FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

KOMMUNAL 1/2008 TEKNIKK Finnøy øyrike i vekst Finnøy får fastlandsforbindelse i 2009 Undersjøisk tunnel gir nye muligheter for bo- og arbeidsmarkedet Gass som viktig energikilde Modell for strandsonekartlegging Drikkevann via sjøledning www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Ny konge i lensepumping! Den nye 2600-serien lensepumper fra ITT Flygt setter en ny standard i lensepumping. Med spissteknologisk design, nye materialer og et patentert Dura-Spin TM hydraulsystem. Disse pumpene har en hittil ukjent slitestyrke og en konstant ytelse over tid, som bidrar til lave driftskostnader. I tillegg har du vårt effektive serviceapparat som en sikkerhet mot driftsavbrudd. Et Flygt-kjøp er et trygt kjøp. Se den nye serien på www.flygt.com/2600 www.flygt.no firmapost@flygt.no ITT Flygt AS OSLO Tlf. 22 90 16 00 BERGEN Tlf. 55 92 54 80 HAMAR Tlf. 62 54 32 80 ÅLESUND Tlf. 7017 69 20 KRISTIANSAND Tlf. 38 14 43 80 TRONDHEIM Tlf. 73 82 53 30 STAVANGER Tlf. 51 63 59 30 TROMSØ Tlf. 77 60 65 80

Innhold Veg, samferdsel og trafikk Leder: Godt nytt år...5 Aktuelt...6 Finnfast - Vegen som bringer Finnøy inn i bo- og arbeidsmarkedet på Nord-Jæren... 10 Rv 519 Finnfast et prosjekt i Ryfylkepakken... 14 Glimt frå 30 års utvikling... 16 Vannforsyning gjennom sjøledning... 18 Gass gir vekst og utvikling... 20 Interkommunalt kompetansesamarbeid... 22 Offentleg kommunikasjon og vegnett... 24 Øyperler med gullkant... 26 Erfaringar med konsekvensutgreiing for kommuneplan... 28 Felles etat for teknisk sektor og landbruk... 30 Øyhopping på sykkel i Ryfylke... 32 Eina barnehage, med peis og utedo... 34 Feil fakta om åpne høydebasseng i Norge... 36 Nytt fra NKF... 38 Bransjenyheter... 40 Leverandørguide... 45 Messer & Konferanser... 55 14 Kart Energi og geodata 20 Utemiljø 32 - din trygghet Kontakt oss på telefon 22 73 67 00 www.axflow.no - from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam

Vi gratulerer BRØDRENE STENSKJÆR AS med nye TRAKTORBASERTE INSPEKSJONSKAMERAER! Utstyret er levert av DACON AS i samarbeid med Hytec og WinCan Dacon AS Gamle Ringeriksvei 6, 1369 Stabekk - Tlf: 21 06 35 00 - Faks: 67 53 34 40 - www.dacon.no

Leder KOMMUNAL 1/2008 TEKNIKK 101. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf. 22 04 81 40 Fax 22 04 81 49 E-post: nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: 22 04 81 45 astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Per Næss Tlf. 22 04 81 41 ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf. 22 65 90 20 Fax: 22 65 02 34 Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x MILJØMERKET 241 577 Trykksak Forsidefoto: Ferja frå Hanasand til Ladstein der Finnfast er under bygging under fjorden. Øyane Talgje, Fogn og Halsnøy bak M/F Finnøy. foto : Finnøy kommune Godt nytt år! Av Torbjørn Lothe Vik, hovedstyremedlem NKF og markedsdirektør VA, Brødrene Dahl AS Ved starten på 2008 har vi god grunn til å tro at VA-bransjen er på vei inn i et virkelig godt nytt år. 2007 ga en vekst i VA-omsetningen på anslagsvis 20 % og de fleste aktører kan melde om ganske fulle ordrebøker og press på kapasiteten. Og kapasiteten for 2008 er allerede ganske anstrengt i store deler av bransjen. Det er trygt å anta at 2008 vil bli et travelt år med god omsetning. Men at det er fulle ordrebøker og presset kapasitet er likevel ikke bare bra verken for bransjen eller for samfunnet. Mange viktige oppgaver havner bak i køen rett og slett fordi VA-bedriftene har så altfor mye å gjøre, og fra det vi ser i massemedia resulterer ofte tidspresset også i et bransjens egenkontroll og kvalitetsnivå kan glippe. Det er en utvikling vi på ingen måte har råd til! Tall fra det offentlige antyder at fornyelsen av VA-nettet fortsatt ligger rundt 0,6 %. Det er selvsagt altfor lavt og bidrar i liten grad til å skape den fornyelse vi virkelig trenger. Ekspertene mener at vi bør øke investeringene i VA-fornyelsen med minst et par milliarder kroner årlig i lang tid fremover for å komme à jour. Da er det lett å regne ut at dagens VA-bransje vil få kapasitetsproblemer om vi ikke systematisk satser på opplæring og rekruttering av dyktige medarbeidere og investerer i ny kapasitet for å kunne ta de oppdragene som vi vet vil komme. Når vi om noen år ser tilbake på 2007, tror jeg vi vil kunne slå fast at i dette året kom miljø-temaet for alvor i fokus både hos politikere, massemedier, forbrukere og selvsagt VA-bransjen. Ingen er lenger i tvil om at kraftige klimaendringer er en realitet i svært nær fremtid og at vi må forberede oss på helt nye utfordringer. Vår bransje spiller en svært viktig rolle i miljøsammenheng, og den blir viktigere i årene fremover. Helt nytt klima og et mer voldsomt og brutalt vær med større og kraftigere nedbørsmengder enn noen gang vil sette VA-nettet på harde prøver. Samtidig kan varmere temperatur utsette oss alle for nye virus og bakterier i drikkevann og avløp helsefare som må møtes med bedre drikkevannskilder med bedre rensing og nye rør. Disse oppgavene vil dominere i årene fremover og representere en utfordring VA-bransjen og de offentlige instansene må samarbeide om å møte! NKF rundet 100 år i sommer og markerte det på aller beste måte. Nå må planene legges for videre virke i de neste 100 år, og arbeidet med en helt ny strategisk plan pågår nå for fullt. Under NKF-dagene i juni vil et utkast til vår nye strategiske plan bli lagt frem for medlemmene samtidig som vi skal velge nye tillitsmenn i NKFs sentrale organer. Vi står overfor et spennende år med mange krevende oppgaver vi bare kan løse dersom vi fortsatt samarbeider like godt de neste 100 år! 5

Aktuelt 3D-studio på Ås Et nytt VR (virtual reality)-studio på Ås kan gi bedre innsikt og beslutningsgrunnlag i bl.a. utbyggingsprosjekter på. VR-laben som er unik i sitt slag i Norge, kan kanskje spare samfunnet for store feilgrep og kostnader mener initiativtakerne. Kort fortalt er det hele en kombinasjon av ny 3D modellerings- og visualiseringsteknologi, og et spesielt auditorium. Her kan en hel gruppe plasseres foran en krum storskjerm og i fellesskap oppleve interaktive VR-modeller på nært hold gjennom egne 3D-briller. Tre stereoskopiske videokanoner projiserer VR-modellen på storskjermen fra et eget datasystem. Effekten er at man får en følelse av å befinne seg i selve modellandskapet på skjermen. Settingen for øvrig er også spesiell. Både gulv, vegger og tak er utført i sort lyd- og lysisolerende materialer for å få den riktige koblingen VR-laben kan brukes til å kommunisere ideer, konsepter og design. Hassan har fått tilgang til Vianovas detaljerte 3D-modell av Oslo sentrum. Derfor vil han invitere Oslo kommune til Ås for å se på VRmodellen. mellom skjerm og publikum. - Virkningen er at alle i salen kollektivt kan oppleve modellen på en så virkelighetsnær måte som mulig, forklarer førsteamanuensis Ramzi Hassan ved Institutt for landskapsplanlegging, UMB. - Ved å kunne bevege seg fritt i modellen kan man vurdere en modell fra alle mulige vinkler og dermed få et mye bedre inntrykk. For eksempel av hvordan en utbygging i praksis kommer til å bli når et prosjekt står ferdig. Andre visualiseringslaber har ikke denne muligheten. Ved hjelp av dette verktøyet kan brukerne av laben vise ideer og få feedback direkte, for så å gjøre modifikasjoner når det er nødvendig. På den måten kan man også unngå gap i planleggingsprosessen og sikre mye bedre kvalitet i beslutningene. Vi tror at målbevisst bruk både kan redusere feilbeslutninger og gjøre investeringer sikrere. Det er selvsagt mye billigere å gjøre endringer i en digital modell enn etter at det ferdige resultatet står der. Dette er en helt overlegen måte å kommunisere designforslag på istedenfor 2D og 3D tegninger, fysiske modeller, og i noen grad animasjoner, som har vært rådende kommunikasjonsformer hittil, sier han. Oslo kommune: Belegningsstein fortsatt til besvær Oslo pusset opp Stortingsgaten for 25 millioner kroner til unionsjubileet i 2005. Kort tid etter begynte granitthellene å løsne. Nå er det bestemt at det neste sommer skal legges asfalt i stedet. Årsaken er massiv kritikk fra publikum og kollektivselskap. Ifølge Aftenposten, Aften vil det koste kommunen fem millioner kroner. Avisen omtaler saken som en skandale. Kommunen har i lang tid vært i tvist med entreprenøren om ansvarsforholdet. Slik ser det ut i deler av Stortingsgaten 6

Drikkevannskvaliteten er lite endret I løpet av de tre siste årene er det en jevn forbedring for farge. Resultater for E. coli, intestinale enterokokker, turbiditet og ph er stabile, mens det har skjedd en viss forverring for lukt og smak. Gjennom rapporteringen til vannverksregisteret (VREG) ved Folkehelseinstituttet, registreres årlig blant annet oppdaterte verdier for utvalgte vannkvalitetsparametere. Antall rapporteringspliktige vannverk varierer noe fra år, likeledes endrer svarprosenten fra vannverkene seg noe. Datamaterialet gir imidlertid et godt grunnlag for å vurdere utviklingstendenser over tid. I innsamlingen 2007 var det 1665 rapporteringspliktige vannverk hvorav 88 prosent har oversendt opplysninger til VREG. I 2004 var det 1704 rapporteringspliktige vannverk hvorav 86,5 prosent oversendte data. Ved vurdering av vannkvalitet utelates de Vannkvalitet 2007 Figur: Utvalgte parametere i norsk drikkevann. Data rapportert i 2007. Tallene i parentes bak hver parameter angir hvor mange vannverk som har rapportert vedkommende parameter. vannverkene som bare forsyner hytter, hvilket medfører at vurderingen her er basert på 1616 vannverk i 2004 og 1570 vannverk i 2007. Det er fremdeles vannverk som ikke tar nok prøver, og disse er plassert i kategorien usikre resultater som virker som støy for en mer grundig vurdering av de andre kategorier tilfredsstillende og utilfredsstillende. Men for de fire viktigste parametrene: E. coli, turbiditet, ph og farge, bekrefter stabiliteten i vannkvalitet i perioden. Les mer på www.fhi.no Oslo kommune: T-baneringen, en miljøsuksess Den nye T-baneringen i Oslo som ble åpnet i august 2006 har i har ifølge kommunen innfridd alle forutsetninger for økning i antall kollektivreiser, reduksjon i bilbruken og en ønsket byutvikling i Nydalen. For Storo-Nydalen-området ble den største endringen registrert blant ansattes reiser til/fra jobb i Storo-Nydalenområdet. En spørreundersøkelse viste at kollektivandelen økte fra 35 til 61 prosent i perioden 2003-2007. Utviklingen av Storo- Nydalen-området har gått betydelig raskere enn prognosene tilsa og t-baneringen har vært en større drivkraft enn man forutså, bl.a. gjennom etableringen av Handelshøyskolen BI med til sammen rundt 9000 studenter og ansatte sentralt i Nydalen. Potensialet for ytterligere økt kollektivbruk ved videre byutvikling er stort, bl.a. foreligger det utbyggingsplaner for de lavt utnyttede områdene langs t-baneringen langs strekningen Storo-Sinsen. 7

Aktuelt Fikk støtte til videreutvikling av samarbeid med åpen kildekode Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB) har utviklet et eiendomsforvaltningssystem basert på åpen kildekode. Prosjektet har nylig fått to millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. Nå skal BBB utvikle systemet videre i samarbeid med andre kommuner og kompetansemiljøer. Åpen kildekode vil si at softwareløsningene er fritt tilgjengelig og at alle som deltar i prosjektet, jobber sammen for å forbedre systemet. Sammen med andre offentlige og private aktører skal det nå satses til sammen seks millioner kroner på å videreutvikle systemet. Både offentlige og private aktører er inne og bidrar i videreutviklingen. Prosjektet er et resultat av samarbeid mellom Resight AS, Bergen Bolig og Byfornyelse, Hålogaland IKT, Dave Hall Consulting og Innovasjon Norge. I tillegg har MIT-Fablab fungert som en katalysator i oppstartsfasen. Applikasjonen som - Et samarbeid basert på åpen kildekode kan sammenlignes med et dugnadslag som jobber sammen for å skape et best mulig resultat, forteller FDV-rådgiver Sigurd Nes i Beren Bolig og Byfornyelse (BBB). BBB har utviklet er en videreutvikling fra php- GroupWare, et hundre prosents webbasert system bestående av ca. femti ulike applikasjoner. Oslo kommune får lokalt Matrikkelsystem Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune har inngått kontrakt med Norkart om leveranse av et lokalt Matrikkelsystem som skal betjene hele Oslo kommunes behov for Matrikkeldata. For Oslo kommune er Matrikkeldata virksomhetskritiske data, og vi legger derfor stor vekt på at vi har full kontroll over egne data, sier avd.direktør Jan Petersen. Systemet er GIS/ LINE Lokal Matrikkel med en rekke spesialtilpassninger for Oslo Viktige bidragsytere i en omfattende prosess frem mot kontrakt. Sittende fra venstre Tor Valstaad, PBE, Eva Fjærstad, Norkart, Jan Petersen, PBE og stående fra venstr Gunnar. kommune. Tilpassningene er i hovedsak utvidelser for å ivareta data som ikke betjenes av sentral Matrikkel. De viktigste brukerne av Matrikkeldata utenfor PBE er Oslo kemnerkontor, Oslo- Vann- og avløpsverk, Renovasjonsetaten og Brann- og redningsetaten, sier Petersen. Vi synes det er moro at data som vi har forvaltet i årevis gjennom KomGAB systemet nå kommer til sin rett som virksomhetskritiske data for flere virksomheter i Oslo kommune. Men dette forplikter oss selvsagt sterkt til å levere gode data og vår leverandør til å levere gode system. 8

Messen Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2008 begynner å fylles opp! Miljø & Teknikk / Kommunalteknikkmessen gjennomføres for 18. gang den 29. 31. oktober 2008. Det skjer som vanlig på Norges Varemesse på Lillestrøm. Messen byr på en rekke faglige og sosiale aktiviteter som utstillinger, seminarer og konkurranser. - Arrangementet er Norges største møtested for alle som arbeider med kommunaltekniske oppgaver. I 2005 deltok 220 utstillere og vi venter minst like mange i år. De mest attraktive arealene fylles fort opp av de som har vært der tidligere, forteller prosjektleder Per Næss. Forrige messe var i mai Om arrangementet: 2005. Da hadde arrangementet 4200 besøkende, de langt fleste fra kommunene. Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2008 gjennomføres parallelt med VVS-dagene og med FDVdagene 29. 31. oktober 2008. Arrangementet gjennomføres av KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og NKF - Norsk Kommunalteknisk Forening i samarbeid med en rekke faglige og ideelle foreninger. Sigmund Kroslid fra KS er styreleder og prosjektleder er Per Næss fra NKF. Antall utstillere i 2005 fordelte seg slik: Avfall og gjenvinning med 27 utstillere, Bygg, eiendommer og byggesak med 13 utstillere, Brann, sikkerhet og beredskap med 11 utstillere, IT, kart og geodata med 22 utstillere Utemiljø og veg med 49 utstillere og Vannforsyning og avløp med hele 122 utstillere. Utstillingens nettsted er: www.kommunalteknikk2008.no Glimt fra den forrige messen som var i 2005 Per Næss er prosjektleder for messen. - Ved at vi i år har parallellarrangement med VVS-dagene og med FDV-dagene regner vi ekstra stor oppslutning. Vi ønsker samme plassering som sist. Det er gjengangeren i uttalelsene fra utstillerne som melder seg på, forteller Næss. I 2005 var nesten hele hall A og hall B fylt opp. I tillegg var det en nesten like stor utstilling ute. Selv om arrangementet i år kommer på en helt annen årstid enn tidligere er Næss optimistisk på vegne av ute-utstillingen. - Været i slutten av oktober er ofte knallfint, mener han. Det blir også holdt mange seminarer under messedagene. Og også denne gangen arrangeres de to konkurransene henholdsvis om Norges beste drikkevann og om Norges beste uterom. - Konkurransene bør inspirere både leverandørene til VA-sektoren og de mange som bidrar til at veger, plasser og grøntarealer oppleves som gode og har holdbare materialer, mener Næss. 9

Veg, samferdsel og trafikk Finnøy kommune Fastlandstilknytning gjennom bruer og tunnellar har skapt store positive endringer i mange lokalsamfunn langs den lange kysten vår. Kommunalteknikk starter året med et temanummer om kommunaltekniske utfordringer og framskritt i øykommunen Finnøy Finnfast - Vegen som bringer Finnøy inn i boog arbeidsmarkedet på Nord-Jæren Av Gunnar Eiterjord samferdselssjef, Rogaland fylkeskommune Høsten 2009 står den ca. 5,6 kilometer lange undersjøiske tunnelen Rv519 Finnfast ferdig. På mange måter kan en helt ny vegforbindelse, slik som fastlandsforbindelse for Finnøy, sammenlignes med å fjerne en tollmur. Prosjektet har en kostnad på 530 millioner kroner hvorav det meste er finansiert med bompenger. Etablering av fastlandsforbindelse til Finnøy over Rennesøy vil kunne føre med seg flere positive virkninger for kommunen: Redusert reisetid med bil mellom Finnøy og Nord- Jæren. Teoretisk reisetid med personbil mellom Judaberg og Stavanger er i dag syttifem minutter. Med gjennomføring av prosjektet vil reisetiden bli trettifem minutter. Redusert reisetid med bil mellom Finnøy og E 39 Kyststamvegen Teoretisk reisetid med personbil mellom Judaberg og E 39 Kyststamvegen er i dag femtifem minutter. Med gjennomføring av prosjektet vil reisetiden på samme strekning reduseres til femten minutter. Døgnåpen forbindelse mellom Finnøy og Nord- Jæren/E 39 Kyststamvegen. Åpningstiden for ferjeforbindelsen Hanasand- Talgje-Ladstein er i dag (hverdager) rundt sytten timer. Frigjøring av ressurser som nå nyttes til ferjedrift. De ressursene som i dag brukes til ferjedrift vil frigjøres og kan benyttes til andre formål. 10

M/F Finnøy går mellom Hanasand (Rennesøy), Talgje, Ladstein (Finnøy) og Holmastø (Fogn). Finnfast vil gje Talgje og Finnøy tunnel hausten 2009 Tilrettelegging for effektivisering av ferje- og hurtigbåtdrift i Ryfylke.Ferjesambandet Hanasand-Ladstein/ Judaberg-Nedstrand-Jelsa sies å være Norges mest kompliserte samband og består av et nordre og søndre samband. Ved å erstatte det meste av søndre samband med tunnel kan nye løsninger for både kommunens og regionens kollektivsystem vurderes. Konsekvensutredningen for prosjektet fra 2000 inneholder en analyse av konsekvensene for næringsliv og sysselsetting, både i anleggsfasen og på lang sikt (driftsfasen). Videre er det belyst virkninger for næringslivet av endret tilgjengelighet. Erfaringsvis vil bedre transporttilgjengelighet føre til: utvidet arbeidsmarkedsregion bedre tilgjengelighet til handel og service, helsetilbud og annen kommunal tjenesteyting, skole, fritidstilbud redusert isolasjon på grunn av bedre tilgjengelighet for besøkende Samfunnsøkonomi og regionale virkninger Finnfast-prosjektet er dokumentert å være klart sammfunsøkonomisk lønnsomt basert på tradisjonell analysemetodikk. Tilsvarende vil prosjektet gi reduserte bedriftsøkonomiske kostnader for næringslivet. På mange måter kan en helt Tunneltrasear Finnfast, opnar hausten 2009 11

Veg, samferdsel og trafikk Detalj fra M/F Finnøy Foto Finnøy kommune nye vegforbindelser, slik som fastlandsforbindelse for Finnøy, sammenlignes med å fjerne en tollmur. Det utvidede geografiske markedet kan på den ene siden medføre muligheter for større spesialisering og stordriftsfordeler. Et utvidet marked for arbeidskraft kan også ha ulike effekter både for næringslivet og arbeidstakerne. På den ene siden vil bedriftene få et utvidet arbeidsmarked å rekruttere fra, mens det på den annen side kan oppstå økt konkurranse om attraktiv arbeidskraft. Det er imidlertid grunn til å forvente at fastlandsforbindelse for Finnøy i stor grad vil medvirke til et mer effektivt fungerende arbeidsmarked. En bedre matching mellom arbeidstakernes kvalifikasjoner og bedriftenes behov vil i så fall medføre en effektivitetsgevinst som bidrar til å øke den samlede produksjon og verdiskapning i regionen. For innbyggerne vil fastlandsforbindelsen gi økt tilgang til et større og mer variert arbeids-marked. Større muligheter for å kombinere ønsket bosted med attraktive jobbmuligheter innebære en betydelig velferdsgevinst. Studier på området viser at de aller fleste utbedringer i vegnettet medfører økt gjennomsnittlig pendletid, selv om reisetiden på ulike reisestrekninger er betydelig redusert. Dette er et resultat av at befolkningen utnytter de nye mulighetene som oppstår. På generelt grunnlag kan det gjøres følgende betraktninger om hvilke prosjekter som vil gi regionaløkonomisk vekst: Jo dårligere utbygd samferdselsnettet er i utgangspunktet, desto større er generelt mulighetene for at slike investeringer kan generere økonomisk vekst. Spesielt gunstig er det dersom det er en sentral missing link som oppheves gjennom investeringen. Den regionen som det gjelder må ha et klart utviklingspotensiale. Regionen bør ha et velutviklet industrielt og politisk miljø/tradisjon som kan bidra til å utløse det vekstpotensialet som måtte eksistere. Finnøy er en typisk jordbrukskommune og de 250 arbeidsplassene innenfor jordbruk står for over tyve prosent av alle arbeidsplassene i kommunen. Ellers har arbeidsplasser innenfor transport og kommunikasjon stor betydning i kommunen. Av kommunens rundt 1 200 arbeidsplasser er rundt 230 besatt av personer med bosted i annen kommune. Ca. 270 av innbyggerne arbeider utenfor kommunen, fortrinnsvis i Stavanger. Ikke overraskende medfører en gjennomføring av Finnfast-prosjektet en helt ny nærings-struktur og et helt nytt arbeidsmarked i et nedslagsfelt på seksti minutters reisetid fra Judaberg. For næringsstrukturen er det spesielt betydningen av eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, industri samt varehandel som øker radikalt. Dette skjer spesielt på bekostning av jordbruk, undervisning, helse- og 12

sosialtjenester og til en viss grad også bygg- og anleggsvirksomhet. Betydningen av en ferjefri fastlandsforbindelse mellom Hanasand og Ladstein vurderes ulikt med hensyn til muligheter og trusler på bedriftens marked. Mest positive konsekvenser er forventet i bygg- og anleggsvirksomhet, mens aktører innen transportsektoren vurderer virkningen på markedet for egen virksomhet mer blandet. Blant andre typer bedrifter som retter seg mot lokalmarkedet er det usikkerhet med hensyn til den markedsmessige betydningen for egen virksomhet. Spesielt havbruksnæringen framhever viktigheten av å gjennomføre prosjektet. Transporten til markedet er tidskritisk for denne type virksomhet, og avhengighet av ferje gjør transporten lite fleksibel. Også for andre typer virksomheter vil slik forbindelse ha betydning for logistikk og distribusjon. For alle typer virksomhet gjelder at tilgangen på reservedeler og muligheter for rasjonalt vedlikehold da vil forbedre seg vesentlig. Det er rekrutteringsproblemer innen enkelte deler av næringslivet. Dette gjelder både innenfor transport, bygg- og anleggsvirksomhet og havbruksnæringen, og en ferjefri fastlands-forbindelse vil være av stor betydning for tilgangen på arbeidskraft. I tillegg til den direkte virkningen i form av et større rekrutteringsgrunnlag, legges det fra næringslivets side enda større vekt på forventningen om at en slik fastlandsforbindelse vil medføre økt bosetting. I hovedsak er næringslivets oppfatning at en undersjøisk tunnel mellom Hanasand og Ladstein vil ha stor betydning for styrkede relasjoner og samarbeid med andre aktører. Temaet vurderes som særlig aktuelt i forbindelse med målsettingen om å bygge opp og utvikle et matindustrielt miljø basert på havbruk i kommunen. Bedre muligheter for å rekke fly som går tidlig om morgenen fra Sola flyplass og muligheten for å komme helt fram til Finnøy ved retur om kvelden i forbindelse med forretningsreiser er en vesentlig faktor i så måte.

Veg, samferdsel og trafikk Finnøy kommune Rv 519 Finnfast et prosjekt i Ryfylkepakken Utfordrende berggrunn i Finnfast - sprekker i fjellet tettes med sement før det sprenges Det har vært arbeidet med planer for et fast vegsamband mellom Finnøy og Rennesøy siden 1980-tallet, i forbindelse med arbeidet med Transportplan for Ryfylke som ble godkjent i 1987. Transportplanen inneholdt et nett av bruer og tunneler som skulle knytte flere av øyene i Finnøy til Rennesøy og videre til fastlandet gjennom Rennfast. Av Anne-Merete Gilje byggeleder Finnfast, Statens vegvesen I 2001 ble det utarbeidet en fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011. Planen ble godkjent av Miljøverndepartementet i 2002. Finnfast inngår som et element i Ryfylkepakken, som er en samlet strategi for å løse transportutfordringene i en region der flere kommuner har vanskeligheter med å opprettholde bosetningen, og der veksten er begrenset til noen få kommuner. Konsekvensutredning for prosjektet ble godkjent i 2001 og reguleringsplanen ble godkjent i 2003 (Finnøy) og 2004 (Rennesøy). Bomstasjonen inngår i Injeksjon og sikring i Finnfast-tunnellen 14

reguleringsplanen for prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av en 5,6 kilometer lang undersjøisk tunnel mellom Hanasand og Ladstein med en 1,5 kilometerlang arm til Talgje. Hovedtunnelens forbindelse med eksisterende vegnett i hver ende skjer ved eksisterende ferjeleier. Maksimum stigning i hovedtunnelen er ni prosent og i arm til Talgje ti proseng Største dybde er 200 meter under havet. Prosjektet utføres som en enhetspriskontrakt med NCC, og har en kostnadsramme på 560 millioner kroner. Tunneldriving Tunneldrivingen startet opp høsten 2006 og per i dag er det sprengt ca 60 prosent av totalt sprengningsvolum. Massene som tas ut blir brukt til en brufylling mellom Nord- Talgje og Tjul lenger nord i kommunen og fylling for ny kollektivterminal på Judaberg. Resterende masser legges i en fylling på Ladstein som vil bli solgt som næringsområde til inntekt for prosjektet. Tunneldriften har gått uten store problemer eller skader. Inndriften har stort sett vært høyere på Ladstein på grunn av at fjellet har vært godt og lite vannholdig, og dermed krevd moderate mengder sikring og injeksjon. Injeksjon er vanntetting av fjellet ved at sprekker i fjellet tettes med sement før det sprenges. Dette for å hindre store vanninntrengninger i tunnelen. På Hanasand har inndriften vært noe lavere fordi fjellet her har vært dårligere med behov for mer sikring og injeksjon. Armen til Talgje vil bli sprengt fra hovedtunnelen og er ikke påbegynt. Sprengningsarbeidene forventes ferdige i løpet av 2008 og åpningen er beregnet til oktober 2009. Geologi Berggrunnen på Hanasand-siden tilhører det såkalte boknafjorddekket som består av dypbergarter og overflatebergarter. De sistnevnte opptrer i tunnelen som amfibolitter, amfibolittiske gneiser og kvarts-feltspatrike gneiser med varierende innhold av glimmer og marmor. I tunnelen har disse opptrådt med relativt tett oppsprekking. På Ladstein siden dominerer kvart-feltspatrike gneiser og amfibolitter, med enkelte bruddsoner og forkastninger og mindre grad av oppsprekking. Armen til Talgje vil trolig gå gjennom en amfibolitt eller en amfibolittisk glimmerrik gneis med krysninger av marmor og pegmatitter. Mer info om prosjektet finnes på http://www. vegvesen.no/region_vest/ prosjekter/finnfast 15

Plan- og byggesak Restaurert våningshus Gard, Talgje. Kan leigast til ferie og helg. Foto: Finnøy kommune. Finnøy kommune Glimt frå 30 års utvikling Mitt kjennskap til kommunen starta i 1976. Ein var då i gong med omlegging frå Fjordabåtar til bilferjer, men det tok enno nokre år før dei fleste øyane var inne på ferjesambandet. Av Magne Kongsvik rådmann, Finnøy kommune Enno er Bokn, Byre, Måløy, Tjørnøy ikkje tilknytt ferjesambandet. Hurtigbåtrutene i Ryfylke og mellom øyane i Finnøy er blitt vesentleg betre i nemnde tidsrom. I Sjernarøyane har bruer redusert talet på øyar frå sju til tre no, og innan mindre enn to år vil talet berre vere to. I 2009 vil talet på øyar i kommunen minke med 1 ved at Talgje og Finnøy blir knytt saman med tunnel. Denne tunnelen går vidare til fastlandet på Rennesøy, og seksti prosent av folketalet (Finnøy og Talgje) vil då bli å rekne som fastland, mot null no. Storleik og standard på kommunale bygg som administrasjonsbygg, skular, sjukeheim, utleigebustader m.m. var langt frå tilfredsstillande. Vi har no eit fint og praktisk rådhus, sjølv om storleiken kunne vore betre. Alle grunnskulebygga i kommunen 16

er så godt som nye, og dei er utvikla til oppvekstsenter med barnehage, SFO og gymsal/grendahus. Sjukeheimen er nyrenovert og med påbygd avdeling for senile. I tillegg har ein fått seksten omsorgsbustader som mest blir drivne som sjukeheimsplassar. Ein arbeider med planar om enno ei ny avdeling. Det er og seksten trygdebustader, og vi har bygd opp eit bu- og servicesenter for PUH. Sjølv om kommunale utleigebustader er blitt færre, så er standarden no god. Lag og organisasjonar i samarbeid med kommunen har fått realisert fleirbrukshall, fotballanlegg og fleire ballbingar og nærmiljøanlegg. Kommunen er tilknytta god vassforsyning frå IVAR, men vi mangler enno leidningsnett til deler av Sjernarøyane og Bokn/Byre/ Halsnøy. Finnøy kommune Tlf.: 66 99 69 89 - www.beckmaskin.no Tusen takk for tilliten som ble vist oss i 2007! Beck Maskin AS Postboks 424 Peder Sletners vei 4 1410 Kolbotn Rune Måleng Thomas Henie: Christian Beck: Sven Olav Olvin: 41 41 41 99 98 26 13 13 40 40 71 70 98 26 13 11 Trøndelag / Nordland: Skjetne Maskin AS - tlf.: 415 61 908 Møre og Romsdal: Tor Bugge - tlf.: 908 34 632 Rogaland / Hordaland: Eide Flotell Services - tlf.: 932 99 614 Tromsø: Bjørn Lyng - tlf.: 908 34 386 KNALLPRISER PÅ UTLEIE 2007 ble nok et rekordår med over 500 solgte enheter Vi fortsetter 2008 med kvalitetsmaskiner til fornuftige priser Supermarked for småmaskiner! Hanix minigravere 0,8 til 8 tonn Kommer! Mustang hjullastere 1,3 til 4,3 tonn Ammann Asfaltfabrikker Gummibelter til alle typer gravere, lastere, lifter etc. Airman minigravere 0,8 til 5,5 tonn Indespension hengere 2,6 til 3,5 tonn Antec asfaltutleggere 1,5 til 13,5 tonn Atlas hjullastere 2,5 til 8 tonn Canycom beltedumpere 0,5 til 2,5 tonn Weber vibroplater 70 kg til 900 kg Vi har tilbehøret du trenger Gode avtaler Gjennom årene har vi etablert et svært godt apparat på innkjøp, frakter og logistikk, og derfor kan vi levere det meste fra lager til markedets beste priser. Mustang kompaktlastere 1,3 til 4,3 tonn Cormidi minidumpere 0,5 til 2,5 tonn Komac hammere 0,5 til 50 tonn bæremaskin Salg Service Utleie se våre nettsider for mer info om vårt sortiment Priser er eks. mva. Vi tar forbehold om prisjusteringer. har som andre kommunar framleis store utfordringar, men eg trur ikkje det vil skje så store endringar i dei neste tretti åra, som det vi har hatt frå midten av syttitalet og til opninga av Finnfast i 2009. Øykommunen Finnøy er 106 kvadratkilometer og har 16 øyar med busetting for i alt 2746 innbyggjarar. Det er ein typisk primærnæringskommune med 43 tomatgartnarar og 109 dekar veksthus. I 2005 var produksjnen på 38 kilo tomat per kvadratmeter. Finnøy er ein typisk utfartskommune med Vakre landskap og attraktiv strandsone og ca. 900 hytter. 17

Vann og avløp Finnøy kommune: Vannforsyning gjennom sjøledning God og sikker vassforsyning er en viktig produksjonsfaktor for veksthusnæringa. Helene Bøe sitt veksthusanlegg i Sørvåg, Fogn. Prosjektet med ny vannforsyning til Rennesøy og Finnøy kommuner ble startet helt tilbake i begynnelsen av 1999. Over halvparten av ledningsnettet ligger i sjøen. Av Odd Hummervoll sjefingeniør i IVAR IKS mellom IVAR og kommunene og ligget til grunn for de løsninger som nå er etablert. Anleggsarbeidene startet opp høsten 2002 og gikk stort sett sammenhengende fram til høsten 2006. Det ble i løpet av våren1999 utarbeidet et skisseprosjekt for hvordan forsyningen til Rennesøy og Finnøy kommuner kunne utbygges. Skisseprosjektet var utgangspunkt for medlemskapsforhandlingene Dryppvanning av tomatplanter Hovedforsyning Ny forsyningen til Rennesøy og Finnøy er etablert med utgangspunkt i eksisterende forsyning på Hundvåg i Stavanger kommune. Over Austre- Åmøy og videre gjennom Rennesøy kommune går forsyningen delvis gjennom nye ledninger og delvis gjennom kommunens eksisterende nett, fram til Eltarvåg på Rennesøy. Herfra er det lagt sjøledning Talje og videre til Finnøy. For å forsyne Finnøy er det etablert ny ledning på land og i sjø fra Eltarvåg via Talje til Ladstein på Finnøy. I tilegg til ledningsanleggene er det etablert fire pumpestasjoner for å få tilstrekkelig kapasitet på forsyningen. 18

Ny ledning over Hundvåg og Åmøy er i duktilt støpejern med en innvendig diameter på 300 millimeter. Sjøledningene fra Hundvåg til Austre-Åmøy og fra Vestre-Åmøy til Sokn er PE ledninger med utvendig diameter på 400 millimeter. Sjøledningen til Finnøy er lagt med en utvendig diameter på 315 millimeter. Totalt er det lagt ca 7,5 kilometer med ledning på land og ca 12,5 kilometer med ledning i sjø. Ledningstraseene i sjø ble kartlagt med ROV og det ble produsert detaljert kart som grunnlag for detaljprosjekteringen. Største ledningsdybde er over 180 meter. Ledningene er dimensjonert for et framtidig forbruk på ca seksti l/sek. I pumpestasjonene er det i første omgang montert pumper med noe mindre kapasitet samtidig som det er gjort klart for å sette inn flere/større pumper ved behov. Reserveforsyning På Finnøy er bygd et nytt høydebasseng på 3 500 kubikkmeter som dekker to døgns forbruk for Finnøy kommune. Ved avbrudd i hovedforsyningen vil bassenget kunne dekke både Rennesøy og Finnøy i ca ett døgn. I løpet av denne tiden vil eksisterende vannbehandlingsanlegg (fellingsanlegg) på Rennesøy kunne startes opp og forsyne både Rennesøy og Finnøy. Dersom det skjer avbrudd på sjøledningen mellom Rennesøy og Finnøy som vedvarer utover to døgn, må det gamle vannbehandlingsanlegget på Finnøy kjøres i gang. Kostnader De totale kostnadene for den nye vannforsyningen til Rennesøy og Finnøy er på ca førti millioner kroner. Av dette er ca ti millioner kroner knyttet opp til basseng med ny tilførselsledning på Finnøy. Store avstander Finnøy er det nordligste punktet i IVARs vannforsyningssystem. IVARs vannmagasiner ligger i Gjesdal og Bjerkreim kommuner. Den øverste vannkilden ligger ca. 400 meter over havet. Fra vannkildene og fram til vannbehandlingsanlegget ved Langevatn i Gjesdal er det ca. ti kilometer overføringstunneler og ledninger (1600 millimeter). Fallhøyden utnyttes til kraftproduksjon hvor det produseres kraft tilsvarende forbruket i 4-500 boliger. Videre er det ca. femti kilometer overføringsledninger, to bassenger og fire pumpestasjoner før vannet ender opp i nytt basseng på Finnøy. Produksjon av Finnøycherry, Lauvsnes Gartneri foto: Finnøy kommune Hovedledning for IVAR-vann NordJæren/Ryfylkeøyane. 19

Kart Energi og geodata Finnøy kommune Gass gir vekst og utvikling I mai 2004 la Lyse gassrør til Ryfylkeøyene Finnøy, Talgje og Fogn. Lyses satsing på naturgass har gitt nye muligheter for vekst og utvikling på Ryfylke-øyene. Gassen gir næringslivet mulighet til å starte ny virksomhet og til å styrke konkurranseevnen til eksisterende virksomhet. Av Red. Veksthusnæringen på Ryfylkeøyene så store fordeler med å ta i bruk naturgass og nye drivhus i kommunen er under planlegging. Gassen er ideell for å dekke oppvarmingsbehovene i veksthusnæringen og CO 2 brukes som gjødning. Ved bruk av CO 2 som vekstfremmende middel oppnås ca tjue prosent økt produksjon. Samtidig gir bruk av gass minimale utslipp av NOx. Flere kyllingprodusenter på Finnøy så også store muligheter med bruk av gassen til oppvarming av kyllinghusene. Sammenliknet med alternativene olje eller propan ga gassen økonomiske fordeler. Fornøyde gassbrukere - Alle gartnerne på de tre øyene Finnøy, Talgje og Fogn har tatt i bruk naturgass mens veksthusene på Sjernarøyene og Ombo bruker propan, sier leder for Finnøy Energilag, Arne Torgersen. Han forteller at veksthusnæringen på Ryfylkeøyene presset hardt på for å få naturgass i rør. Da Lyses gass sjørør ble lagt fra Kårstø til Risavika i Sola kommune, ble det lagt et grenrør til Rennesøy og gassen ble videre fordelt i et landnett og sjørør herfra. - De fleste gartnerne brukte propan og så det som en stor fordel å få gass i rør framfor propan i bulk, sier Torgersen. Vi så dette som mer framtidsrettet både på grunn av stabilitet og tilgjengelighet. Dessuten var prisen på gass gunstigere enn alternative energikilder. I følge Torgersen er alle gartnerne svært godt fornøyde med bruk av naturgass. Stabiliteten i leveringen har vært hundre prosent og kundeforholdet til Lyse er svært godt. Det er et rent produkt uten soting og miljømessig det beste alternativet vi har. Store deler av utslippet av CO2 blir brukt som vekstfremmende middel. I vår næring vil vi framstå som «grønne» og derfor betyr det mye for oss å bruke det beste miljøalternativet, mener Torgersen. Det ble tatt i bruk en helt spesiell leggemetode som aldri har vært prøvd før i ved legging av gassrør til Finnøy, Talgje og Fogn. I forhold til ordinær rørlegging med et spesialfartøy var løsningen økonomisk svært gunstig. Det spesielle ligger i at det ble brukt en nedsenkingsmetode av røret som gir like god styring som ved rørlegging med spesialfartøy. Leggemetoden gir en god presisjon i leggingen og ujevnheter i terrenget på sjøbunnen kan unngås. Foto: Ørjan E. Omdal 20