C-undersøkelse NS9410:2007. Feltdato: Norway AS, avd. ST-Stamfisk AS. Foto: Anapagurus laevis (Therese S. Løkken)

C-undersøkelse NS9410:2007 Foto: Anapagurus laevis (Therese S. Løkken) Lokalitet: Havsund Feltdato: 08.07.2014 Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS, avd. ST-Stamfisk AS

Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Havsund MCR-M-1515-Havsund-0215 Rapportdato 19.02.15 Dato feltarbeid 08.07.14 Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer 30897 Havsund Bjugn kommune, Sør- Trøndelag Oppdragsgiver Selskap: Kontakt person: Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Marine Harvest Norway AS, avd. ST-Stamfisk AS Harsvik, Martin martin.harsvik@marineharvest.com 913 55 336 Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr. 963 554 052 Rune Haugen og Dagfinn Skomsø Rune Haugen rune@havbrukstjenesten.no Telefonnr: 47 62 10 61 Rune Haugen Øystein Stokland Ingrid Kjerstad Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no 90 94 20 55 2

Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse som er pålagt lokaliteten etter krav fra fylkesmannen i Sør Trøndelag, og er en oppfølging av C- undersøkelse gjennomført ved Havsund i årene 2009 og 2012. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Dolmøya den 18.02.15 3

Sammendrag C-undersøkelsen i 2014 Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten Havsund i Bjugn kommune, Sør- Trøndelag. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner i juli 2014 en ved anlegget (Hav 1), en i overgangssonen (Hav 4) og en fjernstasjon (Hav 3) i nordlig retning av anlegget, samt en ekstra overgangsstasjon Hav 2, nordøst for anlegget. Denne undersøkelsen er en oppfølging av undersøkelsene fra 2009 og 2012. Denne undersøkelsen ble utført uten akkrediterte hugg, unntatt kjemi/geologi hugget ved Hav 1. Dette grunnet hardbunn som ga lite volum og et stort innhold av stein som ga åpne grabber. Fauna- undersøkelsene viser at både Hav 1 og Hav 2 har meget gode forhold, og de ble klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god» iht. NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Fjernstasjonen, Hav 3 er klassifisert ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Den ble totalt sett vurdert til tilstandsklassen «svært god». Resultatene for alle stasjonene indikerer at fauna ikke er tydelig påvirket av organisk materiale. Klassifisering (Veileder 02:2013) av miljøgifter (sink og kobber) for alle tre stasjonene er innenfor den beste tilstandsklassen; I; «meget god». Normalisert TOC ga nest dårligste tilstandsklasse; IV, og indikerer en og del organisk materiale i sedimentet. Dette står i kontrast til glødetapet som var lavt, og for så vidt også kornfordelingen som viser et grovt sediment bestående av sand. Dette grove sedimentet, samt at det ikke var noe lukt eller farge ved stasjonene indikerer at det er lite organisk materiale i sedimentet, og at det er gode strømforhold ved bunnen. Ph/Eh ble for alle tre stasjonene klassifisert (NS 9410) med beste tilstand 1; «meget god» som indikerer at sedimentet ved stasjonene ikke er belastet (sure) og at oksygeninnholdet er normalt. Dette samsvarer også med at det ikke var observert lukt eller misfarging av sedimentet. Fosforverdiene var noe forhøyet ved nærstasjonen Hav 1, og indikerer at det kan være en kilde som påvirker fosforinnholdet i sedimentet. Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at området fremstår som lite påvirket, med normale verdier for de fleste parameterne som C-undersøkelsen baserer seg på. Kun nærstasjonen Hav 1 viser verdier av fosfor som er noe forhøyet og indikerer et tilsig av materiale som inneholder en del fosfor. TOC var og høyt ved Hav 1 og Hav 2, men det stod i kontrast til et lavt glødetap, høy ph og gode forhold for fauna noe som indikerer at innholdet av organisk materiale i sedimentet er lavt. Det var nettopp startet opp med ny produksjon ved lokaliteten etter noen måneders brakklegging ved denne C-undersøkelsen. Det kan tenkes at forholdene var noe dårligere etter forrige produksjon. Denne undersøkelsen viser at området er lite påvirket i juli 2014. Dermed viser dette 4

at Havsund så langt takler den produksjonen som har vært ved lokaliteten siden oppstarten sommeren 2010. Sammenligning av C-undersøkelse i 2009, 2012 og 2014 Det er ingen klare tegn på negative endringer i fauna fra første undersøkelsen i 2009 og frem til undersøkelsen i 2014. Tungmetallene kobber og sink, surhetsgrad og redokspotensiale gir meget god tilstandsklasse i 2014 som ved de foregående undersøkelsene. Glødetapet ved Hav 1 er lavt, men TOC er høyt i 2014, men mye lavere enn i 2012. Totalt sett indikerer glødetap og TOC at det er lite til noe organisk materiale i sedimentet og at det er lavere mengder i 2014 enn i 2012. Fosfornivået var noe forhøyet i 2014 enn ved de to foregående undersøkelsene. Denne undersøkelsen viser at det er små endringer fra undersøkelsen i 2009 og frem til 2014. Noe fluktuerende TOC- verdier indikerer at det var noe mer organisk materiale i sedimentet ved undersøkelsen i 2012 enn ved undersøkelsen i 2009 og 2014. Glødetap, ph og fauna indikerer uansett at mengden av organisk materiale ikke kan ha blitt vesentlig endret siden undersøkelsen i 2009 og 2012. Fosfornivået ved Hav 1 er noe forhøyet i 2014 og vesentlig høyere enn ved de to foregående undersøkelsene, noe som indikerer at oppdrett tilfører nærstasjonen noe fosfor ut over det normale. Totalt sett indikerer denne sammenligningen av undersøkelsene at området så langt takler den produksjon som har foregått ved Havsund og at en ikke ser noen klare tegn til forurensing og påvirkning. 5

Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 1 Innledning... 8 2 Bakgrunn... 10 2.1. Undersøkelsesområdet... 10 2.2 Produksjonsdata fra anlegget... 11 3 Metode... 12 3.1 Valg av stasjoner... 12 3.2. Fauna-, kjemi- og sedimentprøver... 13 3.3 Hydrografi... 13 3.4 Oversikt over utført arbeid... 14 4 Resultater... 15 4.1 Bunndyrsanalyse... 15 4.1.1 Nærstasjonen Hav 1... 16 4.1.2 Overgangsstasjonen Hav 4... 17 4.1.3 Fjernstasjonen Hav 3... 18 4.1.4 Ekstrastasjonen: Stasjon Hav 2... 19 4.1.4 Geometriske klasser... 21 4.2 Hydrografi... 22 4.3 Sediment... 22 4.4 Kjemi... 23 4.5 Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger.... 23 5 Tolkning og vurdering... 24 5.1 Bunnfauna: Konklusjon av miljøtilstand... 24 5.2 Fysiske parametere: Konklusjon av miljøtilstand... 24 5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer... 25 6 Sammenligning av C-undersøkelse fra 2009, 2012 og 2014... 26 6.1 Multivariat analyse... 26 6.2 Geometriske klasser... 29 6.4 Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser... 33 6.5 Normalisert artsliste for multivariat analyse... 34 7 Referanser... 35 8 Vedlegg... 36 Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser... 36 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser.... 39 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI)... 41 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere)... 43 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna... 44 6

Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen... 48 Vedlegg 7 - CTD Data... 50 Vedlegg 8 - Analysebevis fra PreBIO... 51 7

1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærstasjonen) og utover i resipienten (overgangsstasjonen og fjernstasjonen). Hoveddelen er en undersøkelse av makrofauna i bløtbunn i tillegg til fysiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Fylkesmannen setter krav til at miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at nær- og overgangstasjonene skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Fjernstasjonene skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (foruresningsindikerende) flerbørestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013). Når bløtbunnfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI), Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Diverstiy Index (DI). Hver indeks er tildeltdelt referanseverdier som deler de inn i tilstandsklasser. Disse klassene kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Ut ifra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al. 1997 og Veileder 02:2013). For beregning av indekser og referanseklasser se vedlegg 1 og 2. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved lite og ingen oksygen kan det ved nedbrytning dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til 8

bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt redokspotensiale (lav Eh) reflektere lite oksygen i sedimentet og indikerer organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk materiale (TOC) og gjennom glødetap (Referansetilstander i vedlegg 2). I tillegg til de øvrige beskrivelsene måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av kilden til forurensing. 9

2 Bakgrunn 2.1. Undersøkelsesområdet Lokaliteten Havsund ligger i Bjugn kommune. Havsund på sørøst- siden av Tarva. Lokaliteten ligger skjermet til i Havsundet som er sundet mellom Tarva og Været. Sundet er åpnet i sørsørvestlig retning ut mot Tarvafjorden, mens det i nordøstlig retning blir meget grunt i sin vei mellom Tarva og øyene og holmene som utgjør Været. Geografisk plassering av Havsund vises i figur 2.1, mens plassering av anlegg med omkringliggende bunntopografi vises i figur 2.2. Figur 2.1. Kart over Tarva. Geografisk plassering av lokaliteten Havsund er markert med rødt kryss. Kartkilde; Norgeskart.no 10

Figur 2.2. Plassering av lokaliteten Havsund med bunntopografi. De fire stasjonene er inntegnet med røde firkanter. Hav 4 stasjonen er markert med grønt kryss. Røde kryss indikerer steder vi prøvde å ta prøver, men ikke fikk akkrediterte hugg. 2.2 Produksjonsdata fra anlegget Havsund ble tatt i bruk mai 2010. Lokaliteten er brukt frem til september 2014 og under i figur 2.3 er fôrhistorikken presentert som tonn fôr utfôret pr måned tom. august 2014. Figur 2.3. Fôrforbruket ved Havsund i tonn fôr pr. måned fra august 2009og tom. august 2014. De tre gjennomførte C- undersøkelsene er markert med grønne piler. 11

3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner (tre stasjoner med to grabbhugg hver) og innsamling av prøvemateriale er utført iht. NS 9410:2007. Stasjonene er lagt ved anlegget og i en gradient i nord-nordøstlig retning, da overgangsstasjonen i 2009 og 2012 ligger i den retning, og ut i fra krav fra fylkesmannen ble og ny fjernstasjonen lagt i denne retningen på grunt vann i 2014. En stasjon ble lagt ved ytterkanten av ramma Hav 1 (nærstasjon), som har nesten samme plassering som nærstasjonen i 2009 og 2012, og resultatene blir sammenlignet mot hverandre. En stasjon ble lagt i overgangssonen (mellom nærstasjonen og fjernstasjonen), Hav 4 (overgangsstasjon) og en ble lagt i fjernsonen, Hav 3 (fjernstasjon), nord av anlegget. Hav 3 har samme plassering som overgangsstasjonen i 2009 og 2012 og ble og sammenlignet mot resultatene for denne. En ekstra overgangsstasjon Hav 2, ble lagt et like stykke fra anlegget i øst-nordøstlig retning. Ingen av stasjonene hadde akkrediterte hugg, unntatt kjemi/geologi hugget ved Hav 1. Stasjonsplassering er vist i Figur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. Tabell 3.1. Stasjonsbeskrivelse ved lokaliteten Havsund. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp Undersøkte Sedimentbesk Volum Akkreditert Merknader (m) parametere rivelse (l) hugg Hav 1 63 o 47.983 'N 09 o 26.394 'Ø 4,3 Nei, ikke akk. volum Nærstasjon Hav 4 Hav 2 Hav 3 63 o 48.091 'N 09 o 26.385 'Ø 63 o 48.073 'N 09 o 26.799 'Ø 63 o 48.204 'N 09 o 26.423 'Ø 33 Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. 25 Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. 22 Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. 24 Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Hydrografi Sand/skjellsan d Naturlig farge og ingen lukt Blanding av sand, skjellsand og stein Naturlig farge og ingen lukt Blanding av sand, skjellsand og stein Naturlig farge og ingen lukt Blanding av skjellsand og sand. Naturlig farge og ingen lukt 2,0 Nei, ikke akk. volum 4,3 Nei, ikke akk. Hugg, stein i kjeften 2,8 Nei, ikke akk. volum Ekstra Overgangsstasjon Ekstra Overgangsstasjon Fjernstasjon 12

3.2. Fauna-, kjemi- og sedimentprøver Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Ved Hav 1, Hav 2 og Hav 3 ble det tatt 5-6 hugg ved hver stasjon i forsøk på å få akkrediterte hugg, men kun hugget for kjemi og geologi var akkreditert ved Hav 1, og kun ett ikke akkreditert hugg for hver av de tre stasjonene ble analysert for fauna. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 2013. Shannon-Wieners indeks og Jenvnetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:20013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 2013. AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i (vedlegg 1), og en forklaring av de ulike forkortelser og indekser er vist i Tabell 3.2. For analyse av organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling ble det tatt sedimentprøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Analysene ble utført av PreBio AS (analysebevis i vedlegg 8). For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for glødetap og korn. Analysene av totalfosfor (P) ble utført etter NS-EN-ISO 11885-E22. Analysene av kobber (Cu) og sink (Zn) ble utført etter EPA 200.7/EPA 200.8. Analysene av totalt organisk karbon (TOC) ble utført etter ISO 10694 /EN 13137. Innholdet av tørrstoff ble analysert etter NS 4764-1. Analysene ble utført av PreBio AS og samarbeidspartnere. Surhetsgrad (ph) ble målt med en WTW, ph 3110, mens redokspotensialet (Eh) i sedimentprøvene ble målt med måler av typen Radiometer MeterLab PHM 201 portable ph meter. Eh ble målt både med platinaelektrode og en referanseelektrode av typen Ag/AgCl-elektrode fylt med mettet KCl-løsning. 3.3 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Disse målingene ble utført den 23. mars 2014 ved fjernstasjonen Ola 3. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7. 172. 13

3.4 Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell 3.3. Tabell 3.3. Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten AS Rune Haugen Dagfinn Ja NS-EN ISO 16665:2013 Skomsø Grovsortering Havbrukstjenesten AS Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Artsidentifisering Havbrukstjenesten AS Martin Skarsvåg TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Statistiske utregninger Havbrukstjenesten AS Ingrid Kjerstad TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Vurdering og tolkning av Havbrukstjenesten Øystein TEST 252: P32 SFT 97:03 & NS 9410 bunnfauna AS Stokland Surhetsgrad (ph) og Havbrukstjenesten Dagfinn Nei redokspotensiale (Eh) AS Skomsø CTD-målinger Havbrukstjenesten AS n/a Nei Kobber (Cu), Sink (Zn) og Fosfor (P) ALS Laboratory Group CZECH Accreditation Institute, lab nr. 1163 Total organisk karbon PreBIO AS TEST 070: P12 NS-EN 1484 (TOC) Tørrstoff og glødetap PreBIO AS TEST 064: P12 Kornfordeling PreBIO AS Nei 14

4 Resultater 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, overgang- og fjernstasjonen er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Artenes grad av forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de tre stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). 15

C - undersøkelse: Havsund 4.1.1 Nærstasjonen Hav 1 Ved nærstasjonen Hav 1 var det komplikasjoner med grabbhuggene som resulterte i prøvemateriale bare fra et ikke - akkreditert grabbhugg. I den ene grabben ble det for øvrig registrert 264 individer fordelt på 30 arter. Både artsantallet og individantallet i grabben var innenfor normalen angitt av veileder 02:2013. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Scoloplos armiger (NSI- gruppe III), som utgjorde 57 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Eteone flava (NSI- gruppe IV) som utgjorde 11 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende individer var fra den forurensingsnøytrale snegleslekten Philine sp. (NSI- grup pe IV) som utgjorde 3 % av det totale individantallet. Øvrige arter utgjorde 29 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 27 artene som forekom med la vere og varierende individtall (Fig. 4.1). Tabell 4.1. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon Hav 1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opporunist, gruppe V: forurensing sindikator. Arter som mangler NSI klassifisering merkes med; i.a. Hav 1 NSI - gruppe Antall Prosent (%) Scoloplos (Scoloplos) armiger III 151 57,20 Eteone flava IV 28 10,61 Philine sp. II 8 3,03 Phyllodoce mucosa V 8 3,03 Capitella capitata V 7 2,65 Pholoe baltica III 6 2,27 Tubificoides sp. i.a 5 1,89 Ophryotrocha sp. IV 5 1,89 Thyasira sarsi IV 5 1,89 Phyllodoce groenlandica III 4 1,52 Øvrige arter - 37 14,02 Hav 1 Philine sp. 3 % Øvrige arter 29 % Scoloplos armiger 57 % Eteone flava 11 % Figur 4.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen Hav 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 16

C - undersøkelse: Havsund 4.1.2 Overgangsstasjonen Hav 4 Ved overgangsstasjonen Hav 4 var det komplikasjoner med grabbhuggene som resulterte i prøvemateriale bare fr a étt ikke akkreditert grabbhugg. I den ene grabben ble det for øvrig registrert 99 individer fordelt på 39 arter. Både artsantallet og individantallet i grabben var innenfor normalen angitt av veileder 02:2013. Hyppigst forekommende art ved stasjonen va r forurensingsnøytrale flerbørstemarken Melinna elisabethae (NSI- gruppe II), som utgjorde 14 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensingssensitive tunikatgruppen Ascidiasea (NSI- gruppe I) som utgjorde 7 % av det tota le individantallet. Den tredje hyppigst forekommende arten var den forurensingstolerante flerbørstemarken Scoloplos armiger (NSI- gruppe III) som utgjorde 5 % av det totale individantallet. Øvrige arter utgjorde 74 % ved stasjonen og var en samling av de r esterende 36 artene som forekom med la vere og varierende individtall (Fig. 4.4). Tabell 4.2. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon Hav 4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - g ruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opporunist, gruppe V: forurensingsindikator. Hav 4 NSI - gruppe Antall Prosent (%) Melinna elisabethae II 14 14,14 Ascidiacea indet I 7 7,07 Scoloplos (Scoloplos) armiger III 5 5,05 Leptochiton asellus III 5 5,05 Galathowenia oculata I 5 5,05 Thyasira flexuosa II 4 4,04 Pholoe baltica III 4 4,04 Stenosemus exaratus i.a 4 4,04 Amphictene auricoma III 4 4,04 Heteromastus filiformis IV 3 3,03 Øvrige arter - 44 44,44 Melinna elisabethae 14 % Hav 4 Øvrige arter 74 % Ascidiacea indet 7 % Scoloplos armiger 5 % Figur 4.2. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen Hav 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 17

C - undersøkelse: Havsund 4.1.3 Fjernstasjonen Hav 3 Ved fjernstasjonen Hav 3 var det komplikasjoner med grabbhuggene som resulterte i bare prøvemateriale fra étt ikke akkreditert grabbhugg. I den ene grabben ble det for øvrig registrert 112 individer fordelt på 35 arter (Tabell 4.3). Både artsantallet og individantallet i grabben var innenfor norma len angitt av veileder 02:2013. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var forurensingssensitive leddsneglen Leptochiton asellus (NSI- gruppe I), s om utgjorde 32 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensingssensitive leddsneglen Stenosemus exaratus (NSI- gruppe I) som utgjorde 12 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende arten var hydroide n Hydroides norvegicus (NSI- gruppe I), som utgjorde 4 % av det totale individantallet. Øvrige arter utgjorde 52 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 32 artene som forekom med la vere og varierende individtall (Fig. 4.3). Tabell 4.3. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon Hav 3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolera nt og opporunist, gruppe V: forurensingsindikator. Arter som ikke er angitt NSI - klassifisering merkes med; i.a. Hav 3 NSI - gruppe Antall Prosent (%) Leptochiton asellus I 36 32,14 Stenosemus exaratus i.a 13 11,61 Hydroides norvegicus I 5 4,46 Tonicella rubra i.a 5 4,46 Tectura virginea i.a 5 4,46 Melinna elisabethae II 4 3,57 Amphictene auricoma II 3 2,68 Galathea intermedia i.a 3 2,68 Tonicella marmorea i.a 3 2,68 Astarte sulcata I 3 2,68 Øvrige arter - 32 28,57 Hav 3 Leptochiton asellus 32 % Øvrige arter 52 % Stenosemus exaratus Hydroides 12 % norvegicus 4 % Figur 4. 3. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen Hav 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 18

C - undersøkelse: Havsund 4.1.4 Ekstrasta s jonen: Stasjon Hav 2 Ved overgang s stasjonen Hav 2 ble det re gistrert 503 individer fordelt på 81 arter. Gjennomsnittlig arts - og individantall i de to grabbene var innenfor normalen angitt av veileder 02:2013. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculat a (NSI- gruppe III), som utgjorde 18 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante muslingen Thyasira flexuosa (NSI- gruppe III) som utgjorde 9 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende arten var den foruren singstolerante flerbørstemarken Scoloplos armiger (NSI- gruppe III), som utgjorde 8 % av det totale individantallet. Øvrige arter utgjorde 65 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 78 artene som forekom med lavere og variere nde individtall (Fig. 4.2). Tabell 4.4. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon Hav 2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opporunist, gruppe V: forurensingsindikator. A rter som mangler NSI klassifisering merkes med; i.a. Hav 2 NSI - gruppe Antall Prosent (%) Cerianthus lloydii 3 91 18,09 Edwardsiidae indet 3 47 9,34 Nemertea indet 3 40 7,95 Ampharete lindstroemi 3 38 7,55 Amphicteis gunneri 3 24 4,77 Amphictene auricoma 2 18 3,58 Anobothrus gracilis 2 14 2,78 Aonides sp 3 14 2,78 Aphelochaeta filiformis 1 14 2,78 Aphelochaeta sp. 2 13 2,58 Øvrige arter - 190 37,77 Øvrige arter 65 % Hav 2 Galathowenia oculata 18 % Thyasira flexuosa 9 % Scoloplos armiger 8 % Figur 4.2: Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved Hav 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 19

Tabell 4.4. Resultater for fjernstasjonen Hav 3 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.4) angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». St. 3 Grabb 2 Ṧ neqr Ṧ S 35 35 N 112 112 NQI1 0,853 0,853 0,882 H' 4,039 4,039 0,715 J 0,787 0,787 H'max 5,129 5,129 ES100 32,990 32,990 0,788 ISI 9,594 9,594 0,799 NSI 29,473 29,473 0,949 DI 0,001 0,001 0,999 0,856 Tabell 4.4. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 4.4. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi 20

C - undersøkelse: Havsund 4.1.4 Geometriske klasser Figur 4. 4 viser antall arter plottet mot antall individer for stasjon Hav 1, Hav 4 og Hav 3, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser 18 16 r 14 12 a rte l 10 ta n A 8 6 4 2 0 Hav 1 Hav 4 Hav 3 Antall individer Figur 4. 4. Antall arter plottet mot antall individer for stasjon Hav 1, Hav 4 og Hav 3 er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. 21

4.2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble ikke målt ved Havsund, da bunnen ved fjernstasjonen var på grunt vann, og lå mye grunnere enn nærstasjonen. Dermed er det mye strøm ved bunnen og ingen grunn til å måle oksygennivået, da mye strøm ved grunt vann er det samme som mye oksygen i bunnvannet. 4.3 Sediment Grunnet vansker med å få lukkede hugg og nok volum med sediment, ble bare kornfordelingen for Hav 1 og Hav 2 analysert. Denne analysen viser at sedimentet er meget grovt ved de to stasjonene og bestod av ca. 88 % sand ved begge. Glødetapet var normalt lavt ved begge stasjonene. Resultatene fra sediment- undersøkelsene er presentert i Figur 4.6. og Tabell 4.6. Figur 4.6. Oversikt over organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling i sediment- prøver fra Stasjonene Hav 1 og Hav 2 ved Havsund i juli 2014, fremstilt i prosent med fargekode for den enkelte stasjon. Tabell 4.6: Oversikt over dyp, organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Havsund i juli 2014. Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus Organisk innhold (m) (%) (%) (% glødetap) Hav 1 33 10,4 88,5 1,2 3,9 Hav 2 22 10,1 87,9 2,0 4,4 22

4.4 Kjemi Sedimentanalyser Grunnet mangel på sediment ble kun stasjonene Hav 1 og Hav 2 undersøkt for geologi og kjemiske parametere (Tabell 4.7). Mengden normalisert TOC ble målt til TK IV, og indikerer mye organisk materiale i sedimentet. Glødetapet ble derimot målt til normalt lave verdier, og indikerer lite organisk materiale i sedimentet. Mengden av tungmetallene sink og kobber var lave og ga beste TK I ved begge de analyserte stasjonene. Mengden fosfor i sedimentet var noe høy ved Hav 1, mens den ved Hav 2 var normal lav (se Tabell 4.7). Tabell 4.7: Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK Glødetap (TS) % Hav 1 1,92 35,33 IV 818 23,0 I 8,31 I 3,9 Hav 2 1,94 35,58 IV 424 12,8 I 3,97 I 4,4 4.5 Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph og Eh viste høye normale verdier ved alle tre stasjonene, og de fikk beste TK 1, etter MOM standarden (se Tabell 4.8). Ingen av stasjonene hadde lukt, farge (sverting av sedimentet), eller andre sensoriske observasjoner som indikerer påvirkning av organisk materiale. Tabell 4.8: Målte ph og E h verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/e h verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Hav 1 7,62 164 0 1 Hav 2 7,60 88 1 1 Hav 4 7,68 67 1 1 Hav 3 7,66 119 0 1 23

5 Tolkning og vurdering 5.1 Bunnfauna: Konklusjon av miljøtilstand - På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Havsund er vurdering av nær- og overgangsstasjonen (Hav 1 og Hav 4) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Både Hav 1 og Hav 4 ble klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Både artsantallet og individantallet ved begge stasjonene var innenfor normalen. Plassering av bunnfaunaen i geometriske klasser viser at Hav 4 følger en normal kurve som tilsynelatende ikke indikerer forurensing. For Hav 1 viser kurven noe lavere artsantall for lavere klasser, men indikerer ingen tydelige tegn til forurensing. - Klassifisering av fjernstasjonen (Hav 3) gjøres ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 4.4) klassifiseres fjernstasjonen totalt sett i tilstandsklassen «svært god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirket av organisk materiale. De geometriske klassene følger et kurveforløp som ikke viser tegn til forurensing med høyest andel lave klasser og få/ingen høye klasser. 5.2 Fysiske parametere: Konklusjon av miljøtilstand - Klassifisering (Veileder 02:2013) av miljøgifter (sink og kobber) for alle tre stasjonene er innenfor den beste tilstandsklassen; I; «meget god». - Normalisert TOC ga nest dårligste TK IV, og indikerer en og del organisk materiale i sedimentet. Dette står i kontrast til glødetapet som var lavt, og for så vidt også kornfordelingen som viser et grovt sediment bestående av sand. Dette grove sedimentet, samt at det ikke var noe lukt eller farge ved stasjonene indikerer at det er lite organisk materiale i sedimentet, og at det er gode strømforhold ved bunnen. - Ph/Eh ble for alle tre stasjonene klassifisert (NS 9410) med beste tilstand 1; «meget god» som indikerer at sedimentet ved stasjonene ikke er belastet (sure) og at oksygeninnholdet er normalt. Dette samsvarer også med at det ikke var observert lukt eller misfarging av sedimentet. Fosforverdiene var noe forhøyet ved nærstasjonen Hav 1, og indikerer at det kan være en kilde som påvirker fosforinnholdet i sedimentet. 24

5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer - Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at området fremstår som lite påvirket, med normale verdier for de fleste parameterne som C-undersøkelsen baserer seg på. Kun nærstasjonen Hav 1 viser verdier av fosfor som er noe forhøyet og indikerer et tilsig av materiale som inneholder en del fosfor. TOC var og høyt ved Hav 1 og Hav 2, men det stod i kontrast til et lavt glødetap, høy ph og gode forhold for fauna noe som indikerer at innholdet av organisk materiale i sedimentet er lavt. - Det var nettopp startet opp med ny produksjon ved lokaliteten etter noen måneders brakklegging ved denne C-undersøkelsen. Det kan tenkes at forholdene var noe dårligere etter forrige produksjon. Denne undersøkelsen viser at området er lite påvirket i juli 2014, og at det uansett viser at det ikke har blitt noen langvarig påvirkning etter noen års drift ved lokaliteten. Dermed viser dette at Havsund så langt takler den produksjonen som har vært ved lokaliteten siden oppstarten sommeren 2010. - Ekstrastasjonen, mellomstasjonene Hav 2, viste gode normale verdier for alle parametere, unntatt en høy TOC, men lavt glødetap, høy ph og normal fauna, samt ingen lukt eller farge indikerer lite organisk materiale i sedimentet. - Undersøkelsen i 2014 ble utført med ikke akkrediterte hugg grunnet lite volum og stein i kjeften av grabb. Kun kjemi/geologi hugget ved Hav 1 ble utført akkreditert. 25

6 Sammenligning av C-undersøkelse fra 2009, 2012 og 2014 I følge NS 9410:2007 skal det, dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser i resipienten, gjøres en multivariat analyse for å sammenligne nye resultater med gamle. Denne delen av rapporten fra C-undersøkelsen i 2014 presenterer derfor resultatet av den mulitvariate analysen av bunnfaunaen fra 2009, 2012 og 2014 samt en relativ vurdering av tilstandsklasser fra resultatene de fysiske parameterne (hydrografi, oksygen, sediment). Plasseringen av fjern- og overgangsstasjon var noe forskjellig de tre årene (Olsen et al. 2010, Strøm et al. 2012). Plasseringen av stasjonene var likevel slik at det er mulig å gjøre en sammenligning av nær- og fjernstasjonene tatt i 2014 (Hav-1 og Hav-3, respektivt) med prøver tatt i 2009 og 2012. Tabell 6.1 viser en oversikt over posisjoner, dyp og «stasjonskode» (navn på de ulike stasjonene benyttet i sammenligningen). Tabell 6.1. Oversikt over posisjoner, dyp og «stasjonskode» (navn på de ulike stasjonene benyttet i sammenligningen). Dy Stasjon / År Stasjonskod e Posisjon p (m) Merknader Nærstasjon Tarva 2.1 / 2009 Nær.1.09 63 47.990 N 33 Skjellsand og grus Tarva 2.2 / 2009 Nær.2.09 09 26.354 Ø Skjellsand og grus Tarva 2.1 / 2012 Nær.1.12 63 47.984 N 29 Sand og skjellsand Tarva 2.2 / 2012 Nær.2.12 09 26.493 Ø Sand og skjellsand Hav-1.2 / 2014 Nær.1.14 63 47.983 N 33 09 26.394 Ø Fjernstasjo n Tarva 1.1 / 2009 Fje.1.09 63 48.209 N 24 Skjellsand og grus Tarva 1.2 / 2009 Fje.2.09 09 26.453 Ø Skjellsand og grus Tarva 1.1 / 2012 Fje.1.12 63 48.220 N 24,5 Stein i grabben. Hardbunn Tarva 1.2 / 2012 Fje.2.12 09 26.438 Ø Kun litt strø i grabben Hav-3.2 / 2014 Fje.1.14 63 48.204 N 24 09 26.423 Ø 6.1 Multivariat analyse Figur 6.1. viser et dendrogram som viser graden av likhet mellom de ulike stasjonene. To stasjoner med helt lik arts- og individantall vil få verdien 0 %, mens to stasjoner uten like arter vil få verdien 100 %. Dermed er det mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individfordeling. Figur 6.2 viser et clusterplott (MDS-analyse). Her er likheten mellom grabbene framstilt i et 2- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet mellom hver grabb. Av Figurene 6.1 og 6.2 kommer det fram at fjern- og nærstasjonene fra 2009 grupperer veldig likt. Her er det to arter som har relativt store forekomster ved alle de fire grabbene (Galatowenia 26

oculata og Thyasira flexuosa), og i tillegg to andre arter som forekom i relativt store forekomster ved hver stasjon (Prionospio cirrifera og Polydora sp.). De to nærstasjonene fra 2012 grupperte veldig likt, mens fjernstasjonen fra 2012 skilte seg fra disse. Dette skyldes at nærstasjonene i 2012 var dominert av de forurensningsindikerende artene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus. Fjernstasjonen fra 2012 hadde ingen av disse artene, og hadde få arter og individer. Hyppigst forekommende arte her var hardbunnsarten Spirobranchus triqueter, som ikke forekom ved nærstasjonen. Nær- og fjernstasjonene fra 2014 skilte seg både fra hverandre, og fra de øvrige årene. Nærstasjonen her var dominert av de forurensningstolerente flerbørstemarkartene Scoloplos amiger og Eteone flava, men hadde liten til ubetydelig forekomst av forurensningsindikerende arter av flerbørstemark. Dominerende på fjernstasjonen fra 2014 var de to skallusartene Leptochiton asellus og Stenosemus exaratus. Figur 6.1. Dendrogram som viser grad av likhet mellom de ulike stasjonene som ble tatt i forbindelse med C-undersøkelsene ved oppdrettslokaliteten Havsundet i 2009, 2012 og 2014. 27

Figur 6.2. Clusterplott for de ulike stasjonene som ble tatt i forbindelse med C-undersøkelsene i 2009, 2012 og 2014. 28

C - undersøkelse: Havsund 6.2 Geometriske klasser Figur 6.3 og 6.4 viser antall arter plottet mot antall individer for hver stasjon undersøkt i 2009, 2012 og 2014, nærstasjonene og fjernstasjonene respektivt. I denne figuren er antall individer delt inn i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2, «)RU HNVHPSHO WLOVYDUHU.ODVVH, HQ DUW.ODVVH,, WLOVYDUHU - 3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en - toppet asymm etrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray& Pearson 1982). Tabell 6.2 vise r antall arter i de ulike geometriske klassene for 2009, 2012 og 2014. Geometriske klasser - nærstasjonene 16 14 12 r 10 a rte l 8 ta n A 6 4 2 0 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Klasse VI Klasse Klasse VII Klasse VIII Klasse IX Klasse X XI Klasse XII Nær.1.12 Nær.2.12 Nær.1.09 Nær.14 Nær.2.09 Figur 6.3. Geometriske klasse for alle grabber tatt i nærstasjonene i 2009, 2012 og 2014. Figur 6.3. tyder på at det var en viss grad av forurensning ved stasjonen både i 2009, 2012 og 2014. De fleste grabbene har arter innenfor høye geometriske klasser (se Tabell 6.2), og kurvene for alle grabbene er relativt ujevne. 29

C - undersøkelse: Havsund Geometriske klasser - fjernstasjonene 30 25 r rte a l ta n A 20 15 10 5 Fje.1.12 Fje.14 Fje.2.09 Fje.1.09 0 Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Klasse VI Klasse VII Klasse VIII Klasse Klasse IX Klasse X Klasse XI XII Figur 6.4. Geometriske k lasse for alle grabber tatt i fjernstasjonene i 2009, 2012 og 2014. Stasjon Fje.14 (Figur 6.4) viser liten grad av forurensning; her er det mange arter i klasse I og II, og ingen arter i høyere klasser enn VI, og den eneste arten i klasse VI var den foru rensningssensitive skallusarten Leptochiton asellus (NSI- gruppe I, 36 individer). De andre grabbene ser heller ikke ut til å ha vært påvirket i noen stor grad, med unntak av Fje.1.09, hvor det var en del flere dyr i høyere geometriske klasser (Tabell 6.2.). Tabell 6.2. Inndeling i geometriske klasser for alle stasjoner fra 2009, 2012 og 2014. Klasse Grenseverdi Nær1.09 Nær2.09 Nær1.12 Nær2.12 Nær.14 Fje1.09 Fje2.09 Fje1.12 Fje.14 Kl. I 1 15 16 5 4 10 27 27 8 18 Kl. II 2-3 8 14 7 4 8 23 27 2 11 Kl. III 4-7 2 8 7 10 11 2 4 Kl. IV 8-15 3 7 1 2 13 7 1 1 Kl. V 16-31 1 2 1 5 5 Kl. VI 32-63 1 3 1 3 1 Kl. VII 64-127 1 1 2 3 1 Kl. VIII 128-255 1 1 Kl. IX 256-511 Kl. X 512-1023 1 Kl. XI 1024-2047 1 K. XII 2048-30

6.3 Oksygen, sediment, kjemi og ph/eh I 2012 ble det ikke tatt noen prøver for kjemiske- eller geologiske prøver ved stasjonen Tarva1-12, da alle tre grabber ble tatt ut til faunaprøver. Altså finnes det ikke noe data å sammenligne fjernstasjonen i 2014 med. I 2014 var det ikke akkrediterte hugg ved stasjonen, og det ble ikke tatt ut prøver fra fjernstasjonen Hav 3 (Tarva 1) til kjemi og geologi. analyser. Dermed er det kun nærstasjonen Hav 1 (Tarva 2) en kan sammenligne kjemi og geologi- analyser i 2014 ift. 2009 og 2012 med. Oksygen Det ble ikke tatt oksygenmålinger ved fjernstasjonen Hav 3 i 2014. I 2009 og 2012 viste målinger ved denne stasjonen at oksygeninnholdet lå over 90 % i hele vannsøylen ved stasjonen, og bekrefter at det liten grunn til å måle oksygennivået ved en slik stasjon der det er grunt og med god vanngjennomstrømning mot grunnere områder. Sediment Kornfordelingen viser en sterk dominans av sand på mellom 77 til 88 % ved nærstasjonen alle de tre undersøkte årene. Glødetapet var litt forhøyet i 2009 og 2012, mens det i 2014 var normalt lavt (se Tabell 6.2). Tabell 6.2: Oversikt over dyp, organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling i sediment- prøver fra nærstasjonen ved Havsund i 2009, 2012 og 2014. Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus Organisk innhold (m) (%) (%) (% glødetap) Tarva 2 2009 33 18 77 5 5,95 Tarva 2 2012 29 16,8 82,7 0,5 6,10 Hav 1 2014 33 10,4 88,5 1,2 3,9 Kjemi Normalisert glødetap endret seg til det verre fra TK III til TK V, med høy verdi i 2012, mens verdien i 2014 ga TK IV, nest dårligste. Verdien i 2014 var like over grensa til TK III, og viser en sterk forbedring ift. verdien i 2012. Verdiene for tungmetallene sink og kobber er varierende, men innenfor best og nest beste TK i alle årene. I 2012 hadde kobber verdien gått opp og ga TK II, mens den i 2014 hadde gått ned igjen til TK I med lav verdi. Fosforverdien var noe forhøyet i 2014, og vesentlig mye høyere ift. undesøkelsene både i 2009 og 2012. 31

Tabell 6.3: Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC i 2009, 2012 og 2014. Stasjon TOC % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS Tarva 2 2009 1,9 33,8 III 480 23 I 7,2 I Tarva 2 2012 6,1 76 V 190 67 I 50,0 II Hav 1 2014 1,92 35,3 IV 818 23 I 8,31 I TK Surhetsgrad og Redokspotensiale (ph og Eh) Data for ph og Eh indikerer meget gode forhold ved nærstasjonen Hav 1 i 2014. I mangel av data fra 2009 og 2012, kan en si at forholdene for 2014 var meget bra og at det ikke er langtidsvirkninger på surhetsgrad og redokspotensiale. Tabell 6.4. Målte ph og E h verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene i 2009, 2012 og 2014. Den beregnede ph/e h verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4, hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Tarva 2 2009 n/a n/a n/a n/a Tarva 2 2012 n/a n/a n/a n/a Hav 1 2014 7,62 164 0 1 32

6.4 Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser Det er ingen klare tegn på negative endringer i fauna fra første undersøkelsen i 2009 og frem til undersøkelsen i 2014. For kjemiske data er det jevnt over gode verdier i 2014 som ved de foregående årene. Tungmetallene kobber og sink, surhetsgrad og redokspotensiale gir meget god tilstandsklasse i 2014 som ved de foregående undersøkelsene. Glødetapet ved Hav 1 er lavt, men TOC er høyt i 2014, men mye lavere enn i 2012. Totalt sett indikerer glødetap og TOC at det er lite til noe organisk materiale i sedimentet og at det er lavere mengder i 2014 enn i 2012. Fosfornivået var noe forhøyet i 2014 enn ved de to foregående undersøkelsene. Denne undersøkelsen viser at det er små endringer fra undersøkelsen i 2009 og frem til 2014. Noe fluktuerende TOC- verdier indikerer at det var noe mer organisk materiale i sedimentet ved undersøkelsen i 2012 enn ved undersøkelsen i 2009 og 2014. C- undersøkelsen i 2012 ble tatt på slutten av produksjonssyklusen og indikerer at innholdet av organisk materiale kan bli vesentlig forhøyet ved en relativt intens produksjon, men og at det bedrer seg ved lavere eller ingen produksjon. Glødetap, ph og fauna indikerer uansett at mengden av organisk materiale ikke kan ha blitt vesentlig endret siden undersøkelsen i 2009 og 2012. Fosfornivået ved Hav 1 er noe forhøyet i 2014 og vesentlig høyere enn ved de to foregående undersøkelsene, noe som indikerer at oppdrett tilfører nærstasjonen noe fosfor ut over det normale. Totalt sett indikerer denne sammenligningen av undersøkelsene at området så langt takler den produksjon som har foregått ved Havsund og at en ikke ser noen klare tegn til forurensing og påvirkning. 33

6.5 Normalisert artsliste for multivariat analyse Tabell 6.5 viser Artsliste benyttet for multivariat analyse for sammenligning av C-undersøkelse tatt i 2009, 2012 og 2014. Denne artslisten er også normalisert; altså er arter som forekommer med mindre enn 3 % tatt ut. Tabell 6.5. Artsliste benyttet for multivariat analyse for sammenligning av C-undersøkelse fra lokaliteten Havsundet tatt i 2009, 2012 og 2014. Art/taxa Nær.1.14 Fje.1.14 Nær.1.12 Nær.2.12 Fje.1.12 Nær.1.09 Nær.2.09 Fje.1.09 Fje.2.09 Capitella capitata 1338 995 Dodecaceria concharum 2 Eteone flava 28 Eteone longa 5 Galathowenia oculata 50 240 102 52 Hydroides norvegica 5 4 Malacoceros fuliginosus 100 120 Melinna elisabethae 4 107 41 Notomastus latericeus 17 Ophryotrocha sp. 102 Owenia borealis 33 Paraonidae indet. 17 Polydora sp. 110 85 110 Pholoe baltica 9 Phyllodoce mucosa 8 30 Prionospio cirrifera 56 54 41 Scoloplos armiger 151 Spirobranchus triqueter 14 Syllis cornuta 3 Amphipoda indet 21 Leptochiton asellus 36 Stenosemus exaratus 13 Tonicella rubra 5 Tectura virginea 5 Philine sp. 8 Thyasira flexuosa 11 47 24 18 Thyasira sarsi 8 29 Ophiopholis aculeata 4 34

7 Referanser Anon, 2013. Veileder 02:13. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassfiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektiktivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al. 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. 2002. Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., 2000. A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Gray JS, Mirza FB. 1979. A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Strøm, V. og El Shaikh, N. 2012. MOM C-undersøkelse ved stamfiskanlegget Havsundet i 2012 e-rapport nr. 42-2012. Uni Research/Miljø, SAM-Marin. Kjerstad, A. 2012. Strømmålinger, Havsund, Februar 2011. 23 s. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R. 1978. Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. 1983. Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. 1966. The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K., 2013. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. 1993. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. 1949. The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no.. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 35

8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1. Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen H = p log p hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som ES = 1 ( N N 100 ) ( N 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. 36

V.1.2. Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved ISI = ISI S hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved NSI = N NSI N hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved AMBI = N N hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. 37

AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3. Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen NQI1 = 0,5 1 AMBI + 0,5 7 ln(s) ln(ln(n)) 2,7 N N + 5 hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4. Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstansklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi 38

Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V.2.4. Tabell V 2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0.82-0.90 0.63-0.82 0.49-0.63 0.31-0.49 0-0.31 H 4.8-5.7 3.0-4.8 1.9-3.0 0.9-1.9 0-0.9 ES100 34-50 17-34 10-17 5-10 0-5 ISI 9.6-13 7.5-9.6 6.2-7.5 4.5-6.1 0-4.5 NSI 25-31 20-25 15-20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V 2.2 Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig 39

Tabell V 2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet 2009. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % >65 65-50 50-35 35-20 <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg <35 35-51 51-55 55-220 >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg <150 150-360 360-590 590-4500 >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V 2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 40

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V.3.1) og språkbruk (V.3.2). V.3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Havbrukstjenesten AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi nå å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingssensitive). Gruppe II Arter som er helt eller til en viss grad likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). 41

V.3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. 2000 velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V.3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant V (opportunistisk) Kraftig forurensingstolerant (opportunist) (opportunistisk) Forurensingsindikerende art 42

Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) 43

Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved Hav 3-3 ved lokalitet Havsund er organisert i Tabell 5.1. Tabell 5.1 Artsliste for bunnfauna registrert ved stasjonene; Hav 3, Hav 4 og Hav 1. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert TAXA Art St 1 G2 Subclass HEXACORALLIA (phylum Cnidaria) St 2 G2 Cerianthus lloydii 3 St 2 G3 St 3 G2 Edwardsiidae indet 3 13 Phylum NEMATODA Nematoda indet. 16 1 Phylum NEMERTEA Nemertea indet 3 8 2 2 Class POLYCHAETA (phylum Annelida) Ampharete lindstroemi 2 St 4 G 1 Amphicteis gunneri 1 Amphictene auricoma 14 4 3 4 Anobothrus gracilis 3 1 Aonides sp 1 Aphelochaeta filiformis 3 3 Aphelochaeta sp. 1 Brada villosa 1 2 1 1 2 Capitella capitata 7 1 Chaetozone setosa 1 1 1 1 Chone duneri 8 Cirriformia tenticulata 1 Diplocirrus glaucus 6 1 Eteone flava 28 6 1 Euchone sp. 1 Galathowenia oculata 1 90 1 1 5 Glycera alba 2 1 Glycera lapidum 2 1 Glycinde nordmanni 2 Goniada maculata 5 Harmothoe sp. 2 5 1 2 Heteromastus filiformis 3 7 1 3 Hydroides norvegicus 2 5 1 Lumbrineris sp. 5 2 2 2 Malacoceros fuliginosus 1 Melinna elisabethae 2 4 14 Neoamphitrite groenlandica 1 Nephtys hombergii 1 4 Nereis sp. 1 Notomastus latericeus 1 1 44

TAXA Art St 1 G2 Subclass OLIGOCHAETA (phylum Annelida) St 2 G2 St 2 G3 St 3 G2 St 4 G 1 Ophryotrocha sp. 5 Owenia fusiformis 2 5 2 Paradoneis lyra 12 2 2 Paramphinome jeffreysii 1 Pherusa sp. 1 Pholoe baltica 6 17 7 4 Phyllodoce groenlandica 4 2 1 1 Phyllodoce mucosa 8 Praxillella praetermissa 1 Prionospio cirrifera 4 14 3 Pterolysippe vanelli 1 Rhodine loveni 2 Scoloplos (Scoloplos) 151 27 13 5 armiger Sosane sulcata 1 Syllis cornuta 33 5 3 Terebellides stroemii 1 Trichobranchus roseus 2 1 Tubificoides sp. 5 Phylum SIPUNCULA Golfingia sp. 1 Onchnesoma steenstrupii 1 steenstrupii Phascolion (Phascolion) 1 strombus strombus Class OSTRACODA (subphylum Crustacea) Crustacea indet 1 1 Order CUMACEA (subphylum Crustacea) Order AMPHIPODA, suborder GAMMARIDEA (subphylum Crustacea) Order DECAPODA (benthic and pelagic species) (subphylum Crustacea) Eudorella sp. 2 Ampelisca sp. 1 Amphipoda indet 1 1 Lysianassidae indet 1 Tryphosites longipes 1 Westwoodilla caecula 1 1 Anapagurus laevis 1 Decapoda indet 1 Eurynome aspera 1 Galathea intermedia 3 Paguridae indet 1 45

TAXA Art St 1 G2 St 2 G2 St 2 G3 St 3 G2 St 4 G 1 Class Chaetoderma nitidulum 2 3 1 CAUDOFOVEATA (phylum Mollusca) Class Leptochiton asellus 5 9 36 5 POLYPLACOPHORA (phylum Mollusca) Stenosemus exaratus 2 9 13 4 Tonicella marmorea 1 1 3 Tonicella rubra 1 5 Class GASTROPODA Volvulella acuminata 1 (phylum Mollusca) Subclass PROSOBRANCIA (phylum Mollusca) Ariadnaria borealis 2 Bela brachystoma 1 Euspira nitida 1 1 Lacuna divaricata 1 Nassarius incrassatus 1 Prosobranchia indet 2 1 Raphitoma linearis 2 Tectura virginea 1 1 5 1 Turritella communis 5 Subclass HETEROBRANCHIA (includes infraclass HETEROSTROPHA and suborder OPISTHOBRANCHIA) (phylum Mollusca) Cylichna cylindracea 1 Cylichna sp. 2 Philine scabra 2 2 Philine sp. 8 7 Class BIVALVIA (phylum Mollusca) Astarte sulcata 2 3 1 Bivalvia indet 1 1 2 Corbula gibba 2 1 Dosinia lupinus 1 Hiatella arctica 1 1 Lucinoma borealis 2 1 Modiolula phaseolina 1 Mya sp. 1 Mysia undata 1 Nucula tumidula 1 1 Parvicardium minimum 1 Parvicardium pinnulatum 1 1 Phaxas pellucidus 1 Spisula sp 3 1 Thracia convexa 1 Thyasira flexuosa 47 4 Thyasira sarsi 5 46

TAXA Art St 1 G2 St 2 G2 St 2 G3 St 3 G2 St 4 G 1 Class OPHIUROIDEA Amphipholis squamata 2 (phylum Echinodermata) Ophiopholis aculeata 1 Ophiura sarsii 2 3 2 3 Ophiuroidea indet 1 2 1 Class ECHINOIDEA Strongylocentrotus pallidus 1 (phylum Echinodermata) Class Labidoplax buskii 5 2 3 HOLOTHUROIDEA (phylum Echinodermata) Class ASCIDIACEA (phylum Chordata) Ascidiacea indet 2 7 47

Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V.6.1 og V.6.2. Tabell V.6.1. Resultater fra nærstasjonen Hav 1 fra grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES 100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». Hav 1 Grabb 2 Ṧ neqr Ṧ S 30 30 N 264 264 NQI1 0,644 0,644 0,615 H' 2,766 2,766 0,557 J 0,564 0,564 H'max 4,907 4,907 ES100 20,360 20,360 0,640 ISI 6,411 6,411 0,433 NSI 19,079 19,079 0,563 DI 0,372 0,372 0,698 0,584 48

Tabell V.6.2. Resultater for overgangsstasjonen (Hav 4) fra grabb 2. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V.6.1. For å beregne ES 100 kreves det en forekomst av minst 100 individer, og indeksen er derfor ikke beregnet i denne tabellen. Hav 4 Grabb 2 Ṧ neqr Ṧ S 39 39 N 99 99 NQI1 0,776 0,776 0,753 H' 4,836 4,836 0,808 J 0,915 0,915 H'max 5,285 5,285 ES100 - - - ISI 8,484 8,484 0,694 NSI 24,404 24,404 0,776 DI 0,054 0,054 0,964 0,799 Tabell V.6.3. Resultater for ekstrastasjonen Hav 2 fra grabb 2 og grabb 3. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V.6.1. For å beregne ES 100 kreves det en forekomst av minst 100 individer, og indeksen er derfor ikke beregnet for grabb 3. Hav 2 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 70 34 52,0 81 N 409 94 251,5 503 NQI1 0,776 0,812 0,794 0,793 0,772 0,772 H' 4,667 4,538 4,603 4,967 0,778 0,837 J 0,761 0,892 0,827 0,783 H'max 6,129 5,087 5,608 6,340 ES100 34,320-34,320 37,240 0,804 0,841 ISI 7,920 8,442 8,181 8,231 0,665 0,670 NSI 22,483 24,831 23,657 22,871 0,746 0,715 DI 0,562 0,077 0,319 0,319 0,772 0,772 samlet verdi: 0,762 0,756 0,768 49

Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V.7.1 CTD data fra Havsund Ikke tatt 50

Vedlegg 8 - Analysebevis fra PreBIO 51