ÅRSRAPPORT 2015 GRØNT PUNKT NORGE AS

ÅRSRAPPORT 2015 GRØNT PUNKT NORGE AS Bedrifter som bryr seg

Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Grønt Punkt eies av materialselskapene for emballasje Grønt Punkt sikrer finansiering av returordningene for Grønt Punkt drifter innsamling og gjenvinning av

Innhold Årsrapport 2015 Leder 3 Medlemskap 4 Medlemsservice 6 Verving 7 Innsamling og gjenvinning av plastemballasje 8 Innsamling og gjenvinning av drikke- og emballasjekartong 10 Kommunikasjon mot forbruker 11 Regnskap Grønt Punkt Norge 12 Nøkkeltall 2015 13 Resultater Norsk Returkartong AS og Plastretur AS 14

Leder Ord fra administrerende direktør 2015 har vært et krevende og utfordrende år for oss som jobber i Grønt Punkt. Vår verden har endret seg, og det kommer til å bli flere endringer i tiden som kommer. Vi har blitt utfordret på konkurranse i et marked som ikke er forberedt for flere aktører og vi har erfart at våre samarbeidspartnere ikke alltid oppfører seg som vi forventer når det gjelder å oppfylle avtaleforpliktelser. I tillegg forbereder vi oss på at det vil bli stilt krav om høyere materialgjenvinning av emballasje, spesielt plast i årene som kommer. Endring kan være av det gode, og for Grønt Punkt sin del har det ført til at vi må tenke nytt og annerledes. Blant annet har det ført til at vi i større grad differensierer vederlaget slik at fraksjoner tydeligere bærer sine egne kostnader. Et annet grep som gjennomføres nå i 2016 er at plastfolie går over til produsentbetaling, noe som vil gi riktigere rapportering, og dermed virke mer rettferdig. Grønt Punkt Norge er hovedlisensinnehaver av varemerket Grønt Punkt, og for å sikre at det ikke misbrukes må bedrifter som ønsker å bruke merket oppfylle en del betingelser, blant annet at returordningen de er medlem av oppfyller kravene i varemerkereglementet for bruk av Grønt Punkt. De samme kravene stilles selvfølgelig til returordningene som eies av materialselskapene for emballasje. Dette bidrar til seriøse og miljøeffektive returordninger. Ved utgangen av 2015 avslørte Grønt Punkts egne kontroller at en av våre avtalepartnere på sortering av plastemballasje fra husholdninger ikke oppfylte sin del av avtalen med hensyn til avtalt materialgjenvinningsprosent. Dette er selvfølgelig meget beklagelig, men vi er også fornøyd med at våre egne rutiner avslørte dette. Avviket innebærer også at materialgjenvinningsprosenten for husholdningsplast blir noe redusert. Fra og med 2016 rapporteres landbruksfilm separat. Årsaken er at dette ikke er definert som emballasje, og ikke teller med når det gjelder oppfyllelsen av kravene i EU sitt emballasjedirektiv, selv om denne gjenvinningen fremdeles inngår i bransjeavtalene. Vi synes derfor det er riktig å synliggjøre materialgjenvinningsresultatene for næringslivsplast med og uten landbruksfilm. En virkelig gladnyhet er at vi nesten har oppnådd materialgjenvinningsmålet for EPS, som er på hele 50 %. I år oppnådde vi 49,8 % og økte fra 42,2 % i 2014. Ellers har vi også en positiv utvikling både på drikkekartong, der vi for første gang materialgjenvinner mer enn 60 %, og på emballasjekartong der vi nå er oppe i 47 % materialgjenvinning. I likhet med alle andre i bransjen venter også vi i spenning på hva som blir det endelige resultatet av forhandlingene i EU rundt rammedirektivet for avfall og emballasjedirektivet. Vi forventer høyere gjenvinningsmål, som foreslått i emballasjedirektivet. Og i rammedirektivet for avfall ser vi frem til et endelig resultat på generelle krav til produsentansvarsordninger. Det er spesielt to ting vi er opptatt av: konkurranse på like vilkår og at produsentansvarsselskaper ikke skal betale for noe de ikke har innflytelse over. 2016 er et spennende år, og vår virksomhet er mer aktuell enn noensinne. For vår del er det viktig at vi i alle faser kan dokumentere at vi tar miljøansvar på vegne av våre medlemmer. De stoler på oss og våre samarbeidspartnere, og det skal de ha grunn til. Derfor velger Grønt Punkt løsninger som både er kostnadseffektive og til det beste for miljøet. På denne måten gjør vi en jobb både Grønt Punkt og medlemmene kan være stolte av. Jaana Røine Administrerende Direktør leder 3

Medlemskap Grønt Punkt Norge AS økte i 2015 antall medlemmer med 379. Ved årets utgang hadde vi totalt 6063 medlemmer, hvorav 3986 rapporterende standardmedlemmer og 2742 kontrollmedlemmer. Grønt Punkt driver aktiv verving av medlemmer med plastemballasje, emballasjekartong og bølge- og massivpapp. Arbeidet omfatter produsenter og importører av både emballerte varer og tom emballasje, og vi har betydelig økning i rapporteringen av disse materialene. Økningen i rapportert emballasje og antall medlemmer kan best forklares med to hovedstrategier i vervingen. For det første jakter vi på de største gratispassasjerene, både enkeltvis og bransjevis. I tillegg jobber vi med utvikling og oppfølging av velfungerende vervemekanismer som kontrollmedlemskapet, Miljøfyrtårn, dagligvarebransjens varedatabase og mange andre. Etter avtale med Matvett AS, arbeider Grønt Punkt også med å sikre næringslivets delfinansiering av ForMatprosjektet for redusert matsvinn. Arbeidet omfatter både verving og vederlagsinnkreving fra medlemmer i næringsmiddelindustrien. Våre medlemmer opplever et enklere system med færre manuelle årlige rapporteringer og bedre nettrapportering. I 2015 gjennomførte Grønt Punkt et viktig prosjekt for automatisk beregning av medlemmers emballasjebruk fra deres importstatistikk. Systemet har vært i drift siden 1. juli 2015, og har gitt langt enklere medlemskap for svært mange bedrifter. I 2015 redusert vi totalt antall fakturaer til medlemmene med 14 % og ca. 24 % gikk som e-faktura og 26 % per e-post. Tiltakene gir bedre service til medlemmene og mindre byråkrati. Administrasjons målsetning er fortsatt vekst i antall medlemmer og rapporterte mengder. RAPPORTERT EMBALLASJE I 2015 Returordning 2015 2014 endring budsjett avvik Drikkekartong 655 mill 676 mill -21 mill Plastemballasje 135 703 t 132 742 t 2 960 t 129 000 t 6 703 t Emballasjekartong 39 191 t 41 026 t -1 835 t 42 000 t -2 809 t Bølgepapp og massivpapp 215 047 t 221 422 t -6 376 t 215 000 t 47 t Glassemballasje 76 652 t 59 298 t 17 354 t Metallemballasje 13 083 t 13 787 t -704 t ForMat/Matvett AS 2 027 000 kr 1 716 000 kr 311 000 kr Mengde drikkekartong er vist i antall stk., tilslutningen til Matvett AS i kroner og øvrig emballasje i tonn. medlemskap 4

Medlemskap Medlemmer totalt 6 063 6 150 5 684 379 antall 2015 mål 2015 antall 2014 netto økning fra 2014 til 2015 Standardmedlemmer ( Rapporterende) 3 986 4 100 3 807 179 antall 2015 mål 2015 antall 2014 netto økning fra 2014 til 2015 Kontrollmedlemmer 2 742 2 650 2 413 329 antall 2015 mål 2015 antall 2014 netto økning fra 2014 til 2015 Kontrollmedlemmer i Grønt Punkt skal stille krav om medlemskap til sine norske vareleverandører. medlemskap 5

Medlemsservice Grønt Punkt har mål om fornøyde medlemmer og arbeider hele tiden med å tilby riktig og enkel rapportering. Medlemmenes tid er penger, så den økende oppslutningen om Grønt Punkt må møtes med tiltak for å forenkle og effektivisere medlemskapet. I tillegg styrker vi den direkte oppfølgingen av de største medlemmene. Importstatistikk for enklere rapportering I løpet av siste kvartal 2014 gjennomførte Grønt Punkt et forprosjekt for å undersøke muligheten for en forenkling av medlemmenes rapportering til Grønt Punkt ved bruk av importstatistikk. Forprosjektet endte med en anbefaling om å gå videre til et hovedprosjekt med ferdigstillelse 1. juli 2015, og styret vedtok dette. Gjennom høsten 2015 ble mange medlemmer tilbudt automatisk rapportering. Systemet muliggjør også et enda tettere og mer brukervennlig samarbeid med returselskapene RENAS og ERP. E-fakturering Mer enn 50 000 norske virksomheter har tatt i bruk e-faktura. I 2015 sendte Grønt Punkt ut totalt 6395 fakturaer, 14 % færre enn i 2014, fordelt slik: E-faktura: 24 % E-post: 26 % Papir: 50 % En miljøbedrift som Grønt Punkt er glade for at overgangen fra papir og tradisjonell postgang til digitale løsninger går raskt i Norge. Per 18.04.2016 bruker 347 bedrifter importdata for beregning av hele eller deler av vederlaget. Importdata sto i 2015 for 3 458 005 kroner av vederlaget. Salgsstatistikk for enklere rapportering Mange medlemmer har emballasjedata for sine produkter, og ønsker å bruke disse til rapportering. De kan allikevel bruke en del tid og ressurser på lage seg et system for dette. For å hjelpe medlemmer med emballasjedata har vi utviklet et system som gjør rapportering til Grønt Punkt både robust og enkelt. Medlemmene sender over emballasjedata på et avtalt format, og ved rapportering lastes en salgsstatistikk opp på Mine Sider. Dersom det mangler emballasjedata for enkelte av produktene henter vi ut gjennomsnittsvekter fra våre systemer. Systemet sikrer også tilgang på emballasjedata som kan brukes til automatisk rapportering, noe som gagner alle våre medlemmer som benytter enten salgsstatistikk eller importdata til rapportering. Fire medlemmer er piloter på systemet, og systemet tilbys alle interesserte medlemmer. Vederlagskontroller I 2015 kontrollerte vi rundt 100 medlemmer. Ikke alle vederlagskontrollene er ferdigstilt, men 65 medlemmer har fått etteravregning. Av disse har 14 fått tilbakebetalt vederlag, mens 51 har betalt ekstra for de siste 3 år. Vederlagskontrollene i 2015 har som vanlig foregått gjennom høsten. I sum etteravregnet vi 1,88 millioner kroner og 3 092 tonn emballasje. Store medlemmer key account Grønt Punkt ansatte i 2015 en Key account manager for å bedre kontakten med medlemmer og bli en mer verdifull partner. Det blir nå fast direkte oppfølging, tilbakemeldinger og innspill vil gi grunnlag for utvikling av nye tjenester. Etter kun tre måneder har vi allerede samlet verdifulle tilbakemeldinger som vil hjelpe oss å tilpasse organisasjonen og våre tjenester til stadig hurtigere endringer i markedet. For mer informasjon om arbeidet, ta gjerne kontakt med oss direkte. medlemsservice 6

Verving Medlemsveksten i 2015 ble 379 nye medlemmer netto, som er økning siden 2014. Viktige årsaker er flinke kontrollmedlemmer, enklere medlemskap, gode samarbeidspartnere som Stiftelsen Miljøfyrtårn og mer bevisste offentlige innkjøpere. Med over 6 000 medlemmer foregår en naturlig avskalling når bedrifter legges ned eller omorganiseres. Bruttotallene viser at Grønt Punkt hilste 600 nye medlemmer velkommen i 2015. Mobilisering av kontrollmedlemmer Det er et kontinuerlig arbeid å bevisstgjøre kontrollmedlemmene rundt viktigheten av å stille krav til sine leverandører og hvordan de best gjør det i praksis. Kontrollmedlemmene kan nå redigere leverandørlistene sine på nett. På denne måten blir kontrollmedlemmet mer bevisst hvilke bedrifter som ikke innehar medlemskap. Dette frigjør også tid fra saksbehandling til målrettet verving. «Storfisk» Vi vet at ca. 90 % av vederlaget kommer fra 10 % av medlemmene, og da må de største gratispassasjerene, storfiskene, verves. Storfiskene er identifisert gjennom vår kunnskap om emballasjebruken i ulike bransjer, og omsetningen til den enkelte gratispassasjeren. Vi har jobbet systematisk for å nå fram til disse bedriftene, særlig hvordan budskapet vårt formuleres og tilpasses de kanalene vi bruker. En rekke viktige bedrifter har blitt medlem som følge av dette arbeidet. Taxfree Delvis av prinsipielle grunner, og delvis som følge av myndighetenes understreking av at produsentansvarsorganisasjonene har ansvaret for gjenvinning av emballasjen som følger privatimport, herunder taxfree, arbeider Grønt Punkt med å verve selskapene som driver taxfree-salg i Norge. Videre er det ulovlig bruk av fellesmerket Grønt Punkt hvis taxfree-butikkene selger varer merket med Grønt Punkt, uten å delta i returordningene. Grønt Punkt arbeider aktivt for å sikre full oppslutning fra taxfree, både knyttet til luftfart og båtreiser. verving 7

Innsamling og gjenvinning av plastemballasje Næringsliv Grønt Punkt har et nettverk med ca. 110 innsamlere over hele landet som gjør en betydelig innsats for å samle inn og sende ulike typer plastemballasje fra næringslivet til materialgjenvinning. De ulike innsamlerne varierer fra mindre aktører som opererer i sitt nærmiljø til større landsdekkende kjeder med stort nedslagsfelt. Felles for disse er at de bearbeider sitt marked, sine kunder, og gjør sin innsamling ut fra sine og de lokale rammebetingelser. Grønt Punkt støtter opp om deres arbeid med godtgjøringsordninger for hvert tonn som sendes til materialgjenvinning. Vi bidrar med en mengde forskjellige tiltak som brosjyrer, plakater og annonser i relevante bransjeblader. Enkelte større innsamlere har valgt en avsetningsavtale i tillegg som regulerer salg av plastemballasje til egne utvalgte gjenvinnere eller tradere. Fra 1. januar 2016 endres dette i revideringen av næringsavtalene, slik at det kun vil være én avtale som regulerer innsamling og avsetning av plastemballasje fra næringslivet. Vi rapporterte for 2015 ordinær plastemballasje på 29,3 %, EU s mål er 22,5 %. Dette er den nye hovedrapporten iht. EUs emballasjedirektiv og består av plastemballasje fra husholdninger og handel & industri (altså ekskl. Landbruksplast, EPS ogemballasje som har inneholdt farlig avfall (FA). rapportert ordinær plastemballasje 2015 22,5 % eu's mål rapportert all plastemballasje 2015 (inkl. landbruk, eksl. eps og fa) 29,3 % rapportert Grønt Punkt vil etterhvert møte økte krav til materialgjenvinning både fra EU og egne myndigheter. I de nye avtalene vil derfor fokus kun være på fraksjoner som går til materialgjenvinning og den såkalte energifraksjonen er da historie. Det viser seg også at mengden utsortert plastemballasje til energi avtar og at dette nå mer og mer blandes med ordinært restavfall eller annen brenselsfraksjon. 30 % krav 36,2 % rapportert Det skjer stadig endringer i markedet, og Grønt Punkt søker å følge utviklingen, særlig i avsetningsmarkedet. Avsetning av plastemballasje skjer i et globalt marked, hvor Europa tar mye, men en del går også til Østen. Etter global svikt i markedet i 2013 som følge av Kinas «Green Fence»-regulering, tok markedet seg opp i 2014 og har vært relativt stabilt siden. Men fallet i oljekurs som vi har sett det siste året, vil etter hvert påvirke «bruktmarkedet». Gledelig er det at vi ser også en dreining mot økte krav til kvalitet på de mengdene som sendes til materialgjenvinning. Grønt Punkt har avklart med Miljødirektoratet en endring i metodikken for rapportering fra og med 2015. Dette for å rapportere i henhold til EUs emballasjedirektiv der landbruksplast ikke inngår, og for å bidra til mer sammenlignbar statistikk i Europa. Den ordinære rapporteringen av all plastemballasje samlet (inkl. landbruk men ekskl. EPS og FA) i henhold til bransjeavtalens krav på 30 %, ble i fjor på 36,2 %. Nedgangen skyldes hovedsakelig situasjonen ved Swerec og at vi fra og med rapportering for 2015 også gjør fratrekk av beregnede forurensninger i landbruksplasten. Kommuner I fjor økte antall kommuner og IKS som tilbyr en innsamlingsordning for plastemballasje slik at ca 95 % av Norges befolkning nå har et slikt tilbud. Grønt Punkt har valgt at alle typer plastemballasje skal med i innsamlingsordningene. Etter at kommunene har samlet dette inn og presset plastemballasjen, ordner Grønt Punkt transport og sortering av denne. innsamling og gjenvinning 8

Innsamling og gjenvinning av plastemballasje For å sikre at vi bruker markedet og får gode tilbud på sortering har vi sammen med FTI, vårt søsterselskap i Sverige, jevnlige anbud på sortering av plastemballasje. Sorteringsanleggene vi benyttet i 2015 er Swerec i Sverige samt Kedenburg, Eing og Relux i Tyskland. De to sistnevnte har noe annen sorteringsteknologi enn de øvrige, og leverer flere blandede plastfraksjoner i henhold til kundespesifikke resepter. I våre avtaler med sorteringsanleggene setter vi krav til at 80 % av all plastemballasje skal utsorteres til materialgjenvinning, inklusive sorteringsrestene «mixed plastic». Dette har gjort at vi de senere årene har rapportert en utnyttelsesgrad på plastemballasjen som sendes til sortering på rundt 80 % og ikke 55 % som var tilfellet for noen år siden. «Mixed plastic» er ikke en økonomisk attraktiv kvalitet for sorteringsanleggene og er heller ikke etterspurt i markedet. Grønt Punkt betaler derfor ekstra for å materialgjenvinne denne kvaliteten. Det ble i 2014 planlagt kontroll av de anleggene Grønt Punkt benytter til sortering av plastemballasje, da med spesielt fokus på restfraksjonen mixed plastic. Kontrollene ble gjennomført første halvår 2015 på de tre tyske anleggene, her ble det ikke funnet avvik. Ved Swerec i Sverige ble det etter en tid avdekket juks med rapportering av mixed plastics-fraksjonen. Grønt Punkt Norge og FTI iverksatte ekstern revisjon med full gjennomgang av alle varestrømmer i 2014 og 2015. Den endelige revisjonsrapporten fra Ernst & Young viser manipulering av rapporterte materialgjenvinningstall. Fraksjonen mixed plastics er i sin helhet sendt til energiutnytting istedenfor til ytterligere sortering eller direkte til materialgjenvinning, slik avtalen med Grønt Punkt krever. Dette er ansett som så grovt at anlegget er politianmeldt og Grønt Punkt krever refundert alle kostnader knyttet til sortering av plast i 2014 og 2015 på i overkant av 15 millioner kroner. Den totale materialgjenvinningsgraden reduseres med ca. 3 % poeng som følge av dette. Isolert for innsamlet husholdningsplast sin andel utsortert til materialgjenvinning ble dette i 2015 65,9 % mot ca. 80 % rapportert tidligere i år. Kvalitet, revisjoner og kurs Kvaliteten på plastemballasjen som samles inn er meget viktig, ikke bare for korrekt rapportering til myndighetene, men også ut fra økonomisk perspektiv og materialgjenvinningsgrad. Derfor gjøres det kvalitetsrevisjoner hos innsamlerne i næringslivet og hos kommunene for å avdekke innblanding av forurensninger og plastprodukter som ikke er emballasje. Det har i 2105 vært stor aktivitet vedrørende gjennomføring av slik revisjoner. Revisjonene foregår hos avtalepartnerne eller deres underentreprenører med aktiv medvirkning fra aktørene selv. Målsettingen er både å avdekke feil og mangler og å veilede og rettlede for å bedre kvaliteten. Revisjonsrapportene inneholder også forslag til forbedringer som må følges opp dersom forurensningene overstiger kvalitetskravene. Både gjennomføring, oppfølging og hjelp med ulike tiltak blir godt mottatt hos de fleste aktører. I løpet av 2015 har det vært så godt som ingen klager fra sorteringsanleggene på kvaliteten på materialet som er levert av kommunene. Den norske kvaliteten blir omtalt som en av Europas beste. Dette er gledelig for alle, og vil på sikt være et konkurransefortrinn for Grønt Punkt på sorteringsmarkedet. Kvalitetspåvisningene overfor husholdning på plast varierer fortsatt mye. Nå har alle leverandører hatt kvalitetsrevisjon og vår policy er årlig revisjon av de som leverer mer enn 300 tonn. Vi har i økende grad bidratt med særskilte informasjonsopplegg overfor de som fortsatt sliter med kvaliteten og stiller krav til forbedringstiltak. Gjennom de nye næringsavtaler har vi satt strengere krav til sporbarhet vedrørende merking og fotodokumentasjon samt konsekvenser ved mangel av sådant. Grønt Punkt avholder kurs for næringsaktørene med fokus på håndtering, kvalitet og en grundig gjennomgang av alle plasttyper. I fjorårets kurs var også tema «selgers oppgaver og utfordringer» som ett viktig ledd i kjeden. Det holdes åpne kurs i Folldal og bedriftsinterne kurs hos de aktørene som ønsker dette. Deltakelsen og tilbakemeldingene på kursene tilsier at dette er nyttige tiltak. Erfaringer fra bedriftsinterne kurs er at bedriften i tillegg til økt kompetanse også finner gode løsninger og muligheter på flere områder da salgsapparat, ledelse og driftspersonell ofte deltar sammen. innsamling og gjenvinning av plastemballasje 9

Innsamling og gjenvinning av drikke- og emballasjekartong Landsdekkende Mulighet til å levere kartong finnes hos hele den norske befolkningen. Det er kommunene som eier husholdningsavfallet og beslutter hvordan dette skal samles inn, så innsamlingssystemene varierer noe. I de aller fleste kommuner samles både drikkekartong og emballasjekartong inn sammen med papp og papir. Kjennskap Gjennom Ipsos-omnibus undersøkelse måles befolkningens delaktighet. I løpet av et år svarer over 7 000 respondenter, noe som gir et meget godt statistisk grunnlag med lave feilmarginer. Nytt i 2015 er overgang fra telefonisk til web-basert datainnsamling. Kjennskapen til innsamlingsordninger for drikkekartonger, papp og kartong ligger på 77 %. Høyest kjennskap til drikkekartong finner vi blant befolkningen i Gjøvik-området med 93 %. Tromsø og Hamar-området kommer på en god annenplass, begge med en kjennskap i befolkningen på 92 %. Flere kvinner enn menn benytter ordningen. Vi finner også signifikant flest i aldersgruppen 25 39 år og blant de med universitets grad. Gjenvinning Grønt Punkt solgte også i 2015 all utsortert drikkekartong til IL Recycling, som er innkjøpsorganisasjonen til Fiskeby Board AB. Her blir drikkekartongene gjenvunnet til emballasjekartong. Vi har alternativ avsetningskanal gjennom vår søsterorganisasjon i Sverige, FTI. Drikkekartong kan i krisesituasjoner håndteres sammen med den svenske tonnasjen. Drikke- og emballasjekartong som forblir i papirstrømmen følger denne til materialgjenvinning. Her gjenvinnes den til nytt papir eller bølgepapp. Det var god økning i materialgjenvinningsgrad både på drikkekartong og emballasjekartong i 2015 på henholdsvis 2,2 % p og 1,7 % p. Troverdighet I Ipsos-omnibus undersøkelsen måles også troverdighet. Jo større grad forbruker er trygg på at emballasjen de leverer til gjenvinning blir til noe nytt, desto tryggere er vi på at de finner arbeidet med kildesortering formålsnyttig og viktig. I målinger for 2015 finner vi at 62 % av befolkningen er trygge eller meget trygge på at kartong de leverer til gjenvinning blir til noe nytt, 51 % for drikkekartong. Det er signifikant flere kvinner enn menn som sier de er trygge på dette. I hvilken grad føler du deg trygg på at følgende produkter, som blir levert til gjenvinning, blir brukt i produksjon av nye produkter? (Stilt i 3. kvartal) Annen papp og kartong 33 29 20 5 4 9 Drikkekartong 25 26 20 8 7 13 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 5 4 3 2 1 I meget stor grad I meget liten grad Vet ikke innsamling og gjenvinning av drikke- og emballasjekartong 10

Kommunikasjon Kommunikasjon mot forbruker Også i 2015 ble det utviklet en helt ny kampanje. Med utgangspunkt i stadige klimafenomener og de mange katastrofe- og apokalypsefilmene med premiere i 2015 ønsket vi å utnytte fokuset med å lage en humoristisk katastrofefilm. I februar 2015 ble det produsert en 79 sekunders film til kino, 60 og 30 sek nedkutt til TV og tre litt annerledes 15 sek. filmer som gikk mer på miljønytte til web. Hovedfilmen handler om en verden etter kollaps, hvor en ung jente blir jaget av kannibaler. Hun løper forbi muterte dyr (lemen) og blir sugd opp av en tornado. Et stort taktskifte viser at dette kun er et fremtidsscenario og at kildesortering kan bidra til å unngå dette. I opplysningsfilmene er det koret som forteller hvordan man skal kildesortere og hvorfor (miljønytte). Uttrykk fra filmene ble brukt i andre medier som web-bannere, trykte annonser i regionale og nasjonale aviser og annonsering på sosiale medier. En web katastrofegenerator ble laget for å involvere forbruker. Filmene fikk mye engasjement og god respons og ble målt i løpet av de første ukene på TV. Vi så at langt flere husket å ha sett reklame fra Grønt Punkt enn året før (fra 12 % til 19 %) og at dette var særlig høyt i målgruppen 18 29 år (fra 12 % til 29 %). Blant alle målgrupper så vi at filmen scoret lavere på aktivt positivt emosjonelt resultat og noe høyere på aktivt negativt. Hos yngre målgrupper var det fortsatt høyt på aktivt positivt. 22 % sa at filmen motiverte dem til å kildesortere mer. Dette er en nedgang fra Superhelt-filmen i 2014 hvor 26 % svarte det samme. Vi ser at den generelle påvirkningen til kildesortering er lik året før: 47 % er positivt eller svært positivt påvirket. Sett i forhold til andre reklamefilmer som ble lansert i samme periode så kom vår film høyt på hvor godt den var likt, kun slått av Norsk Tipping, Finn, Ikea og Freia. Andelen indifferente var lav, noe som betyr at virkemidlene var sterke og filmen engasjerte. Som et resultat av en større andel aktivt negativt emosjonelt resultat valgte vi i de etterfølgende reklamepulsene å kjøre en større andel av 15 sek. opplysningsfilmer på TV enn opprinnelig planlagt. I tillegg til Valget er ditt-kampanjen ble det også høsten 2015 kjørt reklame på radio for Returkartonglotteriet. Disse gir god effekt på kunnskap og deltagelse i lotteriet. Vi har hatt utsending av pressemeldinger jevnt gjennom hele året som fokuserer på miljønytten av å levere emballasje til gjenvinning, kretsløpet, transporteffektivitet, fare ved brenning hjemme, retursystem og annet. På denne måten kan vi redaksjonelt sikre troverdigheten til retursystemet. Sommeren 2015 hadde Aftenposten en serie saker som satt et kritisk lys på avfallsbransjen og kildesortering. Dette resulterte i en del negativ omtale og tvil om nytteverdi. Sammen med bl.a. Avfall Norge, Renovasjonsetaten i Oslo, Bellona, Norsk Gjenvinning og Norsk Industri ble det publisert et motsvar som fikk meget god distribusjon. Resirkulert Lyd år 2 var Grønt Punkts måte å snakke til ungdom om kildesortering og resirkulering uten å vifte med pekefingeren. Vi gikk sammen med Syklus, Infinitum og ERP og fikk på denne måten enda sterkere gjennomslagskraft. Målet var å fylle begrepene med positivt innhold, ved hjelp av den urbane musikksjangeren kombinert med innhold i sosiale medier. Kjente norske artister var synlig gjennom store deler av sommeren 2015 i ungdommens egne kanaler. Nytt skole- og barnehagemateriell «SKYLL, BRETT OG STAPP med Knutsen & Ludvigsen» ble produsert og distribuert høsten 2015. Aktiviteten skal motivere skole- og barnehagebarn til å skylle, brette og stappe drikkekartonger hver dag - hele skoleåret. Plakatene er dekorative, humoristiske og har kjente figurer. kommunikasjon mot forbruker 11

Regnskap Grønt Punkt Norge Driftsinntekter 2015 2014 2013 2012 Salgsinntekter 187 156 694 Andre driftsinntekter 20 756 337 Sum driftsinntekter 229 129 439 218 688 405 209 473 769 207 913 031 Driftskostnader 2015 2014 2013 2012 Innsamling- og gjenvinningskostnader 154 816 278 146 977 059 138 819 572 141 173 467 Lønnskostnader 20 732 540 19 817 926 22 094 169 21 050 086 Avskriving varige driftsmidler 332 842 344 657 310 214 217 693 Annen driftskostnad 54 099 403 51 981 045 49 012 342 46 248 879 Sum driftskostnader 229 981 063 219 120 687 210 236 297 208 690 125 Resultat før skatt -851 624-432 282-762 528-777 094 Finansinntekter/- kostnader 2015 2014 2013 2012 Renteinntekter 484 301 637 736 610 707 560 989 Annen finansinntekt 66 742 45 532 146 779 23 180 Rentekostnader 60 456 19 807 6 288 10 940 Annen finanskostnad 250 771 111 491 62 076 133 186 Netto finansinntekt 239 816 551 971 689 123 440 043 Resultat før skatt -611 808 119 689-73 405-337 051 regnskap grønt punkt norge as 12

Nøkkeltall nevner sortert sendt til materialgjenvinng energiutnytting sum gjenvinning tonn tonn utsortert tonn andel tonn andel tonn andel Drikkekartong (eks. skole/barnehage) 19 115 11 870 62,1 % 6 028 31,5 % 17 898 93,6 % Drikkekartong i skoler og barnehager 754 589 78,1 % 138 18,2 % 727 96,3 % Emballasjekartong 49 534 23 283 47,0 % 25 831 52,2 % 49 114 99,2 % (ny: iht. EUs emb-direktiv *) Ordinær plastemballasje 150 178 44 015 29,3 % 103 766 69,1 % 147 781 98,4 % (opprinnelig rapport **) Ordinær plast inkl. landbruk 164 302 59 431 36,2 % 103 766 63,2 % 163 197 99,3 % Hvorav Næring: 54 883 22 797 41,5 % 30 713 56,0 % 53 509 97,5 % Hvorav Landbruk ***): 14 124 15 417 102,9 % 0 0 % 15 417 102,9 % Hvorav Husholdning: 95 295 29 634 65,9 % 21 218 22,3 % 73 053 76,7 % 94 271 98,9 % Avgiftspliktig drikkevareemb.plast 2 224 495 22,3 % 1438 64,6 % 1 934 86,9 % EPS 7 240 3 606 49,8 % 3 587 49,6 % 7 193 99,4 % Plastemb. brukt til farlige stoffer 4 500 758 16,8 % 3 520 78,2 % 4 278 95,1 % *) Husholdningsplast og Næringsplast (ekskl. Landbruksplast, EPS og FA). **) Husholdningsplast, Næringsplast og Landbruksplast (ekskl. EPS og FA). ***) Fra og med rapportering 2015 trekkes også beregnede mengder forurensninger (14,2 % stein, jord, vann osv.) ut av telleren. nøkkeltall 13

Regnskap Norsk Returkartong AS og Plastretur AS Regnskap Norsk Returkartong AS Inntekter Vederlag 38 075 054 Kostnader Innsamling- og gjenvinningskostnader 12 541 860 32 % Salg av emballasje 444 711 Kommunikasjon 18 196 271 46 % Annet 87 400 Administrasjon 5 532 736 14 % Netto finans 84 448 Verving/vederlag 3 222 174 8 % Sum inntekter 38 691 613 Sum kostnader 39 493 042 100 % Regnskap Plastretur AS Inntekter Vederlag 163 266 222 Kostnader Innsamling- og gjenvinningskostnader 142 274 417 77 % Salg av emballasje 0 Kommunikasjon 12 897 445 7 % Annet 1 464 285 Administrasjon 17 032 184 9 % Netto finans 545 359 Verving/vederlag 12 194 878 7 % Sum inntekter 165 275 865 Sum kostnader 184 398 924 100 % Årsapporten 2015 er utarbeidet av Grønt Punkt Norge AS Redaktør Arver Martinsen Utgitt 2016 Design Amerika Design & Utvikling AS Trykk Merkur Grafisk AS Opplag 1000 Papir Cyclus Offset 100% resirkulert regnskap norsk returkartong as og plastretur as 14

Fremtidens mest attraktive bedrifter er de som bryr seg Som medlem av Grønt Punkt er virksomheten din med på å ta et viktig samfunnsansvar. For emballasjen som sendes ut på det norske markedet er gjenvinningen allerede betalt.