C-undersøkelse NS9410:2007. Feltdato: Rapport dato: Foto: Anapagurus laevis (Therese S. Løkken)

Transkript

1 C-undersøkelse NS9410:2007 Foto: Anapagurus laevis (Therese S. Løkken) Lokalitet: Hausan Feltdato: Rapport dato: Oppdragsgiver: Lerøy Midt AS

2 Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Hausan MCR-M Hausan-1114 Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse: - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Hausan, Hemne kommune, Sør- Trøndelag Oppragsgiver Selskap: Kontakt person: Lerøy Midt AS Stig- Nidar Selvåg Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Rune Haugen Rune Haugen rune@havbrukstjenesten.no Telefonnr: Rune Haugen Øystein Stokland Ingrid Kjerstad Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no

3 Forord er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Denne rapporten omhandler en oppfølgende C-undersøkelse som er pålagt lokaliteten etter krav fra fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Sistranda 10. desember

4 SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten Hausan i Hemne kommune, Sør- Trøndelag. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser i mai Dette er en oppfølging av C- undersøkelsen gjennomført i januar Derfor er de samme stasjonene undersøkt i 2014, en stasjon ved anlegget (Hau 1), en i overgangssonen (Hau 2) øst for anlegget, samt en fjernsone (Hau 3) nord av anlegget ute i dypet av Trondheimsleia. Sedimentet var i hovedsak grovt og bestod av sand, med en mindre andel silt/leire ved Hau 2 og Hau 3. Oksygenforholdene målt ved bunnen ved fjernstasjonen, Hau 3 viste 5,94 ml/l, noe som indikerer normale gode oksygenforhold, og beste tilstandsklasse, I. Analysen for både sink og kobber ga lave verdier og beste eller nest beste tilstandsklasse for alle tre stasjonene. Likeledes var fosforverdiene lave ved Hau 2 og Hau 3, mens ved Hau 1 var den relativ høy. Analysene av organisk innhold viste lavt innhold i sedimentet ved Hau 2 og Hau 3, siden både TOC og glødetap var lavt. Ved Hau 1 var TOC meget høyt, mens glødetapet var lavt. Dette sprikende resultatet indikerer noe til moderat med organisk innhold i sedimentet ved Hau 1. Måling av ph og Eh ga beste tilstand, 1, for alle tre stasjonene, og det ble ikke observert lukt eller misfarging av sedimentet, bortsett fra ett hugg ved Hau 2 som hadde litt lukt. Analysene av bunnfaunaen viser at Hau 1 framstår som sterkt påvirket, mens ved mellomstasjonen Hau 2 og fjernstasjonen Hau 3 var forholdene for fauna normalt gode. Totalt sett viser denne C- undersøkelsen at området fremstår som moderat til mye påvirket ved Hau 1 i 2014, med en sterkt påvirket fauna, høy TOC og en noe forhøyet fosforverdi. De to andre stasjonene Hau 2 og Hau 3 fremstår generelt som upåvirkede for alle parametere i 2014, med unntak av TK III og TK IV for TOC. Generelt er det ingen vesentlige endringer fra 2012 til 2014 ved stasjonene Hau 2 og Hau 3. For Hau 1 er fauna blitt litt mer påvirket og fosforverdiene har økt noe siden Dette viser at nærstasjonen så langt har en noe negativ utvikling og det tyder på at stasjonen har noe til moderate problemer med å takle oppdrettsvirksomheten. Ved de to andre stasjonene er det ingen tegn som tyder på at stasjonene er blitt dårligere og er påvirket av oppdrett. C- undersøkelsen i 2014 er tatt i mai og dermed langt ut i produksjonen for utsettet, mens C- undersøkelsen i 2012 ble tatt i januar, og dermed relativt tidlig i produksjonen. Dermed har det vært vesentlig mye mer fôrforbruk i forkant av undersøkelsen i 2014 enn i 2012, og dermed høyere belastning for området. Dette kan være årsaken til de negative endringene ved nærstasjonen, Hau 1. Fremtidige undersøkelser vil vise hvordan forholdene utvikler seg over lengre tid. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER Undersøkelsesområdet Metoder: innsamling og opparbeiding RESULTATER Hydrografi Sediment Kjemi Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger BUNNFAUNA: RESULTAT OG VURDERING Arts- og individantall; Hau NQI1-indeks Shannon-Wieners indeks (H`) ES100-indeks ISI-indeks NSI-indeks DI-indeks Endelig klassifisering av stasjonene (neqr) miljøstatus bunnfauna Fauna i 2014 vs KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 MOM B - parametere Vedlegg 2 Bunnfauna: metodikk, referansetilstander og klassegrenser V.2.5 Referansetilstander, klassegrenser og indeksverdier Vedlegg 3: Artsliste for bunnfauna Vedlegg 4 Analysebevis Vedlegg 5 CTD- data Vedlegg 6 Hydrografi, sediment og kjemiske analyser Vedlegg 7 oversikt over AMBI-gruppering

6 1. INNLEDNING Havbrukstjenesten har på oppdrag fra Lerøy Midt AS utført en C-undersøkelse i henhold til NS9410:2007 ved lokaliteten Hausan i Hemne kommune. Formålet med undersøkelsen var å følge opp undersøkelsen fra 2012, og dermed beskrive miljøtilstanden i området basert på hydrografi, sediment og bunndyrsundersøkelser. Havbrukstjenesten tok prøver fra de samme tre stasjonene benyttet i 2012; en ved anlegget, en i overgangssone og en i fjernsone, 3 grabber per stasjon. Bunnfauna ble håndtert og analysert ut i fra NS EN ISO 16665:2013, og resultatene klassifisert ut i fra veileder 02:2013 (Anon 2013). En C-undersøkelse innebærer at sediment skal tas fra tre stasjoner som skal analyseres videre. Det skal analyseres for kjemi, og da for tungmetallene sink og kobber, for Total organisk karbon (her etter kalt TOC), for fosfor og glødetap. Videre skal geologien analyseres for å finne kornfordelingen, altså grovheten av sedimentet. Fauna i sedimentet skal også artsbestemmes og analyseres. Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammensetningen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante flerbørestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.2.1). Tilstandsklassene (vedlegg V.3) kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon-Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter som er tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon-Wieners indeks (H ), Jevnhetsindeksen (J) ISI, NSI, AMBI og NQI1, forklart i vedlegg V.2.1) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfauna- samfunnet. Ut ifra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). 6

7 2. MATERIALE OG METODER 2.1. Undersøkelsesområdet Lokalitet Lokaliteten Hausan ligger i Hemne kommune, Sør- Trøndelag. Hausan ligger på nordøstsiden av Magerøya i Hemne kommune, på sørsiden av Trondheimsleia (Figur 2.1). Deler av bunnen under anlegget ligger på 140 m dyp. På vest, sør- og østsiden skråner den raskt til grunnere farvann. Anleggets nordvestre del ligger over et grunnere område, mens i nord er det en renne med dypere havbunn som ender ut i den relativt dype Trondheimsleia. (Figur 2.1). Figur 2.1: Geografisk plassering av lokalitet Hausan, midt i kartet. 7

8 Figur 2.2: Plassering av lokalitet Hausan med bunntopografi. Nærstasjonen Hau 1, overgangsstasjonen Hau 2, samt fjernstasjonen Hau 3 er markert med sirkler Produksjonsdata fra anlegget Hausan ble tatt i bruk til oppdrett i februar Fôrforbruket siden oppstarten av siste utsett og frem til denne C- undersøkelsen er presentert i Figur 2.3. som tonn fôr brukt pr måned. Figur 2.3. Fôrforbruket på Hausan i tonn fôr pr. måned fra siste utsett og frem til C- undersøkelsene i mai Pilene viser tidspunkt for de to C- undersøkelsene. 8

9 2.2 Metoder: innsamling og opparbeiding Det ble valgt samme stasjoner for undersøkelsen i 2014 som i Valg av stasjoner (tre stasjoner med tre grabbhugg hver) og innsamling av prøvemateriale er utført iht. NS 9410:2007, NS-EN-ISO 16665:2013 og NS-EN-ISO Mellomstasjonen også kalt overgangsstasjonen Hau 2 er lagt et stykke øst for anlegget på 138 m dyp, mens fjernstasjonen er lagt ut i dypet mot Trondheimsleia, nord av anlegget på 258 m dyp. Det er ingen riktig klar dominerende hovedstrømsretning. Prøver for fauna og sediment ble tatt med 0,1 m2 van Veen grabb, mens målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Stasjonsplassering er vist i figur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 2.1. Tabell 2.1. Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Hausan. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. H Posisjon Dyp (m) Undersøkte parametere Sedimentbeskrivelse Volum (l) Akkreditert hugg Merknader Hau 1 63 o 27,543 N 140 Faunakvantitativ. Sand 7,3 ja n/a 08 o 57,383 Ø Naturlig farge og ph/eh, kjemi, ingen lukt, litt myk geologi. Hau 2 63 o 27,572 N 138 Faunakvantitativ. Sand med noe 7,2 ja n/a 08 o 57,995 Ø silt/leire ph/eh, kjemi, geologi. Naturlig farge, men litt lukt ved ett hugg, Hau 3 63 o 28,083 N 08 o 56,318 Ø Hydrografi 258 Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Hydrografi litt myk Sand med noe silt/leire Naturlig farge og ingen lukt, noe mykt Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjør én registreringer hvert 2. sekund og måler saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Disse målingene ble utført ved fjernstasjonen Hau 3. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon ,4 ja n/a 9

10 2.2.2 Sediment Analyse av organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling ble det tatt sedimentprøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Kornfordelingen er presentert som prosent del av de ulike fraksjonene leire/silt, sand og grus. Analysene ble utført av PreBio AS. Resultatene er presentert i kapittel 3.2, for analysemetoder; se vedlegg 3 samt generelle vedlegg Kjemiske analyser For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for glødetap og korn. Analysene av totalfosfor (P) ble utført etter NS-EN-ISO E22. Analysene av kobber (Cu) og sink (Zn) ble utført etter EPA 200.7/EPA Analysene av totalt organisk karbon (TOC) ble utført etter ISO /EN Innholdet av tørrstoff ble analysert etter NS Analysene ble utført av PreBio AS og samarbeidspartnere. Resultatene er presentert i kapittel 3.3, for analysemetoder; se vedlegg 3 samt generelle vedlegg. Surhetsgrad (ph) ble målt med en WTW, ph 3110, mens redokspotensialet (Eh) i sedimentprøvene ble målt med måler av typen Radiometer MeterLab PHM 201 portable ph meter. Eh ble målt både med platinaelektrode og en referanseelektrode av typen Ag/AgCl-elektrode fylt med mettet KCl-løsning Bunnfauna Det ble det tatt to grabbhugg på hver stasjon til bunndyranalyse. Prøvene ble vasket i en sikt (1 mm åpning) og fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jenvnetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02: ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBIindeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, Alle utregninger er beskrevet med formler i (vedlegg 2), og en forklaring av de ulike forkortelser og indekser er vist i Tabell

11 Tabell 2.3. Forklaringer på forkortelser og indekser som er benyttet i rapporten. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Tabell 2.4. Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Arild Kjerstad Dagfinn Skomsø Nei NS-EN ISO 16665:2013, NS 9410:2007, NS-EN- ISO Grovsortering Jolanta J. TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Artsidentifisering Øystein Stokland TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Martin Skarsvåg Statistiske utregninger Ingrid Kjerstad TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Vurdering og tolkning Øystein Stokland TEST 252: P32 SFT 97:03 & NS 9410 av bunnfauna Surhetsgrad (ph) og Arild Kjerstad Nei redokspotensiale (Eh) CTD-målinger Arild Kjerstad Nei Kobber (Cu), Sink (Zn) og Fosfor (P) ALS Laboratory Group CZECH Accreditation Institute, lab nr Kystblab AS TEST 070: P12 NS-EN 1484 Total organisk karbon (TOC) Tørrstoff og glødetap PreBIO AS TEST 064: P12 Kornfordeling PreBIO AS Nei 11

12 3. RESULTATER 3.1 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon Hau 3, den 20. mai Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 3.1 a-b. Figur 3.1. a) Temperatur og salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved Hau 3 den Figur 3.1. b) Oksygen målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved Hau 3 den i prosent metning og mg/l. 12

13 Temperaturen ved Hau 3 den 20. mai 2014 var rundt 8,9 o C i overflatelaget. Deretter sank temperaturen raskt ned til 7,1 o C ved 40 m dyp, og fra der av holdt temperaturen seg jevnt rundt 7 o C ned til bunnen. Det er med andre ord en relativ homogen temperatur i vannsøyla. Saliniteten var rundt 32,8 promille i det øvre vannlag. Saliniteten økte deretter jevnt nedover i hele vannsøylen og var rundt 34,5 promille ved bunn. Oksygeninnholdet ble målt til 8,44 mg/l på 261 m dyp (bunnen) Dette tilsvarer 5,94 ml/l noe som plasserer bunnvannet i KLIF s tilstandsklasse I, beste TK. Denne oksygenverdien var nesten identisk med målingen i januar 2012 hvor den også fikk beste TK I. 3.2 Sediment Sedimentet var generelt relativt likt ved de tre stasjonene, med en dominans av sand, og iblandet en vesentlig andel silt/leire (>22 %) ved Hau 2 og Hau 3. Ved Hau 1 var det nesten utelukkende sand (98,0 %) i Sedimentet har en tilnærmet identisk kornfordeling i 2014 som i 2012 ved Hau 2 og Hau 3. Hau 1, nærstasjonen var mye grovere i 2014 enn i 2012, da det vare mer leire/silt i Dette må skyldes at vi har tatt prøver i 2014 litt til siden for det punktet som ble benyttet i 2012, og dermed funnet et område med større variasjoner i kornfordelingen.. Glødetapet var normalt lavt ved alle tre stasjonene, og lå mellom 3 til 4,5 %, og meget likt med glødetapet for Sedimentet er i større grad grovt og indikerer moderat til mye strøm i området. Resultatene fra sediment- undersøkelsene er presentert i Figur 3.2. og Tabell 3.1. Figur 3.2: Oversikt over organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Hausan i mai 2104, fremstilt i prosent med fargekode for den enkelte stasjon. 13

14 Tabell 3.1: Oversikt over dyp, organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Hausan mai 2014 og januar Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus Organisk innhold (m) (%) (%) (% glødetap) Hau <1,0 98,0 1,4 3,5 Hau ,0 68,0 15,0 3,2 Hau ,1 72,5 1,3 3,7 Hau ,0 74,0 1,0 3,7 Hau ,9 75,5 1,7 4,4 Hau ,0 74,0 1,0 4,5 3.3 Kjemi Sedimentanalyser Normalisert TOC var moderat til høyt ved samtlige tre stasjoner i 2014, og ga dårligste TK V ved Hau I og nest dårligste tilstandsklasse IV ved Hau 3. I 2012 fikk samtlige stasjoner TK I, og 2014 står dermed i sterk kontrast til disse resultatene. Analysene viste små mengder av tungmetallene sink og kobber, og alle fikk beste Tilstandsklasse ved alle stasjonene i både 2014 og 2012, unntatt Hau I i 2014 som fikk TK II. Likeledes var det normalt lave verdier for fosfor ved stasjonene Hau 2 og Hau 3 både i 2014 og Ved nærstasjonen Hau 1 var det en relativt høy verdi for fosfor i 2014, mens i 2012 var fosforverdien lav (Tabell 3.2). 14

15 Tabell 3.2: Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC i 2014 og Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK Glødetap (TS) % Hau ,09 48,72 V ,5 I 42,4 II 3,5 Hau ,9 14,94 I ,0 I 15,0 I 3,2 Hau ,71 30,40 III ,0 I 10,5 I 3,7 Hau ,4 13,32 I ,0 I 10,0 I 3,7 Hau ,22 36,08 IV ,1 I 9,0 I 4,4 Hau ,4 13,32 I ,0 I 12,0 I 4,5 3.4 Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph og Eh viste høye normale verdier ved alle tre stasjonene, og de fikk beste TK 1, etter MOM standarden i både 2014, og i 2012 (se Tabell 3.3). Ved Hau 2 var det et grabb- hugg med litt lukt. Ut over denne observasjonen var det ingen av de andre huggene ved denne stasjonen eller huggene ved de øvrige stasjonene som hadde lukt, farge (sverting av sedimentet), eller andre sensoriske observasjoner som indikerer påvirkning av organisk materiale, hverken i 2014 eller i Tabell 3.3: Målte ph og E h verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/e h verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4, hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Hau , Hau , Hau , Hau , Hau , Hau ,

16 C-undersøkelse:Hausan HavbrukstjenestenAS 4. BUNNFAUNA: RESULTAT OG VURDERING 4.1.Arts- og individantall; Hau 1-3 Arts- og individtall (statistiskrelevante)fra Hau 1-3 samten vurderingav disseer presenterti Tabell Prosentvisfordelingav dehyppigstearteneer presenterti Figur ,og komplettartsliste for alle prøverer oppgitt i vedlegg3. Miljøkvaliteten for stasjonen er beskrevetav indeksene;nqi1, H`, ES100, ISI, NSI, og DI somer presenterti avsnitt Konklusjonav miljøstatusfor bunnfauna er oppsummerti en samletverdi (gjennomsnittav normaliseringsverdieneqr),for deovenfornevnte indekseneog presenterti avsnitt 4.8. Indekseneer også gjengitt i tabellform med tre desimaleri vedlegg2 (V.2.5) samten beskrivelseav utregningfinnes i vedlegg2. De hyppigstearteneer også beskrevetmedgradav forurensingstoleranse/sensitivitet angittav AMBI (sevedlegg8). Tabell 4.1. Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt( ), stasjonsverd i ( ) samt vurdering og tolkning av resultatetfor nærstasjonenhau1. Hau 1 Grabb 2 Grabb 3 Vurdering og tolkning Gjennomsnittligartsantall( ideto grabbenevar nesten S innenfornormalen(norm pr. grabb,ref: veileder 02:2013). Gjennomsnittligindividantall( i deto grabbenevar kraftig N overnormalen(norm.50 ± 300pr. grabb,ref: veileder 02:2013). Hyppigstforekommendeart i bunnenved Hau 1 var den kraftig forurensingstoleranteopportunistiske flerbørstemarkencapitella capitata (AMBI -gruppev) som utgjorde96 % av det totale individtallet. Øvrigearterutgjorde4 % av dettotaleindividantalletved stasjonenog var en samling av de resterende 31 artenesomforekommedlavereog varierendeindividtall. Øvrigearter 4 % Hau 1 Capitellacapitata 96 % Figur 4.1: Fordelingav antallindivider for dehyppigstearteneved Hau1. Fordelingener basertpåstasjonsverdien( ) for antallindivider perart funnetvedstasjonen. 16

17 C-undersøkelse:Hausan HavbrukstjenestenAS Tabell 4.2 Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt( ), stasjonsverdi( ) samt vurdering og tolkning av resultatetfor overgangsstasjonenhau2. Hau 2 Grabb 2 Grabb 3 Vurdering og tolkning S Gjennomsnittligartsantall( ideto grabbenevar over normalen(norm pr. grabb,ref: veileder02:2013). N Gjennomsnittligindividantall( i deto grabbenevar over normalen(norm.50 ± 300pr. grabb,ref: veileder02:2013). Hyppigst forekommende art i bunnen ved Hau 2 (figur 4.2) var den forurensingstolerante flerbørstemarkenparamphinomejeffreysii (AMBI -gruppe III) som utgjorde 32 % av det totale individtallet. Nest hyppigstforekommendeart var denforurensingstolerantemuslingenthyasirasarsi (AMBI -gruppeiii) som utgjorde11 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde57 % av det totale individantalletved stasjonenog var en samlingav de resterende122 artenesom forekom med lavereog varierendeindividtall. Hau 2 Øvrigearter 57 % Paramphinome jeffreysii 32 % Thyasirasarsi 11 % Figur 4.2: Fordelingav antallindivider for dehyppigstearteneved Hau2. Fordelingener basertpåstasjonsverdien( ) for antallindivider perart funnetvedstasjonen. 17

18 C-undersøkelse:Hausan HavbrukstjenestenAS Tabell 4.3: Antall arter, antall individer, gjennomsnitt, stasjonsverdisamt vurdering og tolkning for resultatet fjernstasjonenhau3. Hau 3 Grabb 2 Grabb 3 Vurdering og tolkning Gjennomsnittligartsantall( ideto grabbenevar S innenfornormalen(norm pr. grabb,ref: veileder 02:2013). Gjennomsnittligindividantall( i deto grabbenevar N ,5 747 overnormalen(norm.50 ± 300pr. grabb,ref: veileder 02:2013). Denhyppigstforekommendearteni bunnenvedhau3 var denforurensingstoleranteflerbørstemarken Paramphinomejeffreysii(AMBI -gruppeiii) somutgjorde33 % av dettotaleindividtallet. Nest hyppigstforekommendeart var denforurensingssensitiveonchnesomasteenstrupii(ambi -gruppei) somutgjorde7 % av dettotaleindividtallet. Tredjehyppigstforekommendeart var densvært forurensingstoleranteopportunistiskeflerbørstemarkslektenaphelochaeta(ambi -gruppeiv) som utgjorde6 % av dettotaleindividantallet.øvrigearterutgjorde54 % av dettotaleindividantalletved stasjonenog var ensamlingav deresterende80 artenesomforekommedlavereog varierende individtall. Hau 3 Øvrigearter 54 % Paramphinome jeffreysii 33 % Onchnesoma steenstrupii 7 % Aphelochaetasp. 6 % Figur 4.3: Fordelingav antallindivider for dehyppigstearteneved Hau3. Fordelingener basertpåstasjonsverdien( ) for antallindivider perart funnetvedstasjonen. 18

19 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ NQI1 Indeks C-undersøkelse: Hausan 4.2. NQI1-indeks Indeksen for de ulike stasjonene og grabbene er gjengitt i Figur ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Svært god God Moderat Dårlig Svært Dårlig Hau 1 Hau 2 Hau 3 Figur 4.4. NQI1-indeksen for alle stasjoner, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig AMBI-verdi for de ulike stasjonene. For Hau 1 lå NQI1 -verdien både grabb 2 og grabb 3, gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «dårlig». For Hau 2 og Hau 3 lå NQI1 -verdien for grabb 2, grabb 3, gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «god». 19

20 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ H' Indeks C-undersøkelse: Hausan 4.3. Shannon-Wieners indeks (H`) Indeksen for de ulike stasjonene og grabbene er gjengitt i Figur ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Svært god God Moderat Dårlig Svært Dårlig Hau 1 Hau 2 Hau 3 Figur 4.5. Shanon-Wieners indeks (H ) for alle stasjoner, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig arts- og individantall for de ulike stasjonene. For Hau 1 lå H -verdien både grabb 2 og grabb 3, gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «svært dårlig». For Hau 2 og Hau 3 lå H -verdien for grabb 2, grabb 3, gjennomsnitt (Ḡ) og Stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «god». 20

21 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ ES 100 Indeks C-undersøkelse: Hausan 4.4. ES100-indeks Indeksen for de ulike stasjonene og grabbene er gjengitt i Figur Svært god God Moderat Dårlig Svært Dårlig Hau 1 Hau 2 Hau 3 Figur 4.6. ES 100-indeksen for alle stasjoner, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig artsog individantall for de ulike stasjonene. For både Hau 1 og grabb 2 og grabb 3, gjennomsnittet (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «svært dårlig». Hau 2 og Hau 3 lå ES100-verdien for grabb 2 og grabb 3, gjennomsnittet (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «god». 21

22 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ ISI Indeks C-undersøkelse: Hausan 4.5. ISI-indeks Indeksen for de ulike stasjonene og grabbene er gjengitt i Figur Svært god God Moderat Dårlig Svært Dårlig Hau 1 Hau 2 Hau 3 Figur 4.7. ISI-indeks for alle stasjoner, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig arts- og individantall for de ulike stasjonene. For Hau 1 lå ISI-verdien for både grabb 2, grabb 3, gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «moderat». For Hau 2 lå ISI-verdien for både grabb 3 og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «svært god» mens grabb 2 og gjennomsnittet (Ḡ) lå innenfor tilstandsklassen «god». For Hau 3 lå ISI-verdien for grabb 3, gjennomsnittet (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «svært god» mens grabb 2 lå innenfor tilstandsklassen «god». 22

23 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ NSI Indeks C-undersøkelse: Hausan 4.6. NSI-indeks Indeksen for de ulike stasjonene og grabbene er gjengitt i Figur Svært god God Moderat Dårlig Svært Dårlig Hau 1 Hau 2 Hau 3 Figur 4.8. NSI-indeks for alle stasjoner, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ, beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig arts- og individantall for de ulike stasjonene). For Hau 1 lå NSI-verdien for grabb 2, grabb 3, gjennomsnittet (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «svært dårlig». For både Hau 2 og Hau 3 lå NSI-verdien for grabb 2, grabb 3 gjennomsnittet (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «god» 23

24 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ DI Indeks C-undersøkelse: Hausan 4.7. DI-indeks Indeksen for de ulike stasjonene og grabbene er gjengitt i Figur ,5 2 1,5 1 0,5 0 Svært god God Moderat Dårlig Svært Dårlig Hau 1 Hau 2 Hau 3 Figur 4.9. DI-indeks for alle stasjoner, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig individantall for de ulike stasjonene. Det kommer noe dårlig frem i figuren at verdiene for grabb 2 fra Hau 1 er innenfor tilstandsklassen «svært god». For både Hau 1 og Hau 2 lå DI-verdien for grabb 2 og grabb 3, gjennomsnittet (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «svært dårlig». For Hau 3 lå DI-verdien for grabb 2, grabb 3, gjennomsnittet (Ḡ) og stasjonsverdien (Ṧ) innenfor tilstandsklassen «moderat». 24

25 4.8. Endelig klassifisering av stasjonene (neqr) miljøstatus bunnfauna Basert på den samlede verdien (gjennomsnittet av neqr) til de utregnede indeksene ble nærstasjonen Hau 1 ut i fra veileder 02: Klassifisering av miljøtilstand i vann totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «svært dårlig». Stasjonen synes derfor best klassifisert ved denne tilstandsklassen og fremstår da som kraftig påvirket av organisk materiale. Overgangsstasjonen Hau 2 og fjernstasjonen Hau 3 ble totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «god». Stasjonene synes derfor best klassifisert ved denne tilstandsklassen og fremstår da som ikke påvirket av organisk materiale. På grunn av stor lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med ujevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser til å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Hausan er vurdering av Hau 1 og Hau 2 også gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut ifra beskrivelse fra NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Ut i fra NS 9410:2007 falt Hau 1 under miljøtilstand 3 «dårlig» og Hau 2 under miljøtilstand 1 «meget god» Fauna i 2014 vs 2012 Verdiene for de ulike indeksene for fauna viser at det er små endringer mellom de to undersøkte årene. Stasjonene fremstår generelt som uendrede iht. fauna, men det er litt dårligere indekser ved Hau 1 i 2014, noe som indikerer en liten forverring av tilstanden (Tabell 4.4). Tabell 4.4: Oversikt over sammenlignbare indekser for bunnfauna funnet ved Hau 1-3* fra 2012 og For stasjonene fra både 2012 og 2014 er tilstandsklassene (TK) tilhørende Shannon Wiener (H`), NQI1 og neqr (bare 2014) bestemt ut i fra referansetilstander oppgitt i veileder 02:2013 (Anon, 2013). KLIF TK (Klima og forurensingsdirektoratets) er basert på veileder 01:2009 med vekt på NQI1 (Anon, 2009). Jevnhet (J), H`max og AMBI er ikke oppgitt med tilstandsklasser i verken veileder 01:2009 eller 02:2013. TK I svært god, TK II god, TK III moderat, TK IV dårlig, TK V svært dårlig. Stasjon Hau Diversitet (H`) 1,08 TK IV Jevnhet (J) H`max AMBI NQI1 0,17 6,35 5,58 0,48 TK neqr TK (2014)* KLIF TK (2012)* IV - - II Hau ,336 V 0,067 5,01 5,87 0,362 IV V - - Hau ,56 I 0,79 7,04 1,85 0,82** I - I I Hau ,323 II 0,622 6,95 2,22 0,775 II II - - Hau ,00 I 0,78 6,41 1,70 0,82** I - I - Hau ,383 II 0,688 6,37 2,20 0,773 II II - - MOM tilstand * Sammenligning av de samlede verdiene for stasjonene; KLIF og neqr bør gjøres med varsomhet da de er basert på to ulike klassifiseringssystemer. ** På grensen til TK II god 25

26 5 KONKLUSJON Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten Hausan i Trondheimsleia, Hemne kommune. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser utført den 20. mai 2014, og sammenligne disse resultatene med undersøkelsen gjennomført i januar i Det ble samlet prøver fra tre stasjoner, en ved anlegget (Hau 1), en i overgangssone (Hau 2) i østlig retning og en fjernstasjon (Hau 3) nord av anlegget. Sedimentet var generelt relativt likt ved de tre stasjonene, med en dominans av sand. Ved Hau 2 og Hau 3 var det og en del silt/leire. Glødetapet var normalt lavt, og lå mellom 3 til 4,5 %. Kornfordeling og glødetapet er meget likt med undersøkelsen fra 2012, unntatt kornfordelingen ved Hau 1. Der var sedimentet en god del mer grovere enn ved undersøkelsen i Dette må skyldes at sedimentprøven ble tatt noe til side for den undersøkte stasjonen i Oksygenforholdene målt ved bunnen ved Hau 3 viste 5,94 ml/l og tilnærmet identisk med det målte oksygen i januar Begge fikk beste tilstandsklasse I. Analysen av tungmetallene viste lave verdier og ga beste TK for både sink og kobber, for alle tre stasjonene både i 2014 og 2012, unntatt Hau 1 som i 2014 fikk TK II. Nærstasjonen Hau 1 hadde en relativ høy fosforverdi i 2014, mens de to andre stasjonene hadde normale lave verdier. I 2012 var fosforverdiene lave, og ved Hau 2 og Hau 3 var det nesten ingen forskjell i verdien for fosfor mellom de to undersøkte årene. Normalisert TOC var moderat høyt til høyt ved samtlige tre stasjoner i Hau 2 ga moderat TK III, mens Hau 3, fjernstasjonen fikk nest dårligste TK IV, mens nærstasjonen Hau 1 fikk dårligste TK V. Dette står i sterk kontrast til 2012 hvor alle tre stasjonene fikk beste TK I. Glødetapet var lavt og uforandret ved alle tre stasjonene mellom de to årene. Glødetapet og normalisert TOC samsvarer godt og indikerte lite organisk materiale i sedimentet i Glødetapet stemte dårlig med TOC i 2014, men resultatet indikerer at vi har noe til en del organisk materiale i sedimentet i Dette indikerer en større økning av organisk innhold i sedimentet siden undersøkelse i januar Kornfordelingen var noe annerledes i 2014 enn i 2012 ved Hau 1 og skyldes sannsynligvis en litt annen posisjon for prøveuttak. Dette kan ha påvirket TOC- verdiene, og medført de sprikende resultatene mellom 2012 og 2014 ved Hau 1. Måling av ph og Eh ga beste tilstand, 1, for alle tre stasjonene. Det ble observert litt lukt ved ett hugg ved Hau 2 i 2014, ut over dette var det ingen lukt eller misfarging av sedimentet i Resultatene i 2012 for ph og Eh ga samme gode resultater, og det var ingen lukt eller sverting fra sedimentet ved den undersøkelsen. 26

27 Analysene av bunnfaunaen ved Hau 1 ga TK V «svært dårlig» ut i fra veileder 02:2013, mens ut i fra NS 9410:2007 vurderes stasjonen til miljøtilstand 3 «dårlig». I 2012 fikk stasjonen tilstandsklasse II, «god» etter MOM-standarden og «dårlig» etter KLIF. En har dermed en liten forverring av fauna ved Hau 1 i 2014 ift. den forrige undersøkelsen i Ettersom Shannon wiener indeksen og jevnheten (J) i prøvene har sunket med én tilstandsklasse fra 2012 til 2014 kan dette tenkes å komme av det økte organiske innholdet i sedimentet. Det sees også en økt forekomst av den opportunistiske flerbørstemarken Capitella Capitata som nesten tredoblet sitt individantall fra 2012 til 2014 samt et samlet redusert artsantall fra 82 til 32 arter, respektivt. Denne indikasjonen på en forverret tilstand gjenspeiles også i at klassifiseringen ut i fra NS9410:2007 har sunket fra miljøtilstand 2 «god» i 2012 til miljøtilstand 3 «dårlig» i Hau 1 framstår som kraftig påvirket av organisk materiale iht. fauna i Ved mellomstasjonen Hau 2 og fjernstasjonen Hau 3 var forholdene for fauna relativt normale i 2014 og fremstod som upåvirket slik som resultatene også viste i I forhold til nærstasjonen (Hau 1) var jevnheten (J) for Hau 2 og Hau 3 (for både 2012 og 2014) relativt høy, noe som indikerer at det ikke forekommer en kraftig dominans av én art. For både Hau 2 og Hau 3 har Shannon Wiener indeksen sunket én tilstandsklasse fra «svært god» til «god». Ettersom begge disse tilstandsklassene indikerer at stasjonene ikke er påvirket av en forstyrrende faktor (organisk materiale), er det derfor ikke nevneverdig grunn til å tro at tilstanden har forverret seg fra 2012 til For Hau 2 støttes dette i resultat fra vurdering ut i fra NS 9410:2007 der både prøvene fra 2012 og 2014 falt under miljøtilstand 2 «god». Totalt sett viser denne C- undersøkelsen at området fremstår moderat til mye påvirket totalt sett ved Hau 1 i 2014, da fauna er sterkt forstyrret, og da det er en del organisk materiale i sedimentet, samt en noe forhøyet fosforverdi. De øvrige parametere som C- undersøkelsen baserer seg på er gode ved denne stasjonen. De to andre stasjonene Hau 2 og Hau 3 fremstår generelt som upåvirkede for alle parameter i Generelt er det få endringer fra 2012 til 2014, men andelen organisk materiale i sedimentet har økt og fauna er blitt litt mer påvirket ved Hau 1, samt at fosforverdiene har økt noe ved alle tre stasjonene, uten at de har blitt høye. Dette viser at området så langt har blitt noe verre ved nærstasjonen Hau 1, noe som sannsynligvis skyldes oppdrettsvirksomheten, mens forholdene ved de to andre stasjonene fremstår som uendret siden Undersøkelsen i 2014 er tatt i mai og dermed lengre ut i produksjonen for utsettet enn for undersøkelsen i 2012 som ble tatt i januar. Dette medfører at man har hatt en større belastning på området i 2014 enn i 2012 ift. undersøkelsestidspunktet. Endringene ved Hau 1 kan skyldes denne økte belastingen og være en årsak til dårligere forhold ved Hau 1 i Fremtidige undersøkelser vil vise hvordan forholdene utvikler seg over lengre tid. 27

28 6. REFERANSER Anon, Veileder 02:13. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassfiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektiktivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of softbottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Kjerstad, A Strømmålinger, Hausan, Februar s. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K., Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFTveiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no.. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:

29 7. VEDLEGG Vedlegg 1 MOM B - parametere 29

30 Vedlegg 2 Bunnfauna: metodikk, referansetilstander og klassegrenser V.2.1. Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen H = p log p hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES 100 er beskrevet som ES = 1 ( N N 100 ) ( N 100 ) hvor ES 100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og N i individer av i-ende art. V.2.2. Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved 30

31 ISI = ISI S hvor ISI i er verdien for arten i og S ISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved NSI = N NSI hvor N i er antall individer og NSI i er verdien for arten i, N NSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved N AMBI = N hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.2.3. Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). N 31

32 NQI-indeksen er gitt ved formelen NQI1 = 0,5 1 AMBI + 0,5 7 ln(s) ln(ln(n)) 2,7 N N + 5 hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.2.4. Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstansklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Tabell V 2.1 Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig 32

33 V.2.5 Referansetilstander, klassegrenser og indeksverdier Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.4) angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Tabell V 2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Indeksverdiene fra Håbranden er presentert (Tabell V.2.2-V2.4) nedenfor. Tabell V.2.3: Resultater fra nærstasjonen (Hau 1) fra 2014 fra grabb 2 og grabb 3. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». Hau 1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 32 N , NQI1 0,342 0,352 0,347 0,362 0,241 0,258 H' 0,311 0,353 0,332 0,336 0,074 0,075 J 0,069 0,076 0,072 0,067 H'max 4,524 4,644 4,584 5,000 ES100 3,512 3,426 3,469 3,523 0,139 0,141 ISI 6,524 7,072 6,798 6,977 0,492 0,520 NSI 7,409 7,546 7,478 7,473 0,150 0,149 DI 1,931 1,875 1,903 1,903 0,025 0,025 Samlet verdi: 0,191 0,187 0,194 33

34 Tabell V.2.4: Resultater fra 2014 for overgangstasjonen (Hau 2) fra grabb 2 og grabb 3. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V.2.3. Hau 2 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 124 N , NQI1 0,759 0,781 0,770 0,775 0,747 0,752 H' 4,187 4,340 4,264 4,323 0,740 0,747 J 0,647 0,649 0,648 0,622 H'max 6,476 6,687 6,581 6,954 ES100 28,590 30,020 29,305 29,500 0,745 0,747 ISI 9,098 9,919 9,508 9,880 0,791 0,816 NSI 22,225 22,811 22,518 22,523 0,701 0,701 DI 1,037 1,049 1,043 1,043 0,168 0,168 samlet verdi: 0,652 0,649 0,655 Tabell V.2.5: Resultater fra 2014 for fjernstasjonen (Hau 3) fra grabb 2 og grabb 3. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V.2.3. Hau 3 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 83 N ,5 747 NQI1 0,750 0,768 0,759 0,773 0,736 0,751 H' 4,203 4,267 4,235 4,383 0,737 0,754 J 0,720 0,731 0,726 0,688 H'max 5,833 5,833 5,833 6,375 ES100 29,810 32,080 31,600 28,900 0,772 0,740 ISI 9,231 10,052 9,642 9,776 0,802 0,810 NSI 23,307 24,334 23,820 23,763 0,753 0,751 DI 0,569 0,470 0,519 0,519 0,501 0,501 Samlet verdi: 0,712 0,706 0,718 34

35 Vedlegg 3: Artsliste for bunnfauna Tabell V.3 Artsliste for all fauna funnet ved Hau 1-3 ved lokalitet Hausan. Arter merket med rødt er ikke statistisk relevante TAXA Art Hau 1 G2 Hau 1 G3 Hau 2 G2 Hau 2 G3 Hau 3 Phylum FORAMINIFERA Foraminifera indet 2 Subclass HEXACORALLIA (phylum Cnidaria) Cerianthus lloydii 1 G2 Hau 3 Edwardsiidae indet 1 Phylum NEMATODA Nematoda indet Phylum NEMERTEA Nemertea indet Class POLYCHAETA (phylum Annelida) Amaeana trilobata Amage auricula Ampharete finmarchica 2 Ampharetidae indet 4 Amphicteis gunneri 2 Amphictene auricoma Amythasides macroglossus 1 1 Anobothrus gracilis 1 1 Aphelochaeta sp Aricidea (Acmira) catherinae 2 1 Brada villosa 4 Capitella capitata Ceratocephale loveni 1 1 Chaetozone setosa Chirimia biceps 16 4 Chone duneri 2 1 Cirratulus cirratus 2 Dasybranchus caducus 1 Diplocirrus glaucus Ditrupa arietina 1 Drilonereis sp 1 Eteone flava Euchone sp. 2 3 Eumida bahusiensis 2 1 Eumida sanguinea 2 2 G3 35

36 TAXA Exogone sp. 1 Hau 1 Hau 1 Hau 2 Hau 2 Hau 3 Hau 3 Art G2 G3 G2 G3 G2 G3 Glycera alba 2 1 Glycera lapidum 4 Glycera sp Goniada maculata Harmothoe sp. 1 Hauchiella tribullata 1 Heteroclymene robusta 1 Heteromastus filiformis Hydroides norvegicus 1 Jasmineira sp Lagis koreni Laonice sarsi Levinsenia gracilis 1 1 Lipobranchius jeffreysii Lumbriclymene cylindricauda 1 Lumbrineris sp Malacoceros fuliginosus Melinna cristata Myriochele heeri 2 Nephtys caeca Nephtys ciliata 1 Nephtys incisa 1 Nephtys paradoxa 1 1 Nephtys sp Nereimyra punctata Nereiphylla lutea Nothria conchylega 4 4 Notomastus latericeus Octobranchus floriceps 1 Owenia fusiformis Oxydromus flexuosus Paradiopatra fiordica 1 Paradiopatra quadricuspis 1 3 Paradoneis lyra 1 Paramphinome jeffreysii Paramphitrite tetrabranchiata 1 Pherusa falcata 1 36

37 Pholoe baltica TAXA Art Hau 1 G2 Hau 1 G3 Hau 2 G2 Hau 2 G3 Hau 3 G2 Hau 3 G3 Pholoe pallida 2 Phyllodoce mucosa 1 Phyllodoce rosea 1 Phylo norvegicus 1 Pista cristata Polycirrus medusa Polycirrus norvegicus 7 5 Praxillella affinis 2 Praxillella praetermissa 11 7 Praxillura longissima 1 1 Prionospio cirrifera 1 3 Prionospio dubia 7 3 Prionospio streenstrupi Pseudopolydora antennata Pseudopolydora paucibranchiata 9 1 Pterolysippe vanelli Rhodine loveni 1 Sabellidae indet 2 1 Sabellides octocirrata Samytha sexcirrata Scolelepis sp Scoloplos (Scoloplos) armiger Sige fusigera 1 Sphaerodorum gracilis 1 Spiophanes kroyeri 2 Spiophanes wigleyi Streblosoma intestinale Syllis cornuta Terebellides stroemii Trichobranchus roseus 4 1 Phylum SIPUNCULA Golfingia sp. 2 Onchnesoma steenstrupii Class OSTRACODA (subphylum Crustacea) Macrocypris minna 2 Subclass COPEPODA (subphylum Crustacea) Calanoida indet

38 TAXA Art Hau 1 G2 Hau 1 G3 Hau 2 G2 Hau 2 G3 Hau 3 G2 Hau 3 G3 Order LEPTOSTRACA (subphylum Crustacea) Nebalia bipes 2 Sarsinebalia typhlops 1 1 Order CUMACEA (subphylum Crustacea) Diastylidae indet 3 Diastylis cornuta Eudorella sp. 1 Leptostylis sp. 1 Order ISOPODA (subphylum Crustacea) Aegiochus ventrosa 1 2 Order AMPHIPODA, suborder GAMMARIDEA (subphylum Crustacea) Amphipoda indet Atylus vedlomensis 1 Epimera parasitica 1 Eriopisa elongata 2 Eusirus longipes 1 Harpinia sp Leucothoe lilljeborgi 1 Microdeutopus sp. 1 Neohela monstrosa 1 Nicippe tumida 1 Paraphoxus oculatus 5 1 Tryphosites longipes 3 Westwoodilla caecula 1 1 Order AMPHIPODA, suborder CAPRELLIDEA (subphylum Crustacea) Caprella sp. 1 Order DECAPODA (benthic and pelagic species) (subphylum Crustacea) Decapod larver Decapoda indet 1 Munida sarsi 2 Paguridae indet 1 Class PYCNOGONIDA (phylum Arthropoda) Pycnogonida indet 1 2 Class CAUDOFOVEATA (phylum Mollusca) Chaetoderma nitidulum

39 TAXA Art Hau 1 G2 Hau 1 G3 Hau 2 G2 Hau 2 G3 Hau 3 G2 Hau 3 G3 Subclass PROSOBRANCIA (phylum Mollusca) Lunatia montagui 1 3 Subclass HETEROBRANCHIA (includes infraclass HETEROSTROPHA and suborder OPISTHOBRANCHIA) (phylum Mollusca) Cylichna cylindracea 1 1 Philine scabra 2 8 Philine sp Class SCAPHOPODA (phylum Mollusca) Entalina tetragona 1 Pulsellum lofotense 1 Class BIVALVIA (phylum Mollusca) Abra nitida Cuspidaria rostrata 1 Dacrydium vitreum 1 Ennucula tenuis 1 Hiatella arctica 2 Kelliella miliaris 1 Limatula gwyni 1 1 Mendicula ferruginosa Mendicula pygmaea Nucula sulcata 2 Nucula tumidula 1 1 Parvicardium minimum Pseudamussium peslutrae 1 1 Thyasira equalis Thyasira flexuosa 10 2 Thyasira obsoleta Thyasira sarsi Yoldiella nana 1 Yoldiella philippiana Phylum PHORONIDA Phoronis muelleri 1 Class OPHIUROIDEA (phylum Echinodermata) Amphiura chiajei Amphiura filiformis 1 39

40 TAXA Class ECHINOIDEA Art Ophiura (Dictenophiura) Hau 1 G2 Hau 1 G3 Hau 2 G2 Hau 2 G3 Hau 3 G2 Hau 3 carnea 1 1 Ophiuroidea indet (phylum Echinodermata) Echinocardium flavescens 1 3 Class HOLOTHUROIDEA Echinocardium sp. 1 (phylum Echinodermata) Labidoplax buskii Pseudothyone raphanus Thyone fusus 1 Parvicardium minimum Pseudamussium peslutrae 1 1 Thyasira equalis Thyasira flexuosa 10 2 Thyasira obsoleta Thyasira sarsi Yoldiella nana 1 Yoldiella philippiana Phylum PHORONIDA Phoronis muelleri 1 Class OPHIUROIDEA (phylum Echinodermata) Amphiura chiajei Amphiura filiformis 1 Ophiura (Dictenophiura) carnea 1 1 Ophiuroidea indet Class ECHINOIDEA (phylum Echinodermata) Echinocardium flavescens 1 3 Class HOLOTHUROIDEA Echinocardium sp. 1 (phylum Echinodermata) Labidoplax buskii Pseudothyone raphanus Thyone fusus 1 G3 40

41 Vedlegg 4 Analysebevis 41

42 42

43 Vedlegg 5 CTD- data 43

44 44

45 45

46 46