Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012
Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig Vi har Europas mest varierte natur Trøndelag; best på myr! Endring i arealbruk er den store trusselen Noen arter Skjøtselserfaringer Renessanse for slåtten?
Sølendet på Brekken Ligger like nord for Aursunden 700-800 moh. Har både slåttemyr og slåttemark i god hevd NTNU Vitenskapsmuseet har drevet forskning her i nesten 40 år
Sølendet naturreservat Dekker litt over 3 km 2 Myrene dekker 45 % Engsamfunn dekker 25 % Resten er heivegetasjon som ikke er slåttemark Største areal slåttemyr i hevd i Norge
Skjøtselsområder og rydding Slått 1-13 ganger fra 1976
Budalen Omfattende undersøkelser av kulturlandskapet gjennom DYLAN-prosjektet Tverrfaglig: Arkeologi, historie, vegetasjonshistorie og økologi I regi av NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemark vanligst, slåttemyr finnes Se rapport fra 2011 for detaljer: http://www.ntnu.no/c/document_library/g et_file?uuid=7abec1b7-2aa6-41ce-81f9-939dbbb476d6&groupid=10476
Hva er slåttemyr og slåttemark? Definisjon på slåttemark: «Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke gjødslet på moderne vis. De blir slått seint i sesongen. ( )» (Handlingsplan for slåttemark, DN 2009) Vanligvis på ugjødsla areal, men setervollene ble ofte gjødsla (husdyrgjødsel) Oftest meget artsrike Slåttemark i vid forstand omfatter slåttemyr Skiller i dette foredraget mellom slåttemark på fastmark (eng og engskog) og slåttemyr Brandeggvollen i Budalen 1940
Hva er slåttemyr og slåttemark? Definisjon på slåttemyr: «Områder med fuktighetskrevende vegetasjon som danner/har dannet torv, og som er preget av langvarig høsting gjennom slått.» (NTNU Vitenskapsmuseet 2011) Nils og Jorun Stenvold 1976, Sølendet, Brekken
Slått og raking Nils Stenvold 1981, Sølendet Signe Hjort 1960, Sølendet
Stakksetting Stakksetting ved Sølendet Budalen Sølendet
Høyløer
Markaslåtten var viktig Ved Sølendet
Markaslått og tradisjonell gardsdrift Det tradisjonelle jordbruket utnytta utmarka til slått og beite Vinterforet ble hentet i utmarka Ofte kom halvparten av høyet fra utmarka Næringsstoffer ble transportert fra utmark til innmark Gjødsel fra husdyra var nødvendig for å dyrke matvekster på innmark Det store hamskiftet ble slutten på dette systemet. Kunstgjødsel og maskiner førte til at markaslått ikke lenger var nødvendig
Mengde høy (over bakken) og røtter o.l. (under bakken) ved ulik vegetasjon og slåttefrekvens
Omfanget av markaslåtten. Rindal kommune Utmarksslått 1907: 42 km², dvs. 7 % av totalarealet Ca. 15 % i det mest aktuelle høgdebeltet (mellomboreal og nordboreal sone)
Omfanget av markaslåtten. Rindal kommune Utmarksslått 1907: 42 km² 100 kg/daa = 100 tonn/km² 2100 tonn hvis halvparten av arealet ble slått hvert år
Omfanget av markaslåtten. Sør-Trøndelag 7 % av 18 855 km² er ca. 1320 km². Et forsiktig anslag kan være 1000 km² Dyrka areal i 2010 er ca. 756 km² 100 tonn/km² gir ca. 50 000 tonn hvis halvparten av arealet ble slått hvert år
Vår varierte natur: Vegetasjonssoner To viktige gradienter: - Breddegrad (nord-sør) - Høgde (lågland-fjell)
Vår varierte natur: Vegetasjonsseksjoner En tredje, viktig gradient: - Oseanitet(kyst-innland)
Myr dekker ca. 24 000 km 2 i Norge (8 % av landarealet) Stor variasjon i myrer Vi finner de fleste og beste slåttemyrene i mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone
Trøndelag har prosentvis mest myr Sør-Trøndelag : 22 % av arealet under skoggrensa (Landsskogtakseringen 1933) Storvollmyra på Skognakjølen, Skaun
Flatmyr, rikmyr, slåttemyr
Bakkemyr, rikmyr, slåttemyr
Oseanisk myr (inkludert bakkemyr) på global skala Vår natur er eksotisk!
Bakkemyr, rikmyr, slåttemyr
Gjengroing
Blåtopp øker ved ekstensiv slått, men tåler dårlig intensiv slått
Gjengroing
Gjengroing
Gjengroing
Gjengroing
Hogst Snauhogst på fastmark og i myrkanter kan føre til tett oppslag av bjørk Disse to områdene på Sølendet har vært uslått like lenge, men de gamle bjørkene ble hogd i området vist til venstre, mens de ble beholdt i området vist til høyre
Uheldig hogst, Budalen
Tråkk
Slåttemark
36 Storlia, Leksvik
37 Snøsøte Høstmarinøkkel Fjellmarinøkkel Bakkesøte Gulsildre
38 Myrklegg Gulstarr Breiull
39 Brudespore
40
41 Fiolette marihandarter Lappmarihand
42 Engmarihand Blodmarihand
Tal 43 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Sum beita Sum gjengroende Sum slått 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Svartkurle på Sølendet Både innom og utom 400 350 300 250 Skjøtselsplan startet 200 150 100 50 0 År
Skjøtselserfaringer Rydding krever mye mer ressurser enn slått Stubber må kappes under bakkenivå
Graset må fjernes, og ofte er brenning det beste
Slåtteutstyr Tohjulstraktor (bjelkeslåmaskin) og skiveslåmaskin Raking med venderive Rundballmaskin
Renessanse for slåtten?
Takk for oppmerksomheten