Aktuelle tema i avtaleverket (og lovverket) OU-14B, 12. oktober 2011, Geiranger Rolv Sæter s1
Utdanningsforbundet M&R Medlem nr. 8000 Arrangement denne hausten: 3. - 4. nov. Ålesund: Barnehagekonferansen 2011 10. nov. Molde: Skulekonferanse 16. - 17. nov. Molde: Ungseminar s2
Fylkesårsmøte og landsmøte Utdanningsforbundet har fylkesårsmøte og landsmøte kvart 3.år: Fylkesårsmøtet 2012 Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, 9-11. mai, Union hotell i Geiranger Landsmøtet 2012, 5. - 9. november, Thon Hotel Arena, Lillestrøm s3
Nasjonale prøver Debatt om prøvene og bruken av desse Tidsbruk Konkurranse og rangering Mediesak på nettsida vår om leseprøven 5.kl s4
Kunnskapsbløffen Magnus Marsdal har skrive boka Kunnskapsbløffen : - Norsk skolehverdag preges stadig mer av prestasjonstester. Før nasjonale prøver blir lærere befalt å legge vekk pensum i månedsvis for å drille barna inn mot testene. Foreldre forteller om barn som rammes av søvnmangel og vondt i magen og gråter på grunn av prestasjonspresset. s5
GNIST GNIST - partnarskap for ei heilhetleg lærarsatsing (2009 2014) GNIST er ei brei satsing for å styrke kvaliteten på lærarutdanninga og vidareutvikle lærarprofesjonen. Partnarskapen jobbar for å auke statusen til lærarne og rekruttere fleire gode lærar for fremtida. s6
9 satsingsområder i GNIST: 1. Rekruttering 2. Ny lærerutdanning 3. Flere veier til yrket 4. Veiledning nyutdannede 5. Varig videre-utdanningssystem 6. Etterutdanning 7. Karriereveier 8. Skoleledelse 9. Ny kunnskap s7
Veiledning nyutdanna Dette skulle starte for nyutdanna lærarar i skulen hausten 2010 - for nyutdanna førskulelærarar i barnehagen hausten 2011 Fungerer ordninga? s8
Ukvalifiserte i barnehage og skule - Undersøking i august 2011 viser store variasjonar (svar frå 13 lokallag) : - Førskulelærararstillingar i barnehage: 0 39 % (dette er før den nye veiledaren, 4 over 20 % ) - Lærarstillingar i skulen: 0 28 % (flest rundt 2 %) s9
OECD ny rapport om norsk skule (Review of Evaluation and Assessment in Education in Norway) - Sterke og svake sider ved norsk skule, analyse av evaluering og vurderingssystem - Kvalitetskriteria er for vage og lite konkrete om læringsmål; kriterier for godt lærararbeid, god skuleleiing og godt skuleeigarskap? - Norsk skule får ros for mange nye evalueringsinstrument sidan 2004 - Men nasjonale prøver ikkje så viktige som styresmaktene trur - OECD meiner at norske skular i for stor grad må drive kvalitetsutvikling åleine, manglande kompetanse på kommunenivå s10
To viktige saker i organisasjonen Arbeidstid Tariffoppgjeret 2012 s11
Høyring tariff 2012 Eigne hefter på nettsida www.utdanningsforbundet.no KS-området 93.000 medl. Oslo kommune 8.000 PBL-A og FUS 5.000 + 500 Stat 2.000 HSH-området 1.500 Spekter 800 KA-området 200 s12
Kommunalt avtaleverk (KS) Ny handbok på nettsida - 198 sider www.utdanningsforbundet.no Håndbok i kommunalt avtaleverk (KS) Utdanningsforbundet august 2011 s13
ARD 26.05.2011: Sykelønn etter endt permisjon Slutning Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser i 8 i tariffperiodene 2006-2012 er slik å forstå at arbeidstaker som har tiltrådt en stilling, og som etter avtale med arbeidsgiver har tidsbegrenset permisjon, og med en forhåndsbestemt avtale om å gå tilbake til den tidligere tiltrådte stilling, skal ha lønn (sykelønn) etter den stillingen vedkommende til enhver tid skulle tjenestegjort i om sykdom ikke hadde inntrådt s14
15-2. Behandling av politiattest Politiattesten skal oppbevarast utilgjengeleg for uvedkomande, og skal makulerast straks etter at attesten har vore nytta i tilsetjingssaka eller til det formålet attesten er innhenta med heimel i opplæringslova 10-9, 13-6, 13-7 og 13-7a. s15
10-9 Politiattest Den som skal tilsetjast fast eller mellombels i grunnskolen eller i vidaregåande skole, i musikk- og kulturskolen etter 13-6, i skolefritidsordninga etter 13-7 eller for å gi leksehjelp etter 13-7 a, må leggje fram politiattest med tilsvarande innhald som er nemnd i politiregisterlova 39 første ledd. Kravet gjeld også for personar som skal tilsetjast fast eller mellombels i skoleliknande aktivitetstilbod. Skoleliknande aktivitetstilbod vil seie aktivitetstilbod i regi av skoleeigaren med tilknyting til skolen, og som har karakter av opplæring. Skoleeigaren kan også krevje politiattest som nemnd i politiregisterlova 39 første ledd av andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen, i vidaregåande skole eller i tilbod som nemnd i første ledd. s16
Lokal definisjon undervisning s17
Pensjon i SPK s18
Pensjon i KLP s19
AFP - pensjonistar Både i KLP og SPK opererer ein med eit toleransebeløp på kr. 15.000 per år. SPK: 62 67 år KLP: 62-65 år KLP: 65-67 år < 168 timar per kvartal (ca 1/3 stilling) Dette er summar ein AFP-pensjonIst kan tene, utan å få trekk i pensjonen. s20
Pensjonistlønn i SPK SPK har per 1.1.2011 ein timelønssats for ordinære pensjonistar på kr 165,- utan at dette fører avkorting av pensjonen. Omrekningsformel for lærarar: 165,- x 1400/ årsramme i fag ( frå ca. kr 234,- og oppover) Tak ein med sentralt seniortiltak over 60 år, kan det leggast til 12,5 % (fordrar velvilje hos arbeidsgjevar, akseptert av SPK) s21
Rundskriv Nr. F-4266/2011 Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Dato: 15.08.2011 s22
1. INNLEDNING Kravene til pedagogisk bemanning skal sikre at det i hver enkelt barnehage er tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta et systematisk arbeid med barnas behov for omsorg, lek og læring slik det kreves i barnehageloven og i rammeplanen. s23
1. INNLEDNING omtale av barnehagelovens regler om styrer, pedagogisk leder og adgangen til å innvilge dispensasjoner i ordinær barnehage, og om de utfyllende reglene i forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagen og forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. s24
2.4 Lovens bestemmelse om styrerressurs forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Dette betyr blant annet at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse. Omfanget av styrerens pedagogiske og administrative oppgaver varierer ut fra faktorer som barnehagens størrelse, arbeidsfordeling mellom styrer og eier, barnegruppenes sammensetning og personalets samlede kompetanse og erfaring. s25
3.2 Utdanningskrav i bhg Førskolelærer Annen treårig pedagogisk utdanning høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk: Allmennlærer Faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn) Spesialpedagog Barnevernspedagog s26
3.3 Oppgaver Barnehagelovens bruk av begrepet pedagogisk leder er ikke lovfesting av en formell stillingskategori i barnehagen. Intensjonen med begrepsbruken er å lovfeste krav til pedagogisk utdanning hos deler av personalet i barnehagen, krav som er direkte formulert i barnehageloven og tilhørende forskrifter. s27
Lærartettleik i grunnskulen Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring endringsforslag i opplæringslova, høyringsfrist 03.01.12 To alternativ i forhold til elevtal: den enkelte skule eller heile kommunen, tre modellar: 1.- 4 årstrinn: 15, 16 eller 18 elevar per klasse 5. -7 årstrinn: 20, 20 eller 20 8. -10 årstrinn: 20, 21 eller 22 Det blir ikkje lagt inn ekstra pengar til dette i statsbudsjettet for 2012, lovendring først. Vidaregåande opplæring? s28
Over til open post s29