agder innvilget vinteren 2013 midler til 1 stilling for å utrede interkommunalt barnevern i Øst-regionen for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Barnevernleder i Risør, Sølvi Røksland og teamleder barnevern i Tvedestrand, Kari Witnes deler denne stillingen. I tillegg er det innvilget 0,20 % stilling merkantil, som er besatt av Hilde Kathenes fra Risør barneverntjeneste. Denne rapporten utgjør en del av dette arbeidet, og den skal gi et grunnlag for politiske beslutninger og det videre arbeidet angående et interkommunalt barnevern som skal omfatte alle oppgavene i barnevernet. Rapporten omhandler ikke barnevernvakt, da dette vil bli utredet i egen sak. Fra 1998 har det vært etablert et interkommunalt samarbeid som har arbeidet med undersøkelsessaker i barnevernet. Risør kommune var ute av dette samarbeidet i årene 2001 til 2011, for så å komme tilbake. Høsten 2010 vedtok ordfører/rådmannsmøtet i Øst-regionen at de skulle utrede en felles barneverntjeneste for regionen, men Tvedestrand kommune ble ikke med i dette arbeidet. Det var Telemarkforskning som gjennomførte utredningen, og konklusjonen var klar: Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barneverntjenester. En forutsetning for dette er at det er en klar vilje til samarbeid og at man får til gode organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. Gode innspill fra ansatte i barneverntjenestene som er utarbeidet under fellessamlinger, er innarbeidet i rapporten. Alle ansatte er positive til denne sammenslåingen, og de ser et klart behov for dette. De små kommunene er for sårbare i forhold til sykdom, ferier mm, noe som går ut over de svakeste barna i samfunnet de som trenger hjelp fra barneverntjenesten. Prosjektet med å utarbeide en felles barneverntjeneste i Østre Agder, har hatt en prosjektleder, NAV- og barnevernleder i Vegårshei, Trond Fjell og en prosjektgruppe bestående av enhetsledere og tillitsvalgte i kommunene. Vi vil også rette en takk til sekretariatsleder i Østre Agder, Ole Jørgen Etholm for hans arbeid med saken. Denne rapporten inneholder barneverntjenestens oppgaver, regionalt barnevernsamarbeid, avgrensninger av arbeidsoppgaver, forslag til lovendringer som har betydning for kommunene (Prop. 106 L), aktuelle tall for tiltak, suksessfaktorer, bemanningsplan, behov innen kontorfasiliteter og IKT, merkantile oppgaver, økonomi, 3
formell og intern organisering, nye politiske signaler (politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet). Det er utarbeidet egen avtale om regionalt samarbeid for barneverntjenesten som vil være den formelle avtalen som skal gjelde. 2. BARNEVERNTJENESTENS OPPGAVER Barneverntjenestens oppgaver er beskrevet i Lov om barneverntjenester av 17.juli 1992. Formålet med loven er ( 1-1): å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommunens oppgaver er oppsummert slik ( 2-1,4.ledd): a) gi råd og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) iverksette og følge opp tiltak. FN s barnekonvensjon artikkel 3 sier: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr. 4-1. Barnet skal gis mulighet til å medvirke i alle forhold og saker som angår barnet. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning for barn og unge må utøves under hele saken og under hele forløpet i barnevernet, jfr. 6-3. Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det kreves høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. Barneverntjenestens kjerneoppgaver kan beskrives slik: Mottak av meldinger Oppfølging av bekymringsmeldinger Gjennomføre undersøkelser og konkludere med vedtak/henleggelse Iverksette tiltak i henhold til vedtaket og følge opp dette 4
Utarbeide tiltaksplan Forberede sak til fylkesnemnda dersom det er aktuelt med omsorgsovertagelse. Kontakt med advokater. Fremskaffe rapporter fra sakkyndige (dvs. en uhildet vurdering av omsorgsevnen til foreldre) Samarbeid enkeltvis eller i gruppe med foreldre, øvrig familie, helsestasjon, barnehage, skole, politi, ulike fagmiljø, ansvarsgrupper m.v. Råd/veiledning i barnevernfaglige spørsmål til enkeltpersoner, faggrupper, kollegaer og samarbeidspartnere Oppfølging av besøkshjem Oppfølging av barn i beredskapshjem/institusjon Oppfølging av fosterhjem Oppnevne og oppfølging av tilsynsførere Ettervern av ungdom 18 år - 23 år Utredning av adopsjonssaker Annet forebyggende arbeid i samarbeid med andre instanser Når det gjelder det forebyggende arbeid, utføres dette ulikt i alle kommunene. Det er viktig at barneverntjenesten fortsetter det samarbeidet de allerede har og som de mener fungerer godt. Dette sikres ved at ansatte har tilgang til et eget kontor og møterom i hver kommune slik at tilrettelegging i forhold til samarbeid kan gjøres godt og effektivt. 3. BARNEVERNTILTAK I barnevernet skilles det mellom hjelpetiltak og omsorgstiltak. Hjelpetiltak kan imidlertid være både tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet. I KOSTRA sammenheng skilles tiltak også mellom tiltak i hjemmet (251) og tiltak utenfor hjemmet(252). De mest brukte tiltak i hjemmet er: Råd/veiledning fra barneverntjenesten, barnehage/sfo, besøkshjem, foreldreveiledningsprogram PMTO/MST, miljøarbeider/hjemmekonsulent i hjemmet. De mest brukte tiltak utenfor hjemmet er: Fosterhjem, beredskapshjem, statlig fosterhjem, institusjon, oppfølging/ettervern. 5
OVERSIKT BARN MED TILTAK - ANTALL Gjerstad 2011 2012 Risør 2011 2012 Tvedestrand 2011 2012 Vegårshei 2011 2012 Åmli 2011 2012 Folkemengde I alt 2497 2484 6871 6848 5969 6064 1922 1986 1829 1815 Antall barn 0-17 år 553 544 1398 1393 1273 1259 488 497 408 394 Antall barn med tiltak i løpet av året 40 46 92 97 160 134 29 35 50 48 Antall barn med tiltak i opprinnelig familie (kostra 251) 30 38 61 60 133 109 24 31 42 38 Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (kostra 252) 10 8 31 37 27 25 5 4 8 10 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel barn 0-17 år med tiltak henholdsvis utenfor og i opprinnelig familie i 2011 Tiltak utenfor opprinnelig familie Tiltak i opprinnelig familie 6
12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel barn 0-17 år med tiltak henholdsvis utenfor og i opprinnelig familie i 2012 Tiltak utenfor opprinnelig familie Tiltak i opprinnelig familie Til sammen 2011 2012 Folkemengde i alt alle kommunene 19.088 19.197 Antall barn i alle kommunene 0-17 år 4120 4.087 Barn med tiltak i løpet av året 371 360 Barn med tiltak i opprinnelig familie(hjelpetiltak 251) 290 276 Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie(omsorgstiltak 252) 81 84 OVERSIKT BARN MED TILTAK - ANDEL Gjerstad 2011 2012 Risør 2011 2012 Tvedestrand 2011 2012 Vegårshei 2011 2012 Åmli 2011 2012 Folkemengde I alt 2497 2484 6871 6848 5969 6064 1922 1986 1829 1815 Antall barn 0-17 år 553 544 1398 1393 1273 1259 488 497 408 394 Andel barn med tiltak i løpet av året 7,2 8,5 6,6 7,0 12,6 10,6 5,9 7,0 12,3 12,2 Andel barn med tiltak i opprinnelig familie (kostra 251) 5,4 7,0 4,4 4,3 10,4 8,7 4,9 6,2 10,3 9,6 Andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (kostra 252) 1,8 1,5 2,2 2,7 2,1 2,0 1,0 0,8 2,0 2,5 7
12,0 Utviklingen i andel barn 0-17 år som mottok tiltak i opprinnelig familie fra 2011 til 2012 10,0 8,0 6,0 4,0 2011 2012 2,0 0,0 Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utviklingen i andel barn 0-17 år som mottok tiltak utenfor oprinnelig familie fra 2011 til 2012 Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli 2011 2012 Av grafene ser vi at det er forskjell på hvor mange tiltak de ulike kommunene har i forhold til antall barn i alderen 0-17 år. Tvedestrand og Åmli har mange tiltak for barn i familien, men en nedgang fra 2011 til 2012, mens Gjerstad har en økning i antall tiltak i familien i samme periode. Når det gjelder tiltak utenfor opprinnelig familie, har spesielt Risør og Åmli mange barn i tiltak, og de har hatt en økning fra 2011 til 2012, mens Tvedestrand har hatt en nedgang i antall barn i tiltak utenfor opprinnelig familie. Ungdom over 18 år kan fortsatt ha tiltak fra barneverntjenesten fram til de fyller 23 år. Disse tiltakene defineres som hjelpetiltak selv om ungdommen fortsatt bor i fosterhjemmet, men det er tiltak utenfor opprinnelig familie. Det er stor forskjell på hvor mange barn de ulike kommunene har i ettervern, ungdom over 18 år. I 2012 hadde Gjerstad, Vegårshei og Åmli 0 ungdom i alderen 18 23 år i tiltak. Risør hadde 13 ungdom og Tvedestrand hadde 8 ungdom over 18 år. 8
Det er viktig å være klar over at det er relativt små tall det dreier seg om, og at disse tallene derfor gir store utslag når vi sammenligner kommunene. Barneverntiltak og de økonomiske konsekvensene det medfører i en kommune er svært uforutsigbart. Det foregår mye flyttinger mellom kommunene i Øst-regionen, og det kan derfor være tilfeldig hvilken kommune som fatter vedtak om tiltak. Ulike tiltak har også ulike økonomiske konsekvenser. 4. REGIONALT BARNEVERNSAMARBEID Kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli er små kommuner. Til sammen er det et befolkningsgrunnlag på 19.197 innbyggere (2012 tall) Antall barn 0-17 år er til sammen 4087 (også 2012). Små kommuner har mange utfordringer i forhold til barnevern. Oppsummert kan det listes opp slik: Små og sårbare i forhold til endringer i bemanning og ved fravær (sykdom, ferier o.l) Kapasitetsproblemer Få saker knyttet til visse problemstillinger fører til manglende erfaring Lite faglig fellesskap få fagpersoner å diskutere problemer med Begrensede muligheter for spesialisering Store og økende krav til kompetanse Nærhet mellom ansatte og brukere inhabilitet Vanskelig å skaffe de rette tiltakene For lite systematisk samarbeid med samarbeidspartnere Rekrutteringsproblemer Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere regionale barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av de kommunene som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. I 2008 var det 83 kommuner som inngikk i et interkommunalt samarbeid, mens det i 2012 var 183 kommuner som har et samarbeid om barnevern. 9
I Vest-Agder inngår alle kommunene, bortsett fra Kristiansand, i et interkommunalt barnevernsamarbeid. Antall kommuner varier fra 2 til 5 kommuner i hvert barnevernsamarbeid. Det finnes også et samarbeid på tvers av fylkene dette er Vennesla og Iveland. I Aust Agder er det barnevernsamarbeid øverst i Setesdal som består av kommunene Bykle, Valle og Bygland. I tillegg er det Barnevernsamarbeidet i Øst-regionen som er begrenset til undersøkelsessaker. Det er lagt fram en Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. (Jfr. s.9) Det påpekes også her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Målet er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Departementets mål er: - At alle deler av barnevernet skal sikre høy kvalitet i tiltak og tjenester til det beste for barnet og familier. Høy kvalitet betyr: - At hjelpen skal bidra til positive endringer i barnets liv - At barn og familier medvirker i alle prosesser - Et målrettet arbeid med tiltak som gir positive endringer. Det betyr at barnevernet må ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen om metoder og tilnærmingsmåter - Et samarbeid med andre tjenester som skole, barnehage, arbeids- og velferdsforvaltningen, helsestasjon og psykisk helsevern for å sikre helhetlig hjelp. Kvalitetsmål som benyttes blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO) er - virkningsfulle tiltak - trygge og sikre tjenester - involvering av og innflytelse til brukerne 10
- god samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet - god ressursutnyttelse - tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Dette krever at barnevernet er kjent med de arenaer der barn befinner seg, og er en aktiv samarbeidspartner for andre tjenester. Derfor må det være et godt samarbeid mellom barnevern og andre tjenester. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Det er derfor viktig å sikre at hver enkelt kommune kan fortsette det samarbeidet de allerede har med ulike tjenester. Hver kommune skal derfor ha minst ett kontor i hver kommune med tilgjengelige møtefasiliteter. 5. ARBEIDSOPPGAVER/AVGRENSNINGER Kommunene er organisert forskjellig når det gjelder hvilke oppgaver/tjenester som er lagt til barneverntjenesten. Det er derfor et behov for en grensedragning i forhold til hvilke oppgaver som skal ligge til det regionale barnevernet, og hvilke oppgaver som skal ligge til andre tjenester i kommunen. Barneverntjenesten Øst i Agder skal utøve de oppgavene som omfatter kjernebarnevernet (jfr s. 4). Risør kommune har enslig mindreårige flyktninger. Det er viktig å gjøre en prinsippbestemmelse om denne tjenesten, slik at det legges føringer dersom andre kommuner ønsker å ta imot mindreårige flyktninger. Selve saksbehandlingsprosessen må være knyttet til Barneverntjenesten Øst i Agder, da dette arbeidet er direkte knyttet opp mot Lov om barneverntjenester. De andre tjenestene som denne gruppen mottar, bør bli liggende igjen i kommunen. Vegårshei kommune har ansatt en person i 40 % stilling i kommunen, som lønnes av barnevernet. Arbeidsoppgavene er knyttet mot sosiallærerfunksjonen og forebyggende barnevern. Denne stillingen vil bli liggende i kommunen. 11
Alle kommunene deltar i ulike prosjekter, spesielt i forhold til forebyggende arbeid/tidlig innsats. Alle kommunene har kjennskap til Kvellomodellen, og det interkommunale barnevernsamarbeidet bruker denne modellen i dag i sine undersøkelser. Flere kommuner deltar i samarbeidsprosjekt med barnehagene om Kvello observasjoner i barnehager. Andre samarbeidsformer i kommunene kan være: Skolepakken der barneverntjenesten er ute på skolene og presenterer seg en gang i året. Kjærlighet og grenser. Deltakelse på kontroll ved helsestasjonen, Ressursteam på skolene. Flere av kommunene har andre ulike samarbeidsprosjekter både med skoler, politi, NAV, psykisk helse og helsestasjon. Telemarksforsking peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærhet til kommunen mindre. Barneverntjenesten er avhengig av et godt samarbeid med andre for å kunne levere en god tjeneste. Det er viktig at prosjekter/prioriteringer fortsetter i hver kommune også etter en sammenslåing. Hvordan barneverntjenesten skal videreføre prosjektene og delta i hver enkelt kommune, må vurderes fortløpende etter sammenslåingen. 6. FORSLAG TIL LOVENDRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENE PROP. 106 L (Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 5.april 2013) Selv om det i dagens lov ikke er en eksplisitt bestemmelse om at barneverntjenesten har plikt til å yte forsvarlige tjenester, er det likevel ikke tvil om at barnevernet har plikt til å yte tjenester og tiltak som er faglig forsvarlige. I Prop. 106 L foreslås det at det skal lovfestes et forsvarlighetskrav det vil da bli innført en rettslig standard som setter krav til faglig forsvarlige tjenester. For at tiltak skal være effektive, må barn og familier få tiltak som møter behovene, og de må være av høy kvalitet. I forhold til kompetansen som er bygget opp i statlig 12
barnevern, legger departementet opp til en videreføring av det statlige ansvaret. I en overgangsperiode kan Bufetat videreføre visse standardiserte støttetjenester for kommunen, som bl.a utredning. Når det gjelder råd/veiledning som Bufetat har gitt til kommunene, vil dette ikke lenger være deres oppgave. Det er kommunen som har ansvaret for å beslutte hvilken type tiltak et barn har behov for. Gjennom utredningen av barnet har kommunen ansvaret for at det er et forsvarlig grunnlag for beslutningen av hvilke tiltak som gis. Kommunens økonomiske innsats i de ulike tiltakene vil endres radikalt ved endringer i det statlige barnevernet (Bufetat) fra nyttår 2014. Det legges opp til at de økonomiske hensynene i enkeltsaker bør ha så lik vekt som mulig for stat og kommune. Omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike tiltakene faktiske utgifter. Staten skal fortsatt ha ansvar for institusjonstilbudet. Det legges opp til at stat og kommune skal betale en tilnærmet lik andel av kostnadene ved plassering på institusjon. Dette vil bli en stor merutgift for kommunene. Små kommuner benytter institusjonsplasser i ulik grad. Når kommunen sporadisk benytter institusjonsplasser, vil kommunen kunne oppleve store svingninger i barnevernkostnadene. Ved å fordele alle utgifter til barneverntiltak, vil disse utgiftene jevne seg ut for kommunene over tid. 7. ØKONOMI Det er ulike modeller å fordele kostnader på, både i forhold til driftsbudsjett og tiltaksbudsjett. Rådmannen i vertskommunen vil ha et ansvar for å utarbeide forslag til budsjett i samråd med Leder av Barneverntjenesten Øst i Agder og rådmennene i medlemskommunene. Nedenfor vises oversikt over utgifter til drift av barneverntjenesten i de ulike kommunene: 13