Vi vil ha dei beste til verdas viktigaste yrke!

Transkript

1 Vi vil ha dei beste til verdas viktigaste yrke! Eit studentperspektiv ved Anders Kvernmo Langset 1 Innlegg på rådgjevarsamling, Hordaland 5.februar 2013

2 2 Treng vi eigentleg lærarar?

3 Behovet for lærarar Det vil i følgje Statistisk sentralbyrå (SSB) si framskriving av utdanningsbehovet i Noreg mangle lærarar i i Sidan Hordaland er eit såkalla «10 prosent-fylke» kan ein her rekne med å mangle rundt 1800 lærarar. I 2030 vil det i følgje SSB mangle rundt lærarar. I Hordaland betyr det 5500 lærarar 3 Kva gjer vi med det?

4 Bestilling for denne økta: Eit studentperspektiv på: GNIST partnarskapen for ei heilskapleg lærarsatsing GLU den nye lærarutdanninga Kvifor eg tek lærarutdanning? Kven bør søke lærarutdanning? 4 Oppsummert: Korleis skal vi få dei beste til verdas viktigaste yrke?

5 Kva er min bakgrunn for å snakke om dette? Litt om meg sjølv: Anders Kvernmo Langset, 25 år Romsdaling, frå Tomrefjord i Møre og Romsdal Utdannna allmennlærar, 4-årig Masterstudent i Undervisningsvitskap Representerer studentane i GNIST Jobba mykje med studentpolitikk- og demokratiarbeid, både lokalt og nasjonalt Men blei ALDRI oppmoda om å søke lærarutdanning! 5

6 Bakgrunnen for GLU-utdanninga NIFU STEP: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Rapporten Fra lærerutdanning til skole (2009) En undersøkelse blant nyutdannede allmennlærere Gjennom de siste årene har det vært et sterkt fokus på kvaliteten i norsk skole, og det er reist spørsmål om lærernes kvalifikasjoner. En ny grunnskolelærerutdanning skal nå erstatte den fireårige allmennlærerutdanningen. Det hevdes også ofte at mange lærere forlater yrket på grunn av for lav lønn, krevende arbeidsoppgaver eller at yrket har fått for lav status. 6 Aamodt ) (Kjelde: C.Å. Arnesen og P. O.

7 Hovedpunkt i rapporten: Ikke arbeidsledig som utdannet lærer bare en viss grad av undersysselsatte og i midlertidige jobber (kun 0,2% var arbeidsledige et halvt år etterpå) En av fire nyutdannete allmennlærere fortsetter med utdanning (halvparten jobber da også deltid) Noen ønsker ikke lærerjobb (3/4 jobber som lærere) - Har valgt en stilling med høyere lønnsnivå - Læreryrket passer ikke for meg - Tar videreutdanning for å kvalifisere meg videre til andre yrker Menn mer usikre på sin fremtid som lærer enn kvinner (menn har større sannsynlighet for overgang til andre yrkesgrupper utover i yrkeskarrieren) Ferske lærere mener de mestrer ulike sider ved jobben godt 7

8 GNIST partnarskapen for ei heilskapleg lærarsatsing: Eit unikt nasjonalt partnarskap beståande av: - Kunnskapsdepartementet (KD) regjering - Nasjonalt råd for lærerutdanning fagrådet - Utdanningsforbundet fagorganisasjon - Kommunenes sentralforbund (KS) arbeidsgivarane - Norsk studentorganisasjon (NSO) nasjonal studentorganisasjon - Pedagogstudentene (PS) studenttillitsvalde - NHO næringslivet - LO fagorganisasjon - Skolenes landforbund fagorganisasjon - Norsk lektorlag lektorane - Norsk skolelederforbund rektorane 8

9 Praksis i GLU: (1-7 og 5-10) Henta frå plan for praksis ved Høgskolen i Bergen: Studentene skal delta i veiledning før og etter undervisning( ) Hver student skal ha minimum fem timers veiledning i uken. (Merk: Mot minimum fire timer undervisning) En gang i uken skal hovedveileder ha en-til-en samtale med hver student. Faglærer HiB skal også så langt det er mulig veilede studenter i praksis alene og sammen med praksislærer / hovedveileder 9

12 GNIST partnarskapen for ei heilskapleg lærarsatsing Om fem år har vi: (utdrag) Ei krevjande og relevant lærarutdanning Solid og stabil rekruttering til lærarutdanninga av motiverte og velkvalifiserte studentar som vel å bli i yrket Ein lærarprofesjon som er prega av engasjement og grundig vitskapeleg basert praksisutvikling (FoU) Betre tilrettelegging for at lærarane skal kunne konsentrere seg om læringsaktivitetane Auka status for læraryrket (Kjelde: Partnarskapsavtalen, KD, feb.2009) 12

13 Fungerer kampanjen? 13 Med utgangspunkt i oppstartsåret for GNISTsatsingen viser utviklingen for kvalifiserte søkere totalt (uansett hvilken prioritet lærerutdanningene har hatt i søknadene) en vekst på 63 prosent eller mer enn flere kvalifiserte søkere i 2011 enn i Allmennlærer/grunnskolelærerstudiene står for den største økningen, både i antall og prosentvis. Dette er tall på nasjonalt nivå, og tallene gir ikke informasjon om utviklingen i kvalifiserte søkere for den enkelte lærerutdanningsinstitusjon. (

14 Fungerer kampanjen? HSH: Utvikling frå 59 (2008) 70 (2009) 85 (2010) 95 (2011) UiB: Utvikling frå 91 (2008) 127 (2009) 116 (2010) 118 (2011) NLA: Utvikling frå 56 (2008) 73 (2009) 76 (2010) 102 (2011) HiB: Utvikling frå 374 (2008) 459 (2009) 614 (2010) 541 (2011) Ved å bruke HiB som døme: Det gjev ei auke på +22,7% til 2009, +33,8% i 2010 og 11,9% til Andel ikkje-kvalifiserte 37% i 2009, 31% i 2010 og 26,6% i Totalt 13 studentar tatt opp gjennom restetorget i 2011 (av 541 totalt) 14 Denne utviklinga er i stor grad representativ for alle

17 17 Er det ikkje nok å vere lærar, må ein vere god også?!

18 Den gode læraren : (2010) Stikkord: God fagleg kompetanse og formidlingsevne IKT-kompetent Tilgjengeleg og interessert i elevane God på kommunikasjon Er motivert og gjev elevane utfordringar Skaper gode rammer rundt undervisinga Er sosial, open og hyggeleg (Kjelde: Lærarstudentar på HiB-AL, 2010) 18

19 Den gode læraren : (2004) Stikkord: God fagkunnskap Evne til å formidle desse kunnskapane Evne til å skape gode og trygge læringsvilkår Evne til å motivere og vise omsorg Ønske om å reflektere over eige arbeid, saman med kollegaer. (Kjelde: Clemet mfl., 2004) 19

20 20 Lærarrolla anno 2013

21 21 Praksisperiodane der det skjer

22 Kven angår det? Aristoteles sa: Alle har evner og talent, men må få rom til å utvikle seg for å bli meir enn moglegheiter. Elevane Utd.institusjonen Foreldra Skulen Samfunnet

23 Sentralt spørsmål: Kva slags lærar er du....når du møter desse elevane? - «Klissvåt førsteklassing» - «Overlegen sjuandeklassing» - «Klengete andreklassing» - «Tospråklege fjerdeklassingar» Mitt spørsmål her i dag: Kven vil du sende ditt barn til? 23

24 Refleksjonen er det sentrale We do not learn from experience. We learn from reflecting on experience. - John Dewey 24

25 25 Treng ein eigentleg lærarar?

26 26 Treng ein eigentleg lærarar?

27 27 Kva får du i lønn som lærar? Minstelønna varierer frå til kroner i året alt etter kva utdanning, kompetanse og erfaring du har. Du kan tene meir, men minstelønn betyr at arbeidsgivaren din ikkje har lov til å betale deg mindre. Lærar med treårig utdanning Faglærarar i musikk, dans og drama, formgiving, kunst og handverk, kroppsøving og idrettsfag, tospråklege lærarar og yrkesfaglærarar har minimum tre års utdanning. Då byrjar du som nyutdanna med ei minsteløn på kroner i året. Med 10 års ansiennitet vil du per i dag tene minst , har du arbeidd i 16 år, tener du minst kroner i året. Adjunkt Er du utdanna adjunkt, det vil seie at du har teke 4-årig grunnskolelærarutdanning eller praktiskpedagogisk utdanning (PPU) i tillegg til ei bachelorgrad eller fireårig høgskule, byrjar du som nyutdanna med minst kroner i året. Ti års ansiennitet vil gi deg ei minstelønn på , og etter 16 år har du ei årslønn på kroner. Adjunkt med tilleggsutdanning Er du adjunkt med minimum 60 studiepoeng tilleggsutdanning, byrjar du på kroner. Har du allereie jobba i ti år, tener du , og som 16-års veteran i yrket ligg årslønna di på kroner. Lektor Har du femårig integrert lektorutdanning eller ein master som byggjer på lærarutdanning, byrjar du på kroner etter studia. Etter ti år har du ei årslønn på , og etter 16 år tener du minst kroner. Lektor med tilleggsutdanning Ei utdanning som tilsvarar seks års normert studietid som inkluderer mastergrad eller hovudfag,

28 Kvifor bør elevane bli lærarar? Du blir enormt viktig for barn og unge si utvikling Gode karrierevegar i utdanning og yrke Fleksibel utdanning brei kunnskap God fagkunnskap større tyngde i sentrale fag Mykje praksis (100 dagar på 3 år) Sikkert yrke garantert jobb Kurant lønn aukar med ansiennitet Ei yrke som blir satsa på 28

29 Avslutning Ingen hensikt å skape eit glansbilete av yrke og utdanning, eller freiste ungdom med ekstra tusenlappar. Vi skal rekruttere, og behalde dyktige yrkesutøvarar som kan skape gode læringstilhøve for born og unge i framtidas skule. GNIST-kampanjen handlar om å gje eit realistisk bilete Man av læraryrke- lærer så og lenge utdanning, man til ungdom lever som har det i seg. Man lærer så lenge man har elever (Kjell Råheim, UiB) 29

30 30 Takk for meg!