Årsplan for Kruttønna

Like dokumenter
Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

ÅRSPLAN FOR KNALLPERLA 2016/2017

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

De eldste i barnehagen

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!


Foreldremøte Velkommen

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste!

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Hei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing.

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Sosial kompetanse progresjonsplan

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

E-post til barnehagen:

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Årsplan for Trollebo 2016

Regnbuen barnehage - Trondheim JOBBING MOT MOBBING. BLANT BARNA I Regnbuen barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Fladbyseter barnehage 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

MOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Barnehagen mål og satsingsområder.

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

ÅRSPLAN FOR KREKLING

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

Barnehagens progresjonsplan

HelART i Varden barnehage

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Velkommen til foreldremøte i Setskog barnehagen Lek og vennskap i barnehagen Div.info Hverdagens innhold i barnehage/på avdelingen

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Gullungene familiebarnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Å rsplan for Hol barnehage

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Handlingsplan mot mobbing

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Tronstua barnehage

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan for Trollebo

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Hvis dine ører henger ned!

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Handlingsplan mot mobbing

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017

Handlingsplan mot mobbing

Transkript:

Årsplan for Kruttønna 2016 2017 1

Årsplan for Kruttønna 2016 2017 Velkommen til nytt barnehageår! I år er det 16 vakre barn, 11 femåringer og 5 fireåringer på Krutt. Satsningsområdet på Krutt i år er Kommunikasjon, språk og tekst. Begrunnelse: Kommunikasjon er overordnet - alt er kommunikasjon, ikke bare ord som kommer ut av munnen vår, men hvordan vi formidler dem - kroppsspråk, tegn og tonefall. Språk er nøkkelen til fellesskap, det er å formidle mening, og det gir en egenverdi! Vi skal legge stor vekt på sosial kompetanse. Kommunikasjon og språk er, og skal være knyttet opp mot dette temaet. Språktilegnelse for barn er en prosess hvor barnet er i samspill med andre. Det er viktig at barnet kan ta og opprettholde kontakt med andre barn. Videre er det viktig å kunne samarbeide, ta hensyn, vise empati og gi omsorg for hverandre. Det er også viktig for barnet å utvikle et godt muntlig språk, da språket har en viktig sosial funksjon. På Kruttønna er dette en naturlig vei å gå, Kruttønna er siste instans før barna begynner på skolen. Vårt mål for Kruttønna dette barnehageåret: Barna på Krutt skal ha det godt med seg selv og andre Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre. Det omfatter oppfatninger, vurderinger og handlinger som gjør barn i stand til å lykkes i sine sosiale relasjoner. Dette inkluderer både verbal og non verbal atferd - fra å delta i samtaler til å tolke kroppsspråk og å bruke ansiktsuttrykk og bevegelser (Lamer,1997). I Rammeplanen står følgende skrevet om sosial kompetanse: Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (Rammeplan 2006). Sosial kompetanse er utvikling av sosial handlingsdyktighet, og utvikling av språk og kommunikasjon. Kari Lamer ( 1997) deler sosial kompetanse inn i 5 hovedområder: empati og rolletaking innlevelse i andre menneskers følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. prososial atferd positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for osv. selvkontroll å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, innordne seg, takle konflikter og å vente på tur. selvhevdelse hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til, eller bli med i, lek og samtaler som allerede er i gang. lek, glede og humor å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. 2

Hvordan skal vi jobbe med dette: Gjennom samtaler med barna: Vi har samlinger hver uke som omhandler ulike temaer, der hvor barna kan undre seg, og filosofere over spørsmål som: Hva er omtanke? Hva vil det si å være en god venn? Snakke om følelser sette ord og bilder på følelser som sorg, sinne og glede. Rollespill og dukketeater. Samarbeid gjennom lek Arbeid med eventyr og fabler. Lese bøker med forskjellige tema. Lekegrupper, mer eller mindre voksenstyrt Sang Formingsaktiviteter Kjennetegn på voksne: Vi er språklige forbilder De voksne er barnas språkmodeller og må utnytte de muligheter til samtale som ligger i rutinesituasjoner, hverdagsaktiviteter og lek. Vi må snakke om det vi gjør og om det barnet er opptatt av. Vi tilrettelegger for gode opplevelser Vi gir barna tid og muligheter til å få uttrykke seg. Vi fremmer tillit mellom barn slik at de føler trygghet til å benytte seg av språk i hverdagen Måten vi voksne er mot hverandre og barna, speiler seg gjennom barna. Vi bruker kroppsspråk, og veileder barna i leken og er med de i alle situasjoner. Vi fokuserer på positiv oppmerksomhet Det vi gir oppmerksomhet til, får vi mer av. Voksne viser anerkjennelse, tillit og trygghet 3

Kjennetegn barn Barna bruker verbal konfliktløsing Barna gir uttrykk for egne tanker og følelser Vennskap Barna leker med lyd og rytme, rim og regler Barna bruker språket aktivt i lek Det er viktig for oss at hvert enkelt barn skal få en opplevelse av å være betydningsfull. Det skal være rom for alle. Alles mening er viktig. Det vi gjør og sier, påvirker andre. Vi voksne må være gode rollemodeller. Barna skal ha med seg en ryggsekk fylt med erfaringer, opplevelser og læring som gjør dem best mulig rustet til å møte livet utenfor barnehagen. Vi har et ansvar for å lære barna forskjell på rett og galt, samt hva som er akseptabel atferd i ulike situasjoner. Vi må gi ros og oppmuntre barna til å bli trygge til å uttrykke seg selv. Nasse: Hvordan staver man kjærlighet, Brumm? Brumm: Man staver ikke kjærlighet, man føler det Forbyggende mot mobbing: Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. For å forebygge mobbing og negative samspillsmønstre, så utarbeider Dynamitten barnehage en plan som synliggjør de voksnes ansvar for å fremme barnas språk, lek og sosiale kompetanse som er viktig for selvfølelsen og ivaretagelse av vennskap. Arbeid med å forebygge mobbing skjer hele tiden i alle situasjoner gjennom hverdagen, og krever voksne som er bevist på dette arbeidet. 4

Om språk: Rammeplanen sier: Barnehagen ma sørge for at alle barn fa r varierte og positive erfaringer med a bruke spra ket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn ma fa et rikt og variert spra kmiljø i barnehagen. Personalet er viktige som spra klige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter som beskrevet under fagomra det kommunikasjon, spra k og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. Vi bruker språket hele tiden, både verbalt og non verbalt. Vi voksne er bevisste på at vi er språklige forbilder. Avdelingen vil bære preg av at vi jobber med språk. Vi har organiserte opplegg for fema ringene med vekt pa skoleforberedende aktiviteter (vedlegg 1). Snakkepakka og Spra ksprell (spra kutviklingsverktøy), bli kjent med tall og bokstaver, lese bøker, bli kjent med dikt, rim, regler og sanger, samtaler og refleksjon med barna, visualisering, og bruk av konkreter. Vi bruker «Språkkista» for begge aldersgrupper, og vi går på turer og utflukter. 5

Det fysiske læringsmiljøet: Rammeplanen sier at: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er grunnleggende for psykisk og fysisk velvære. Barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktlig miljø skaper grunnlag for barns lek og for organisering av ulike læringssituasjoner. Vi ønsker at Kruttønna skal signalisere at barn skal få utfolde seg og sin kreativitet, både i lek og i møte med forskjellige aktiviteter. Avdelingen skal innredes slik at de inspirerer til forskjellige typer lek, ha rekvisitter og utstyr liggende. Kruttønna har flere rom slik at barna kan deles i grupper for ulike aktiviteter og læringssituasjoner. Barna kan finne frem til det de trenger av materiell, og de skal også kunne forme rommet etter behov og interesser, samt lære seg å ta vare på materiell og leker. 6

Om leken: Rammeplanen sier: Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord, er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte komplisert og variert tale. Leken er en viktig arena for språkutvikling, og lek er lystbetont! De uttrykker tanker, følelser, og ønsker, rollespiller, planlegger diskuterer og argumenterer. Gjennom leken kan barna lytte til hverandre. Personalet kan gå inn i barnas lek når de trenger det, og delta på ulike måter for å stimulere det verbale språket. På Kruttønna skal lek være i hovedfokus gjennom hele dagen og ikke være noe man fyller opp med mellom voksenstyrte aktiviteter. Vi skal tilrettelegge for lek ved å sette av god tid, innrede rommene slik at de inspirerer til forskjellige typer lek, ha rekvisitter og utstyr liggende, samt gi «mat» til leken i form av felles opplevelser og erfaringer. Barnehagen har en lekende tilnærming til aktivitetene og vi ønsker at alle skal få en følelse av å mestre. Mestring er helt avgjørende for at barn skal bli engasjerte og motiverte. Mestring handler om å «kunne noe, beherske eller få til noe, altså en opplevelse av å kunne ulike ferdigheter» ( Jensen og Osnes,2009 s109) Vi må gi barna forutsetninger, glede og vilje til å lære. Hverdagsaktiviteter: Vi må jobbe for at barna skal bli selvstendige. Vi veileder barna gjennom hele dagen gjennom hverdagsaktiviteter, eks. ved måltidet, ved å smøre maten selv, sende mat til hverandre, og å rydde opp etter seg, hente og bringesituasjoner. Vi veileder i baderomsituasjoner hygiene og orden. I år vil vi også legge ekstra fokus på turdagen! Turdagen er en naturlig arena for utvikling av språk, motorikk, koordinasjon og samarbeid og læring av trafikkregler. Mestringsopplevelser, følelse av å mestre, er viktig for utvikling av selvtillit/positiv selvfølelse. Å gå på tur øker fellesskapsfølelsen. Positive opplevelser i et fellesskap bidrar til å utvikle god sosial kompetanse, som er viktig for all læring. Vi skal benytte oss av PLAGG metoden. Metoden åpner for gode samtaler, begrepstrening og bevisstgjøring av skriftspråket. 7

Metoden bygger på en tredeling: 1: Planlegging Voksne og barn planlegger sammen hvor og hva man skal gjøre på tur. Metoden åpner for gode samtaler, begrepstrening og bevisstgjøring av skriftspråket, og det gir struktur og forutsigbarhet for barna. 2: Gjennomføring Være sammen på tur, samarbeide 3: Gjenkalling Vi snakker sammen om turen, hvordan det har gått og hva vi har gjort. VI husker, repeterer og reflekterer. Trafikksikkerhet. Dynamitten barnehage har utarbeidet en egen handlingsplan for trafikksikkerhet: http://www.ski.kommune.no/pagefiles/76689/tiltaksplan%20for%20trafikkoppl%c3%a6ring %20i%20barnehagen%20(2).pdf Vi skal bruke to uker i november og to uker i April der vi setter ekstra fokus på dette. Vi vil bruke dukken Tarkus som hjelpemiddel, og opplegget til Trygg trafikk, barns erfaringer, dramatiseringer og samtaler. Ved at vi også bruker nærmiljøet når vi er på tur, øver vi på å bruke fortauet, se seg begge veier før man krysser veien, bruker gangfelt, og lærer hva forskjellige lys og skilt betyr. Selvfølgelig har vi fokus på dette hele året og har flere samtaler både før, under og etter turer. 8

Kjennetegn voksne: Vi er rollemodeller barn gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør. Vi bruker refleksvester Vi forbereder barna før tur og reflekterer etter tur Kjennetegn barn: Barn bruker refleksvester Barn kan grunnleggende trafikkregler Barn opptrer rolig i trafikken Gruppeledelse Gruppeledelse er felles satsningsområde i Ski Kommune. God ledelse gjør at barnehagehverdagen har gode rutiner og gir forutsigbarhet for barn og voksne. Kjennetegn voksne: Gir tydelige beskjeder til barna Snakker med barna om hva vi forventer av dem Roser og oppmuntrer barna. Har en felles struktur for god start på dagen og- god mottakelse når barna kommer i barnehagen Har en felles struktur for god start på ulike aktiviteter, samlingsstunder og måltider Har en felles struktur for overganger mellom aktiviteter Har felles konsekvenser for uønsket atferd Vi synliggjøring arbeid personalet har utarbeidet 9

Dokumentasjon og evaluering Rammeplanen sier: Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis Vi dokumenterer for å vise hva vi gjør, og for å vite at vi jobber i riktig retning. Dokumentasjonen åpner for refleksjon over praksis, og kan føre til endring av praksis. Kruttønna benytter ulike metoder for å dokumentere vårt arbeide: skriftlige planer, dokumentasjon av prosjekter, formelle observasjoner, skjemaer, bilder, utstillinger av hva barna har gjort eller laget og barnehagens hjemmeside: http://www.ski.kommune.no/barnehager/dynamitten/kruttonna/ Vi vi vil evaluere og vurdere etter kjennetegnene vi har satt oss i januar 2016. Foreldre og foresatte skal også bli informert underveis gjennom månedlige oppdateringer fra oss. Vi gleder oss til dette året! Mvh, Aster, Iren, Cathrine og Rigmor 10

11