M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU Norsk Versjon 5.0.0 DSM-IV USA: D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K. Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan University of South Florida - Tampa FRANKRIKE: Y. Lecrubier, E. Weiller, T. Hergueta, P. Amorim, L.I. Bonora, J.P. Lépine, Hôpital de la Salpétrière - Paris Copyright 1992-2006 Sheehan DV & Lecrubier Y All rights reserved. No part of this document may be reproduced or transmitted in any form, or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, or by any information storage or retrieval system, without permission in writing from Dr. Sheehan or Dr. Lecrubier. Researchers and clinicians working in nonprofit or publicly owned settings (including universities, nonprofit hospitals, and government institutions) may make copies of a M.I.N.I. instrument for their own clinical and research use. DISCLAIMER Our aim is to assist in the assessment and tracking of patients with greater efficiency and accuracy. Before action is taken on any data collected and processed by this program, it should be reviewed and interpreted by a licensed clinician. This program is not designed or intended to be used in the place of a full medical and psychiatric evaluation by a qualified licensed physician psychiatrist. It is intended only as a tool to facilitate accurate data collection and processing of symptoms elicited by trained personnel. (English version: M.I.N.I. 5.0.0 July 1, 2006) Norsk versjon: Leiknes KA*, Malt U, Malt EA, Leganger S. Psykosomatisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo 1999-2007. * Institutt for medisinske basalfag, Avdeling for atferdsfag, Universitetet i Oslo, 2007. Norsk M.I.N.I. 5.0.0 (februar 2007)
Pasient navn: Fødselsdato/personnummer: Intervjuers navn. : Dato for intervju: Pasient nummer: Tidspunkt intervju start: Tidspunkt intervju slutt: Total tid: OPPFYLLER: LIDELSE TIDSROM KRITERIENE DSM-IV ICD-10 A ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE (ADE) Pågående (2 uker) 296.20-296.26 Enkel F32.x Tilbakevendende 296.30-296.36 Tilbakevendende F33.x ADE MED MELANKOLI Pågående (2 uker) 296.20-296.26 Enkel F32.x Valgfritt 296.30-296.36 Tilbakevendende F33.x B DYSTYMI Pågående (Siste 2 år) 300.4 F34.1 C SUICIDALITET Pågående (Siste måned) Risiko: Lav Moderat Høy D MANISK EPISODE Pågående 296.00-296.06 F30.x-F31.9 Tidligere HYPOMAN EPISODE Pågående 296.80-296.89 F31.8-F31.9/F34.0 Tidligere E PANIKKLIDELSE Pågående (Siste måned) 300.01/300.21 F40.01-F41.0 Livstid F AGORAFOBI Pågående 300.22 F40.00 G SOSIAL FOBI Pågående (Siste måned) 300.23 F40.1 H OBSESSIV-KOMPULSIV LIDELSE (Tvangslidelse) Pågående (Siste måned) 300.3 F42.8 I POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD) Pågående (Siste måned) 309.81 F43.1 Valgfritt J ALKOHOLAVHENGIGHET Siste 12 måneder 303.9 F10.2x ALKOHOLMISBRUK Siste 12 måneder 305.00 F10.1 K SUBSTANSAVHENGIGHET (Ikke alkohol) Siste 12 måneder 304.00-.90/305.20-.90 F11.1-F19.1 SUBBSTANSMISBRUK (Ikke alkohol) Siste 12 måneder 304.00-.90/305.20-.90 F11.1-F19.1 L PSYKOTISKE LIDELSER Livstid 295.10-295.90/297.1/ F20.xx-F29 Pågående 297.3/293.81/293.82/ 293.89/298.8/298.9 STEMNINGSFORSTYRRELSE MED PSYKOTISKE SYMPTOMER Pågående 296.24 F32.3/F33.3 M ANOREXIA NERVOSA Pågående (Siste 3 mnd) 307.1 F50.0 N BULIMIA NERVOSA Pågående (Siste 3 mnd) 307.51 F50.2 ANOREXIA - SPISEORGIE/ SELVFREMKALT TØMNING TYPE Pågående (Siste 3 mnd) 307.1 F50.0 O GENERALISERT ANGSTLIDELSE Pågående (Siste 6 mnd) 300.02 F41.1 P ANTISOSIAL PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Livstid 301.7 F60.2 Valgfritt Hvilket problem plager deg mest? Angi ditt svar ved å krysse av i boksene her -2-
GENERELL INFORMASJON OG RETNINGSLINJER M.I.N.I. var utformet som et kort strukturert intervju for Akse I Psykiatriske hovedlidelser i DSM-IV og ICD-10 koder. Validitets- og reliabilitetsstudier har sammenlignet M.I.N.I. med SCID-P (DSM-III-R) og CIDI (et strukturert intervju utviklet av Verdens helseorganisasjon for ICD-10). Resultatene av studiene viser at M.I.N.I. har akseptabel høy validitets- og reliabilitetsskår, og at den kan utføres på mye kortere tid (gjennomsnitt 18.7 ± 11.6 minutter, median 15 minutter) enn de andre metodene nevnt ovenfor. Intervjuet kan anvendes av klinikere etter en kort opplæring. Ikke-klinikere trenger mer omfattende opplæring. INTERVJU: For å gjøre intervjuet så kort som mulig, bør pasienten få informasjon om at du vil gjennomføre et klinisk intervju som er mer strukturert med presise spørsmål om psykologiske problemstillinger. Svarene skal være eller. GENERELL FORMAT: M.I.N.I. er delt opp i moduler identifisert av bokstaver. Hver bokstav representerer en diagnostisk kategori. I begynnelsen av hver modul (bortsett fra psykotiske lidelser) er det screeningspørsmål knyttet til hovedkriteriene for lidelsen. Disse spørsmålene er markert med grå boks. Ved avslutning av hver modul er det diagnose boks(er) hvor intervjueren kan angi om de diagnostiske kriteriene er oppfylt. RETNINGSLINJER: Setninger skrevet med «normal font» bør leses opp for pasienten slik de er skrevet for å standardisere den diagnostiske vurderingen. Setninger skrevet med «STORE BOKSTAVER» skal IKKE leses til pasienten. Dette er instruksjoner til intervjueren som en hjelp til å skåre de diagnostiske algoritmene. Setninger skrevet med «fet skrift» angir tidsrommet som undersøkes. Intervjueren bør lese disse når det er nødvendig. Bare symptomer som er tilstede i det angitte tidsrommet tas med ved skåring av besvarelsene. Svar med pil over () angir at et kriterium som er nødvendig for diagnosen ikke er tilstede. Gå til slutten av modulen, sett ring rundt i diagnoseboksen(e) og gå til neste modul. Når en term er delt med skråstrek (/), skal intervjueren lese det symptomet som er tilstede hos pasienten (for eksempel spørsmål A3). Tekst i (parentes) er kliniske eksempler vedrørende et symptom. Disse kan leses til pasienten for å klargjøre spørsmålet. INSTRUKSJONER FOR SKÅRING: Alle spørsmål må skåres. Skåringen utføres på høyre side av hvert spørsmål ved å sette ring rundt eller. Intervjueren bør bruke klinisk skjønn når responsen kodes. Om nødvendig bør intervjueren be om eksempler for å kunne sikre riktig koding. Pasienten bør oppfordres til å be om en klargjøring av de spørsmål som eventuelt ikke måtte fremgå helt tydelig. Intervjueren må forsikre seg om at alle aspekter ved spørsmålet er tatt i betraktning av pasienten (som for eksempel tidsrom, hyppighet, alvorlighetsgrad). Symptomer som best kan forklares som utrykk for en fysisk (somatisk) lidelse, eller ved bruk av alkohol eller stoff, skal ikke kodes positivt i M.I.N.I. M.I.N.I. Plus har spørsmål som utreder disse tilstandene. For spørsmål, forslag, behov for opplæring eller informasjon om M.I.N.I. oppdateringer, vennligst kontakt: Engelsk: Norsk: David V. Sheehan, M.D., M.B.A. Yves Lecrubier, M.D./Thierry Hergueta, M.S. Kari Ann Leiknes, M.D., M.H.A. Ulrik F. Malt, M.D., Ph.D., University of South Florida INSERM U302 Institutt for medisinske basalfag Psykosomatisk avdeling Institute for Research in Psychiatry Hôpital de la Salpétrière Avd. for atferdsfag, UiO Rikshospitalet 3515 East Fletcher Avenue 47, boulevard de l Hôpital Pb 1111, Blindern Sognsvannsveien 20 Tampa, FL USA 33613-4788 F. 75651 PARIS, FRANCE 0317 Oslo 0027 Oslo Tel: +1 813 974 4544 Tel: +33 (0) 1 42 16 16 59 Tel: +47 22 85 10 20/82 Tel: +47 23 07 49 20 Faks: +1 813 974 4575 Faks: +33 (0) 1 45 85 28 00 Faks: +47 22 85 13 00 Faks: +47 23 07 49 30 Email: dsheehan@hsc.usf.edu Email: hergueta@ext.jussieu.fr Email: k.a.leiknes@medisin.uio.no Email: ulrik.fredrik.malt@rikshospitalet.no -3-
A. ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER OG GÅ TIL NESTE MODUL) A1 Har du vært vedvarende nedfor eller deprimert det meste av dagen, nesten hver dag 1 i løpet av de siste 2 ukene? A2 Har du i løpet av de siste 2 ukene hatt mindre interesse for ting enn før eller vært mindre * 2 i stand til å glede deg over ting enn tidligere? ER A1 ELLER A2 KODET? A3 I løpet av de siste 2 ukene da du følte deg deprimert eller uinteressert: a Har din matlyst vært økt eller nedsatt nesten hver dag? Har du ufrivillig gått opp eller ned i vekt? * 3 (For eksempel med ±5% av kroppsvekten eller ±3.5 kg for en 70 kg person i løpet av 1måned)? HVIS TIL ETT AV DE TO SPØRSMÅLENE, KODES. b Har du hatt søvnproblemer nesten hver natt (problemer med innsovning, avbrutt 4 nattesøvn, tidlig oppvåkning om morgenen eller uvanlig stort behov for søvn)? c Har du snakket eller beveget du deg saktere enn normalt? Har du vært urolig eller rastløs, * 5 eller hatt problemer med å sitte stille nesten hver dag? d Har du følt deg trett eller tom for energi nesten hver dag? 6 e Har du følt deg verdiløs eller skyldbetynget nesten hver dag? 7 f Har du hatt vansker med å konsentrere deg eller ta avgjørelser nesten hver dag? 8 g Har du flere ganger tenkt på å skade deg selv, ta livet ditt, eller ønsket du at du var død? 9 ER 5 ELLER FLERE (A1-A3) SVAR KODET? * ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE DERSOM PASIENTEN OPPFYLLER KRITERIENE FOR ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE FORTSETT TIL A4, HVIS IKKE GÅ TIL MODUL B: A4 a Har du i løpet av ditt liv hatt andre perioder på 2 uker eller mer da du følte deg nedfor 10 eller uinteressert i de fleste ting, eller hadde flere av de vanskelighetene som vi nettopp snakket om? b Har du hatt en periode på minst 2 måneder uten symptomer på depresjon eller tap av interesse, mellom to episoder av depresjon? ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE TIDLIGERE 11 * Hvis pasienten har Alvorlig depressiv episode, Pågående, kodes i tilsvarende spørsmål på side 5 (A6d, A6e). -4-
ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE MED MELANKOLI (valgfritt) ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT OG GÅ TIL NESTE MODUL) HVIS PASIENTEN KODER POSITIVT FOR EN ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE (A3 = ), UNDERSØK DA FØLGENDE: A5 a ER A2 KODET? b Har du i løpet av den pågående depressive episoden, mistet evnen til å glede deg 12 over ting som du før hadde glede av, eller som gjorde humøret lettere? HVIS : Er det slik at du ikke engang kan kjenne deg forbigående bedre selv når det skjer noe positivt? ER ENTEN A5a ELLER A5b KODET? A6 I løpet av de siste 2 ukene, da du følte deg deprimert og uinteressert: a Har du følt deg deprimert på en måte som er annerledes enn følelsen du kan ha opplevd 13 da en nærstående person døde? b Har du følt deg vanligvis verre om morgenen, nesten hver eneste dag? 14 c Har du våknet minst 2 timer før den tiden du pleier å våkne og har du 15 da hatt problemer med å sovne igjen, nesten hver dag? d ER A3c KODET (PSYKOMOTORISK RETARDASJON ELLER AGITASJON)? e ER A3a KODET (FOR ANOREXIA ELLER VEKTTAP)? f Har du følt overdreven skyld eller skyld som ikke var i samsvar med realiteten i situasjonen? 16 ER 3 ELLER FLERE A6 SPØRSMÅL KODET? ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE med MELANKOLI -5-
B. DYSTYMI ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT OG GÅ TIL NESTE MODUL) HVIS PASIENTENS SYMPTOMER FOR TIDEN OPPFYLLER KRITERIENE FOR ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE, IKKE UNDERSØKE DENNE MODULEN. B1 Har du følt deg trist, nedfor eller deprimert mesteparten av tiden i løpet av de siste 2 årene? 17 B2 I løpet av denne perioden har du følt deg bra uten slike plager i 2 måneder eller mer? 18 B3 I løpet av denne perioden hvor du følte deg deprimert mesteparten av tiden: a Har du merket noen vesentlig forandring av matlysten din? 19 b Har du hatt søvnproblemer eller sov du veldig mye? 20 c Har du følt deg trett eller energifattig? 21 d Har du mistet selvtilliten? 22 e Har du hatt vanskeligheter med å konsentrere deg eller ta avgjørelser? 23 f Har du hatt en følelse av håpløshet? 24 ER 2 ELLER FLERE B3 SPØRSMÅL KODET? B4 Har denne følelsen av å være deprimert bekymret deg mye eller redusert din evne 25 til å fungere tilfredsstillende sosialt, i arbeid, eller på andre viktige områder? ER B4 ER KODET? DYSTYMI -6-
C. SUICIDALITET Har du i løpet av den siste måneden: POENG C1 Vært utsatt for noe uhell? 0 HVIS TIL C1, GÅ TIL C2; HVIS TIL C1 SPØR C1a: C1a Hadde du planer eller tanker om å skade deg selv, enten aktivt eller passivt, i dette uhellet? 0 HVIS TIL C1a, GÅ TIL C2; HVIS TIL C1a SPØR C1b: C1b Hadde du tenkt å dø som et følge av dette uhellet? 0 C2 Tenkt at det ville være bedre om du var død eller har du ønsket deg selv død? 1 C3 Ønsket å skade, ødelegge eller ruinere deg selv? 2 C4 Tenkt på å ta ditt eget liv? 6 HVIS SPØR OM INTENSITETEN OG HYPPIGHETEN AV SUICIDALITETEN: HYPPIGHET ALVORLIGHETSGRAD Noen ganger Mild Kan du kontrollere disse impulsene og si Ofte Moderat at du ikke vil handle etter dem mens du er Veldig ofte Alvorlig under denne behandlingen/utredningen? HVIS RESPONSEN ER, SKÅRES 8 POENG 8 C5 Har du en plan for å ta ditt eget liv? 8 C6 Har du gjort noe aktivt eller utført forberedelser med hensikt om å skade deg selv eller 9 å ta ditt eget liv, hvor du forventet eller hadde intensjon om å dø? C7 Med vilje skadet deg selv uten noe hensikt om å dø? 4 å ta ditt eget liv, hvor du forventet eller hadde intensjon om å dø? C8 Har du forsøkt å ta ditt eget liv? 8 Håpet du på å bli funnet / overleve? Forventet du / hadde du til hensikt å dø? Har du i løpet av ditt liv: C9 Noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? 4 ER MINST ET AV SPØRSMÅLENE OVENFOR (UNTATT C1) ER KODET? HVIS, SPESIFISER NIVÅET AV SUICIDRISIKO, SOM FØLGER: SJEKK PEONG SUM OG KRYSS AV FOR TOTAL POENG SUM FOR SVARENE (C1-C6) SUICIDRISIKO 1-5 POENG: LAV 6-9 POENG: MODERAT >10 POENG: HØY -7-
D. MANISK (HYPOMAN) EPISODE ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER OG GÅ TIL NESTE MODUL) D1 a Har du noen gang hatt en periode hvor du har følt deg høyt oppe eller ovenpå eller så full 1 av energi at du kom i vanskeligheter, eller hvor andre har ment at du ikke helt var deg selv? (Ta ikke med de periodene hvor du var påvirket av alkohol eller narkotika.) DERSOM PASIENTEN IKKE FORSTÅR ELLER ER USIKKER PÅ HVA DU MENER MED HØYT OPPE ELLER OVENPÅ, KLARGJØR SOM FØLGER: Med høyt oppe eller ovenpå menes å ha et hevet stemningsleie, unormalt øket energi, behov for lite søvn, raske tanker, full av ideer, økt produktivitet, økt kreativitet, mer impulsiv adferd. HVIS : b Føler du deg for tiden høyt oppe eller full av energi? 2 D2 a Har du noen gang vært urimelig irritabel over lengre tid, slik at du har kranglet, slåss 3 eller skreket til personer utenfor din familie? Har du eller andre lagt merke til at du har vært mer irritabel eller overreagert mer enn andre, selv i situasjoner hvor du har følt at din reaksjon var berettiget? HVIS : b Føler du deg stadig irritabel for tiden? 4 ER D1a ELLER D2a KODET? D3 HVIS D1b ELLER D2b = : UNDERSØK BARE EPISODE HVIS D1b OG D2b = : UNDERSØK DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODE I løpet av den tiden du følte deg høyt oppe, full av energi eller irritabel: Pågående episode Tidligere episode a Følte du at du kunne gjøre ting som andre ikke kunne, eller at du var en 5 spesielt viktig person? HVIS, SPØR ETTER EKSEMPLER. EKSEMPLENE ER I OVERENSSTEMMELSE MED VRANGEFORESTILLINGER. Nei Ja b Trengte du mindre søvn (for eksempel følte du deg uthvilt bare etter 6 noen få timer)? c Pratet du i et kjør eller snakket du så fort at andre hadde vansker 7 med å forstå deg? d Hadde du en opplevelse av at tankene raste fort gjennom hodet? 8 e Ble du distrahert og forstyrret av den minste ting? 9 f Ble du så aktiv eller rastløs at andre ble bekymret for deg? 10 g Ble du så engasjert i lystbetonte aktiviteter at du ignorerte farene eller 11 konsekvensene (f.eks. stort pengeforbruk, råkjøring eller seksuelle utskeielser)? -8-
Pågående episode Tidligere episode D3 (OPPSUMERT): ER 3 ELLER FLERE D3 SPRØSMÅL KODET (ER 4 ELLER FLERE HVIS D1a ER (I VURDERINGEN AV TIDLIGERE EPISODE) OG D1b ER (I VURDERINGEN AV EPISODE)? REGEL: FOR OPPSTEMT/EXPANSIVT STEMNINGSLEIE KREVES BARE TRE D3 SYMPTOMER MENS IRRITABELT HUMØR/STEMNINGSLEIE ALENE KREVER 4 AV ALLE D3 SYMPTOMER. STADFEST OM SYMPTOMENE HAR VÆRT TILSTEDE I LØPET AV SAMME TIDSPERIODE. D4 Varte symptomene minst en uke og forårsaket betydelige problemer hjemme, 12 i arbeid, sosialt eller på skole, eller var du innlagt på sykehus pga problemene? THE EPISODEN UNDERSØKT VAR: HYPOMAN MANISK HYPOMAN MANISK EPISODE EPISODE EPISODE EPISODE ER D4 KODET? SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. HYPOMAN EPISODE TIDLIGERE ER D4 KODET? SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. MANISK EPISODE TIDLIGERE -9-
E. PANIKKLIDELSE ( BETYR: SETT EN RING RUNDT I E5 OG GÅ TIL F1) E1 a Har du mer enn en gang hatt anfall hvor du plutselig har følt deg engstelig, redd, ille til mote 1 eller urolig i situasjoner hvor selv de fleste andre personer ikke ville ha følt det på denne måten? b Utviklet anfallene seg til et toppnivå i løpet av 10 minutter? 2 E2 Har noen av disse anfallene, en eller annen gang, oppstått spontant, uventet eller uprovosert 3 og forløpt på en uforutsigbar måte? E3 Har du noen gang hatt et slikt anfall der du i en måned eller mer etterpå gikk med stadig 4 redsel for å få et nytt anfall, eller bekymret du deg for konsekvensene av anfallet? E4 Tenk på det verste anfallet du kan huske: a Hadde du uregelmessig hjerteslag, hjertebank eller økt hjertefrekvens? 5 b Hadde du svette eller klamme hender? 6 c Hadde du skjelvinger eller risting i kroppen? 7 d Hadde du åndenød eller pustevansker? 8 e Hadde du en kvelningsfornemmelse eller en slags klumpfølelse i halsen? 9 f Hadde du smerter, trykkfølelse eller annet ubehag i brystet? 10 g Følte du deg kvalm, hadde du mageproblemer eller plutselig diaré? 11 h Følte du deg svimmel, ustø, ør i hodet eller holdt du på å besvime? 12 i Følte du at ting rundt deg var rare, uvirkelige, fremmede eller ukjente, eller følte 13 du deg kroppslig sett helt eller delvis utenfor deg selv? j Var du redd for at du ville miste kontrollen eller forstanden? 14 k Var du redd for at du kom til å dø? 15 l Hadde du prikkinger, nummenhet eller vissenhetsfølelse i noen del av kroppen? 16 m Hadde du hete- eller kuldetokter? 17 E7 E5 ER BÅDE E3, OG 4 ELLER FLERE E4 SPØRSMÅL KODET? PANIKKLIDELSE LIVSTID E6 Hvis E5=, er noen av E4 kodet? BEGRENSEDE SYMPTOMER, Hvis til E6, gå til F1 E7 I løpet av den siste måneden har du gjentatte ganger hatt slike anfall (2 eller flere) etterfulgt 18 av en vedvarende redsel for å få et nytt anfall? PANIKKLIDELSE -10-
F. AGORAFOBI F1 Føler du deg engstelig eller urolig på steder eller i situasjoner der du kan muligens få et 19 panikkanfall eller de panikklignende symptomer vi nettopp har snakket om, eller hvor det å få hjelp eller å kunne trekke seg unna er vanskelig, for eksempel i en stor menneskemengde, i en kø, alene borte fra hjemmet, på en bro, på reise med buss, tog eller bil? HVIS F1=, SETT RING RUNDT I F2. F2 Frykter du disse situasjonene så mye at du enten unngår dem, lider deg gjennom 20 dem, eller har du trengt en ledsager for å kunne utsette deg for dem? AGORAFOBI Er F2 (AGORAFOBI, ) KODET, OG ER E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET? PANIKKLIDELSE uten Agorafobi Er F2 (AGORAFOBI, ) KODET, OG ER E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET? PANIKKLIDELSE med Agorafobi Er F2 (AGORAFOBI, ) KODET, OG ER E7 (PANIKKLIDELSE, LIVSTID) KODET? AGORAFOBI, uten anamnese på Panikklidelse Er F2 (AGORAFOBI, ) KODET, OG ER E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET, OG ER E5 (PANIKKLIDELSE, LIVSTID) KODET? AGORAFOBI, uten pågående Panikklidelse, men med tidligere anamnese på Panikklidelse -11-
G. SOSIAL FOBI ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT OG GÅ TIL NESTE MODUL) G1 I løpet av den siste måneden har du vært redd eller flau for å være iakttatt, i sentrum av 1 oppmerksomheten eller redd for å bli ydmyket? Dette inkluderer for eksempel å snakke i en offentlig sammenheng, å spise ute eller sammen med andre, å skrive mens noen ser på, eller å være i sosiale situasjoner. G2 Er denne redselen overdreven eller urimelig? 2 G3 Er du så redd for disse situasjonene at du unngår dem eller lider deg gjennom dem? 3 G4 Forstyrrer denne redselen deg i ditt arbeid, i sosiale aktiviteter eller forårsaker den betydelig uro hos deg? SUBTYPER SOSIAL FOBI (Sosial angstlidelse) 4 Er du redd for og unngår 4 eller flere sosiale situasjoner? Hvis Hvis Generalisert sosial fobi (sosial angstlidelse) Ikke-generalisert sosial fobi (sosial angstlidelse) MERKNAD TIL INTERVJUER: VENNLIGST VURDER OM RESPONDENTENS REDDSLER ER BEGRENSET TIL IKKE-GENERALISERT ( BARE 1 ELLER FLERE ) SOSIALE SITUASJONER ELLER UTVIDET TIL GENERALISERT ( FLESTE ) SOSIALE SITUASJONER. FLEST SOSIALE SITUASJONER ER SOM OFTES OPERASJONALISERT TIL Å BETY 4 ELLER FLERE SOSIALE SITUASJONER, MEN DSM-IV SIER IKKE DETTE EKSPLISITT. GENERALISERT IKKE-GENERALISERT TYPISKE EKSEMPLER PÅ SLIKE SOSIALE SITUASJONER ER: Å INNLEDE ELLER HOLDE IGANG EN SAMTALE, DELTA I SMÅGRUPPER, DATING, SNAKKE TIL AUTORITETSPERSONER, GÅ I SELSKAP, TALE OFFENTLIG, SPISE MENS ANDRE SER PÅ, LATE VANNET I OFEENTLIG TAOLETT, OSV. -12-
H. OBSESSIV-KOMPULSIV LIDELSE (Tvangslidelse) ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT OG GÅ TIL NESTE MODUL) H1 Har du i løpet av den siste måneden vært plaget av tilbakevendende tanker, innfall, eller 1 fantasier som er uønskede, upassende, påtrengende eller urovekkende? (For eksempel, tanker til H4 som kom om og om igjen om at du var skitten eller engstelse for å smitte andre eller engstelse for at du skulle skade noen andre selv om du ikke ønsket dette, eller frykt for at du skulle handle etter en impuls, eller en gnagende uro for at du skulle bli ansvarlig for ting som gikk galt, eller overopptatthet av seksuelle tanker, fantasier eller impulser, eller religiøse tanker, eller samlemani.) (IKKE INKLUDER ENKEL OVERDREVEN BEKYMRING OM REELLE LIVSPROBLEMER, TVANGSTANKER RELATERT DIREKTE TIL SPISEFORSTYRRELSER, SEKSUELL AVVIKENDE ADFERD, SPILLEMANI ELLER ALKOHOL- ELLER STOFFMISBRUK DER PASIENTEN KAN HA GLEDE AV AKTIVITETEN OG KUN ØNSKER Å AVSTÅ FRA DEN AV HENSYN TIL DE NEGATIVE KONSEKVENSENE.) H2 Kom disse tankene tilbake igjen og igjen, selv om du forsøkte å la være å tenke på dem 2 eller bli kvitt dem? til H4 H3 Tror du at disse ubehagelige tankene bare oppstår i ditt eget hode og ikke kommer utenfra 3 på noe vis? obsesjoner (tvangstanker) H4 Har du i løpet av den siste måneden gjort noe om og om igjen uten å kunne la det være? 4 F.eks. overdreven rengjøring og vasking, telle eller kontrollere ting igjen og igjen, ordne ting i en bestemt form, rekkefølge eller mønster, eller andre ritualer? kompulsjoner (tvangshandlinger) ER H3 ELLER H4 KODET? H5 Hadde du forståelse for at disse tankene og handlingene var overdrevne eller urimelige? 5 H6 Har disse tvangstankene og tvangshandlingene forstyrret dine vanlige aktiviteter, arbeidsevne, sosial fungering eller samvær med andre, eller opptok de mer enn 1 time i løpet av en dag? OBSESSIV - KOMPULSIV LIDELSE (OCD) (TVANGSLIDELSE) 6-13-
I. POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD) (valgfritt) ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT OG GÅ TIL NESTE MODUL) I1 Har du noen gang opplevd, vært vitne til eller selv vært involvert i en dramatisk og skremmende 1 hendelse, som for eksempel drap, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade mot deg selv eller noen andre? EKSEMPLER PÅ TRAUMATISKE HENDELSER INKLUDERER: ALVORLIGE ULYKKER, SEKSUELLE OVERGREP ELLER OVERFALL, TERRORISTANGREP, HOLDT SOM GISSEL, KIDNAPPING, BRANN, OPPDAGET EN DØD PERSON, PLUTSELIG DØD AV NÆR PERSON, KRIG ELLER NATURKATASTROFER. I2 Reagerte du med intens frykt, hjelpeløshet eller forferdelse? 2 I3 Har du i løpet av den siste måneden gjenopplevd hendelsen på en urovekkende måte 3 (f. eks. i drømmer, mareritt, intense erindringer, flashbacks eller hatt fysiske reaksjoner)? I4 Har du i løpet av den siste måneden: a Unngått å tenke på hendelsen, unngått å snakke om den, eller unngått ting som ville minne 4 deg om hendelsen? b Hatt problemer med å huske viktige deler av det som skjedde? 5 c Merket en betydelig mindre interesse for fritidssysler eller sosiale aktiviteter? 6 d Følt deg fjern eller distansert fra andre? 7 e Merket en redusert evne til å oppleve eller vise følelser? 8 f Har du følt at livet ditt vil bli kort eller at du vil dø tidligere enn andre mennesker? 9 ER 3 ELLER FLERE I4 SVAR KODET? I5 Har du i løpet av den siste måneden: a Hatt problemer med å sove? 10 b Vært spesielt irritabel eller hatt raseriutbrudd? 11 c Hatt problemer med å konsentrere deg? 12 d Vært engstelig eller stadig på vakt? 13 e Vært mer skvetten? 14 ER 2 ELLER FLERE I5 SVAR KODET? I6 Har disse problemene i betydelig grad forstyrret ditt arbeid, sosiale aktiviteter 15 eller medført betydelig ubehag i løpet av den siste måneden? I7 ER I6 KODET? POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD) -14-
J. ALKOHOLMISBRUK OG AVHENGIGHET ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER OG GÅ TIL NESTE MODUL) J1 Har du i løpet av de siste 12 månedene inntatt 3 eller flere alkoholholdige drinker 1 over et tidsrom på 3 timer ved tre eller flere anledninger? J2 Har du i løpet av de siste 12 månedene: a Hatt behov for å drikke mer for å oppnå samme virkning som du fikk da du først begynte 2 å drikke alkohol? b Dersom du forsøkte å redusere alkoholinntaket, ble du da skjelven, skvetten eller urolig? 3 Har du drukket for å unngå disse symptomene eller for å unngå å få hangover, svette eller uro? HVIS TIL ET AV SPØRSMÅLENE, KODES. c Har det ofte hendt at du drakk mer alkohol enn det du i utgangspunktet hadde tenkt? 4 d Har du prøvd å kutte ned på eller slutte å drikke alkohol uten å lykkes? 5 e De dagene du har drukket, har du brukt mye tid på å få tak i alkohol, på drikking eller 6 på å komme deg igjen etter alkoholpåvirkningen? f Har du brukt mindre tid på arbeid, fritidssysler eller samvær med andre på grunn av drikkingen? 7 g Har du fortsatt å drikke selv om du er klar over at dette gir deg fysiske eller psykiske problemer? 8 ER 3 ELLER FLERE J2 SPØRSMÅL ER KODET? * *HVIS, HOPP OVER J3 SPRØSMÅLENE, SETT RING RUNDT I/R (IKKE RELEVANT) I MISBRUK BOKSEN OG GÅ TIL NESTE LIDELSE. AVHENGIGHET GÅR FORANN OG FORSKYVER MISBRUK. ALKOHOLAVHENGIGHET J3 Har du i løpet av de siste 12 månedene: a Vært påvirket, beruset eller i bakrus mer enn en gang mens du hadde oppgaver 9 på skolen, i arbeidet, eller i hjemmet? Førte dette til noen problemer? (KODE BARE HVIS DET FØRTE TIL PROBLEMER.) b Vært påvirket i en situasjon med risiko for å bli fysisk skadet, for eksempel 10 ved bilkjøring, motorsykkelkjøring, i båt, ved bruk av maskiner? c Kommet på kant med loven på grunn av drikkingen, for eksempel blitt arrestert 11 eller fått bot? d Fortsatt å drikke selv om dette førte til familieproblemer eller problemer i forhold 12 til andre mennesker? I/R ER 1 ELLER FLERE J3 SVAR ER KODET? ALKOHOLMISBRUK -15-
SUBSTANS/STOFF KORT AMFETAMIN BENSIN MORFIN KANNABIS LIM OPIUM KOKAIN GRESS PALFIUM KODEIN HASH PCP CRACK HEROIN RITALIN DICONAL LSD TEMGESIC ECSTASY MARIJUANA THC ETER MESKALIN TOLUEN FREEBASE METADON TRIKLORETYLEN Norsk M.I.N.I. 5.0.0 (februar 2007) M.I.N.I. 5.0.0 (July 1, 2006) -16-
K. SUBSTANSMISBRUK OG AVHENGIGHET (Ikke-alkohol relaterte substansbrukslidelser) ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER OG GÅ TIL NESTE MODUL) Jeg vil nå vise deg (VIS SUBSTANS/STOFF KORTET) /lese for deg en liste (LES LISTEN NEDENFOR) med navn på stoffer eller legemidler. K1 a Har du i løpet av de siste 12 månedene tatt noen av disse stoffene eller legemidlene, mer enn en gang, for å ruse deg, føle deg bedre eller endre humøret? SETT RING RUNDT HVERT STOFF/LEGEMIDDEL SOM HAR VÆRT BRUKT: Psykostimulantia: Amfetamin ( speed ), Ritalin, Dexamin, slankepiller, koffein. Opiater: Anxiolytika: Hypnotika og sedativa: Hallusinogener: Flyktige stoffer: Marihuana: Kokain: Diverse: ANFØR MESTE BRUKT SUBSTANS(ER): Heroin, Opium, Morfin, Metadon, Dolcontin, Aporex, Petidin, Ketogan, Fortralin, Temgesic, Codalgin forte, Paralgin forte, Paralgin major, Kodein. Valium, Vival, Stesolid, Sobril, Alopam, Serepax, Xanor, Atarax Apodorm, Mogadon, Flunipam, Rohypnol, Dormicum, Imovane, Stilnoct, Heminevrin, LSD, ecstasy, PCP ( englestøv ), meskalin, o.l. Lim, løsemidler, lystgass, o.l. Marihuana, hasj, THC, o.l. Kokain, crack, IV o.l. Anabole steroider, boler, annen sovemedisin eller slankepiller. KUN ET STOFF /MEDIKAMENTGRUPPE HAR VÆRT BRUKT KRYSS AV EN BOKS KUN DEN MEST BRUKTE STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE ER UNDERSØKT HVERT STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE BRUKT ER UNDERSØKT HVER FOR SEG (TA FOTOKOPI AV K2 OG K3 OM NØDVENDIG) b SPESIFISER NEDENFOR HVILKE STOFFER/MEDIKAMENTER SOM VIL BLI UNDERSØKT I INTERVJUET DERSOM DET ER SAMTIDIG BRUK AV FLERE STOFFER/MEDIKAMENTER (POLYSUBSTANSBRUK): K2 Sett ut fra ditt bruk av (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES), har du i løpet av de siste 12 månedene: a Merket at du måtte bruke mer av (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES) 1 for å oppnå samme virkning som da du først begynte å ta det? b Fått abstinenssymptomer (skjelving, feber, smerter, svakhetsfølelse, diaré, kvalme, svette, hjertebank, søvnproblemer, eller urofølelse, angst, irritabilitet eller depresjon) om du reduserte eller sluttet å bruke (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES)? 2 Har du tatt noe(n) stoff(er)/medikamenter for å forhindre at du ble syk (abstinenssymptomer) eller for at du skulle føle deg bedre? HVIS TIL ET AV SPØRSMÅLENE, KODES. -17-
c Merket at du ofte tok mer av (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES) enn det du 3 i utgangspunktet hadde tenkt? d Prøvd å redusere eller å slutte med å ta (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES) 4 uten å lykkes? e Brukt mye tid (mer enn 2 timer) på å få tak i (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES) 5 eller mye tid på å tenke på, innta det eller på å komme deg igjen etterpå? f Brukt mindre tid på arbeid, fritidssysler, eller samvær med familie eller andre 6 på grunn av stoff/medikament inntak? g Fortsatt å bruke (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES) selv om det har gitt deg 7 fysiske eller psykiske plager? ER 3 ELLER FLERE K2 SVAR ER KODET? SPESIFISER STOFF(ENE): *HVIS, HOPP OVER K3 SPRØSMÅLENE, SETT RING RUNDT I/R (IKKE RELEVANT) I SUBSTANSMISBRUK BOKSEN OG GÅ TIL NESTE LIDELSE. AVHENGIGHET GÅR FORANN OG FORSKYVER MISBRUK. * SUBSTANSAVHENGIGHET Sett ut fra ditt bruk av (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES), har du i løpet av de siste 12 månedene: K3 a Vært påvirket, beruset eller i bakrus av (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES) 8 mer enn en gang mens du hadde andre ansvarsoppgaver på skolen, i arbeid eller i hjemmet? Førte dette til noen problemer? (KODE BARE HVIS DETTE HAR FØRT TIL PROBLEMER.) b Vært påvirket av (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES) i en situasjon med 9 risiko for å bli fysisk skadet, for eksempel ved bilkjøring, motorsykkelkjøring, i båt, ved bruk av maskiner? c Kommet på kant med loven på grunn av stoff/medikamentbruk, for eksempel 10 blitt arrestert eller fått bot? d Fortsatt å bruke (NAVN PÅ STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE SOM UNDERSØKES) selv om dette førte 11 til familieproblemer eller problemer i forhold til andre personer? ER 1 ELLER FLERE K3 SVAR ER KODET? SPESIFISER STOFF(ENE): I/R SUBSTANSMISBRUK -18-
L. PSYKOTISKE LIDELSER BE OM ET EKSEMPEL FOR HVERT SPØRSMÅL DER PASIENTEN SVARER POSITIVT. KODES KUN DERSOM EKSEMPLENE KLART VISER EN FORVRENGNING AV TANKEGANGEN ELLER OPPLEVELSEN (PERSEPSJONEN) ELLER HVIS DE ER KULTURELT AVVIKENDE. FØR KODING VURDER HVORVIDT VRANGFORESTILLINGENE KVALIFISERER SOM "BISARRE". EN VRANGFORESTILLING ER "BISARR" HVIS: ÅPENBART USANNSYNLIG, ABSURD, UFORSTÅELIG, ELLER IKKE KAN HA UTSPRING I VANLIGE LIVSERFARINGER. EN HALLUSINASJON ER "BISARR" HVIS: EN STEMME KOMMENTERER PÅ PERSONENS TANKER ELLER ATFERD, ELLER, NÅR TO ELLER FLERE STEMMER SAMTALER MED HVERANDRE. Jeg skal nå spørre deg om en del uvanlige opplevelser som noen personer kan ha. BISARRE L1 a Har du noen gang trodd at noen spionerte på deg, eller 1 at noen var ute etter deg eller prøvde å skade deg? MERK: SPØR ETTER EKSEMPLER FOR Å UTELUKKE REELLE FORHOLD. b HVIS : Tror du dette fortsatt? 2 L6 L2 a Har du noen gang trodd at noen kunne lese eller høre 3 tankene dine eller at du kunne lese en annens tanker eller høre hva en annen person tenkte? b HVIS : Tror du dette nå? 4 L6 L3 a Har du noen gang trodd at en person eller en kraft utenfor 5 deg selv plasserte tanker i hodet ditt som ikke var dine egne eller fikk deg til å oppføre deg på en måte som ikke var ditt vanlige jeg? Har du noen gang følt at du var besatt? INTERVJUER: SPØR ETTER EKSEMPLER OG SE BORT FRA ALLE SOM IKKE ER PSYKOTISKE. b HVIS : Tror du dette nå? 6 L6 L4 a Har du noen gang trodd at det ble sendt spesielle beskjeder til 7 deg gjennom TV, radio, avisen eller at en person som du ikke kjente personlig var spesielt interessert i deg? b HVIS : Tror du dette nå? 8 L6 L5 a Har dine slektninger eller venner noen gang betraktet 9 dine synspunkter som merkelige eller uvanlige? INTERVJUER: SPØR ETTER EKSEMPLER. KODE KUN HVIS EKSEMPLENE ER KLARE VRANGFORESTILLINGER (FOR EKSEMPEL, MHT GRANDIOSITET, SLUSI, HYPOKONDRI, RUIN, SKYLDFØLELSE ELLER VRANGFORESTILLINGER SOM IKKE ER NEVNT I PUNKTENE L1 TIL L4). b HVIS : Synes de at dine oppfatninger er underlige for tiden? 10 L6 a Har du noen gang hørt ting som andre ikke kunne høre, 11 som for eksempel stemmer? HALLUSINASJONER SKÅRES "BISARR" KUN HVIS PASIENTEN SVARER TIL FØLGENDE: HVIS : Hørte du stemmer som kom med bemerkninger om dine tanker eller din oppførsel, eller hørte du to eller flere stemmer som snakket sammen? b HVIS : Har du hørt dette i løpet av den siste måneden? 12 L8b -19-
L7 a Har du noen gang hatt synsopplevelser i våken tilstand 13 eller sett ting som andre personer ikke kunne se? KLINIKER: ER OPPLEVELSENE KULTURELT AVVIKENDE? b HVIS : Har du sett disse tingene den siste måneden? 14 L8 KLINIKERS VURDERING: b HAR PASIENTEN FOR TIDEN USAMMENHENGENDE ELLER UORGANISERT TALE, ELLER HAR PASIENTEN MERKBART SPRINGENDE ASSOSIASJONER? 15 L9 b HAR PASIENTEN FOR TIDEN AVVIKENDE ELLER KATATON ATFERD? 16 L10 b FREMKOMMER NEGATIVE SYMPTOMER PÅ SCHIZOFRENI I LØPET AV INTERVJUET? FOR EKSEMPEL: 17 BETYDELIG AFFEKTAVFLATNING, ORDKNAPPHET (ALOGIA), INITIATIVLØSHET, LITEN EVNE TIL UTHOLDENHET ELLER GJENNOMFØRING AV OPPGAVER (AVOLITION). L11 ER 1 ELLER FLERE b SPØRSMÅL KODET BISARR? ELLER ER 2 ELLER FLERE b SPØRSMÅL KODET (ISTEDENFOR BISARR)? PSYKOTISK LIDELSE L12 ER 1 ELLER FLERE a SPØRSMÅL KODET BISARR? ELLER ER 2 ELLER FLERE a SPØRSMÅL KODET (ISTEDENFOR BISARR)? SJEKK AT DE 2 SYMPTOMENE VAR TILSTEDE I SAMME TIDSROM ELLER ER L11 KODET? PSYKOTISK LIDELSE LIVSTID 18 L13 a ER 1 ELLER FLERE b SPØRSMÅL FRA L1b TIL L7b KODET OG ER ENTEN: ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE () ELLER MANISK EPISODE ( ELLER TIDLIGERE) KODET? B HVIS L13a ER KODET : 19 Du fortalte meg tidligere at du har hatt perioder hvor du har følt deg deprimert/høyt oppe/irritabel. Oppfatningene dine og opplevelsene som du nettopp har beskrevet (SYMPTOMER KODET FRA L1b TIL L7b) var de utelukkende begrenset til de gangene du følte deg deprimert/høyt oppe/irritabel? STEMNINGSLIDELSE MED PSYKOTISKE SYMPTOMER -20-
M. ANOREXIA NERVOSA ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT OG GÅ TIL NESTE MODUL) M1 a Hvor høy er du? cm. b Hva var din laveste vekt i løpet av de siste 3 månedene? kg. c ER PASIENTENS VEKT LAVERE ENN GRENSEN TILSVARENDE HENNES/HANS HØYDE? (SE TABELL NEDENFOR) Har du i løpet av de siste 3 månedene: M2 Forsøkt å unngå å gå opp i vekt, til tross for den lave vekten? 1 M3 Vært redd for å legge på deg eller bli tykk, selv om du var undervektig? 2 M4 a Har du sett på deg selv som tykk eller følt at enkelte deler av kroppen var for tykk? 3 b Har din kroppsvekt eller kroppsform stor betydning for din selvfølelse? 4 c Har du tenkt at din lave kroppsvekt for tiden var normal eller for høy? 5 M5 ER 1 ELLER FLERE SPØRSMÅL FRA M4 KODET? M6 FOR KVINNER: Har alle menstruasjonsperiodene uteblitt i løpet av de siste 3 månedene, 6 selv når du forventet at de skulle komme (uten at du var gravid)? FOR KVINNER: FOR MENN: ER M5 OG M6 KODET? ER M5 KODET? ANOREXIA NERVOSA TABELL OVER GRENSEVERDIER FOR HØYDE/VEKT (høyde uten sko og vekt uten klær) Kvinner Høyde/Vekt cm 145 147 150 152 155 158 160 163 165 168 170 173 175 178 kg 38 39 39 40 41 42 43 44 45 46 47 49 50 51 ft/in 4'9 4'10 4'11 5'0 5'1 5'2 5'3 5'4 5'5 5'6 5'7 5'8 5'9 5'10 lbs. 84 85 86 87 89 92 94 97 99 102 104 107 110 112 Menn Høyde/Vekt cm 155 156 160 163 165 168 170 173 175 178 180 183 185 188 191 kg 47 48 49 50 51 51 52 53 54 55 56 57 58 59 61 ft/in 5'1 5'2 5'3 5'4 5'5 5'6 5'7 5'8 5'9 5'10 5'11 6'0 6'1 6'2 6'3 lbs. 105 106 108 110 111 113 115 116 118 120 122 125 127 130 133 Grenseverdiene i tabellen er beregnet ut fra en reduksjon på 15% av den normale variasjon for pasientens høyde og kjønn etter kravene i DSM-IV. Denne tabellen viser vekt som er 15% lavere enn den nederste terskel for normal spennvidde i følge Metropolitan Life Insurance Table of Weights. -21-
N. BULIMIA NERVOSA ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER OG GÅ TIL NESTE MODUL) N1 I løpet av de siste 3 månedene, har du hatt spiseorgier eller hatt episoder 7 hvor du har spist svært mye mat i løpet av en periode på 2-timer? N2 Har du i løpet av de siste 3 månedene hatt spiseorgier minst 2 ganger i uken? 8 N3 Følte du at ditt matinntak var ute av kontroll under disse spiseorgiene? 9 N4 Gjorde du noe for å kompensere eller forhindre at du la på deg av disse spiseorgiene, 10 som for eksempel fremkalle brekninger, faste, mosjon, bruk av klyster eller inntak av avføringsmidler, vanndrivende eller andre medisiner? N5 Har din kroppsvekt eller figur stor betydning for selvfølelsen din? 11 N6 FYLLER PASIENTENS SYMPTOMER KRITERIENE FOR ANOREXIA NERVOSA? Hopp til N8 N7 Oppstår disse spiseorgiene kun når du er under ( kg.)? 12 (INTERVJUER: SKRIV GRENSEVEKTEN FOR DENNE PASIENTEN FRA HØYDE OG VEKTTABELLEN I ANOREXIA NERVOSA MODULEN INN I PARENTESEN OVER) N8 ER N5 KODET OG N7 KODET ELLER HOPPET OVER (FORDI PASIENTENS SYMPTOMER IKKE OPPFYLLER KRITERIENE FOR ANOREXIA NERVOSA)? BULIMIA NERVOSA ER N7 KODET? ANOREXIA NERVOSA Spiseorgie/selvfremkalt tømning -22-
O. GENERALISERT ANGSTLIDELSE (GAD) ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT I ALLE DIAGNOSEBOKSER OG GÅ TIL NESTE MODUL) O1 a Har du i løpet av de siste 6 månedene vært overdrevent bekymret eller engstelig omkring en 1 rekke hendelser og aktiviteter? b Er bekymringene eller angsten tilstede nesten hver dag? 2 ER PASIENTENS ANGST TYDELIG KNYTTET TIL ELLER BEDRE FORKLART VED EN ANNEN 3 LIDELSE UNDERSØKT TIDLIGERE? O2 Er det vanskelig for deg å skyve disse bekymringene unna eller skaper de problemer 4 for deg slik at du ikke får konsentrert deg om det du holder på med? O3 HVIS SYMPTOMENE ER TYDELIG KNYTTET TIL LIDELSER UNDERSØKT TIDLIGERE, KODES FOR FØLGENDE: Når du var engstelig i løpet av de siste 6 månedene, har du ofte: a Følt deg rastløs, oppskrudd eller overspent? 5 b Følt deg anspent (hatt muskelspenninger)? 6 c Følt deg utslitt, svak eller lett trettbar og utmattet? 7 d Hatt konsentrasjonsvansker eller følt deg tom i hodet? 8 e Følt deg irritabel? 9 f Hatt søvnvankser (problemer med innsovning, avbrutt nattesøvn, tidlig oppvåkning om morgenen eller uvanlig stort søvnbehov)? 10 ER 3 ELLER FLERE O3 SVAR KODET? GENERALISERT ANGSTLIDELSE -23-
P. ANTISOSIAL PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE (valgfritt) (BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT.) P1 Har du før du fylte 15 år: a Gjentatte ganger skulket skolen eller rømt hjemmefra over natten? 1 b Gjentatte ganger løyet, jukset, utnyttet andre eller nasket/stjålet? 2 c Satt i gang slåsskamper eller mobbet, truet eller fornærmet andre? 3 d Med vilje ødelagt ting eller påsatt brann? 4 e Med vilje skadet dyr eller mennesker? 5 f Tvunget noen til å ha sex med deg? 6 ER 2 ELLER FLERE P1 SVAR KODET? ADFERDEN SKAL IKKE KODES NEDENFOR HVIS DEN UTELUKKENDE ER POLITISK ELLER RELIGIØST MOTIVERT. P2 Har du etter at du fylte 15 år: a Gjentatte ganger oppført deg på en måte som andre ville oppfatte som uansvarlig, for eksempel 7 ikke betalt for ting som du skaffet deg, oppført deg impulsivt eller ikke tatt vare på deg selv? b Gjort ting som er ulovlig selv om du ikke ble tatt for det (for eksempel ødelagt eiendom, 8 tyveri, nasket i butikker, solgt narkotika eller utført en alvorlig forbrytelse)? c Gjentatte ganger vært i slåsskamper (inkludert håndgemeng med foreldre, 9 ektefelle eller egne barn)? d Løyet ofte eller utnyttet andre personer for å få penger eller fornøyelse, eller løyet for 10 moro skyld? e Utsatt andre eller deg selv for fare uten å bry deg? 11 f Ikke følt noe skyld etter å ha skadet, mishandlet, løyet, stjålet fra andre eller ødelagt eiendom? 12 ER 3 ELLER FLERE P2 SPØRSMÅL KODET? ANTISOSIAL PERSONLIGHETS- FORSTYRRELSE LIVSTID INTERVJU SLUTT -24-
REFERENCES Sheehan DV, Lecrubier Y, Harnett-Sheehan K, Janavs J, Weiller E, Bonara LI, Keskiner A, Schinka J, Knapp E, Sheehan MF, Dunbar GC. Reliability and Validity of the MINI International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): According to the SCID-P. European Psychiatry. 1997; 12:232-241. Lecrubier Y, Sheehan D, Weiller E, Amorim P, Bonora I, Sheehan K, Janavs J, Dunbar G. The MINI International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.) A Short Diagnostic Structured Interview: Reliability and Validity According to the CIDI. European Psychiatry. 1997; 12: 224-231. Sheehan DV, Lecrubier Y, Harnett-Sheehan K, Amorim P, Janavs J, Weiller E, Hergueta T, Baker R, Dunbar G: The Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): The Development and Validation of a Structured Diagnostic Psychiatric Interview. J. Clin Psychiatry, 1998;59(suppl 20):22-33. Amorim P, Lecrubier Y, Weiller E, Hergueta T, Sheehan D: DSM-III-R Psychotic Disorders: procedural validity of the Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.). Concordance and causes for discordance with the CIDI. European Psychiatry. 1998; 13:26-34. M.I.N.I. 4.6/5.0, M.I.N.I. Plus 4.6/5.0 Translations M.I.N.I. 4.4 or earlier versions and M.I.N.I. Screen 5.0: Afrikaans R. Emsley W. Maartens Arabic O. Osman, E. Al-Radi Bengali H. Banerjee, A. Banerjee Braille (English) Brazilian Portuguese P. Amorim P. Amorim Bulgarian L.G.. Hranov Chinese L. Carroll, Y-J. Lee, Y-S. Chen, C-C. Chen, C-Y. Liu, C-K. Wu, H-S. Tang, K-D. Juang, Yan-Ping Zheng. Czech P. Zvlosky Danish P. Bech P. Bech, T. Schütze Dutch/Flemish E. Griez, K. Shruers, T. Overbeek, K. Demyttenaere I. Van Vliet, H. Leroy, H. van Megen English D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K. Harnett-Sheehan, D. Sheehan, R. Baker, J. Janavs, K. Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan M. Sheehan Estonian J. Shlik, A. Aluoja, E. Khil Farsi/Persian K. Khooshabi, A. Zomorodi Finnish M. Heikkinen, M. Lijeström, O. Tuominen M. Heikkinen, M. Lijeström, O. Tuominen French Y. Lecrubier, E. Weiller, I. Bonora, P. Amorim, J.P. Lepine Y. Lecrubier, E. Weiller, P. Amorim, T. Hergueta German I. v. Denffer, M. Ackenheil, R. Dietz-Bauer G. Stotz, R. Dietz-Bauer, M. Ackenheil Greek S. Beratis T. Calligas, S. Beratis Gujarati M. Patel, B. Patel, Organon Hebrew J. Zohar, Y. Sasson R. Barda, I. Levinson, A. Aviv Hindi C. Mittal, K. Batra, S. Gambhir, Organon Hungarian I. Bitter, J. Balazs I. Bitter, J. Balazs Icelandic J.G. Stefansson Italian I. Bonora, L. Conti, M. Piccinelli, M. Tansella, G. Cassano, L. Conti, A. Rossi, P. Donda Y. Lecrubier, P. Donda, E. Weiller Japanese T. Otsubo, H. Watanabe, H. Miyaoka, K. Kamijima, J.Shinoda, K.Tanaka, Y. Okajima Kannada Organon Korean K.S. Oh and Korean Academy of Anxiety Disorders Latvian V. Janavs, J. Janavs, I. Nagobads V. Janavs, J. Janavs Lithuanian A. Bacevicius Malayalam Organon Marathi Organon Norwegian G. Pedersen, S. Blomhoff K.A. Leiknes, U. Malt, E. Malt, S. Leganger Polish M. Masiak, E. Jasiak M. Masiak, E. Jasiak Portuguese P. Amorim P. Amorim, T. Guterres Punjabi A. Gahunia, S. Gambhir Romanian Russian O. Driga A. Bystritsky, E. Selivra, M. Bystritsky, L. Shumyak, M. Klisinska. Serbian I. Timotijevic I. Timotijevic Setswana K. Ketlogetswe Slovenian M. Kocmur, M. Kocmur Spanish L. Ferrando, J. Bobes-Garcia, J. Gilbert-Rahola, Y. Lecrubier L. Ferrando, L. Franco-Alfonso, M. Soto, J. Bobes- Garcia, O. Soto, L. Franco, G. Heinze, C. Santana, R. Hidalgo Swedish M. Waern, S. Andersch, M. Humble C. Allgulander, H. Agren M. Waern, A. Brimse, M. Humble. Tamil Telugu Thai Organon Organon P. Kittirattanapaiboon, S. Mahatnirunkul, P. Udomrat, P. Silpakit,, M. Khamwongpin, S. Srikosai. Turkish T. Örnek, A. Keskiner, I. Vahip T. Örnek, A. Keskiner, A.Engeler Urdu S. Gambhir A validation study of this instrument was made possible, in part, by grants from SmithKline Beecham and the European Commission. The authors are grateful to Dr. Pauline Powers for her advice on the modules on Anorexia Nervosa and Bulimia. -25-