Rapport 2009-004. Grønn Økonomi Norge

Rapport 2009-004 Grønn Økonomi Norge

Econ-rapport nr.2009-004, Prosjekt nr. 5Z080144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-040-5 BTE/HYF/LPH/kki, KIB, 15. januar 2009 Offentlig Grønn Økonomi Norge Utarbeidet for Tekna Econ Pöyry AS Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http://www.econ.no

Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 1 INNLEDNING... 4 2 STATUSBESKRIVELSE: FORELØPIG LANDRAPPORT FOR NORGE... 5 2.1 Målsetninger, politikk og virkemidler... 5 2.1.1 Målsetninger... 5 2.1.2 Virkemidler... 7 2.2 Utslipp av klimagasser... 12 2.3 Sysselsetting i grønne næringer... 16 2.4 Norges fortrinn innenfor miljøteknologi... 18 3 SYSSELSETTINGSEFFEKTER... 23 3.1 Definisjon av grønne jobber... 23 3.2 Sysselsettingspotensialer anslått i litteraturen... 24 3.3 Regionaløkonomiske effekter av investeringer... 26 3.4 Nærmere om de ulike studiene... 27 3.4.1 European Trade Union Confederation... 27 3.4.2 Vänsterpartiet i Sverige... 28 3.4.3 EUs grønnbok om energieffektivisering... 30 3.4.4 Kammen et al... 30 3.4.5 Landbrukets Utredningskontor... 31 3.4.6 ECON... 31 3.4.7 Jenkins... 31 3.4.8 Asplan Viak... 32 4 ANBEFALINGER... 33 VEDLEGG I VIRKEMIDLER... 40 VEDLEGG II OPPSUMMERING AV ANDRES FORSLAG TIL MILJØTILTAK I KRISEPAKKEN... 43

Sammendrag og konklusjoner Resymé Vi foreslår at tiltakspakken som Regjeringen skal legge fram i slutten av januar 2009, inkluderer satsing på energieffektivisering i bygningssektoren, fornybar energiproduksjon og oppbygging av teknisk-naturvitenskapelig kompetanse gjennom etter- og videreutdanning og FoU-tiltak. Tiltak på disse områdene er på basis av tilgjengelig kilder anslått til å kunne gi i størrelsesorden 36.000 til 50.000 årsverk. Når det gjelder energieffektivisering og fornybar energiproduksjon har vi uansett ambisiøse målsettinger som skal oppfylles på lengre sikt, og finanskrisen gir grunnlag for å fremskynde innsatsen. Satsing på teknisk-naturvitenskapelig kompetanse støtter opp omkring målene på de to andre områdene, og er dessuten aktiviteter som gir god avkastning, og der Norge ligger på et lavt nivå i forhold til andre land og de målene vi har satt oss. Bakgrunn og problemstilling I slutten av januar skal Regjeringen legge fram en krisepakke for å motvirke økt arbeidsledighet som følge av finanskrisen. Samtidig står vi overfor store utfordringer når det gjelder å redusere utslippene av drivhusgasser. Flere er bekymret for at tiltakene for å motvirke finanskrisen skal føre til at klimahensynet skyves til side og at tiltakene som gjennomføres gjør det vanskeligere å nå klimamålene på lang sikt. Spørsmålet er om det finnes tiltak som både bidrar til å løse de kortsiktige utfordringene knyttet til økt arbeidsledighet som følge av finanskrisen og til miljøgevinster og en bærekraftig omlegging på lengre sikt. Konklusjoner og tilrådinger Analysen konkluderer med at tiltakspakken kan innrettes på en måte som gir et grønnere Norge på kort og lang sikt. I presentasjonen av de viktigste forslagene under, har vi også gitt anslag på mulig sysselsettingsvirkning på kort sikt. Innsats for økt energieffektivisering i bygningssektoren kan minst gi mellom 26.000 og 40.000 arbeidsplasser Til tross for skjerpede standarder og krav, viser det seg at energieffektiviteten i nye bygg ikke er vesentlig forbedret de siste 40 år. Tilgjengelig teknologi (state-of-the-art) tas ikke i bruk Installert teknologi brukes ikke optimalt eller brukes feil Det bør opprettes et Energitilsyn som kontrollerer at kravene oppfylles Dersom målene fra planfasen oppfylles, kan energieffektiviteten bedres betraktelig, særlig i forretningsbygg (kort sikt) Nye krav fra EU om økt energieffektivitet vil kreve tiltak som gir konkrete og målbare forbedringer, dvs. et slikt tilsyn vil antagelig måtte opprettes etter hvert uansett Ekstern kontroll og krav om forbedringer kan bidra til økt fokus på energibruk i byggebransjen (alle ledd) 1

Tiltaket retter seg mot en sektor som forventes å bli rammet relativt hardt av nedgang i sysselsettingen Fremskynding av konsesjoner for lønnsomme planer for fornybar kraftproduksjon kan gi opp mot 10.000 arbeidsplasser de nærmeste årene Fornybar kraftproduksjon gir flest arbeidsplasser i anleggsfasen Norge har ambisiøse mål om å øke produksjonen av fornybar energi Byråkratiet som gir konsesjoner til nye prosjekter, kan styrkes med et antall årsverk Det er mulig å redusere tiden det tar å få et prosjekt gjennom konsesjonsprosessen, noe som igjen kan gi grunnlag for at flere nye prosjekter kan komme i gang tidligere Ressursinnsatsen for å fremskynde og legge til rette for utprøving av pilotprosjekter for nye teknologier kan økes Manglende tilgang på risikovillig kapital (risikolån) har vært en barriere for kommersialisering av nye fornybare teknologier Kompetanseoppbygging på teknologiområdet kan gi flere arbeidsplasser, bidra til omskolering og styrking av omstillingsevnen til en grønn økonomi på lengre sikt Energieffektivisering og omlegging av energisystemet til fornybar energi krever teknisk-naturvitenskapelig kompetanse og personell Det kan relativt raskt opprettes nye studieplasser for etter- og videreutdanning av teknologer, inkludert driftspersonell tilknyttet industri og forretningsbygg Det kan opprettes flere studieplasser for utdanning av teknologer med vekt på fremtidens teknologiløsninger Det kan opprettes flere stillinger for forskning og utvikling av ny fornybar teknologi Høy teknologikompetanse er viktig for omstillingen til en grønn økonomi Felles for tiltakene vi foreslår, er at de bygger på en sterk teknologisk kompetanse. En omlegging til en økonomi med reduserte utslipp av klimagasser og økt energieffektivitet fordrer at nye teknologier tas i bruk og brukes effektivt, at de nye teknologiene forbedres og at det utvikles ny teknologi. Teknologikompetanse er helt avgjørende for at dette skal være mulig. Samtidig er Norge i dag en situasjon der vi trenger flere teknologer (realister og ingeniører) fordi mange vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Vi har en høy andel arbeidstakere med høyere utdanning og er god på livslang læring. Vi har viktig høykompetanse på energiteknologi bl.a. i petroleumssektoren. Inntrykket er derfor at vi har et godt utgangspunkt for å bygge videre på disse kvalitetene, samtidig som vi gjennom nyrekruttering og etter- og videreutdanning kan vri teknologifokus mot miljøteknologi. De foreslåtte tiltakene bidrar derfor også til at teknologifokus endres og at det bygges ny kompetanse som gir et bedre grunnlag for å nå klimamålene på lang sikt. Det er en utfordring at det viser seg å være vanskelig å rekruttere ungdom til teknologifag, særlig innenfor energi. Innsatsen på dette området bør uten tvil styrkes. 2

Kriterier for de valgte tiltakene Tiltakene er valgt på bakgrunn av utfordringene knyttet til finanskrisen, dvs. med tanke på at de skal skape arbeidsplasser på relativt kort sikt. Krisetiltakene bør også være av en slik art at de er fleksible og ikke binder opp betydelige deler av næringslivet til aktiviteter som er avhengig av fortsatt støtte når økonomien kommer ut av krisen. Vi mener at de foreslåtte tiltakene oppfyller dette kriteriet: Krav til realisering av energieffektivisering i bygg vil særlig gi arbeidsplasser knyttet til omlegging og investeringer i en første periode Arbeidsplasser knyttet til tilsyn og kontroll er arbeidsplasser som uansett vil måtte opprettes etter hvert Investeringer i ny fornybar energi, f.o.f. vindkraft, gir størst sysselsetting i anleggsfasen Økt sysselsetting i konsesjonsbyråkratiet kan tilpasses behovet på lengre sikt Antall studieplasser for etter- og videreutvikling kan skaleres opp og ned relativt fleksibelt Kapital til testing og kommersialisering av ny fornybar teknologi kan også skaleres I beste fall gir satsingen grunnlag for nye lønnsomme arbeidsplasser på sikt Stipendiatstillinger har typisk en varighet på 4-5 år. Vi har også lagt vekt på at tiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. For eksempel foreslår vi ikke å gi støtte til vindkraftprosjekter som etter Enovas vurdering er for dyre. Heller enn å sette i gang ulønnsomme prosjekter, bør innsatsen settes inn mot å få flere lønnsomme prosjekter gjennom konsesjonsprosessen raskere. Vi har valgt å fokusere på tiltak som oppfyller kriteriene, og samtidig bygger på teknisk-naturvitenskapelig kompetanse. Vi har for eksempel utelatt satsing på kollektivtrafikk i byene og satsing på vei og jernbane, fordi disse arbeidsplassene i mindre grad skaper miljøteknologibaserte arbeidsplasser, og dessuten allerede er varslet i tiltakspakken fra Regjeringen. Kvantifiseringen av sysselsettingstallene er svært usikker Det er ikke gjort egne beregninger og anslag for sysselsettingseffektene av de foreslåtte tiltakene. Kvantifiseringen bygger på andre kilder, og vi har heller ikke hatt anledning til å kvalitetssikre disse kildene, men det er gjort nøye rede for hvilke kilder som ligger til grunn for anslagene. For noen av tiltakene har vi ikke funnet grunnlag for en nærmere kvantifisering. Det gjelder for eksempel antall årsverk i kontroll- og tilsynsfunksjon i byggebransjen, eller hvor mange forsknings- og undervisningsårsverk en satsing på forskning og utdanning kan gi. Uansett usikkerheten i anslagene, er satsing både på energieffektivisering i bygninger og ny fornybar energiproduksjon, tiltak som kan gi grunnlag for sysselsetting over hele landet. 3

1 Innledning Både det norske og det internasjonale samfunnet står i dag overfor store utfordringer på to viktige områder: Det haster med å finne løsninger både på klima- og finanskrisen, men mens utfordringen knyttet til finanskrisen er å skape eller opprettholde sysselsettingen på kort sikt, er utfordringen på klimaområdet å starte på en utvikling som bringer utslippene og konsentrasjonen av drivhusgasser ned på lang sikt. Alle partiene på Stortinget (med unntak av Fremskrittspartiet) har inngått et klimaforlik, med en målsetning om at Norge skal være klimanøytralt i 2030, og fastslår at 2/3 av de kuttene som er nødvendige for å oppnå dette skal tas innenlands. Målsettingen krever en omfattende omlegging fra dagens høyutslippssamfunn til et samfunn med økt energieffektivitet, lavere energiforbruk, redusert bruk av fossile energikilder, og håndtering av resterende utslipp. Hovedhensikten med prosjektet er å foreslå tiltak som både er grønne dvs. kan bidra til at Norge beveger seg mot et lavutslippssamfunn i fremtiden og som bidrar til å skape sysselsetting på kort sikt for å motvirke konsekvensene av den økonomiske krisen. Hvordan kan vi sikre oss at de kortsiktige sysselsettingstiltakene som iverksettes ikke går på tvers av, men snarere støtter opp om, de langsiktige målene på miljøområdet? Som en del av UNEPs Global Green New Deal-initiativ, er det meningen at det skal utarbeides en Landrapport for hvert land, som beskriver landets status på energi- og miljøområdet. Dette er også nyttig som grunnlag for å komme med relevante og realistiske forslag til miljøtiltak som også kan ha sysselsettingseffekter på kort sikt. Selv om UNEPs Landrapport-konsept ikke er helt utvetydig definert ennå, har vi som del av oppdraget derfor utarbeidet et første utkast til en slik Landrapport for Norge. Oversikten dekker: Målsettinger, politikk og virkemidler på energi-, klima- og næringslivsområdet Utslipp i forskjellige sektorer / fra forskjellige kilder Sysselsetting innenfor (potensielt) grønne næringer Norges fortrinn, for eksempel på teknologikompetanse og ressursområdet Oversikten tar utgangspunkt i tidligere studier som Econ Pöyry har gjennomført, og er supplert med relevant informasjon fra andre kilder. Landrapporten presenteres i kapittel 2. Rammen for prosjektet har ikke tillatt oss å gjøre egne beregninger av sysselsettingspotensialet knyttet til ulike forslag, så her har vi vært avhengig av å basere oss på andre kilder. En oversikt over sysselsettingspotensialer som er beregnet for forskjellige typer miljøtiltak, og som anbefalingene i rapporten baserer seg på, er presentert i kapittel 3. Kapittelet inneholder også en oversikt over miljøtiltak som er foreslått fra ulike hold i forbindelse med krisepakken. Forslag til tiltak og sysselsettingsanslag presenteres i kapittel 4. 4

2 Statusbeskrivelse: Foreløpig landrapport for Norge I dette kapitlet gir vi en oversikt over status i Norge når det gjelder målsettinger, politikk og virkemidler på klima-, energi- og næringsområdet, over kilder til drivhusgassutslipp i Norge, over sysselsetting i (potensielt) grønne næringer, samt over Norges fortrinn på klima-, energi- og næringsområdene. For å kunne komme med relevante anbefalinger i forhold til tiltak som tar sikte mot bekjempelse av arbeidsledighet samtidig som det tar sikte mot en grønn økonomi er en slik oversikt viktig. I forbindelse med Global Green New Deal-initiativet, har UNEP ytret ønske om at det skal utarbeides landrapporter for ulike land for å følge utviklingen på energi- og miljøområdet, ikke minst når det gjelder å skape grønne jobber. Oversikten i kapitlet kan også ses som en start på en landrapport for Norge. 2.1 Målsetninger, politikk og virkemidler 2.1.1 Målsetninger Norge har flere målsettinger på klima-, energi- og næringsområdet, og nedenfor gis en kort oversikt over noen av de viktigste av disse. Ifølge Framtiden i våre hender (Hille, 2008) kom det i 2007 tre stortingsmeldinger (eller deler av stortingsmeldinger) som gjelder den overgripende miljø- eller bærekraftpolitikken og som berører næringslivet. De tre relevante meldingene er Norges strategi for bærekraftig utvikling (lagt fram som del av Nasjonalbudsjettet for 2008, St.meld. nr. 1 2007-2008), Klimameldingen (St.meld. nr. 34, 2006-2007) og meldingen om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld. nr. 26 2006-2007). Klima Kyoto-protokollen (1997) er en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser som innebærer bindende utslippsforpliktelser for industrialiserte land (Annex I- landene), og frivillig deltagelse for utviklingsland (Non-Annex I-landene). Protokollen har 182 medlemmer per mai 2008, hvorav 36 har forpliktet seg til å redusere sine utslipp totalt med minst fem prosent i perioden 2008-2012 sammenlignet med 1990- nivået. De øvrige landene har ingen juridisk bindende forpliktelser. Norge har forpliktet seg til å begrense sine utslipp av klimagasser for perioden 2008-2012 til 1 prosent over 1990-utslippene. Klimagassene som er inkludert i protokollen er karbondioksid (CO 2 ); metan (CH 4 ); Nitrogendioksid (N 2 O), samt HFCs, PFCs og SF 6. 1 Den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) har gjort det klart at klimaforandringene med overveiende sannsynlighet er menneskeskapte. Uten nye tiltak vil globale klimagassutslipp øke med 25-90 prosent fra 2000 til 2030, og dette vil kunne få store konsekvenser for livet på jorden. Skal global oppvarming stabiliseres på + 2 C, må utslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050 (IPCC, 2007). Dette innebærer altså at utslippene må reduseres betydelig etter 2012, og har satt klimaforandringer og utslipp 1 Kyoto Protocol: http://unfccc.int/kyoto_protocol/items/2830.php 5

av klimagasser enda høyere på den politiske agendaen internasjonalt og i Norge. Blant annet har EU nylig vedtatt en forlengelse av sitt kvotedirektiv som innebærer at medlemslandene skal redusere sine utslipp med 20 prosent i 2020, sammenlignet med utslippene i 1990. Dette får også betydning for Norge. Regjeringen og alle opposisjonspartier på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, inngikk i januar 2008 et klimaforlik. 2 Gjennom klimaforliket har Norge en målsetting om å overgå sine forpliktelser under Kyoto-protokollen med 10 prosent. Forliket innebærer at Norge skal kutte utslippene med en tredjedel innen 2020 og være karbonnøytrale i 2030. Karbonnøytralitet betyr at alle gjenværende norske utslipp skal motvirkes gjennom finansiering av utslippsreduksjoner i andre land. Selv om Norge kan kjøpe klimakvoter fra utlandet er målet å redusere nasjonale utslipp med to tredeler. Energi Målsettingene på energiområdet har utviklet seg over lengre tid, og omfatter flere forskjellige energipolitiske områder, herunder miljø, effektiv energibruk, forsyningssikkerhet og offentlig eierskap. Samtidig er det en overordnet politikk at energiforbruk og produksjon skal foregå innenfor miljø- og klimapolitikkens rammer. Satsing på fornybar energi og energieffektivisering har betydning for å oppnå målene som gjelder miljø, effektiv energibruk og forsyningssikkerhet. Det er Enova som er forvaltende myndighet for regjeringens mål om å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enovas virksomhet, som er finansiert av Energifondet, skal bidra til energisparing og ny miljøvennlig energi som samlet tilsvarer minimum 18 TWh innen utgangen av 2011. 3 I 2006 varslet regjeringen økt satsing på energiomlegging og fornybar energiproduksjon, med et nytt samlet mål fra 2001 til 2016 på 30 TWh, og dette ble også stadfestet i Klimameldingen (St.meld. nr. 34, 2006 2007). Det er ennå ikke fastsatt noe kvantitativt mål for fornybar energi i 2020, men Norge kommer til å bli berørt av EUs nylig vedtatte fornybardirektiv (European Commission, 2008) gjennom EØS-avtalen. Både NVE og Bellona har estimert at kravet til økt fornybar energi som følge av EUs fornybardirektiv kan innebære et behov for 22-30 TWh sammenlignet med produksjonen i 2005, innen 2020. 4,5 I tillegg kommer eventuelt mål om energieffektivisering. Andre overordnede mål i energipolitikken er at marked og priser skal gi riktige signaler, samtidig som kraftkrevende industri skal ha konkurransedyktige og forutsigbare rammer. I St.meld. nr. 18 (2003-2004) påpekes det at det er et mål å sikre tilstrekkelig elektrisitet til akseptable priser i markedet. Endelig er offentlig eierskap i energisektoren et politisk mål, og dette skal sikres bl.a. ved endringer i hjemfallsreglene. 2 3 4 5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2008/enighet-om-nasjonal-klimadugnad.html?id=496878 Avtalt i foretaksmøte i Enova 18. juni 2008. Tidligere målsetting var minimum 12 TWh innen utgangen av 2010, hvorav minimum 4 TWh økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme og minimum 3 TWh økt produksjon av vindkraft. Se Teknisk Ukeblad, http://www.tu.no/energi/article184954.ece Se Teknisk Ukeblad, http://www.tu.no/energi/article150643.ece 6

Næringsliv Soria Moria-erklæringen sier at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn, og at Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. Regjeringens innovasjonspolitikk skal legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping. Ifølge Soria Moria-erklæringen skal strategiske nasjonale satsninger [ ] bygge opp under målet om å skape en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Videre er det, ifølge Olje- og energidepartementets hjemmeside, et mål at vi fortsatt skal ha kraftforedlende industri i Norge. Oppfyllelse av dette målet avhenger bl.a. annet av konkurransedyktige kraftpriser, gode generelle rammevilkår og langsiktighet i rammevilkårene. Av St.meld. nr 7 (2008-2009): Et nyskapende og bærekraftig Norge, fremgår det at Regjeringen anser at en målrettet miljøpolitikk med bruk av miljøkrav og miljøavgifter er et effektivt virkemiddel for å utløse innovasjon som bidrar til å utvikle et mer bærekraftig, kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv. Ifølge Stortingsmeldingen ønsker Regjeringen å integrere miljøaspektet på en tydelig måte i allerede eksisterende virkemidler for innovasjon. Forskning og utvikling Norsk forskningspolitikk tar utgangspunkt i Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 20 2004-2005), hvor energi og klima er utpekt som prioriterte temaområder. Dette området ble også spesielt nevnt i Klimameldingen og Klimaforliket. Soria Moria-erklæringen innholder også et mål om å øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP. Ifølge Hille (2008) var andelen i 2006 kun 1,57 prosent. Alle departementene har et sektoransvar for miljø, hvilket bl.a. innebærer ansvar for å gjennomføre forskning rettet mot å redusere miljøproblemene innenfor sin egen sektor. Målkonflikter? Ifølge en studie utført av Vista Analyse på oppdrag av Tekna i 2008 (Rasmussen og Heldal, 2008), er det en del motstrid og konflikter mellom flere av de politiske målsetningene på klima-, energi- og næringsområdet. Særlig påpekes det at særvilkår for kraftkrevende industri er i konflikt med både målsetninger på miljøområdet og målsetninger om effektiv energiutnyttelse. Dessuten kan en målsetning om økt energiproduksjon til akseptable priser være i konflikt med ønsket om utbygging av lønnsom energiproduksjon, samt med ønsket om å overholde forurenseren betaler prinsippet. 2.1.2 Virkemidler Virkemidler og tiltak innenfor klima-, energi- og næringsområdet omfatter mange forskjellige typer politikk og støtteordninger. I det følgende er noen av disse oppsummert, for en mer detaljert beskrivelse vises til vedlegg I.. Avgifter og skatter Noen av de viktige virkemidler på energi- og klimaområdet er CO 2 -avgiften og NOxavgiften, mineraloljeavgiften og elavgiften. I tillegg til avgiftene er fritak fra hele eller deler av disse avgiftene viktige. Noen av fritakene er begrunnet med at de vil ha positiv 7

miljøeffekt (som fritak fra elavgiften for skinnegående transport), mens andre er begrunnet ut fra næringsmessige hensyn og kan ha en negativ miljøeffekt (som fritak fra CO 2 -avgiften for en del av prosessindustrien). Markedsbaserte instrumenter Det muligvis viktigste markedsbaserte instrumentet i norsk klimapolitikk i dag, er kvotehandel for CO 2. Kvoteplikten omfatter bl.a. kraftkrevende industrier som jobber med kunstgjødsel, jern og stål, samt sement og kalk, kraft- og varmeproduksjon, og petroleumssektoren. Grønne sertifikater (hvor det kan handles med fornybar energi) var planlagt innført i 2007, men ble inntil videre forkastet, til tross for at de, ifølge Vista Analyse (2008), foretrekkes av markedsaktører, som finner flere problemer i forbindelse med Enovas støtteordninger til fornybare energiprosjekter. I 2008 ble forhandlingene med Sverige om innføring av et felles sertifikatmarked gjenopptatt. Vedtaket av EUs fornybardirektiv i desember 2008 betyr at grunnlaget for utvikling av et slikt felles marked, nå er noe klarere. Norge må imidlertid også forhandle med EU om hvilke forpliktelser Fornybardirektivet innebærer under EØS-avtalen. Støtteordninger Det finnes en rekke støtteordninger for utvikling og produksjon av miljøvennlige teknologier, primært ulike former for investeringsstøtte: Enova Støtte fra Enova til energiomlegging (ny fornybar energi og energieffektivisering) gis i form av investeringsstøtte. Støtten er inndelt i forskjellige programmer eller markedsområder, delvis basert på energikilde og delvis på hvem som mottar støtten: Industri (energibruk), Bolig, bygg og anlegg (energibruk), Kommuner, Varme (produksjon og distribusjon), Fornybar kraft (primært vind) og Ny teknologi (Introduksjon til ny teknologi dvs. demonstrasjonsprosjekter og Innovative energiløsninger, et samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge for utvikling og spredning av energiløsninger som har en høy innovasjons- eller nyhetsgrad). I 2007 forvaltet Enova 1,2 mrd kr støttemidler. Grunnet økte bevilgninger til Energifondet (som finansierer Enovas virksomhet) i 2008, er det samlede årlige beløpet økt til omtrent 2 mrd kr fra og med 2008. Norges forskningsråd Miljørelevant forskning drives først og fremst i handlingsrettete miljøforskningsprogrammer, som Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJO2015), Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA), Fremtidens rene energisystemer (RENERGI), Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering (CLIMIT) samt i Frittstående prosjekter innen miljø- og utviklingsforskning (FRIMUF). Miljørelevante problemstillinger er også innarbeidet i forskningsprogrammer som har et annet hovedfokus. Næringsrettede programmer kombinerer forskning for innovasjon og næringsutvikling med forskning rettet mot effektivisering, ressurssparing og redusert miljøbelastning. 8

I 2008 ble det etablert en ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), bl.a. basert på målsettingene i klimaforliket og anbefalinger fra Energi21 om å fokusere og styrke norsk forskning og innovasjon. Ordningen har et årlig budsjett på 110 millioner kr over 8 år. Totalt 12 miljøer har søkt om å bli kvalifisert som FME, og hvilke som blir valgt offentliggjøres i februar 2009. I tillegg til programmene nevnt over, forvalter forskningsrådet noen mer generelle virkemidler som kan ha betydning for forskning og utvikling av miljøvennlige teknologier, disse er nærmere beskrevet i vedlegg I. Innovasjon Norge Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har en bredt sammensatt portefølje av virkemidler. I det alt vesentlige retter virkemidlene seg mot små og mellomstore bedrifter i distriktene dvs. tiltaksområdene, men det finnes også virkemidler som kan benyttes utenom tiltaksområdene. Innovasjon Norge tilbyr fire hovedtyper av tjenester; finansiering, kompetanse, nettverk eller profilering, innenfor flere satsingsområder. Det mest relevante satsingsområdet er miljø og energi, som er en ny sektorsatsing innenfor tema fornybar energiproduksjon, energibruk/energieffektivisering, hydrogen og brenselceller og CO 2 -fri gasskraft. Tilbudet består av nettverksbygging, markedsføring og profilering, kompetanseheving samt finansieringsmuligheter for flerbedriftsprosjekter, rekruttering av nye bedrifter og kommersialisering av ferdigforskede prosjekter De mest relevante utviklingsprosjektene innen miljøteknologi er som regel finansiert gjennom forsknings- og utviklingskontrakter (IFU-kontrakter), mens infrastrukturen fra etablering til videreutvikling finansieres med generelle virkemidler som etablererstipend, bedriftsutviklingstilskudd, risikolån, etc. EØS-reglementet for statstøtte EØS avtalen regulerer hvor mye statsstøtte som kan gis, og i prinsippet er all statstøtte som kan virke konkurransevridende forbudt. Det gis imidlertid unntak for støtte som har til hensikt å fremme miljøvennlig produksjon og forbruk. I 2008 tilpasset EFTAs overvåkningsorgan (ESA) disse reglene, basert på endringer i EU-kommisjonens retningslinjer for godkjenning av offentlig støtte til miljøformål: Økte støtteintensiteter, det vil si økt handlingsrom for å gi støtte. Nye bestemmelser om støtte til tidlig tilpasning til fremtidige standarder, støtte til miljøstudier, støtte til fjernvarme, støtte til avfallshåndtering og støtte i form av klimakvotesystemer. Det er ikke lenger mulig å gi et påslag for miljøtiltak til bedrifter i distriktene, men det kan gis bonus til små og mellomstore bedrifter, og til prosjekter som innebærer øko-innovasjon. Det mulig å gi 100 prosent støtte dersom en særskilt anbudsprosedyre følges. Det er innført en balansetest hvor de positive sidene av statsstøtten skal veies mot de negative effektene på konkurransen i EØS-området. 9

Store prosjekter og store støttebeløp må gjennom en særskilt og mer detaljert gjennomgang før godkjenning. Reguleringer Reguleringer er generelt et viktig virkemiddel for utvikling av miljøvennlig teknologi, og det finnes en mengde reguleringer bl.a. hjemlet i Forurensingsloven som har relevans for en omlegging mot en grønn økonomi. EU-direktiver om energieffektivisering og ny fornybar energi utgjør også en form for reguleringer som kan være viktige. Nedenfor ser vi litt nærmere på et EU-direktiv som har direkte relevans til energieffektivisering og bygningssektoren, dvs. EUs byggdirektiv (Energy Performance Buildings Directive, EPBD). De offentlige rammevilkårene i forhold til energiforbruk i bygninger er i endring, blant annet som følge av den nasjonale implementeringen av EUs byggdirektiv (EPBD). EUs byggdirektiv har til formål å forbedre energiutnyttelsen både i nybygg og ved omfattende rehabilitering av eldre bygninger. Direktivet gir et rammeverk som skal bidra til økt koordinering og harmonisering mellom medlemslandene. Den praktiske implementeringen av direktivet er i all hovedsak de enkelte lands ansvar, og resultatene vil være svært avhengig av de reguleringer og virkemidler som allerede benyttes nasjonalt. For Norge representerer de nye byggeforskriftene sterke og direkte virkemidler som påvirker valg av energiløsninger. I tillegg har både staten og mange kommuner pålagt seg selv å legge inn vannbåren varme i alle nye bygg over en viss størrelse. I Norge gjelder nye tekniske forskrifter for nybygg fra 2009 (TEK 07), hvor kravene til energibruk i nybygg er innskjerpet, i form av at energibruken skal være 25 prosent lavere enn i tidligere gjeldende forskrift. Nye kontorbygg skal maksimalt ha et energiforbruk på 165 kwh/m 2 årlig, og forretningsbygg maksimalt 235 kwh/m 2. Det vil imidlertid ta lang tid før de nye kravene slår ut i energibesparelser på nasjonalt nivå, fordi nybyggingen årlig kun utgjør 1-2 prosent av den eksisterende boligmassen. Videre har Regjeringen fremmet forslag om en energimerkeordning for alle bygg, som bl.a. skal foreligge ved salg av boliger. Ordningen skal testes ut i begynnelsen av 2009. Ifølge Enova bruker kontorbygg i dag gjennomsnittlig 239 kwh/m 2 og forretningsbygg (butikker, kjøpesentra) gjennomsnittlig 511 kwh/m 2 (Hille, 2008). Det er med andre ord tilsynelatende langt til målet i nye tekniske forskrifter. Statistikk fra Enova viser også at suksessive tilstramminger av byggeforskriftene gjennom de siste 40 åra ikke har hatt noen effekt på energibruken i tjenesteytende bygg: de nyeste bruker like mye energi som de eldste og nye kontorbygg bruker mer energi enn de eldste. Satt noe på spissen kan man si at de mest moderne kontorbyggene ofte også er det mest energikrevende byggene. Ifølge Econ (2007b) er det mange forklaringer på at energibruken i nye bygg er så høy. En er at byggene i og for seg er oppført innenfor eksisterende byggtekniske normer, men at komforthensyn, økning i interne oppvarmingslaster mv. har skapt et voksende kjølebehov og dermed økt energibehov. Andre årsaker kan være at arkitekter og planleggere har mangelfull kunnskaper og erfaring, at beregningsmodellene er utilstrekkelige, eller at det er kvalitetsbrist(er) knyttet til utførelsen av byggene. Videre kan det ikke utelukkes at høyt energibruk skyldes feilaktig bruk, eller at driftspersonellet ikke benytter alle tekniske installasjoner slik de burde. Årsakene er sannsynligvis sammensatte og varierer fra bygg til bygg. 10

Offentlige anskaffelser I juli 2008 fulgte Regjeringen opp en Handlingsplan for (miljøriktige) offentlige anskaffelser fra året før med et brev til alle statlige virksomheter og til kommuner og fylkeskommuner. Brevet krever at de statlige virksomhetene følger opp handlingsplanen og oppfordrer kommuner og fylkeskommuner om å gjøre det samme. Dette vil kunne legge et visst press på bedrifter med store leveranser til norsk offentlig sektor for å miljøeffektivisere sin produksjon. Kommunenes rolle Kommunene gis et tungt ansvar i klimastrategien. Gjennom redskap som Grønne energikommuner og Lokale energiutredninger oppfordres kommunene til å finne de beste lokale energiløsningene. I 2008 ble nye planregler i Plan- og Bygningsloven vedtatt, og dette gir bl.a. kommunene bedre adgang til å påvirke valg av oppvarmingsløsninger i nye byggeområder. (Frivillige) avtaler, råd og utvalg Byggenæringen har sammen med myndighetene inngått en avtale om Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg. Programmet er et samarbeid mellom myndighetene og byggenæringen om å utvikle løsninger som kan bidra til å redusere energiforbruket i nye og eksisterende bygg. 6 Nærings- og handelsministeren og miljø- og utviklingsministeren lanserte i desember 2008 et strategisk råd for miljøteknologi. Rådet skal ifølge Miljøverndepartementet gi innspill til og følge opp en nasjonal strategi for miljøteknologi, og sikre en mer koordinert og målrettet innsats i politikkutformingen på området. Rådet består av representanter fra myndigheter, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og interesseorganisasjoner. Rådet skal gjennom ulike samarbeids- og utviklingstiltak utarbeide, og følge opp, en nasjonal strategi for utvikling, introduksjon og bruk av norsk miljøteknologi. Samlet vurdering Gjennomgangen over viser at det finnes en mengde virkemidler som kan brukes for å støtte opp om en omlegging mot en mer grønn økonomi. Hvor effektive eksisterende virkemidler er, er imidlertid et annet spørsmål. En av konklusjonene i Vista Analyse (2008) er at myndighetene står for uthulet virkemiddelbruk med uklare virkninger på klima-, energi- og næringsområdet, og svakheten i virkemidlene er en konsekvens av de målkonfliktene som er nevnt i avsnitt 2.1.1. Ifølge Hille (2008) er det generelt de mest ressurs- og/eller miljøbelastende næringene i Norge som nyter godt av både direkte subsidier og særlige fritak eller lettelser i skatter og avgifter. Dette gjelder særlig landbruk, fiske, kraftkrevende industri, treforedling, utenriks skipsfart, og innenlands transport. Ifølge Prosus, i Lafferty og Ruud (2008), er rammebetingelsene i Norge for å satse på fornybar energi som vindkraft, biomasse og solenergi blant de dårligste i Europa. 7 Det er imidlertid vanskelig å sammenligne rammebetingelser mellom land, fordi bildet 6 www.regjeringen.no/nb/dep/oed/aktuelt/nyheter/2007/lavenergiprogram-for-bygg-og-anlegg.html?id=480262 7 jf. E24 nettavis 10.12.08 Grønn krisehjelp 11

oftest er svært sammensatt. En gjennomgang av investeringsplaner for vann- og vindkraft i Norge våren 2008 viser imidlertid at lav støtte og regulatoriske barrierer (som for eksempel lang konsesjonstid, spesielt for vannkraft) er blant de viktigste barrierene for å realisere ny kraftproduksjon (Econ Pöyry, 2008) I en rapport i forbindelse med evaluering av energiloven (Econ, 2007a) konkluderes det også med at det har vært uheldig at de langsiktige rammebetingelsene har vært uavklarte, og at det fremdeles er utfordringer knytte til adgang til nett. Dette gjelder imidlertid særlig ny fornybar kraftproduksjon. Når det gjelder varme og energieffektivisering, er det ikke grunn til å anta at rammebetingelsene i Norge er dårligere enn i andre land. 2.2 Utslipp av klimagasser I dette avsnittet gis en kort oversikt over Norges utslipp av drivhusgasser og hvor de kommer fra. Figur 2.1 viser at de største utslippene kommer fra stasjonær forbrenning, mens utslippene fra mobil forbrenning (transport) og prosessutslipp er omtrent like store (merk at y-aksen ikke starter på null). Videre viser Figur 2.2 at det er stasjonær forbrenning i olje- og gassektoren samt industri og bergverk som er de største kildene til utslipp, mens det er vegtrafikken som er den største mobile kilden, etterfulgt av skipstrafikken. Når det gjelder prosessutslippene, er det industri og bergverk som står for størstedelen, etterfulgt av landbruket. Figur 2.1 Utslipp av klimagasser etter hovedkilde, mill. tonn. 2006 Mill. tonn 20 Hovedkilder 19,5 19 18,5 18 17,5 17 16,5 16 15,5 Stasjonær forbrenning i alt Mobil forbrenning i alt Prosessutslipp i alt Kilde: www.miljostatus.no 12

Figur 2.2 Utslipp av klimagasser, detaljerte kilder, andel av totale utslipp for hver hovedkilde, 2006 Stasjonær forbrenning Mobil forbrenning Prosessutslipp 4 % 1 % 5 % 12 % 9 % 1 % 6 % 23 % 27 % 27 % 63 % Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Andre næringer Husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass 6 % Veitrafikk Luftfart Skip og båter, avgasser Annen mobil forbrenning 59 % 57 % Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Landbruk Luftutslipp fra avfallsdeponier Annet Kilde: www.miljostatus.no I 2006 var utslippene av klimagasser fra industrien på nesten 15 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Utslipp av metan fra avfallsdeponier lå nesten like høyt, med ca. 14 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Landbruket står for om lag 8-9 prosent av Norges klimagassutslipp, og lå i 2006 på litt over 4 millioner tonn. Utslippene fra utvinning av olje og gass stod i 2006 for ca. 13 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Fra 2006 til 2007 økte utslippene fra olje- og gassvirksomheter med nesten 11 prosent. Dette skyldtes utelukkende at oppstarten av gassbehandlingsanlegget på Melkøya i 2007 med store utslipp - drøyt 1,6 millioner tonn CO 2. De store utslippene i 2007 skyldtes for det meste tekniske problemer med produksjonen, men ved regulær drift av anlegget forventes utslippet allikevel å være om lag 1 million tonn CO 2. 8 Utslippsintensiteten i norske næringer Figur 2.3 og Figur 2.4 er tatt fra Hille (2008) og viser henholdsvis klima- og energiintensiteten i de norske næringene målt i forhold til verdien av bruttoproduktet. De sorte søylene viser utslipp i Norge, mens de grå søylene viser utslipp knyttet til eksport av olje og gass (for olje- og gassutvinningen) og eksport av kull (for industri og bergverk). Utslippstallene for transport ellers er forhøyet for å ta hensyn til utenriks luftfart utført av norske flyselskaper. Figuren viser at det er kraftintensiv industri (kjemisk industri og metallindustri) som har den høyeste utslippsintensiteten, etterfulgt av utenriks sjøfart, jordbruk og fiske, og transport ellers. Når det gjelder energiintensitet (målt i MJ pr. brutto produksjonsverdi), er det ikke overraskende kraftkrevende industri og utenriks sjøfart som skiller seg ut. De grå søylene inkluderer energiinnholdet i produksjonen i olje- og gassutvinning, bergverk og energiforsyning. Merk at CO 2 -innholdet i denne produksjonen er svært forskjellig mellom sektorene. Det meste av energiproduksjonen i norsk energiforsyning er for eksempel CO 2 -fri, mens særlig kull har et høyt CO 2 -innhold også i forhold til gass og olje. 8 http://www.miljostatus.no/tema/klima/klima/sektorvise-tiltak/olje--og-gass/ 13

Figur 2.3 Norske næringers klimagassintensitet, 2005. Gram CO 2 -ekv. / krone bruttoprodukt. Kilde: Hille (2008) Tallene bak figurene er hentet fra SSB. I Figur 2.3 er nedre tall for olje- og gassutvinning beregnet på grunnlag av næringens utslipp + utslipp fra oljeleting, øvre tall er basert på karboninnhold i den norske olje- og gassproduksjonen i 2005. Nedre tall for bergverk m.v. er beregnet på samme måte, øvre tall inkluderer CO2-utslippene som antas utløst av den norske kullproduksjonen i 2005. Utslippstall for utenriks sjøfart er beregnet ut fra næringens forbruk av tungolje og mellomdestillat. Utslippstall for transport ellers er forhøyet med 1,3 mill. tonn CO2 som et anslag for utslippene til norske flyselskap i internasjonal trafikk. I Figur 2.4 svarer nedre energitall for olje- og gassutvinning svarer til vareinnsatsen i denne sektoren, øvre tall til produksjonen. Energibruk til oljeraffinering og kraftkrevende industri er lik energibruken i kraftkrevende pluss raffinerienes bruk av elektrisitet og gass. Nedre tall for bergverk svarer til energibruken i næringen; øvre tall inkluderer energiinnholdet i den norske kullproduksjonen. Nedre verdi for energiforsyning er lik vareinnsatsen i form av elektrisitet i kraftverk, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk: øvre tall er lik produksjonen som her tilnærmet svarer til uttaket av energi fra naturen. Energibruk til post og telekommunikasjoner er regnet sammen med privat og offentlig tjenesteyting. 14

Figur 2.4 Norske næringers energiintensitet, 2005. MJ per krone bruttoprodukt Kilde: Hille (2008) Utslipp i byggsektoren 40 prosent av alt energi brukt i Norge går til bygninger. 9 Til gjengjeld utgjør utslippene fra fyring til boligoppvarming kun ca. 2 prosent av Norges samlede CO 2 -utslipp (2006). Utslippene av CO 2 fra boligoppvarming var i 2006 under 1 million tonn. Det skyldes naturligvis at vi har en høy andel av elektrisk oppvarming i Norge. Mobile utslipp I mange år har det vært en kraftig vekst i transportarbeidet i Norge. Mellom 1946 og 2006 har den gjennomsnittlige distansen hver innbygger i Norge reiser per dag steget fra 4 til 40 km. Den reisingen som foretas i bil har i samme periode steget fra mindre enn 1 km per dag til 30. De distansene som blir tilbakelagt med fly har økt fra gjennomsnittlig 0 km per person per dag i 1946 til 2,6 km i 2006. Bare fra 1990 til 2006 har utslippene av drivhusgasser fra transportsektoren økt med 25 prosent. Utslippene fra veitrafikken stod for det meste av denne utviklingen, og økte med 30 prosent, mens utslippene fra kystfarten økte med 27 prosent. 10 Fordelingen av utslippene fra transportsektoren vises i Figur 2.5. 9 10 Enovas beregninger som referert i E24 nettavis 10.12.08: Grønn krisehjelp. http://www.miljostatus.no/tema/klima/klima/sektorvise-tiltak/transport/ 15

Figur 2.5 Transportsektorens utslipp av drivhusgasser Andre mobile kilder 11 % Veitrafikk 60 % Luftfart 6 % Sjøfart 23 % Kilde: www.miljostatus.no 2.3 Sysselsetting i grønne næringer De siste årene har Norge hatt en veldig lav arbeidsledighet sammenlignet med EU totalt sett og flere enkeltland det er naturlig å sammenligne med (SSB, 2009). I 2007 og 2008 har arbeidsledigheten ligget på ca 2,5 prosent, men i siste halvdel 2008 steg arbeidsledigheten og var ved utgangen av oktober 2,7 prosent. Figur 2.6 viser hvordan sysselsettingen fordeler seg på ulike næringer i 2007, mens Figur 2.7 viser hvordan sysselsettingen i noen utvalgte sektorer har utviklet seg fra 2000 til 2007. Sysselsettingen i bygge- og anleggssektoren har steget med omkring 33.000 personer, fra 148.550 i 2000 til 181.300 personer i 2007. I sektorene utvinning og raffinering 11 har antall ansatte steget fra 29.300 til omkring 37.700 i samme periode. Sysselsettingen i kraftforsyningen har falt fra nærmere 16.800 til 13.900. Transportsektoren ansetter litt over 130.000 personer, finansiell tjenesteyting nesten 50.000 og forskning og utviklingsarbeid sysselsetter litt under 13.000 personer. 12 Innenfor de siste tre kategoriene har det ikke vært noen særlig endring i sysselsettingen mellom 2000 og 2007. Hvor mange av disse arbeidsplassene som kan kalles grønne er vanskelig å si. Dels har vi ikke funnet noen definisjon på grønne arbeidsplasser, og dels sier næringsinndelingen i den offisielle statistikken ikke sier noe om hvor grønne de forskjellige næringene er. Når det gjelder nedgangen i sysselsettingen i forbindelse med finanskrisen, er det særlig bygge- og anleggssektoren og eksportorienterte næringer som er utsatt. Den varslede tiltakspakken er ventet å rette seg mot bygge- og anleggssektoren, energiproduksjon og tilknyttede aktiviteter, og transport. Det er også interessant å se på utvikling og status når det gjelder forskning og utvikling. 11 Utvinning av råolje og naturgass, oljeraffinering, bryting av kull og utvinning av torv. 12 Ifølge hovedresultatene fra FoU-statistikken for 2007 ble det dog gjennomført i overkant av 34.000 årsverk innenfor FoU inkludert både forskere og teknisk-administrativt personale. 16

Figur 2.6 Sysselsatte etter næring, årsgjenomsnitt 2007, prosent. Kilde: SSB Figur 2.7 Sysselsetting i noen utvalgte næringer, 2000-2007 200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Utvinning og raffinering * Kraftforsyning Forskning og utviklingsarbeid Kilde: SSB, Statistikkbanken tabell 03256: Sysselsetting hovedtall (registerbasert) Det finnes heller ikke noen samlet statistikk for sysselsetting relatert til grønne næringer, men det finnes tall for enkelte industrier og sektorer som kan gi en indikasjon på denne sysselsettingen. For eksempel opplyser vindkraftindustrien at det i 2007 var til sammen i overkant av 1.000 personer ansatt i bedrifter som leverer utstyr til vindkraftindustrien, en økning fra 350 personer i 2004 (dvs. en økning med 185 17