støtte til prosjekter informasjon om europeiske og nordiske programmer. kultur, kunnskaps- og kulturminnesektoren

støtte til prosjekter informasjon om europeiske og nordiske programmer. kultur, kunnskaps- og kulturminnesektoren

ABM-utvikling ABM-utvikling er et strategisk utviklings- og rådgivingsorgan underlagt Kultur- og kirkedepartementet. ABM-utvikling arbeider både med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringer for arkiv-, bibliotek og museumssektoren. For nærmere informasjon se www.abm-utvikling.no. Norsk kulturråd Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond og oppgaver delegert fra Kultur- og kirkedepartementet. Rådet er også et rådgivende organ for staten og det offentlige i kulturspørsmål og tar initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på kulturområdet. Norsk kulturråd er nasjonalt kontaktpunkt for EUs kulturprogram. For nærmere informasjon se www.kulturrad.no. Riksantikvaren Riksantikvaren Direktoratet for kulturminneforvaltning er Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført, og har et overordnet ansvar for den regionale kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminnevern. For nærmere informasjon se www.ra.no. Redaksjonen: Astrid Bjerke, Norsk kulturråd Åse Bitustøl, Riksantikvaren Sidsel Hindal, ABM-utvikling Harald Skeie, ABM-utvikling Manus er ferdigstilt juni 2007. ABM-utvikling Postboks 8145 dep N-0033 Oslo Telefon: 23 11 75 00 Telefaks: 23 11 75 01 Post@abm-utvikling.no www.abm-utvikling.no Foto på forsiden: Helleristninger, Vingen i Bremanger. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren. Dans. Foto: Hans Brox. Håndvevde bånd fra Estland. Foto: Privat. Trykk: PDC Tangen As Opplag: 5000 ISBN: 82-8105-052-7 MILJØMERKET MILJØMERKET 241 379 Trykksak 241 379 Trykksak

innhold Forord...4 1. Ti tips for å lykkes...6 2. Grundtvig - voksnes læring... 10 3. Leonardo da Vinci - yrkesrettet opplæring... 14 4. econtentplus - digitalt innhold... 20 5. Aktiv ungdom... 24 6. EUs kulturprogram... 30 7. EUs 7. rammeprogram for forskning... 36 8. Interreg... 40 9. Nordisk Kulturfond... 46 10. NordForsk... 50 11. Kulturkontakt Nord... 54 12. Kontaktinformasjon... 56

forord Gjennom vårt medlemskap i EØS kan Norge delta på linje med EU-land i det kulturelle og vitenskapelige samarbeidet i Europa. Vi kan også gjennom vår deltakelse i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd få tilgang til finansieringskilder for kultur-, kunnskaps- og kulturminneprosjekter i Norden. ABM-utvikling, Norsk kulturråd og Riksantikvaren har inngått et nært samarbeid om å informere om de støtteordningene som er mest relevante for våre ansvarsområder. Vi registrerer at internasjonal virksomhet blir stadig viktigere for våre institusjoner. Både med tanke på den ekstragevinst det gir å delta i et flerkulturelt prosjektsamarbeid, men også fordi prosjektene gir oss utvidet og ny kunnskap. Byråkratiet rundt støtteordningene kan virke hemmende. Det er dessuten vanskelig å finne en samlet oversikt over aktuelle EU-programmer. I 2005 ga vi ut brosjyren «Noen som passer for meg» med praktiske råd og tips i forbindelse med søknadsskriving, informasjon om de mest aktuelle programmene og med eksempler som viste at det går an! Gjennom samarbeidet vårt har vi dessuten laget en animasjonsfilm som viser EUs byråkratiske irrganger på en humoristisk måte. Denne kan dere laste ned fra våre nettsider. Vi har også gjennomført flere informasjonsseminarer i både Oslo, Trondheim og Tromsø i samarbeid med de nasjonale kontaktpunktene. Det første seminaret ga en innføring i de forskjellige EU-programmene, deretter fulgte seminaret «Noen som passer for meg?» med både speed-dating og andre måter å finne samarbeidspartnere. Det siste seminaret kalte vi «Nøkkelen til suksess», det ble holdt i Tromsø i 2006. Fokus på dette seminaret var utvikling av prosjekter som kunne oppnå EUfinansiering eller midler gjennom Nordisk kulturfond. Brosjyren som vi ga ut i 2005 dekket programperioden fram til 2007. Det er derfor nå naturlig å revidere denne. Flere av programmene har dessuten skiftet navn, og noen ønsker å styre prosjektene i en litt annen retning enn tidligere. Vi omtaler også noen nye programmer som har kommet til. Vi ønsker lykke til og gjør oppmerksom på at

mer informasjon om de enkelte programmene finnes på de nasjonale kontaktpunktenes egne nettsider. Vi takker alle som har bidratt med opplysninger og konstruktive kommentarer. God lesning! Oslo, juni 2007 Ole Jacob Bull direktør Norsk kulturråd Nils Marstein riksantikvar Riksantikvaren Jon Birger Østby direktør ABM-utvikling

1 ti tips for å lykkes Disse tipsene har relevans for alle som ønsker å gjennomføre et nordisk eller europeisk prosjekt, men deler av innholdet er mest rettet mot dere som vil søke om midler til et forholdsvis omfattende EU-prosjekt. 1. Du må ha en god idé Den viktigste ingrediensen i en god søknad vil alltid være den gode prosjektidéen. Det faglige utgangspunktet må være godt gjennomarbeidet og man må ha klart for seg hva man vil oppnå. Det er viktig å finne ut hvorfor prosjektet ditt vil profitere på å samarbeid på nordisk eller europeisk nivå, framfor nasjonalt nivå. 2. Finn riktig program Ta kontakt med de nasjonale kontaktpunktene for programmene, for å finne det programmet som passer din idé. Når du har funnet det aktuelle programmet, bør du lese arbeidsprogrammet for utlysningen nøye. Arbeidsprogrammene inneholder de fleste opplysningene man trenger i forhold til hvilke strategiske målsetninger Nordisk Ministerråd eller EU ønsker å oppnå. 3. Let etter gode og pålitelige partnere Tenk etter hvilke kompetanse din institusjon mangler i forhold til målsettingen i prosjektet. Snakk med kollegaer som har internasjonale

kontakter, kjenner de noen som kjenner noen som kan være interesserte i å samarbeide? Mange av EU-programmene har egne partnersøksdatabaser. Der vil du både kunne «annonsere» etter partnere og finne prosjekter du kan knytte deg til. Det er viktig at alle føler eierskap til prosjektet og har anledning til å bidra både økonomisk, tidsmessig og eventuelt med tekniske ressurser. Bruk derfor tid på finne riktige partnere til det som vil bli et langvarig samarbeid. Prosjektene skal utvikles og gjennomføres i fellesskap! 4. Avtal arbeidsfordeling Det er viktig å avklare arbeidsfordeling internt i prosjektet. Vær eksplisitt på hvem som er prosjektleder, og få dette med i en forpliktende avtale. Avtalen bør også inneholde de forskjellige partneres økonomiske- og tekniske bidrag og arbeidsinnsats. ABM-utvikling og Norges forskningsråd kan begge stille midler til rådighet slik at partnerne kan møtes og diskutere organisering av prosjektet og utforme prosjektsøknaden sammen. 5. Lag en lesbar og forståelig prosjektbeskrivelse Gode pedagogiske visualiseringer er ofte bedre enn lange og komplekse skriftlige forklaringer. Bruk derfor gjerne leservennlige tabeller og diagrammer for å skape interesse. EU er full av sjargong, men det er ikke nødvendig å bruke disse i prosjektbeskrivelsen. Det er viktigere at prosjektbeskrivelsen forklarer mål, tidsplan, ansvarsfordeling og har et budsjettoverslag. At den gir svar på spørsmålene hvorfor, hvordan, når og for hvem. Prosjektbeskrivelsen vil alltid henge ved prosjektet, så finn et velklingende navn! 6. Fyll de formelle kravene til søknaden En god og gjennomarbeidet søknad er inngangsbilletten til å delta i et EU-program. I tillegg er søknaden et viktig verktøy for det videre arbeidet. En grundig søknad gir tryggere og enklere prosjektstyring, dette er særlig viktig i en flernasjonal prosjektgruppe. Alle spørsmålene i skjemaet må besvares og alle formalia oppfylles. Sjekk søknadsfristen nøye og send inn søknaden med alle nødvendige vedlegg innen fristen ellers blir den ikke vurdert i det hele tatt og det er som regel et år til neste gang du kan søke. Kontaktpunktenes funksjon er blant annet å gå deg råd i søknadsprosessen, nøl ikke med å kontakte dem! 7. Regn på det! Når prosjektets hovedelementer er på plass, må det settes opp et detaljert budsjett. Det må være så nøyaktig og realistisk som mulig. Det er lite rom for å flytte penger mellom ulike utgiftsposter når prosjektet først er godkjent. 8. Forankring i egen organisasjon En flernasjonal styringsgruppe med forankring i ledelsen i hver av de samarbeidende organisasjonene vil ha det overordnede ansvaret for prosjek-

tets framdrift. Det er viktig med forankring i egen organisasjon slik at ikke prosjektet blir avhengig av enkeltpersoner. I tillegg må prosjektet ha en prosjektgruppe som er ansvarlig for den løpende driften og gjennomføringen. Prosjektlederen har et spesielt ansvar for kommunikasjonen underveis. nyttig informasjon om både søknadsprosesser og hva som skal til for å lykkes. Bruk ellers kontaktpunktene for programmene. De har som oppgave å rettlede og informere om både programmenes innhold og søknadsprosessen. De er der for dere. Lykke til! 9. Lag en plan for erfaringsoverføring Det er viktig å planlegge allerede fra starten hvordan andre kan få kunnskap om prosjektet og kjennskap til erfaringene. Hvis ikke prosjektet når ut til andre enn prosjektgruppen har det i liten grad lyktes. En informasjonsplan med konkrete mål og tiltak er et viktig verktøy. Sett av ressurser til dette i budsjettet. 10. Tenk rapportering helt fra starten Det skal normalt lages en sluttrapport etter at prosjektet er avsluttet, dette er det lurt å ha i bakhodet under hele prosjektperioden. Legg til side det du vil bruke i sluttrapporten når det gjelder både bilder, presseklipp og annen informasjon. Alle utgifter skal dessuten dokumenteres. Skulle det være nødvendig å justere prosjektet underveis, eller søke om forlengelse, eventuelt utsettelse, rapporter det så fort som mulig. Innsikt og åpenhet i prosjektgjennomføringsfasen skaper velvilje. Ellers vil vi oppfordre til å bruke tid på nettsidene til EU-programmene og Nordisk Kulturfond, flere har gode tips-sider hvor det finnes mye

2 EUs program for livslang læring grundtvig Grundtvig-programmet fremmer europeisk samarbeid og erfarings- og kunnskapsutveksling mellom organisasjoner som legger til rette for voksnes læring. Målgruppa for aktivitetene er voksne i en læringssituasjon, men med særlig vekt på å nå grupper som av forskjellige grunner er eller står i fare for å bli utestengt fra fellesarenaer. Nye utfordringer: Vi blir alle stilt overfor nye krav om kunnskaper og ferdigheter gjennom hele livsløpet. I Europa skjer det store demografiske forandringer med aldrende befolkning og større språklig og kulturelt mangfold. Samtidig ser vi tendenser til et mer segregert samfunn, med grupper som blir utestengt fra arbeids- og samfunnslivet. Nye aktører: For å møte disse utfordringene er de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene viktige. Men det trengs også andre aktører som virksomheter, frivillige organisasjoner, bibliotek og museum, gjerne flere kunst- og kulturaktører, i samarbeid med skoler og virksomheter. Nye svar: Gjennom Grundtvig kan en samtale og lære på tvers av institusjoner og landegrenser og utvikle produkter og metodikk som kommer målgruppene til gode. Aktiviteter en kan søke Grundtvigstøtte til: Læringspartnerskap I læringspartnerskapene står selve samarbeidsprosessen sentralt, med gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer. Minimum tre europeiske land er med i prosjektet. Dette er brukernære prosjekter som gir personale og brukere anledning til å reise ut for å se og lære hvordan andre arbeider. Partnerskapene er toårige og egner seg godt for de uten erfaring med tverrnasjonalt samarbeid. Søknadsfrist: Årlig, vanligvis januar/februar. Støttebeløp: 128 000 kroner (16 000 euro) per deltakende institusjon for toårige prosjekt. Kontaktseminar Over halvparten av norske Grundtvig-prosjekt springer direkte ut av kontaktseminarer. Årlig blir det arrangert flere kontaktseminarer omkring i 10

PROSJEKTER Europa. Dette er møtesteder for institusjoner som søker partnere å samarbeide med. Ingen faste søknadsfrister SIU kan dekke reise og kursavgifter på inntil 8 000 kroner (1 000 euro). Etterutdanning: Alle som arbeider med læring for voksne kan søke om støtte til kurs, seminar eller hospitering i andre europeiske land. På våre hjemmesider finnes en egen kurskatalog. Søknadsfrist: Tre ganger årlig. SIU kan yte inntil 12 000 kroner (1500 euro) i støtte. Større prosjekter Grundtvig-programmet gir også støtte til større multilaterale prosjekter, hvor det blir stilt krav om konkrete resultater, for eksempel undervisningsverktøy eller kurs. Det blir også gitt støtte til få, men store nettverk innen tema som er viktige for voksnes læring. Disse søknadene sendes til EU-kommisjonen, som behandler og følger opp prosjektene. Søknadsfrist: Årlig. Multilaterale prosjekter: 2,4 millioner kroner (300 000 euro) over to år. Nettverk: 3,3 millioner kroner (415 000 euro) over tre år. Nettsted: www.siu.no http://ec.europa.eu/education/programmes/llp/ EUs program for livslang læring EUs program for livslang læring (LLP) skal først og fremst bidra til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. LLP er bærebjelken i EUs utdanningssamarbeid, og er det første europeiske finansieringsprogrammet som dekker hele spekteret av læremuligheter. Programmet omfatter både allmennutdanning, yrkesopplæring, alle nivåer fra førskole til doktorgrad og viderefører og utvider eksisterende utdanningstilbud som Norge allerede deltar i. I tillegg er det etablert et horisontalt program hvor blant annet informasjonsspredning og resultatutnyttelse, språkopplæring og IKT får en spesiell plass. Et eget program gir støtte til studenter, forskere og institusjoner som arbeider med europeisk integrasjon. 31 europeiske land vil i første omgang inngå i samarbeidet som har en samlet økonomisk ramme på nærmere 56 milliarder kroner (syv milliarder euro) for perioden 2007-2013. LLP består av fire sektoraktiviteter: - barnehage/førskole, grunnskole og videregående opplæring (Comenius) - høyere utdanning (Erasmus) - fag- og yrkesopplæring (Leonardo da Vinci) - voksenopplæring og alternative utdanningsveier (Grundtvig) Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) er programmets kontaktpunkt i Norge, www.siu.no 11

Eldre og kreativ skriving For å lykkes er det helt avgjørende med en koordinator som tar ansvar, har overblikket og gjerne også erfaringer fra lignende prosjekter. Oddgeir Synnes og Betanien diakonale høgskole deltar i Grundtvig-prosjektet «Not Just Books Library for All.» Her arbeides det overfor både bibliotekansatte og -brukere for å ta i bruk biblioteket på nye og inkluderende måter. Kreativ skriving for eldre står helt sentralt i prosjektet, som foruten Betanien består av biblioteker i mindre byer i Latvia, Portugal og Sverige. Eldre er ikke prioritert i opplæring. Det er en felles erfaring for deltakerne fra alle fire landene, og et felles utgangspunkt. Livslang læring handler generelt om kompetansegivende læring og lite om eksistensiell læring og utvikling. Men også for eldre er læring en viktig forutsetning for et godt liv. Å få dele erfaringer med andre er også viktig. Fortelling er én måte å gjøre dette på, understreker Synnes, selv utdannet humanist med hovedfag i nordisk. fortelle. Vi må styrke deres tro på at de faktisk kan fortelle og faktisk har noe å fortelle. Husk på at dette ikke er Idol-generasjonen, oppvokst med positiv feedback. Dessuten lider de under en gjengs samfunnsholdning om at eldre ikke har stort å fare med. Aldri før fortalt Vi sier gjerne at barn er kreative, hvordan står det så til med de eldre? Det handler mer om troen enn om evner. Det Handler om tro, ikke evner Prosjektdeltakerne fant tonen på et kontaktseminar i italienske Udine høsten 2005. Synnes fortalte da om sine erfaringer med kreativ skriving for eldre i bergensområdet, og de andre lot seg begeistre. Synnes sin rolle i Grundtvig-prosjektet er å bidra til å få i gang lignende tilbud i andre land. Det viktigste er at eldre får muligheten til å Oddgeir Synnes, Betanien diakonale høgskole. Foto: Runo Isaksen, SIU. 12

fins forskning som viser at kreativitet kan være sterkere hos enn 70-åring enn hos en 30-åring. For å være genuint kreativ, kreves erfaring. Eldre har altså stort potensial for kreativitet. Aldring i seg selv er ingen hindring, tenk bare på Goethe og Hamsun. Det handler om muligheter til å bruke og videreutvikle sine evner, understreker Synnes og viser til at noe nytt gjerne oppstår når eldre jobber med språk og fortelling. Ofte er det svært sterke fortellinger de serverer, gjerne fortellinger de aldri før har fortalt. «Dette har jeg ikke fortalt til psykologen min en gang!» utbrøt en. Mange har behov for å fortelle om krigen. Eldres tekster er generelt fokusert på mening, man ser tilbake og finner mening med livet man har levd. Å fortelle handler jo også om identitet. Og det kan ha terapeutisk funksjon. «Det gjorde gode å fortelle dette,» er en typisk kommentar. Indre tanker I Grundtvig-prosjektet skal man undersøke og sammenligne hvordan ulike lands biblioteker legger til rette for livslang læring, med spesielt fokus på eldre og innvandrere. Man skal arrangere kurs og konferanser om livslang læring. Og man skal samle inn, sammenligne og publisere eldres fortellinger fra de fire deltakerlandene. Det viktigste for de eldre selv er nok å fortelle, tror Synnes. Men å skrive ned historiene betyr også at de ikke forsvinner. De er der og kan leses av for eksempel barnebarn i USA. Tekstene gir innblikk Europeiske partnerne: Balvi District Central Library (Latvia) er koordinator, Biblioteca Municipal José Régio (Portugal), Nacka kommune (Sverige) og Betanien diakonale høgskole (Norge) Tilskudd fra Grundtvig: 56 000 kroner (7 ooo euro) Egenandel: Betydelig Kontaktinstitusjon: Betanien diakonale høgskole Telefon: 55 15 46 00 E-post: oddgeir.synnes@betanien.no Nettsted: www.eldreveven.no i personens indre tanker, i noen tilfeller helt til det aller siste, noe som er viktig for etterlatte. Synnes skryter av sin latviske koordinator, som har jobbet med lignende EU-prosjekter tidligere. En dynamisk og ryddig koordinator er helt avgjørende både for å få i gang og drive slike prosjekter, slik Synnes ser det. Gjennom Grundtvig får vi støtte til faglige reiser, og det er svært bra. Men arbeidsinnsatsen må du legge inn selv. Det betyr at du trenger en arbeidsgiver som virkelig ser verdien av internasjonale aktiviteter. 13

3 EUs program for livslang læring leonardo da vinci Dette er programmet for yrkes- og profesjonsrettet opplæring på alle nivåer og i alle sektorer. Leonardo da Vinci skal bidra til å forbedre kvalitet på og tilgang til alle former yrkes- og profesjonsopplæring i Europa. Programmet kan gi følgende former for støtte: Mobilitetsprosjekter Mobilitetsprosjekter er den delen av programmet som handler om utplassering/utvekslinger. Utplasseringen må bestå av arbeidspraksis i bedrift og/ eller i en yrkesfaglig opplæringsinstitusjon. Målet er å gi deltakere i fag- og yrkesrettet opplæring muligheten til å tilegne seg og bruke kunnskap, ferdigheter og kvalifikasjoner som også gir personlig utvikling for den enkelte. Målet er også å støtte videreutvikling av kvalitet og nyskaping innenfor fag- og yrkesrettet opplæring slik at opplæringen blir attraktiv og relevant både for enkeltpersoner og arbeidsgivere. En viktig del av det er å legge til rette for utveksling av lærlinger. Hvorfor delta? Få innblikk i arbeidslivet i et annet land Styrk fremtidige jobbmuligheter gjennom utplassering i land med høy kompetanse innen ditt område Lær nye arbeidsmetoder og verktøy som ikke finnes i Norge Hent spisskompetanse for å bygge opp nye fag og videreutvikle smale fag Opplev et annet lands kultur og språk Utvid nettverket ditt Hvem kan delta? Elever og lærlinger innenfor fag- og yrkesrettet opplæring. Varighet 2 til 39 uker Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige og nyutdannede som søker etterutdanning innen sitt yrke. Varighet 2 til 26 uker Instruktører, lærere, ledere, mellomledere, yrkesveiledere, rådgivere og andre som jobber med yrkes- og profesjonsutdanning Varighet 1 til 6 uker 14

Hvem kan søke? Bedrifter, utdanningsinstitusjoner, skoler, organisasjoner, opplæringskontorer, fylkeskommuner og kommuner kan søke. Privatpersoner kan ikke søke selv, men må søke gjennom en organisasjon. Videreutviklingsprosjekter Et videreutviklingsprosjekt må tilfredsstille følgende krav: Det må bygge på konkrete resultater fra tidligere prosjekter: lokale, nasjonale eller internasjonale Resultatene må være ferdige opplæringsprodukter rettet mot arbeids- og næringsliv Opplæringsprodukter kan være mange ting. Eksempler: Nye etter- og videreutdanningsprogrammer rettet mot arbeidslivet, videregående yrkes- eller profesjonsopplæring eller nye samarbeidsmodeller mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter/organisasjoner i arbeidslivet. Det kan også være nye karriereveilednings- og rådgivningsmetoder I prosjektperioden, som regel 2 år, skal man både videreutvikle og spre resultatene Arbeidet gjøres i et partnerskap med organisasjoner, bedrifter og institusjoner fra minst 3 europeiske landa Man får tilskudd inntil 75 % av totale prosjektkostnader opplæring på bakgrunn av gode resultater oppnådd i tidligere prosjekter. Et videreutviklingsprosjekt gir også muligheten til å skaffe seg utenlandske samarbeidspartnere. Det kan være aktuelt for alle typer organisasjoner og bedrifter som ønsker impulser fra utlandet. Bedre opplæring og kontakt med partnerorganisasjoner i andre land betyr ofte at egen organisasjon blir vitalisert. Man ser nye måter å gjøre ting på, enten det gjelder metodikk, innhold eller teknologiutnyttelse. Hvem kan søke? Bedrifter, utdanningsinstitusjoner, skoler, organisasjoner, opplæringskontorer, fylkeskommuner og kommuner kan søke. Programperiode: 2007-2013 Søknadsfrist: Årlig, se informasjon og offentlig utlysningstekst på www.siu.no/leonardo samt elektronisk nyhetsbrev fra SIU, som du kan abonnere på. Tildelingsbeløp: Mobilitetsprosjekter gis tilskudd etter målgruppe, land og varighet på opphold. Videreutviklingsprosjekter: Opptil 1,2 millioner kroner (150 000 euro) per år i inntil 2 år. 25 % egenandel. Hvorfor delta? Hovedbegrunnelsen er at man får muligheten til å oppdatere og videreutvikle fag- og yrkesrettet 15

valgt dekorering på yttertøy, Tyrkia tradisjonelt broderi, Spania lærarbeid, Norge håndvev, Wales glassarbeid, England smykkearbeid og Estland strikking. Partnerne i prosjektet utvikler undervisningsopplegg for sine truete håndverk. Undervisningsopplegget skal legges inn i e-læringssystemet Moodle. Det vil si at lærer og elev kan kommunisere med hverandre elektronisk. Det skal også lages en rikt illustrert håndbok. I tillegg vil det være vanlig klasseromsundervisning, praksisplasser i bedrift og i enkelte land også praksisplasser på skolene. Håndvevde bånd fra Estland. Foto: Privat. Håndverksfag får nye muligheter FROM HEAD TO TOE-Developing an Introductory Course in Small and Traditional Crafts Mange små håndverk er i ferd med å forsvinne. Prosjektet har som mål å skape oppmerksomhet om og utdanningsmuligheter innen små tradisjonelle håndverksyrker. Partnerne er skoleinstitusjoner i Europa. Folkekulturforbundet som holder til i Vågå i Oppland, er kontraktor, med Bjørg Vole som prosjektleder. De forskjellige partnerlandene har valgt å fokusere på sine særegne håndverk. Bulgaria har Høy grad av kulturdeling - Vi startet prosjektet i oktober 2005 og skal være ferdig høsten 2007, forteller prosjektleder Bjørg Vole i Folkekulturforbundet. Det første partnermøtet fant sted i Oslo, etter det har møtene gått på rundgang i deltakerlandene. I tillegg til å ha ordinære møter, besøker vi håndverksbedrifter, skoler og museum i det enkelte land. Det foregår mye kulturdeling, og vi får innblikk i landenes ulike kulturbakgrunn og skolesystem. Dette gjør oss ydmyke i forhold til andre kulturer og verdier. Vi arbeider med å få til sertifiseringsordninger for de forskjellige undervisningsoppleggene, og har tro på at vi skal lykkes med dette. Tyrkia kunne fortelle på partnermøtet nå i april at de har lykkes med å få sitt broderikurs sertifisert det var en gledelig nyhet. Det er viktig å ta hensyn til at, at vi må lære oss 16

PROSJEKTER Demonstrasjon av knipling. Foto: Privat. å kommunisere på en slik måte at alle forstår, og at alle blir hørt og forstått - Har det gitt mersmak? - Både ja og nei, svarer Bjørg Vole. Det er arbeidsskrevende med mye regnskap og dokumentasjon. Men det er voldsomt interessant å kunne gjøre en innsats for utdanning av håndverksfag og å lære så mye om håndverkstradisjoner i Europa. og ikke minst treffe så mange ressurspersoner. Internasjonale samarbeidsprosjekt er en fin arena for kommunikasjon på alle plan. Prosjektleder: Folkekulturforbundet Europeiske partnere: Znanie Association, Bulgaria, Tartu Ulikooli Viljandi Kultuuriakademia, Estland, Hånverksbedriftenes Landsforbund, Norge, Møre og Romsdal Fylke, Utdanningsavdelinga, Norge, Fundacion Espanola para la innovacion de la Artesania, Spania, Ankara Olgunlasma Enstitusu, Tyrkia, Lancaster & Morecambe College, England, Gorseinon College, Wales Totalbudsjett: Ca. 2,7 millioner kroner, 344788 euro Tilskudd fra programmet: Ca. 2 millioner kroner, 258585 euro Kontaktinstitusjon : Folkekulturforbundet Telefon: + 47 61 21 77 50 E-post: post@folkekultur.no Nettsted: www.folkekultur.no Til Reperbanen for å lære Michael Riley (26) er repslagerlærling og har vært på utveksling gjennom Leonardo da Vinci til England for å lære mer om den industrialiserte måten å lage rep på. På 1800-tallet ble det funnet opp nye maskiner slik at det var mulig å slå sterkere og tykkere rep. Dette fikk Michael muligheten til å lære seg i løpet av sitt 9 uker lange opphold på Reperbanen i Chatham, Kent. Til daglig er han lærling på Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund, som har reperbane og produserer rep. Rep brukes til alt som trengs til en båt, forteller Michael. 17

Også i fremtiden planlegger Michael å jobbe med sin store interesse båt og tau. Det er kun én praktiserende repslager i Norge, og det er få ellers i Norden også, så mulighetene for å få oppdrag er mange. Jeg fikk lært meg en del knep i England. Jeg gikk inn i det daglige arbeidet på reperbanen, og lærte oppgavene. Det ble også anledning til å besøke en repslager i Nord-England. I England drev de kommersiell virksomhet. Her hos oss produserer vi også for salg, men vi driver i tillegg museum, og det gjør en forskjell. Middelalderteknikken er viktig å beherske for å kunne ta vare på repslagingskunsten, som i mange hundre år har vært vesentlig for norsk kystkultur og trebåtbygging. Det er et prosjekt på gang i Brunsviken i Kristiansund, forteller Michael. Der ønsker de å få i gang en 1800-talls reperbane. Det er reperbane i Bergen også, men der foregår det ikke noe for tiden. For meg personlig var det en interessant opplevelse. Jeg fikk perspektiv på det vi driver med her, og fant ut at det ikke var en slik jobb som den i England, jeg ville ha i fremtiden. Jeg vil gjerne drive med repslaging kommersielt, men med fokus på å levere et håndverksprodukt av høy kvalitet. I Chatham var det fokus på å produsere mest mulig tau til lavest mulig pris uansett, fordi de konkurrerte på samme marked som moderne taufabrikker. Det var på mange måter et lærerikt opphold, som jeg er glad for å ha fått muligheten til å gjennomføre, avslutter Michael. Michael Riley hekler hamp til rep. Foto: Hardanger fartøyvernsenter. Avdelingsleder Heidi Richardson på Museumsavdelingen på Hardanger Fartøyvernsenter forteller at de oppdaget mulighetene Leonardo da Vinci ga da de søkte på internett etter hvor de kunne få finansiert et opphold. Vi hadde lyst til at Michael kunne komme seg til Reperbanen i Storbritannia 18

og skaffe seg erfaringer, som han kunne ta med seg hjem, sier Heidi. Vi legger vekt på kvalitet, og særlig fordi vi er små er det viktig å ha kontakt ut og se hva andre driver med. Utplasseringen var vellykket og vi er godt fornøyd. Får vi en ny lærling, søker vi igjen. Europeiske partnere: Master Ropemakers Ltd. Totalbudsjett: 40 000 kroner (5 000 euro) Tilskudd fra programmet: 18 800 kroner (2 350 euro) Kontaktinstitusjon : Hardanger Fartøyvernsenter Telefon: 56 55 33 50 E-post: reip@fartoyvern.no Nettsted: www.fartoyvern.no 19

4 econtentplus Med econtentplus ønsker EU å skape et europeisk marked for digitalt innhold. EU ønsker flere digitale tjenester og mer forskning, utdanning og verdiskaping på tvers av lande- og språkgrenser. 40 % av programmets midler brukes til prosjekter med kulturelt innhold (digitale bibliotek og samlinger), vitenskapelig publikasjoner og forskningsresultater. Deltakelse i econtentplus prosjekter gir norske kulturinstitusjoner og kunnskapsmiljøer en god anledning til å ta del i utviklingen av den europeiske digitale allmenningen. Norske kulturskatter er en del av den rike europeiske kulturarven, og EUs store digitale satsning bør derfor også være vårt prosjekt. Norske miljøer har kommet langt på flere områder hvor andre land har kommet kortere. Ved å delta i econtentplus-prosjekter får den enkelte virksomhet mulighet til å påvirke Europas løsninger for digital innholdsforvaltning og distribusjon, og sette agendaen for andre innholdsaktører i årene som kommer. Kultursektoren Kultursektoren er en helt sentral målgruppe for econtentplus. Tilgjengelighet til Europas kulturarv har høy prioritet, både i forhold til allmennhetens tilgang, for skole og utdanning, og for forskning og innovasjon. EU-landene bruker store ressurser i etableringen av det europeiske digitale bibliotek (European Digital Library EDL) som i tillegg til biblioteker vil omfatte museer og andre samlinger når det er ferdig etablert. Som en start vil mer enn seks millioner bøker, dokumenter og andre arbeider bli tilgjengelige online fra ett tilgangspunkt i løpet av 2010. EDL finansieres i hovedsak av econtentplus, og er et «flaggskip» under EUs strategiske rammeverk for informasjonssamfunnet «i 2010». Innholdet fra nye prosjekter på kulturområdet må kunne integreres i EDL. Forskning Forskningsresultater og vitenskapelige publikasjoner er et annet viktig område for EU. Det er behov for lettere tiltang til forskningsresultater, blant 20