For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde.

For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde. Link til videoopptak av møtet tirsdag 23.09.2014 vil bli lagt inn her i dokumentet straks opptaket er lastet opp på internett. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 1

Forord Skal sjukehusene i Kristiansund og Molde legges ned? I desember 2012 gjorde styret i det nyopprettede Helseforetak Møre og Romsdal (HMR) vedtak om å bygge et felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal til erstatning for de nåværende lokalsjukehus i Kristiansund og Molde. Helse Midt-Norge (HMN) gjorde samme vedtak dagen etter. Vedtaket var fullstendig i strid med vedtakene som Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) og det regionale helseforetaket hadde stått for i hele perioden 2004 til 2010. I den perioden var det full enighet i helseforetakene om at det høyest aktuelle investeringsbehov var å erstatte fylkets eldste sjukehus, Molde sjukehus, med et nytt sjukehus. Dette var også i fullt samsvar med enstemmig vedtak i Møre og Romsdal fylkesting som var sykehusenes eier fram til 2002. Styret i HMN hadde prioritert dette prosjektet på topp etter fullføringen av den somatiske delen av St.Olavs Hospital. Planleggingen i helseforetakene av det nye Molde sjukehus på Eikrem var ført fram til et detaljert forprosjekt som sommeren 2009 av styre og administrasjon i HMN ble sendt inn til Helsedepartementet med anbefaling om godkjenning. Den behandlingen som den politiske ledelsen i Helsedepartementet ga denne saken, er fullstendig uakseptabel. Saken ble kjørt inn på et nytt spor med den hensikt å komme fram til at sjukehusene i Kristiansund og Molde skulle slås sammen. Vi som står bak denne rapporten, mener at det ikke er et faglig og saklig grunnlag for denne løsningen og at den gir en dårligere løsning for befolkningen, spesielt i den del av området som ikke får lokaliseringen av det planlagte fellessjukehuset. Vi tror ikke helseforetakets utredninger og vedtak vil bli stående når de skal kvalitetssikres, og vil søke å bidra til at det legges et godt grunnlag for det planleggingsarbeid som må gjøres videre for en snarlig løsning for de uholdbare sykehusforholdene i Molde. Professor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde var i utredningsårene fram til vedtaket om et fellessjukehus ble gjort i 2012, engasjert som utreder i Molde kommunes sjukehusgruppe og senere for ROR. Han har ikke deltatt i sjukehusdebatten etter at helseforetakene i 2012 etter uakseptabel politisk behandling og påtrykk gikk bort fra sine tidligere standpunkter. Han fant nå å måtte engasjere seg igjen for å bidra til en god og realistisk løsning. Hervik er en av landets fremste eksperter på samfunnsøkonomiske analyser av store statlige investeringsprosjekter og har hatt en rekke utredningsoppdrag for regjeringer og departement. Kåre Ellingsgård er tidligere fylkesmann og fylkesrådmann og var i 14 år øverste administrative leder av sjukehusene i fylket. Han har senere vært en aktiv deltaker i den offentlige debatten om sjukehusstrukturen i fylket. Rasmus Rasmussen er 1.amanuensis i bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Molde og har i de senere år vært aktiv i den offentlige debatten om den beste sjukehusløsningen for Nordmøre og Romsdal. Professor i samfunnsøkonomi Arild Hervik, Høgskolen i Molde. Tidligere fylkesmann og fylkesrådmann Kåre Ellingsgård. 1.amanuensis i bedriftsøkonomi Rasmus Rasmussen, Høgskolen Molde. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 2

Innhold Historien bak sjukehusplanene for Nordmøre og Romsdal Side 4 Fellessykehus - svakheter ved nåværende prosess og beslutningsgrunnlag Side 7 Nytte/kostnadsanalyser av to sykehus sammenlignet med ett Side 17 Den politiske prosessen Side 20 Vedlegg Side 22 For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 3

Historien bak sjukehusplanene for Nordmøre og Romsdal For fortsatt sjukehus i Kristiansund og Molde Vi har invitert til dette møtet fordi vi mener sjukehussaken for Nordmøre og Romsdal er kommet inn på et helt feil spor som ikke vil gi en akseptabel sjukehusløsning for befolkningen på Nordmøre og i Romsdal. Det ble nylig feiret, eller i alle fall markert, at det har vært sjukehustilbud i Molde i 300 år. Jeg skal ikke redegjøre for hele sjukehushistorien for fylket eller for Molde, men den dramatiske og usikre situasjonen som nå er oppstått omkring det framtidige sjukehustilbudet for befolkningen på Nordmøre og i Romsdal, gjør det nødvendig at vi tar utgangspunkt i den nyeste sjukehushistorien. Det nåværende sjukehuset på Lundavang ble planlagt og bygd på 1950-tallet og ble tatt i bruk i 1960. Det var et fantastisk sjukehusbygg vi fikk sammenlignet med de gamle trebyggene og det ene murbygget som ble avløst. Det skulle likevel snart vise seg at sjukehuset ble alt for trangt for virksomheten fylkestinget la til Fylkessjukehuset i Molde. Det ble etter hvert tre ganger så mange legestillinger ved sjukehuset som det var planlagt for. På 1970 og 80 tallet ble det foretatt betydelige utvidelser ved tilbygg, både permanente og provisoriske. Likevel ble forholdene etter hvert så utilfredsstillende at fylkeskommunen på slutten av 1980-tallet satte i gang en omfattende planlegging for en full renovering av bygget med tilbygg for nye pasientavdelinger. I utredningene om fornying av sjukehuset ble det konstatert at Molde sjukehus var av de mest trangbodde i landet. Planleggingsfasen i fylkeskommunens regi endte i år 2001 med et enstemmig vedtak i fylkestinget om at sjukehuset på Lundavang måtte totalrenoveres og utvides sterkt med bl.a. nye pasientavdelinger. Sjukehuset på Opdøl skulle flyttes til Lundavang. Ved statens overtakelse av sjukehusene fra 1. januar 2002 arvet de statlige helseforetakene disse planene, dvs. at helseforetaket for Nordmøre og Romsdal som datterselskap av det regionale helseforetaket for Midt-Norge, fikk ansvaret for å planlegge utbygging av Molde sjukehus. Den første styrelederen i Helse Nordmøre og Romsdal var Arnt Wærnes fra Kristiansund. Han ønsket ikke uten videre å bygge på det planleggingsarbeidet som var gjort av fylkeskommunen med det enstemmige vedtaket som var gjort av fylkestinget. Han ønsket først å få en vurdering av om det kunne være en bedre løsning å satse på et felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det forhold at sjukehusene etter den statlige overtakelsen skulle fjernstyres fra det regionale helseforetaket lokalisert til Stjørdal og Helsedepartementet lokalisert til Oslo, tilsa at det kunne være fornuftig og tidsbesparende å få avklart om det fortsatt skulle være sjukehus både i Kristiansund og i Molde. Det kunne jo ellers være en mulighet for at de overordnede styringsorganene på et senere tidspunkt ville ha en slik vurdering. Allerede få dager etter at staten overtok sjukehusdriften 1.1.2002, besluttet styret i det lokale helseforetaket HNR at planleggingen av nytt sjukehus til erstatning for Molde sjukehus skulle starte med sakkyndige utredninger om det skulle være ett eller to sjukehus i Nordmøre-Romsdal. I helseforetakets styresak 76/03 «Samlet Plan Framtidig organisering av sykehustilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal HF» finnes alle opplysningene om planprosessen som var gjennomført For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 4

for helseforetaket fram til september 2003. Helseforetaket brukte de beste frittstående og anerkjente sjukehuskonsulenter til å utrede spørsmålet om ett eller to sjukehus. Det var utarbeidet omfattende rapporter som ble sendt på høring til alle medisinsk-faglige instanser innenfor og utenfor sjukehusene, kommunene, arbeidstakerorganisasjonene mv. Administrasjonen i helseforetaket, brukerutvalget, arbeidstakerorganisasjonene og det store flertall av høringsinstansene, foreslo med grunnlag i de omfattende faglige utredningene at det fortsatt skulle være to sjukehus i Nordmøre-Romsdal. I RB for 2. oktober 2003 skrev redaktøren på lederplass: «Når styret i Nordmøre og Romsdal helseforetak i dag holder møte på Eide, skal representantene gjøre det viktigste vedtaket for de to fogderiene på mange, mange år. De skal velge om det skal være ett eller to sjukehus i regionen» Styret gjorde enstemmig vedtak om to sjukehus. Det er nå 11 år siden. Saka gikk så videre til det regionale helseforetaket der styret også der enstemmig fulgte forslaget fra regionadministrasjonen om at det fortsatt skulle være to sjukehus i Nordmøre-Romsdal. Dette var i januar 2004. Høsten 2005 ble det regjeringsskifte og Stoltenberg II overtok. Under valgkampen, før han tiltrådte, kom Stoltenberg med en klar garanti om at Kristiansund sjukehus skulle beholdes og at planleggingen av Molde sjukehus skulle fortsette. Under kommunevalgkampen i 2007 hadde statsminister Stoltenberg et innlegg i RB der han forsikret at det fortsatt skulle være sjukehus både i Kristiansund og i Molde. Alle kunne også registrere de positive uttalelsene fra helseminister Sylvia Brustad om byggingen av sjukehuset i Molde, og da Bjarne Håkon Hanssen avløste henne, ble ikke støtten mindre til snarlig utbygging av sjukehuset i Molde. Oppstart i 2012 var målet for helseminister Hanssen. Jeg er overbevist om at hadde Bjarne Håkon Hanssen fortsatt som helseminister etter valget i 2009, ville nytt sjukehus nå vært under bygging på Eikrem. Vi kjenner ikke til hvorledes det formelle samarbeidet var organisert og foregikk mellom Helse Midt-Norge og Helsedepartementet sjukehusplanleggingen, men med enstemmige vedtak i helseforetakenes styrer og med full støtte fra statsminister og helseministre, var det et trygt og fast grunnlag for å bevilge pengene til å starte og gjennomføre planleggingen. Fra 2007 ble det engasjert arkitekter og andre fagfolk, og de nødvendige bevilgninger ble gitt. Ikke minst ble sjukehusets ansatte sterkt involvert i planleggingen for å komme fram til et best mulig sjukehus. Det er all grunn til å tro at dette lyktes etter den ros planene har fått både nasjonalt og internasjonalt. Planleggingen ble drevet fram med stor kraft, og i juni 2009 kunne Helse Midt-Norge sende en ferdig konseptrapport til departementet om ett nytt sjukehus på Eikrem, inklusiv psykiatrien fra Hjelset, på til sammen 45.000 kvm. Prosjektet var kvalitetssikret av Sintef. I samarbeid mellom departementet og HMN og HNR ble størrelsen redusert til 43.000 kvm. Sjukehuset skulle kun omfatte de funksjonene som skulle ha plass som følge av at Lundavang og Opdøl skulle kondemneres som sjukehus. Men det var dessverre kommet ny statsråd i Helsedepartementet i oktober 2009: Anne- Grete Strøm-Erichsen, og ikke minst var det kommet ny statssekretær: Roger Ingebrigtsen. Saken gikk nå inn i det jeg vil kalle en politisk hekseprosess. Administrasjonen i HMN hadde ødelagt samforståelsen mellom Nordmøre og Romsdal ved å lansere planer om at fødeavdelingen og For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 5

akuttilbud av budsjettomsyn skulle overføres fra Kristiansund til Molde på kort varsel. Dette ble dessverre vedtatt under sterk dissens i styret for HNR. En av grunnene til dette vedtaket var at styret var satt under et sterkt økonomisk press og at det for styremedlemmene rådde usikkerhet om i hvilken grad det lokale helseforetaket var bundet til å akseptere instrukser fra eieren det regionale helseforetaket. Statsministerkandidat Stoltenberg hadde som allerede nevnt satt en stopper for nedbygging av Kristiansund sjukehus under valgkampen i 2005. Det var ikke særlig klokt av administrasjonen i HMN å overse statsministerens løfte. Litt senere lanserte HMN planer om å gradere sjukehusene i A, B og C-sjukehus og legge ned funksjoner ved de minste sjukehusene. Det var dette som tente den politiske brannen eller krigen som etter hvert stoppet de vedtatte planene om å bygge nytt sjukehus på Eikrem. Hvem som startet først med å oppsøke den nye politiske ledelsen i Helsedepartementet, er det nok liten tvil om. Det er ikke alle som vil fortelle om det, men jeg kjenner til at presset mot den nye helseministeren startet kort tid etter hun var tiltrådt. Det var ofte statssekretæren som tok imot besøkende om det nye sjukehuset i Molde og han sjokkerte dem med sin opptreden omkring en sak som etter korrekt behandling og store planleggingskostnader gjennom en lang årrekke nå lå til avgjørelse i departementet. Vi behøver ikke å holde oss til uoffisielle kilder. Det foreligger et referat fra et møte i Helsedepartementet 18. februar 2010. Det var styreleder Kolbjørn Almlid og adm.dir. Gunnar Bovim som på vegne av HMN hadde bedt om møtet i forbindelse med at HMN ventet på behandlingen av den innsendte konseptrapporten for nytt Molde sjukehus. Møtet var avtalt med statsråden med sitt embetsverk, men da møtet skulle starte, viste det seg at statsråden var forhindret fra å møte. Men statssekretær Ingebrigtsen stilte opp med de nødvendige fullmakter til å drøfte sakene og konkludere, sa han. Han innledet med å påpeke at et forslag om sjukehustjenester som rokker ved nåværende balanse mellom Molde og Kristiansund ikke vil bli akseptert. «Det må ligge til grunn for arbeidet med plassering av Molde nye sjukehus og for innholdet i sjukehuset.» Statssekretæren spurte om HMN hadde tilstrekkelig økonomi til å bære den planlagte utbyggingen av Molde sjukehus. Almlid mente at de ville være i stand til å bygge fra slutten av 2012. «Almlid understreket at styret lojalt hadde fulgt opp statsministerens valgkampløfter i 2007 om nytt sjukehus i Molde, statsråd Brustads forsikringer om at HMN skulle settes i stand til å gjennomføre det og statsråd Hanssens bestemmelse om at byggestart skulle være i 2012.» «Statssekretæren pekte på at det nå var en ny situasjon og at det ikke kunne forventes oppstart i 2012. Når det gjaldt plassering av eventuelt nytt sykehus, var det for statssekretæren viktig at man fant en tomt som var så nær Kristiansund at det ville bli akseptert av de politiske myndigheter der.» Han sa videre at denne saken nå mer enn før, først og fremst var en viktig politisk sak og at det var av stor viktighet å finne politiske løsninger for å stoppe protestene i Kristiansund. Det ser ikke ut til at statssekretæren har vært klar over at det sjukehuset som var under planlegging, skulle erstatte sjukehuset på Lundavang som var blitt utdatert og at planleggingen hele tiden var støttet av den politiske ledelsen i Helsedepartementet. Statssekretæren konkluderte slik: 1. Molde Nye sykehus vil ikke bli påbegynt i 2012. HMN må vurdere å avvikle utredningsorganisasjonen i Molde. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 6

2. HOD pålegger HMN å utrede to alternativer: 1) Nullalternativet som innebærer at de to nåværende sykehusene i HNR består. 2) Ett sykehus med plassering som er akseptabel også for Kristiansund. Planene for Molde sykehus som har vært fulgt til nå, skal ikke gjelde lenger. Slik ble Molde og Romsdal ranet for sitt sjukehus av en fullstendig usaklig politisk ledelse i Helsedepartementet som har påført staten en av de største planleggingsskandaler og et stort økonomisk tap. Riksrevisjonen burde ha tatt tak i saken. Det er utrolig at et slikt grundig planleggingsarbeid kunne veltes og stoppes på en så fullstendig primitiv og usaklig måte. Etter at statssekretæren hadde kunngjort avgjørelsen i saken i det refererte lukkede møte i februar 2010, fortsatte likevel departementet den formelle behandlingen av planene for nytt sjukehus på Eikrem og tilskrev HMN med krav om ytterligere utredninger. HMN satte i gang med dette delvis med innleide konsulenter og sendte på høsten forslaget om nytt sjukehus i Molde tilbake til departementet. Styret i HMN vedtok da med 13 mot 1 stemme å holde fast på sin tilråding om at det burde bygges nytt sjukehus på Eikrem til erstatning for sjukehusene på Lundavang og Opdøl. Kort tid etterpå avgjorde statsråden, eller var det regjeringen?, at planene for Eikrem skulle skrinlegges. Det har aldri vært gjort kjent en saklig utredning og begrunnelse hvorfor denne beslutningen ble fattet. Med god hjelp fra kretser i vårt eget fylke var departementet kommet til at de to helseforetakene i fylket skulle slås sammen og at sjukehusplanleggingen skulle starte på nytt slik at man kunne se fylket under ett. Dette var bare kamuflasje. HMN hadde fra starten av den nye sjukehusorganiseringen fra 2002 hatt ansvaret for å samordne og planlegge utviklingen av sjukehusstrukturen i Midt-Norge og alle viktige saker var behandlet og vedtatt av styret i HMN. Dessverre startet HMR sitt arbeid med sjukehusstrukturen for Nordmøre og Romsdal uten å redegjøre hvorfor det omfattende planleggingsarbeidet som var utført måtte forkastes. Det er heller ikke blitt gjennomført en grundig sammenligning mellom alternativet med et fellessjukehus og et videre utviklet alternativ med sjukehus fortsatt i begge byene, det såkalte O-alternativet. HMR har viklet seg inn i en situasjon hvor resultatet uansett vil bli sterkt skuffende for svært mange. Blir vedtaket Opdøl, vil reaksjonene bli meget sterke i Kristiansund, og det med god grunn. Det vil være en tragedie for Kristiansundregionen å miste 700 arbeidsplasser for kvalifiserte sjukehusarbeidere og få forlenget reisevegen til det nærmeste sjukehuset med 50 km. Det vil være en tilsvarende tragedie for Molderegionens innbyggere å miste sitt nærsjukehus og få 1400 arbeidsplasser flyttet til Storbakken på Frei, over 50 km fra Molde. Sjukehusene har vært viktige for by- og regionutviklingen både i Kristiansund og Molde, men først og fremst for befolkningens trygghet. Det hender jo at det haster å komme til sjukehus. Vi tror ikke at et vedtak om å legge ned begge sjukehusene og erstatte dem med et felles sjukehus, uansett hvor det plasseres, vil passere gjennom Finansdepartementets utredninger og kontroll. Vi ønsker å bidra til at sjukehussaken snarest kommer inn på et rett spor og er overbevist om at fortsatt sjukehus i Kristiansund og Molde er den suverent beste løsningen. Vi aksepterer ikke at 10 års kvalifisert utredningsarbeid er blitt vraket på denne simple måten vi her står overfor. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 7

Fellessykehus - svakheter ved nåværende prosess og beslutningsgrunnlag. Nåværende prosess fra 2010 Prosessen er trinnvis, der en på ett trinn ikke har oversikt over neste trinn. Prosessen umuliggjør en helhetlig vurdering. Det er selvsagt en alvorlig svakhet at det aldri blir foretatt noen helhetlig vurdering av sykehusutbyggingen. Først velger man struktur, og går for ett sykehus istedenfor dagens løsning med to. Dette gjøres uten kunnskap om hva neste trinn, lokaliseringen, bringer. Dvs. man vet ikke pasientgrunnlaget for det nye sykehuset, siden det vil variere med lokaliseringen som skal bestemmes senere, og man vet ikke hvilke funksjoner sykehuset skal ha og hvor stort det blir Tilsvarende skal man nå på neste trinn velge lokalisering, men fortsatt faktisk uten at faglige beregninger av pasientgrunnlaget er foretatt. Så forutsetter man likt pasientgrunnlag for alle tomtealternativene. Og først senere vil funksjonsinnhold bestemmes. En helhetlig vurdering er umuliggjort. Kriteriene er ikke tydelig klarlagt, og det er ikke på forhånd angitt hvordan de skal vektlegges. Det gjør prosessen svært manipulerbar og meget uryddig. Man burde brukt KS1 for å gjøre prosessen mer legitim, som beskrevet av professor Svein Bråthen ved Høgskolen i Molde: Sjukehusutredning en krevende faglig og kommunikativ øvelse: http://panorama.himolde.no/2014/09/08/sjukehusutredning-en-krevende-faglig-og-kommunikativovelse/#respond At spillereglene kan endres underveis, gir grobunn for mistanken om at beslutningene allerede er fattet, og så finner man i ettertid argumenter og vekting av disse som leder fram til ønsket beslutning. Utgangspunktet for prosessen er et pålegg fra tidligere statssekretær Roger Ingebrigtsen, som representerte helseministeren, om at sykehuset må ligge nær Kristiansund. Referat fra møte 18.02.2010 mellom Statssekretær Roger Ingebrigtsen og Helse Midt-Norge. http://www.rbnett.no/nyheter/article7826767.ece Dokumentet som fikk tidligere styreleder for Helse Nordmøre og Romsdal til å trekke seg. «Statssekretæren ville gå inn i sykehussaken med det samme, og pekte innledningsvis på at et forslag om sykehustjenester i HNR som rokket ved nåværende balanse mellom Molde og Kristiansund ikke ville bli akseptert. Det måtte ligge til grunn for arbeidet med plassering av Molde nye sykehus og innhold i sykehuset.» «Statssekretæren spurte om det var mulig å legge akuttsykehuset til Kristiansund, og ikke i Molde. Dette ble tilbakevist fra HMN, i det man viste til transportanalyser hvor det absolutt dårligste alternativet var Kristiansund og det beste var Årø området ved Molde.» Helseministeren avsetter regionstyret uten troverdig begrunnelse. Helseminister Strøm-Erichsen sparket regionstyret med begrunnelse i interne uenigheter, noe styreleder Almlid stilte seg svært undrende til, de fleste vedtak hadde tvert imot vært enstemmige. Sunnmørsposten 09.02.2012: Eks-styrelederen i Helse Midt-Norge, Kolbjørn Almlid, tar et oppgjør med ministeren som nylig sparket hele styret: http://www.smp.no/nyheter/article425637.ece For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 8

Helseministeren slår sammen helseforetakene i Møre og Romsdal. Begrunnelsen her var bl.a. behovet for en helhetlig vurdering av sykehusstrukturen. Helse Midt- Norge hadde hatt og har dette ansvaret. Prosessen rundt sykehusplanene fram til den plutselige helomvendingen er beskrevet i rapporten fra Sintef Helse 13.09.2011: Nye Molde sjukehus kartlegging av gjennomføring av tidligfasen: http://www.concept.ntnu.no/attachments/054_110919%20amy%20%20a20428%20nye%20molde %20sjukehus.pdf Beslutningsgrunnlaget Høringsdokumentet fra 2012 Manglende økonomiske analyser. Helseforetakets høringsdokument konkluderer at null-alternativet (dagens struktur med to sykehus) ikke er bærekraftig økonomisk, på tross av at samfunnsøkonomiske analyser av alle alternativene på det tidspunkt ikke er utført. Høringssvarene er derved delvis basert på et misvisende og feilaktig fundament. En økonomisk analyse ble senere utarbeidet av Oslo Economics. Dette er ett av de fagmiljøene som er kvalitetssikret av Finansdepartementet til å delta i KS1 regimet, og de konkluderte med at samfunnsøkonomisk var to sykehus det beste. Denne utredningen ble først presentert i ekstraordinært styremøte 3. desember 2012, sammen med i alt 17 vedlegg, kun 10 dager før vedtaket om ett fellessykehus ble fattet 13. desember. Merk at høringsfrist var 7. november, og at styret behandlet høringssvarene i styremøte 20. november. De innkomne høringene hadde altså tatt utgangspunkt i høringsdokumentets påstand om at null-alternativet ikke var økonomisk bærekraftig, mens det korrekte er at samfunnsøkonomisk er to sykehus (null-alternativet) det beste. Mangelfulle pasientgrunnlagsberegninger. Analyser av pasientgrunnlaget må ta utgangspunkt i plasseringen av de alternative sykehusene i Ålesund og Trondheim/Orkanger samt Lillehammer (flyttes nær Mjøsbrua?). Pasienter som får kortere reiseavstand til disse vil da ikke inngå i pasientgrunnlaget til det nye fellessykehuset. Men slike beregninger av pasientstrømmer er ikke foretatt, med begrunnelse i at det hefter stor usikkerhet ved disse. «Det er i denne utgreiinga ikkje gjort forsøk på å predikere denne utviklinga i pasientstraumar. Vi har verken data eller empirisk grunnlag til å utføre dette. Skulle ein gjere eit forsøk på dette, står ein i fare for å spekulere i utfall og samstundes kunne bli skulda frå ulike hald for å legge seg på ei tendensiøs linje. Dette er ikkje ønskjeleg. Føretaket vil derfor når det nærmar seg eit konkret bygningsmessig tiltak fram i tid, gjere nye analyser for å berekne ei mogleg utviklinga av pasientstraumar, ut frå det kunnskapsnivået ein då har.» I høringsdokumentet fra 2012 har man derfor f.eks. i beregninger av reisetider for framtidige lokaliseringer isteden låst pasientgrunnlaget til alle pasientene i Møre og Romsdal, uansett lokalisering. Ingen sykehus i fylket er dimensjonert til et så stort pasientgrunnlag. Det blir ekstra lite troverdig å benytte hele fylket som pasientgrunnlag i tilgjengelighetsanalysene når det i andre rapporter, rapportene om transportarbeid, opererer med ulikt pasientgrunnlag for ulike lokaliseringer. Her er en inkonsistens i analysene som savner en begrunnelse. Ikke konsistent behandling av usikkerhet. En beregning av pasientstrømmer er ikke beregnet, med begrunnelse om stor usikkerhet i estimatene. Samtidig omtales rekruttering av fagpersonell, der en går langt i å konkludere at et fellessykehus mellom byene vil rekruttere bedre enn dagens to sykehus. Dette er ikke bare en minst like usikker analyse, konklusjonen er også den motsatte av hva de fleste andre utredninger hevder. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 9

Igjen var altså høringssvarene basert på mangelfull og tvilsom informasjon. Det manglet analyser av pasientstrømmer, og påstandene om rekruttering av fagpersonell var meget kontroversielle. Manipulerende framstilling av reisetider forskjeller maskeres og marginaliseres. I beregningen av reisetider ved framtidige lokaliseringer har man tatt utgangspunkt i alle pasientene i Møre og Romsdal. Reisetider mellom ett sykehus midt imellom i forhold til bynært Molde fremstilles som omtrentlig like. Bruk av tidsdominans (2. ordens) viser derimot at en lokalisering bynært Molde er entydig best. Tidsdominans bygger på helt kurante forutsetninger for vanlige pasientreiser: det er ønskelig å nå flest mulig pasienter (positiv nytte, 0. ordens), pasientenes tid er verdifull (utålmodighet, 1. ordens). Dette tilsvarer rangering basert på de akkumulerte tallene i rapportene. En kan også gå videre, og anta at ergrelse over forsinkelser avtar jo lenger tid som har gått (avtagende utålmodighet, 2. ordens), da akkumuleres de akkumulerte tallene før rangeringen. Reisetidene som er beregnet for nærmeste sykehus ved ulike framtidsalternativ er på samme måte maskert. Der inneholder reisetidene for et nytt fellessykehus også de eksisterende sykehusene i Volda og Ålesund. Om man tar bort tallene for sykehusene i Volda og Ålesund, vil antall bosatte som når sitt nærmeste sykehus innenfor ulike avstandsintervall hvis sykehuset lokaliseres bynært Molde eller bynært Kristiansund være: (Justert tabell 17 og 20 i Rapport 2 for tilgjengelighetsanalysene, befolkningstall og veinett 2030.) Akkumulert antall (2030) bynært Molde minus bynært Kristiansund 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 -4000 9701 7686 5137 4894-1737 30 min 60 min 90 min 120 min 180 min Figur 1 viser at det er en overvekt på 1737 personer som når et sykehus bynært Kristiansund i forhold til bynært Molde i løpet av 30 minutter. I løpet av en reisetid på 60 minutter er dette imidlertid snudd til en overvekt på 5137 personer som når et sykehus bynært Molde i forhold til bynært Kristiansund. Totalt sett øker pasientgrunnlaget med vel 9700 hvis sykehuset legges bynært Molde framfor bynært Kristiansund. Om man gjør tilsvarende korrigeringer for utrykningstidene, vil tallene for bynært Molde og bynært Kristiansund være: (justert tabell 24 og 29 i rapport 4 for Befolkning og transportnettverk for utrykning 2030) For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 10

Akkumulert differanse (utrykning 2030) Bynært Molde minus bynært Kristinsund 12000 10000 8000 9045 9713 6000 4000 2000 3393 4826 0 30 min 60 min 90 min 120 min I Figur 2 ser vi at alle som foretrekker kortere utrykningstid framfor lengre vil foretrekke en lokalisering bynært Molde framfor bynært Kristiansund. En lokalisering bynært Molde når dessuten 9713 flere pasienter enn en lokalisering av sykehuset bynært Kristiansund. Om en baserer seg på vanlige reisetider med bil vil pasientgrunnlaget for et sykehus bynært Molde være 129 019 mens Ålesund bare har 117 624. Hvis sykehuset lokaliseres til Kristiansund vil det ha et pasientgrunnlag på 119 318, mens Ålesund da har et pasientgrunnlag på 127 324. Et fellessykehus lokalisert bynært Molde vil altså ha et større pasientgrunnlag enn sykehuset i Ålesund. Helseforetakets analyser tar ikke hensyn til pasientreiser over fylkesgrensene, som f.eks. eventuell innstrømming av pasienter fra Oppland eller utstrømming til Trøndelag. Det uten tvil desidert beste alternativet med stor margin er dagens struktur med to sykehus, når det gjelder pasientenes reisetider. Men her foreligger ingen sammenligninger. Tilgjengeligheten er bare vurdert for alternative tomteplasseringer for ett sykehus. Dersom man hadde lagt fram tall for to sykehus ville man ha fått sett den gigantiske forskjellen som er mellom de to alternativene. Nærhet til pasientene er uten tvil et svært viktig kriterium ved lokalisering av sykehus. Uforklarte forskjeller i reiselengder. Ut fra høringsdokumentet og rapportene virker det som at gjennomsnittlig reiselengde til de ulike sykehuslokaliseringene blir lengre i 2030 med nytt transportnettverk og estimert befolkning, sammenlignet med dagens transportnettverk og befolkning, men effekten er motsatt for sykehus lokalisert i Kristiansund. At gjennomsnittlig reiselengde øker når nye veier blir tilgjengelig fortoner seg underlig. I et avisinnlegg 7.10.2013 ble helseforetaket bedt om å forklare bl.a. dette forhold, men dette konkrete spørsmålet ble ikke besvart. Gjennomsnittlig reiselengde 2002 2012 2030 Endring 2012-2030 Molde -0-alt 30,2 30,4 +0,2 Kristiansund 0-alt 34,7 33,4-1,3 Molde 54 54,7 54,9 +0,2 Kristiansund 63 59,6 59,6-0 Bynært Molde 51 49,6 50,3 +0,7 Bynært Kristiansund 55 50,9 51,3 +0,4 Midt mellom M og K 52 49,3 49,9 +0,6 For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 11

Om en sammenligner gjennomsnittlig reiselengde for befolkningen til sykehuslokalitetene for dagens befolkning og transportnettverk (2012), med befolkning og transportnettverk i 2030, fremgår det av rapportene at gjennomsnittlig reiselengde øker når nye veier blir tilgjengelig. Dette er ganske oppsiktsvekkende, en ville tvert imot forvente at reiselengden ble uendret eller kortere med nye veier, som jo gir flere muligheter. Hvis gamle veier ikke stenges vil det være mulig å fortsatt velge den gamle, kortere kjøreruten. Om det uventede resultatet skyldes at man har valgt en raskere, men lengre vei, så må pasientenes tidskostnad inkluderes i analysen, og både reiselengde og tid angis. Hvis man foretar kostnadsberegninger uten en slik tidskostnad blir det bare meningsfullt om den korteste reiseruten benyttes i analysene. Benyttes den raskeste reiseruten må tidskostnadene inkluderes. Da vil en løsning med to sykehus overlegent være den beste også på dette kriteriet. Tabellen viser at gjennomsnittlig reiselengde øker markant i forhold til 0-alternativet (omkring 60%). Utelukker lokaliseringer i byene uten faglig begrunnelse. Det lokale helseforetaket vedtar i desember 2012 at sykehusene i begge byene skal legges ned, og at fellessykehuset skal lokaliseres mellom byene. Helseministeren hadde bedt om at fellessykehuset lokaliseres med tilstrekkelig nærhet til begge byene. Helseforetaket har istedenfor å ta utgangspunkt i hva man i andre helseregioner anser som tilstrekkelig nært gjort det motsatte, og bestemt at sykehuset skal ligge minst 20 km unna hver av byene. Helseforetaket har dermed utelukket en lokalisering i noen av byene. Denne beslutningen savner enhver faglig begrunnelse. Det nærmeste man kommer en forklaring er direktørens svar at en lokalisering på Eikrem i Molde ikke aksepteres i Kristiansund. Å utelukke en lokalisering i byene strider også mot Miljøverndepartementets retningslinjer for byutvikling. Der går man inn for at f.eks. sykehus skal bygges i bykjerner. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell presenterte 27.08.2013 regjeringsrapporten «Den moderne bærekraftige byen», som følger opp Faglig råd for bærekraftig bypolitikks midtveisrapport. Der foreslås det at «det skal være en ufravikelig regel om at etablering av for eksempel sykehus, tinghus, høyskoler, fengsel og lignende skal plasseres i sentrale byområder. Det innarbeides et krav i planverket om at offentlige institusjoner ligger i bykjerner». At dette aspektet ikke ble tatt hensyn til ble kritisert både av Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I tillegg til å ignorere byutvikling medfører denne beslutningene betydelige negative miljømessige konsekvenser. Fylkesmannens siste høringssvar kan leses her: https://ekstranett.helse-midt.no/utviklingsplan- HMR/Lists/Hyringssvar%20Regionale%20konsekvensar%20%20sjukehuset%20i%20N/Attachments/4 8/Fylkesmannen%20i%20Møre%20og%20Romsdal.pdf Dagens sykehus i Kristiansund og Molde ligger begge i bykjernen. Irrelevante faktorer vektlegges. Et annet moment, som er irrelevant, men som fremheves av mange inklusiv direktør Eidsvik, er at pasientstrømmer ut fra det lokale helseforetaket medfører en kostnad. Man hevder at det har betydning for lokaliseringen av fellessykehuset hvilket sykehus som velges av de pasientene som ikke benytter fellessykehuset. Siden direktøren har ansvaret for sykehuset i Ålesund får hun uansett inntekten fra pasientstrømmene dit, men ettersom sykehusene i Trøndelag ligger utenfor hennes myndighet, er inntektene tapt for den delen av pasientstrømmen som går dit. Direktøren vil derfor redusere pasientstrømmen til Trøndelag. Man overser at disse inntektene går til et annet helseforetak som også er en del av Helse Midt-Norge. Den økonomiske inntektseffekten av pasientstrømmene er i sum lik null. Det er ganske oppsiktsvekkende at direktøren så åpenlyst ignorerer begrunnelsen for å slå sammen Helse Sunnmøre med Helse Nordmøre og Romsdal til Helse Møre og Romsdal, nemlig behovet for å se helhetlig på sykehusstrukturen. Og det er altså Helse For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 12

Midt-Norge som skal bestemme lokaliseringen av det nye fellessykehuset. Det er urovekkende at administrative bekvemmeligheter går foran hensynet til pasientene. Faktisk er slike pasientlekkasjer positive, pasienten velger det nærmeste sykehuset og reduserer dermed helseforetakets kostnader til dekking av reiser, og reduserer samtidig sin egen tidsbruk. Disse tidskostnadene er betydelige, men blir ignorert av helsevesenet. Pasientlekkasjene reduserer altså reisekostnadene for helseforetakene og derved samfunnet, samt pasientenes egne tidskostnader. Inntektene for helseforetakene blir i sum de samme uansett hvilket sykehus som foretar behandlingen. I et slikt perspektiv vil dagens struktur med to sykehus være den desidert beste løsningen. Fellestrekk Høringsdokumentet og det utvalgte datagrunnlaget bærer sterkt preg av å maskere og marginalisere forskjeller mellom de ulike alternativene for at de skal framstå mest mulig likeverdige. Derved kan helseforetaket velge rimelig fritt den løsningen som foretrekkes. Til overmål er null-alternativet med to sykehus stort sett radert ut fra sammenstillingene. Det er mange eksempler på presentasjonsformer som visker ut forskjellene mellom de presenterte alternativene. F.eks. ble ytterligere detaljerte tilgjengelighetsanalyser beregnet til det ekstraordinære styremøtet desember 2012. Her er dessverre flere analyser begrenset til bare å vise figurer over reisetidene for hvert lokaliseringsalternativ, resultatene er kun illustrert grafisk, og på forskjellige sider i rapportene. Leseren må derfor ha perfekt fotografisk hukommelse, og på øyemål kunne se for seg og sammenligne hvor disse kurvene eventuelt krysser hverandre. Dette er selvsagt en umulighet, og gir mistanke om at en har villet unngå en sammenligning. Rapportene har gjort sammenligningen umulig ved å utelate datatabellene. Formen på disse kurvene avslører imidlertid at en har reisetider nærmest på minuttet for den enkelte pasient. Det er derfor litt forunderlig at i de tilfeller der tall er presentert, så er de summert til grove intervaller på 30 minutter, noe som også maskerer forskjeller mellom alternativene. Tilsvarende analyser tidligere (f.eks. utredningene i 2002) er utført med intervaller på 15 minutter, som viser et adskillig mer detaljert bilde. Igjen gir helseforetaket et inntrykk av at en ikke ønsker å gi mulighet for nøyaktige sammenligninger, og at en bevisst ønsker å umuliggjøre en sammenligning med tidligere analyser. Undertegnede Rasmus Rasmussen hevdet forut for neste trinn i beslutningsprosessen, den nå pågående lokaliseringen, at de nye utredningene ville ha samme karakter. Og den løsningen som kan være foretrukket, ser ut til å være et stort sykehus i Ålesund. Da må et nytt fellessykehus gjøres så lite som mulig og plasseres lengst mulig unna Ålesund. Vi kan i så fall forvente en strøm av vikarierende og udokumenterte argumenter for en slik løsning. Derimot kan vi ikke forvente å få fakta f.eks. omkring pasientgrunnlaget på bordet før avgjørelsen fattes. Beslutningsgrunnlaget Høringsdokumentet fra 2014 Forut for lokaliseringsbeslutningen har helseforetaket høsten 2014 holdt orienteringsmøter ved de tre alternative plasseringene av fellessykehuset. Der møtte også representanter fra de viktigste eksterne utrederene. Inkonsistente vurderinger. På møtet i Molde ble det før pausen grundig forklart fra SINTEF s representant at det ikke er noen sammenheng mellom størrelsen på sykehuset og rekrutteringen av fagpersonell eller sykehusets For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 13

kvalitet. Etter pausen ble det stilt spørsmål om hvorfor en besluttet å legge ned sykehusene i Kristiansund og Molde for å bygge et fellessykehus. Direktør Eidsvik forklarte da at hovedgrunnen for å slå sammen de to sykehusene til ett større var å sikre framtidig rekruttering og kvalitet, noe de små sykehusene ikke kunne. Her taler helseforetaket med to tunger, og gir inntrykk av at konklusjonene er bestemt på forhånd, deretter velger man begrunnelser i ettertid for å få ønsket beslutning. Enten må helseforetaket forkaste SINTEF s konklusjon om at størrelsen er uviktig, eller så må man revurdere hovedbegrunnelsen for å legge ned de to sykehusene og bygge ett større. Gjennomført utvisking av ulikheter. I de nye konsekvensanalysene er det påvist flere feil. F.eks. hevder SINTEF at forskjellene mellom Molde og Kristiansund når det gjelder høyskoletilbud er uvesentlige og ikke beslutningsrelevante. Det viser seg at man da fullstendig ser bort fra at Høgskolen i Molde er en vitenskapelig høgskole, også når det gjelder helsefag, og refererer til en studentmasse på 30 i Kristiansund og 90 i Molde. De riktige tallene er 85 i Kristiansund og 690 i Molde. Helsefagstudentene i Kristiansund får dessuten sin undervisning i Molde to dager i uken. Professor Hallgeir Gammelsæter, rektor ved Høgskolen i Molde svarte i et avisinnlegg «Kan vi stole på Sintef?», og mente at en burde kreve pengene tilbake. http://www.rbnett.no/nyheter/article10086365.ece. Høgskolens høringsuttalelse finnes på: https://ekstranett.helse-midt.no/utviklingsplan- HMR/Lists/Hyringssvar%20Regionale%20konsekvensar%20%20sjukehuset%20i%20N/Attachments/4 3/Høgskolen%20i%20Molde,%20vitenskapelig%20høgskole%20i%20logistik.pdf som viser til at totalt har Høgskolen i Molde 2584 studenter, derav 289 ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Det er totalt 43,4 faglige stillinger tilknyttet helse- og sosialfag, derav 5,6 årsverk i Kristiansund. Tilsvarende har man i de nye tilgjengelighetsanalysene anslått likt pasientgrunnlag uansett hvor sykehuset plasseres. I analysene fra 2012 var pasientgrunnlaget for 2030 ved et fellessykehus bynært Kristiansund estimert til 119 318, mens pasientgrunnlaget bynært Molde var 129 019 (som da ville ha et større pasientgrunnlag enn sykehuset i Ålesund). Forskjellen estimert i 2012 på vel 8,1% i favør Molde er i 2014 redusert til en forskjell på helt nøyaktig 0 %. Slike eksempler er det mange av, og avisene har florert med innlegg om dette. Romsdal Regionråd har i sitt høringssvar utarbeidet en ny analyse, se https://ekstranett.helse-midt.no/utviklingsplan- HMR/Lists/Hyringssvar%20Regionale%20konsekvensar%20%20sjukehuset%20i%20N/Attachments/4 0/VA-rapport%202014-31%20-%20rekruttering%20og%20fagmiljø.pdf og Molde Næringsforum har også påpekt flere av disse forholdene i sitt høringssvar: https://ekstranett.helse- midt.no/utviklingsplan- HMR/Lists/Hyringssvar%20Regionale%20konsekvensar%20%20sjukehuset%20i%20N/Attachments/4 6/Molde%20Næringsforum.pdf Manglende data for pasientgrunnlaget. Helseforetaket har altså bedt Asplan Viak om å utføre beregninger der en ser bort fra pasientstrømmer ved de alternative sykehusene. Dermed blir også analysen av reisetider kun en regneøvelse uten beslutningsmessig relevans. Nå skal helseforetaket bestemme lokaliseringen, men så langt uten å vite pasientgrunnlaget og uten å ha presentert hvilke funksjoner sykehuset skal inneholde. Dette komplette fravær av helhetlig vurderinger inntil noen få dager før avgjørelsen skal tas, er meget kritikkverdig og direkte uansvarlig. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 14

Dette er samme strategi som helseforetaket benyttet forut for beslutningen om et fellessykehus i desember 2012. Den gang kom det også en mengde nye analyser like før beslutningen ble fattet, og etter at fristen for høringssvar var gått ut. Bevisst skjeve vurderinger. Også SINTEF har helt bevisst jevnet ut forskjeller mellom de ulike lokaliseringene for alle de vurderte kriteriene (bosettingsstruktur, næringslivsutvikling, helsefaglig miljø og rekruttering), og begrunner dette med at forskjellene ikke er store nok til å være beslutningsrelevante. Så grove avrundinger er i seg selv betenkelige. Når regnestykket består av mange slike avrundinger, som alle går i en bestemt retning, da blir summen komplett meningsløs og fullstendig uegnet til beslutningsformål. Begrunnelsen fra SINTEF er at forskjellene utjevnes på sikt, hvis sykehuset legges til Kristiansund. Men vil forskjellene utjevnes på sikt også om sykehuset legges til Molde? Tankene bringes uvilkårlig tilbake til det som oppfattes som utgangspunktet for helomvendingen fra to til ett sykehus, nemlig kravet om å legge Nye Molde Sykehus nær Kristiansund, for å tilfredsstille Arbeiderpartiets velgere der. Sykehuslokalisering som virkemiddel i lokal utjevning. I Kristiansund ønsker man at helseforetaket skal ta hensyn til fordelingen av statlige arbeidsplasser. Å bruke sykehus i en politisk kamp om omfordeling av statlige arbeidsplasser på bekostning av hensynet til pasientene fortoner seg ganske sneversynt. Det er bedre å kjempe for to sykehus, da beholder man arbeidsplassene samtidig som man kjemper for pasientenes beste. Ulike situasjonsbeskrivelser. En påstand som fra Nordmøre fremføres i debatten, sågar av ordførere og rådmenn, er at et fellessykehus må plasseres midt mellom de eksisterende i Ålesund og Trondheim, som gir en lokalisering nær Kristiansund. Et slikt resonnement bygger på at pasientene også er jevnt fordelt mellom disse to sykehusene, eller så ignoreres pasientene fullstendig. Lignende resonnement fremføres av Nordmøre Næringsråd som mener at et fellessykehus i Romsdal ikke vil gi et likeverdig helsetilbud, og viser til at reisetidene for nordmøringer til et alternativt sykehus nordover i Trondheim er lenger enn reisetidene for romsdalinger til et alternativt sykehus sørover i Ålesund. Man fremhever reisetidene til et alternativt sykehus istedenfor til fellessykehuset, og ønsker å prioritere et mindretall framfor flertallet av pasientene. Deres høringssvar finnes på https://ekstranett.helse-midt.no/utviklingsplan- HMR/Lists/Hyringssvar%20Regionale%20konsekvensar%20%20sjukehuset%20i%20N/Attachments/5 0/Nordmøre%20Næringsråd.pdf Pasientgrunnlagsberegninger som viser hvilke av pasientene som uansett ville valgt et alternativt sykehus er ennå ikke foretatt. Åpenbart taler argumentet sterkt for en løsning med to sykehus. Den samme feilaktige antagelsen gjøres når situasjonen sammenlignes med en iskremselger som har etablert utsalg midt på en strand, og en ny konkurrent etablerer seg like ved for å kapre minst halve markedet. Den ene utkanten ville foretrekke at konkurrenten plasserte seg midt på deres halvdel. Igjen forutsettes det jevn fordeling av kundene, og fjorder og fjell ignoreres. Å vektlegge de som ligger i ytterkanten er ikke rimelig overfor resten. I reisetidsanalysene vil en pasient som f.eks. har dobbelt så lang reisetid som gjennomsnittspasienten telle tilsvarende to gjennomsnittspasienter. En ytterligere vekting av utkantene er urimelig. De som tiltrekkes av iskrem-eksemplet kan ta en ny titt på Figur 2, og se for seg effekten av to ulike lokaliseringer av den nye iskremselgeren, i Molde nær den etablerte, eller midt på halvdelen, dvs. i Kristiansund. Flertallet vil ikke foretrekke at han etablerer seg mot utkanten, selv om det selvsagt blir foretrukket i Kristiansund. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 15

Beskrivelsen er dessuten urimelig og gal. Utgangspunktet er ikke at det er etablert ett sykehus i fylket, vi har fire sykehus. Det første ble etablert i Molde for over 300 år siden. Dagens eldste sykehus, som ligger i Molde, ble vedtatt fornyet med stort flertall i to omganger. Isteden ønsket den politiske ledelsen i Helsedepartementet å flytte Nye Molde sykehus til Kristiansund, under to mil unna fylkets nyeste sykehus. Sammenfatning Undertegnede Rasmus Rasmussen har i mange avisinnlegg gått inn for å beholde dagens modell med to sykehus, og etterlyst dokumentasjon på at et fellessykehus er en bedre løsning enn dagens modell med to sykehus, som alle tidligere analyser har konkludert med er best. Det har tidligere vært utredet to sykehus og ett sykehus, og i to omganger ble det fattet vedtak i foretaksstyrene om at vi skulle ha to sykehus. Prosessen som har snudd denne konklusjonen kan på ingen måte beskrives som god, noe resten av dette dokumentet også vil dokumentere. Den oppslutningen man har fått om et fellessykehus er basert på udokumenterte påstander om økonomiske stordriftsfordeler og bedre helsefaglig kvalitet på pasientbehandlingen. Dessverre er det lite hold i slike antagelser. Men noen i befolkningen har latt seg blende, og i håp om å få et nytt stort sykehus nært seg selv går mange inn for en løsning med et fellessykehus. Denne tilsynelatende enigheten om fellessykehus vil forsvinne som dugg for solen den dagen lokaliseringen bestemmes og det går opp for befolkningen der det nye sykehuset ikke lokaliseres at de har mistet sitt lokalsykehus. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 16

Nytte/kostnadsanalyser av to sykehus sammenlignet med ett. Arild Hervik ledet kostnadsberegningsutvalget som i 1997 og 1998 var ansvarlig for de to NOU ene NOU 1997-27 Nytte-kostnadsanalyser, og NOU 1998-16 Nytte-kostanalyser (Veiledning i bruk i lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor.) Disse to ble av professor Arild Hervik overlevert til Jens Stoltenberg, som da var finansminister. Dette dannet det faglige grunnlaget for innføring av KS1 regimet som kom i 2001. Dette regimet var Finansdepartementets redskap for å kvalitetssikre alle store investeringer som krevde statlig medfinansiering. I dag er regimet slik at alle investeringer over 750 mill. statlig medfinansiering krever at det skal gjøres en KS1 analyse av et eksternt ekspertpanel. De to sektorene som er unntatt er offshoresektoren og sykehusene. Allerede fra starten kvalitetssikret Finansdepartementet 6 miljøer som ble valgt til å gjøre KS1 analyser. Dette var miljøer som hadde lang erfaring med nytte/kostnadsanalyse. Siden Arild Hervik hadde hatt ansvaret for de to NOU ene som var det faglige grunnlaget for KS1, så ble han forespurt av Peder Berg i Finansdepartementet om å være ett av de utvalgte miljøene. Da firma Metier (godkjent firma for KS1) tok kontakt med Møreforskning, valgte Møreforskning samarbeid med Metier og har siden deltatt i Finansdepartementets KS1 regime. Arild Hervik gjorde den første tilnærmingen, som var å se på nytte/kostperspektiv for innføring av nytt IT-system for NAV. (Den gang arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten, som senere er slått sammen til NAV.) Den siste KS1 analysen Arild Hervik deltok i var kvalitetssikringen av søknaden av statlig finansiering av forskningsinfrastrukturen Ocean Space Sentre ved Marintec i Trondheim. Dette er dagens to vannbaserte laboratorier i Trondheim som tester skrog og plattformer, hvor laboratoriet på skrog ble realisert i 1939 og på plattformer i 1981. Disse laboratoriene er nå foreldet og søknaden var rettet mot Næringsdepartementet om statlig finansiering av mer moderne anlegg. Slike investeringer faller innenfor KS1 regiment, og denne investeringen var over minstenivået på 750 mill. kr. Etter Herviks lange erfaring på å lage slike analyser så er den største feilen som blir gjort i beslutningssystemer å utelukke beste alternativ alt for tidlig. Alle de 6 miljøene som gjør slike analyser vil oppsummere felles erfaring om at det vanskeligste for denne type analyser er å sikre at alle relevante alternativer blir analysert til samme faglige nivå til bruk for å finne rette prosjekt i beslutningsprosessen. Arild Hervik har for ulike regjeringer de siste årene gjort tre nytte/kostnadsanalyser som ikke har vært KS1, men som har vært regjerings/departementsoppnevnte ekspertgrupper hvor ulike regjeringer har brukt Herviks ekspertise til faglig hjelp i den politiske beslutningsprosessen. Den første av disse ekspertgruppene var oppnevnt av Olje og energidepartementet på vegne av Gassco. I dette utvalget var det en professor fra UiO, en professor fra NHH, og professor Arild Hervik. Utfordringen for dette ekspertutvalget var å finne fram til kriterier som Gassco kunne gjøre bruk av når de skulle velge gassinfrastruktur på norsk sokkel. Arild Hervik ble valgt til å være medlem i dette utvalget på grunn av sin lange erfaring med nytte/kostnadsanalyser. Det neste utvalget Arild Hervik ble oppnevnt i var i regi av Næringsdepartementet, som hadde fått mandat fra regjeringen om å gjøre nytte/kostnadsanalyse av forskningsinfrastrukturen, de to kjernereaktorene som vi har på Kjeller og i Halden. De tre norske samfunnsøkonomene som ble valgt til å være med i dette utvalget ved hjelp av Forskningsrådet var professor Kåre P. Hagen, NHH og For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 17

professor Geir Asheim, UiO, samt en professor i kjernefysikk fra Sverige og en med lang administrativ erfaring fra kjernekraftproblematikk i Sverige. Dette utvalget leverte sin innstilling til politisk ledelse i Næringsdepartementet i februar 2011. Regjeringen valgte å legge dette utvalgets (som ble omtalt som et internasjonalt ekspertutvalg) råd til grunn for det vedtaket regjeringen fattet i statsråd november 2011. Det neste utvalget Hervik ble oppnevnt som leder for fant sted i august 2010. Da hadde regjeringen fått et beslutningsproblem med mastene i Hardanger. Det var opprør fra ordførerne i Hardanger og miljøbevegelsen, og regjeringen hadde kjørt seg fast i et politisk beslutningsproblem som de ikke kom ut av. Regjeringen valgte da 4 ekspertutvalg. Det første ble ledet av en av de fremste professorer på undersjøisk kabelteknologi som befant seg i University of Zurich. Det andre utvalget ble ledet av en professor ved universitet i Stockholm som var professor innenfor elektro/ingeniørfag. Det tredje utvalget ble ledet av en professor ved universitetet i Reykjavik, som hadde spesialemne elektrisitetsprognoser. Det fjerde utvalget som skulle sy det hele sammen i en samfunnsøkonomisk nytte/kostnadsanalyse ble ledet av professor Arild Hervik. Når regjeringen skal utnevne fagfolk på et politisk så viktig emne, så må dette klareres med statsministeren. Det betyr at Arild Hervik i august 2010 ble klarert som fagperson av Jens Stoltenberg. Denne utredningen ble overlevert næringsministeren 2. februar 2011 på Gardermoen. Hele seansen finnes på nettet slik at man kan se presentasjonen til Arild Hervik ved overleveringen. Disse tre utredningene som nå er omtalt er de tre siste som Arild Hervik har gjort innen nytte/kostnadsanalyse. Arild Hervik er den i Norge som har ledet flest slike ekspertutvalg (13) og har deltatt i totalt 18. Han sitter nå i det utvalget som regjeringen nå har utnevnt for å se på ny modell for finansiering av universiteter og høyskoler. Som nevnt tidligere er sykehussektoren unntatt fra KS1 analyser. Arild Hervik ble oppnevnt av ROR til å lede sykehusgruppen i Molde i februar 2008. I den gruppen var ordfører fra den tid, samt Torgeir Dahl (nå ordfører i Molde), samt Bernard Riksfjord (ordfører i Aukra). Fra første dag argumenterte Hervik for at det beste samfunnsøkonomiske alternativet var to sykehus. Det var basert på lang erfaring fra å gjøre nytte/kostnadsanalyser samt dyp kunnskap om sykehusproblemene i Nordmøre og Romsdal. Som leder av denne gruppen fikk Arild Hervik dyp kunnskap og møtte statsråder, statssekretærer og styreledere samt direktører på foretaksnivå og regionnivå. Hans rolle i denne gruppen i 5 år var internt å presentere et rent faglig perspektiv. Hervik har ikke deltatt i sykehusdebatten etter at vedtaket kom om et felles sykehus (des. 2012). Så lenge to sykehus var et alternativ, kunne Arild Hervik argumentere for at dette i et rent faglig perseptiv var det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hervik har i debatten hevdet at for disse to sykehusene så må man velge den mest effektive funksjonsdelingen, men åpent i debatten har Hervik aldri uttalt seg om akutt/føde skal plasseres i Molde eller Kristiansund. Dermed har Arild Hervik deltatt med full integritet på det samfunnsøkonomiske skille mellom sak og vurdering. I en artikkel fra Dagens Næringsliv 22. desember 2010 var det gjennomført en analyse som konkluderte med at to sykehus i Nordmøre og Romsdal ville være 2 mrd. billigere enn å bygge et fellessykehus. Analysene var gjennomført innenfor transportøkonomi og faglige kriterier etter håndboken for KS1 regimet, og det helseøkonomiske perspektivet inkluderte merkostnader til sykehuset i Kristiansund og i Molde sammenlignet med ett sykehus. Faglitteraturen er veldig klar på at det ikke finnes stordriftsfordeler for sykehus av denne størrelsen. Den gang da vi gjorde de første beregningen for 3 år siden hadde Asplan Viak beregnet at ett sykehus sammenlignet med to hadde to millioner km ekstra utkjørt distanse. Tar vi med pårørende og ansatte var det en tilsvarende distanse. Vi brukte da håndboken for transportøkonomisk analyse på kjørekostnader og tidskostnader og neddiskonterte over 30 år med 4,5 % kalkulasjonsrente. Da For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 18

fant vi en nåverdi på 1 mrd. kroner. Dersom vi oppdaterer dette i dag med nye beregninger så er håndboken og modellen endret. Tidskostnaden har økt, og nå neddiskonteres med 4% rente over 40 år. I tillegg så legger modellen inn en økning i tidskostnadene over tid, fordi tid blir et mer og mer knapt gode. Det er derved grunn nå til å anslå nåverdien av tidskostnaden til 1,5 mrd kroner. For 3 år og 9 måneder siden var det gjort grundige analyser av kostnadene for å bygge nytt sykehus på Eikrem og oppgradere sykehuset i Kristiansund, sammenlignet med nytt fellessykehus. Differansen ble da anslått til ca. 1.mrd i favør to sykehus. Dersom vi oppjusterer beregningene til i dag er det rimelig å anslå med en kostnadsøkning etter 3 år og 9 måneder at anslaget vil være rundt 1,5 mrd. Derved anslår vi det oppdaterte regneeksemplet i dag til å være 3 mrd billigere i favør ett sykehus. Dersom vi får en kvalitetssikret analyse av f.eks. Veritas til å se på det gamle sykehuset på Lundavang, så kan deres konklusjon bli at dette oppgraderes, og at en bare bygger en ny fløy med moderne sengeposter. Veritas arbeider aktivt med å kvalitetssikre oljeplattformer på sokkelen som har stått i 40 år, for å få dem til å vare i 40 år til. Her er kvalitetssikringen på sikkerhet svært streng. Det kan godt være at deres konklusjon blir å oppgradere sykehuset på Lundavang og bygge ny sengepost. Hvis det blir konklusjonen, så øker lett de samfunnsøkonomiske kostnadene fra 3 til 4 mrd ved ett sammenlignet med to sykehus. Dette vil vi ikke ha nok kunnskap om før kvalitetssikrerne har gjort et grundig arbeid i en KS1, som gjerne må strekke seg over et år. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 19

Den politiske prosessen Beslutningsprosessen om sykehusstruktur startet under valgkampen i august 2005 da Jens Stoltenberg reiste sammen med kristiansunderen Jan-Erik Larsen som da var redaktør i Tidens Krav i Kristiansund. Av fagfolk ble det da lagt merke til at Jens Stoltenberg gikk usedvanlig langt i å gi garantier til Kristiansund sykehus, som kunne vært koblet til hans nære vennskap med Jan-Erik Larsen. Artikkelen i Tidens Krav finnes på http://www.tk.no/nyheter/article1759616.ece. Hvor nært vennskapet til Jan-Erik Larsen var kan finnes på nettsted http://www.tk.no/video/article5432751.ece. I Soria Moria 1 ble det gitt en garanti om at alle sykehus ble vernet og ikke skulle miste akutt og føde i neste 4-års periode. I Molde var man nå i gang med planleggingen av nytt sykehus, som hadde kommet i skyggen av St. Olav som krevde alle ressurser. (Se vedlegg 1.) Tomtevalget i Molde kommune falt på Hjelset som i dag er samme område som er med i kampen om nytt fellessykehus. Prosessen ble imidlertid stoppet. Hovedbegrunnelsen var selvfølgelig at dette sykehuset ville komme nærmere Kristiansund enn dagens sykehus, og dermed så Jan-Erik Larsen at dette i det lange løp kunne bli fellessykehus for Nordmøre og Romsdal. Konsekvensen var at ordføreren i Molde valgte å finne en ny sentrumsnær tomt og startet prosessen med å få nytt sykehus på Eikrem. Da Stoltenberg-2 regjeringen gikk på sin andre valgperiode, opphevet de verningen av akutt/føde på lokale sykehus. Derved startet konflikten mellom Molde og Kristiansund, hvor Molde ønsket to sykehus med funksjonsdeling mens Kristiansund plutselig valgte å gå for ett sykehus. På det tidspunkt hadde Jan-Erik Larsen forlatt statsministerens kontor og jobbet ved First House. Det var imidlertid ikke noe problem da saken var godt forankret på statsministerens kontor. Jan-Erik Larsens råd til ordførere i Kristiansund var at så lenge denne regjeringen satt ved makten, så ville felles sykehus kunne styres til å ligge nær Kristiansund. Som statssekretær i Helse og Omsorgsdepartementet ble da Roger Ingebrigtsen utnevnt høsten 2009, han var også nær venn av Jan-Erik Larsen. Vi vet at i møte med styreleder Kolbjørn Almlid så bekreftet Roger Ingebrigtsen at han hadde mandat fra statsråden til å gå inn for lokalisering av nytt fellessykehus nær Kristiansund. Etter kontakt med styreleder Kolbjørn Almlid er han nå villig til å stå fram og dokumentere møtene i det turbulente året 2010. Lokalt startet foretaket og regionstyret de demokratiske prosessene med å utrede to sykehus eller ett sykehus, og det ble fattet vedtak i foretakenes styringsorganer om at vi skulle ha to sykehus. På dette grunnlag ble planleggingen av nytt sykehus satt i gang. Det var full politisk enighet om helseforetakenes vedtak både i kommunene, i fylket og uttalelsene fra regjeringsmedlemmer. Planleggingen kostet nærmere 100 mill. kr. og førte fram til et omfattende forprosjekt for nytt Molde sykehus på Eikrem. Den nye helsestatsråden som ble utnevnt høsten 2009, var ikke fornøyd med planleggingen og krevde ytterligere utredninger. Foretaksstyret og regionstyret startet ny prosess som igjen førte til klare vedtak både lokalt og på regionsnivå. For andre gang valgte helseforetakene to sykehus. Desember 2010 reiste styreleder Kolbjørn Almlid til statsråden for å be om penger for å fremskynde byggestart etter at han nå følte seg trygg med ryggdekning fra to demokratiske prosesser. Statsråden godtok fortsatt ikke demokratiets dom og krevde fra Kolbjørn Almlid at ett sykehus måtte utredes nok en gang. Undertegnede Arild Hervik hadde møte med Jan-Erik Larsen i Kristiansund på et seminar og hørte for første gang fra Jan-Erik Larsen at det kunne være en god ide å fjerne foretaksgrensene mellom Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal, og gjøre disse regionene til ett foretak. For fortsatt sykehus i Kristiansund og Molde Side 20