Eventyrlig fattigdom Hva glimter der i det fjerne? Innstilling fra rus- og sosialpolitisk utvalg i Oslo SV, satt ned 31. oktober 2008, levert 17. desember 2008.
Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sosialpolitikk... 4 Overordnede spørsmål... 4 Langsiktige tiltak... 4 Arbeidsløshet... 4 Kortsiktige tiltak... 5 Tiltak i egen organisasjon... 6 Ruspolitikk... 7 Overordnede spørsmål... 7 Mål og profil... 7 Forebygging og tidlig intervensjon... 7 Rehabilitering... 9 Lavterskeltilbud og akutt hjelp... 10 Forslag... 11 Sosial- og fattigdomspolitikk... 11 Ruspolitikk... 13 Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 2
Forord Oslo SVs fylkesstyre satte på sitt møte den 31. oktober ned et utvalg som fikk følgende mandat: I forbindelse med arbeidet med det nye arbeidsprogrammet har Oslo SV behov for å utdype partiets politikk på feltet fattigdomsbekjempelse og ruspolitikk. Grunnen er at Oslo har de største forskjellene og brorparten av tunge rusmisbrukere. Skal SV ha gode løsninger for gruppene er det behov for å fremme en konkret politikk for Oslo SV og komme med innspill til programmet som gjør det så bra som overhodet mulig. Innspillet skal ha inntil 5 sider til vedtak i Fylkesstyret evt. årsmøtet og i tillegg ha konkrete endringsforslag til sosial-/fattigdomsdelen og rusdelen av programmet (kap. 3.2 og 4.1.5). Vi har ikke lagt opp til at utvalget skal ta en større debatt om forskjeller i samfunnet, men at det skal konsentrere seg om hva som er de viktigste konkrete grepene i rus- og fattigdomsbekjempelsespolitikken. Utvalget bes særlig se på stortingsgruppens arbeid på fattigdomsområdet. Utvalget må være ferdig med sin innstilling innen nyttår, slik at fylkesstyret får behandlet innspillene før fristen til arbeidsprogrammet 5. januar. Utvalget har hatt medlemmer med bredt sammensatt kunnskaps- og erfaringsmessig bakgrunn. Det ble tidlig i arbeidet klart at det på noen sentrale områder ikke ville være mulig å komme til enighet om en felles innstilling. På grunn av at utvalget hadde en relativt kort funksjonsperiode var det ikke mulig å legge opp til en møteplan som sikret fulltallig oppmøte, men stor spredning i standpunkter har likevel gjort det nødvendig å gjennomføre avstemninger over teksten. Dette ble gjort på siste møte, der 7 av utvalgets medlemmer var til stede. Utvalgets oppnevnte medlemmer har vært: Benjamin Endré Larsen (leder), Kine Sperre Horsbøl, Dag Endal, Judith Kvernes, Erling Fidjestøl, Lise Spikkeland, Per Botolf Maurseth, Randi Reese, Reza Rezaee, Nora Fjelddalen og Øystein Skjælaaen. Marianne Borgen har vært oppnevnt som observatør for bystyregruppa. Av disse ga Spikkeland og Borgen tidlig beskjed om at de ikke ville ha anledning til å følge opp utvalgets arbeid. Alle de øvrige medlemmene har vært til stede på minst 2 av i alt 5 møter. Innstillingen har noe over 5 sider tekst til vedtak (forslagene, fra side 11), samt 7 sider forklaring og argumentasjon til hjelp for fylkesstyret i behandlingene. I den elektroniske versjonen er det hyperlenker fra argumentasjonen til forslagspunktene. Utvalget håper og ønsker at innstillingen kan være et godt bidrag til SVs nasjonale programprosess og gi fylkesstyret ideer til videre politisk arbeid og programprosessen for Oslo SV før neste kommunevalg. Vi håper også å bidra til å reise noen viktige debatter og til å vise at SV har mot og takhøyde på disse politiske fagområdene. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 3
Sosialpolitikk Overordnede spørsmål Utvalget har ikke brukt mye tid på overordnede spørsmål i sosial- og fattigdomspolitikken, men mener at fattigdomsdefinisjonen i programutkastet er for utydelig, se forslag A. Utvalget har forøvrig ingen større endringsforslag til innledningen, og har dessverre ikke hatt mulighet til å gjøre noe større arbeid med analyser og politikkutvikling når det gjelder hva som skaper fattigdom. Imidlertid er det åpenbart at en del andre politikkområder har nær tilknytning til sosialpolitikken, deriblant boligpolitikken, se forslag C. Barnehager er sosialt utjevnende og kan ved målrettet bruk være et nyttig verktøy i fattigdomsforebygging; det samme gjelder offentlige kultur- og utdanningstilbud, se forslag B og D. Fattigdom og helse i et samfunnsgeografisk perspektiv er imidlertid en særskilt viktig utfordring for Oslo SV, og utvalget anbefaler at dette blir gjenstand for et senere utvalgsarbeid. Forslag U er redaksjonelt. Langsiktige tiltak Utvalget er tilfreds med at programutkastet legger vekt på arbeid som den viktigste veien ut av fattigdom, og har diskutert noen løsninger for å øke arbeidslivstilknytning og utnyttelsen av restarbeidsevne, se forslag E, F og O. Forslag N er tatt med fordi utvalget ønsker å tydeliggjøre at utstrakt bruk av aktivitetskravet kan være etisk krevende med tanke på det skjeve maktforholdet stønadsmottakere og ytere ofte står i. Utvalget har også diskutert hvorvidt NAV fungerer godt nok. Vi har ikke kunnet gå dypere inn i dette, men signaliserer et behov for å gjøre NAV mer brukervennlig og effektivt i forslag Q. I programutkastet legges det opp til styrket innsats rettet mot aleneboende, og det åpnes for at slik bostatus skal kunne brukes som kriterium for skattelettelse eller kontantytelser. Utvalget mener at en slik politikk er uheldig, både fordi det gir liten mening at det offentlige skal subsidiere den ineffektive husholdningsformen aleneboerskap representerer, og fordi en slik politikk kan bli svært lite målrettet utvalget ser heller ingen klar grunn til at aleneboende skal ha forrang framfor andre økonomisk vanskeligstilte grupper som gjør at de bør nevnes for seg i programmet og i alle fall ikke på lik linje med aleneforsørgere, se forslag G og H. Gjeldsproblemer kan være en årsak til fattigdom og kan bidra til å sementere eksisterende fattigdom. Utvalget er i likhet med programforfatterne bekymret for de siste årenes aggressive markedsføring av forbrukslån, og foreslår derfor å utrede noen typer begrensninger på pantefrie lån, se forslag R. Når alvorlige gjeldsproblemer først er oppstått, er det viktig å få hjelp, se forslag S, og at det offentliges inngripen ikke bidrar til å skape uholdbare levekår, se forslag T. Arbeidsløshet Arbeidsløshet rammer enkeltpersoner hardt. Inntekt faller bort, selvrespekt og selvfølelse reduseres og kompetansen fra arbeidslivet reduseres. I tillegg mister folk nettverk og muligheter til deltakelse i sosiale sammenhenger. Arbeidsløshet kan være den viktigste årsaken til økende fattigdom. Utvalget mener det må utarbeides en offensiv politikk for å bekjempe økende arbeidsløshet. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 4
For arbeidsledige er det viktig at arbeidsformidling skjer raskt og effektivt. Når folk av ulike årsaker mister arbeidet må de sikres nytt arbeid så raskt som mulig. Det er avgjørende at NAV kan formidle arbeid effektivt og raskt. NAV må tilføres tilstrekkelige ressurser for å håndtere ny massearbeidsløshet. Den store depresjonen på ny? Arbeidsløse i USA i 1938. Kortsiktige tiltak Utvalget har i noen spesielle tilfeller diskutert størrelsen på stønader og kontantytelser, og mener generelt at en del av dagens offentlige støtteordninger har beløpsgrenser og innslagspunkter som ofte fører til uforholdsmessig store barrierer mot økt arbeidsinnsats, se forslag P. Utvalget har også notert seg at noe av teksten i programutkastet er foreldet, siden minstesatsen i trygdesystemet blir hevet til 2 G i løpet av 2010, se forslag J og K. Når det gjelder sosialhjelp, mener utvalget at dagens anledning til å stille krav til mottakere av slike ytelser er tilstrekkelig. Utvalget har diskutert hvorvidt også mottakere av arbeidsledighetstrygd bør kunne stilles overfor tilsvarende krav. For arbeidsledige er det også viktig å aktiviseres i perioden som arbeidsledige. På den ene siden vil et slikt system kunne virke positivt ved at arbeidslivstilknytningen og hverdagslige sosiale bånd styrkes. På den andre siden er det vesentlige utfordringer knyttet til bruken av slik tilleggsarbeidskraft, med tanke på kompetanse, forvaltning og samfunnsøkonomiske virkninger. I beste fall kan en slik ordning virke både sosialt stimulerende og disiplinerende, i verste fall kan den føre til en form for offentlig sosial dumping. Utvalget vil derfor ikke gå inn for en slik ordning, men vil imidlertid understreke betydningen av gode etter- og videreutdanningstilbud, og vil særlig legge vekt på at slike tilbud også må omfatte helt grunnleggende kunnskaper, som i de nevnte forslagene E og F. Utvalget mener at det er viktig med lokal handlefrihet til fastsetting av sosialhjelpssatser, blant annet på grunn av store geografisk betingede forskjeller i bokostnader, forslag M. Dette er Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 5
imidlertid ikke til hinder for at det utarbeides nasjonale minstesatser, og utvalget mener at intensjonen i programutkastet om at stønadssatsene skal få et reelt beregningsgrunnlag er svært god, og foreslår derfor å legge satsene til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til grunn, se forslag L. Når det gjelder akutte boligbehov, berører utvalget dette spørsmålet også i ruskapitlet. Utvalget har også diskutert kortsiktige boligbehov og opptrappingsplaner for folk som ikke har ressurser til å sikre sine interesser på boligmarkedet. Utvalget mener at tidligere arbeid med å lovfeste retten til bolig bør føres videre og at minstekrav til og maksimal botid i akutte, midlertidige og permanente kommunale boliger bør utredes. Aleneforsørgere er i en spesiell situasjon, og vil ved egen hjelp ofte ha store vanskeligheter med å etablere seg på boligmarkedet. Utvalget vil derfor foreslå at etableringsstønader inkluderes i listen over mulige virkemidler, se forslag I. Tiltak i egen organisasjon Utvalget mener at praktisk, sosialt arbeid, lik det sosialistpartiet i Nederland har hatt stor suksess med kan være en positiv måte å aktivisere partimedlemmer på, og kan bidra til å mobilisere velgere. Ved å bidra aktivt i hverdagen til medmennesker kan SV vise tydelig samsvar mellom liv og lære, styrke sosialpolitisk skolering og fokus, samt styrke kommunikasjonen med viktige velgergrupper. Det er imidlertid helt vesentlig at en slik satsing har god og tilstrekkelig faglig forankring. Eksempler på aktiviteter utvalget mener kan være aktuelle er samtalepartnere for innsatte i fengsler, kulturelle eller idrettslige aktiviteter i lokalmiljøet, voksen tilstedeværelse på ungdomsklubber og velkomstgrupper for nyankomne flyktninger o.l., se forslag V. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 6
Ruspolitikk Overordnede spørsmål Utvalget vil presisere at det overordnete perspektivet for SV må være solidaritet med dem som rammes av de negative konsekvensene av rusavhengighet, det være seg brukere eller pårørende. Det er enstemmighet i utvalget om at det viktigste som må på plass på rusfeltet er en styrking av forebyggende tiltak og ettervern. Det er også enighet om at de omfangsmessig største utfordringene er knyttet til alkohol, og om at begrensning av tilgang er hovedvirkemidlet for å hindre alkoholrelaterte skader. Imidlertid må gruppas mandat forstås slik at det er tiltak rettet mot såkalt tunge rusbrukerne som er hovedfokus. Utvalget har ikke kommet til enighet om overordnede prioriteringer når det gjelder tiltak rettet mot denne gruppen. Dette kommer til uttrykk gjennom at en del av utvalget støtter forslag 9 og 10, mens en annen del av utvalget går i mot disse forslagene ut fra en motivasjon som ligger i forslag 5. Et annet overordnet spørsmål som har munnet ut i en dissens er knyttet til hvorvidt bruk og besittelse av rusmidler som åpenbart er ment til personlig bruk bør være ulovlig. Det at bruk og slik besittelse er straffbart bidrar etter denne delens syn til offentlig maktbruk som forsterker marginaliseringen av allerede marginaliserte grupper. Utvalgets mindretall (3) ønsker derfor å fjerne straffebestemmelsene, se forslag 3.a, 15.b og 15.c, mens utvalgets flertall (4) mener problemet kan håndteres innenfor gjeldende lovgivning, se forslag 3.b. Mål og profil Utvalget slutter seg til den overordnede målsetningen for ruspolitikken slik den er uttrykt i regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet: å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Utvalget vil legge sterk vekt på det forebyggende perspektivet i ruspolitikken. Den mest effektive måten å redusere de samlede russkadene i samfunnet på, er å hindre at skader får utvikle seg ved å sette inn forebyggende tiltak mot hele befolkningen eller målrettede tiltak mot problemer på et tidlig stadium (tidlig intervensjon). En slik tilnærming bidrar til mest reduksjon i menneskelige lidelser. Dette er en solidarisk tilnærming på den måten at hele befolkningen bidrar, samtidig som en unngår den stigmatisering av utsatte grupper som en ofte opplever når rusproblemer har fått utvikle seg og hjelpetiltakene må settes på et sent stadium. Forebygging og tidlig intervensjon Utvalget mener at det er viktig å ha et videre fokus enn å se rusproblemer utelukkende som et spørsmål om personlig ansvar. Et samfunn med store økonomiske og sosiale forskjeller løper en større risiko for at mennesker føler seg maktesløse og ute av stand til å lykkes. Dette kan øker risikoen for at rusproblemer kan utvikles. For dårlige sosiale støttetiltak for vanskeligstilte og mennesker i krise hindrer dagens samfunn i å fange opp dem som får rusproblemer før de utvikler seg til å bli alvorlige. Utvalget har notert seg at forslaget til SVs nye arbeidsprogram er lite utviklet og deltaljert på forebyggende ruspolitikk. Alminnelige tiltak for trygge og gode oppvekstmiljøer er godt dekket, Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 7
og slike tiltak bidrar til forebygging også av rusproblemer. Men det finnes ingen avsnitt i programmet som mer spesifikt tar opp forebyggende alkohol- og narkotikapolitikk. Det er en betydelig mangel når en vet hvor stor innvirkning alkohol- og narkotikaproblemene har på helsesituasjonen i befolkningen, sosiale forhold, velferd og fattigdom og marginalisering, kriminalitet, ulykker osv. Verdens Helseorganisasjon har anslått at alkoholbruk alene er årsaksfaktor nummer tre til dårlig helse og tidlig død i vestlige land. Dette har anslaget har relevans også for Norge, selv om vi har et lavere alkoholforbruk enn andre vestlige land. Programmets eneste formulering på dette området peker på forbindelsen mellom alkoholbruk og vold og at SV vil stå for en restriktiv alkoholpolitikk. Formuleringen er imidlertid plassert under kapittel 4.2 (kriminalpolitikk), som bare dekker en begrenset del av det totale alkoholproblemet. Spesifikke narkotikaforebyggende tiltak er ikke nevnt i det hele tatt i programmet. Narkotikaforebyggende? Calvin Klein-kampanje: heroin chic Utvalget har ikke hatt mulighet å gjennomgå og utrede hele den forebyggende ruspolitikken, regulering av tilgang, opplæring og informasjon, lokal mobilisering, tidlig intervensjon osv. Men utvalget mener at for SV som solidaritetsparti må forebygging være et overordnet mål i ruspolitikken. Slik forebygging vil også være et viktig bidrag til forebygging av fattigdom og marginalisering. Se forslag 14 og 15. En del av utvalget mener at et mulig tiltak for å begrense omfanget av rusmiddelomsetningen vil være å ødelegge markedet for omsetning av ulovlige rusmidler ved å ødelegge grunnlaget for fortjeneste. Denne delen mener at dette i første omgang bør forsøkes når det gjelder heroin. Det forslaget som knytter seg til forsøk med heroinassistert rehabilitering (forslag 9) må også ses i et Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 8
slikt lys: Ved å fjerne fortjenesten i markedet vil også insentivet til å opprettholde salg, og dermed behovet for å rekruttere nye brukere, forsvinne. Ved en avkriminalisering av bruk og besittelse vil marginale grupper få styrket rettsvern (forslag 3.a). Helsestasjoner, barnehager og skoler ser tidlig hvilke barn som løper relativt større risiko for å utvikle psykiske og sosiale problemer. Å øke deres bevilgninger og kompetanse, samt å styrke samarbeidet og gjøre det forpliktende mellom disse instansene, barnevernet, PPT, foreldrene og øvrige hjelpeinstanser, vil kunne spare enkeltmennesker og samfunnet for betydelige menneskelige og økonomiske kostnader. Utvalget mener det er viktig å styrke forebyggende tiltak rettet mot ungdom. Ungdom som har vansker med å holde kontakt med ungdoms- og videregående skole må sikres oppfølging, slik at de fanges opp før de faller ut av skolen. Skolen må varsle lokale instanser om elever som slutter på ungdoms- og videregående nivå. Samvirke mellom ulike tiltak bør skje gjennom modellen samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Utvalget mener at sosiale tiltak rettet mot ungdom, slik som utekontakter og ungdomsklubber bør lovfestes, slik også LO har foreslått, se forslag 15. Uten en lovfesting blir disse tiltakene alt for ofte en salderingspost i trange budsjetter. Utvalgets flertall (4) mener at dagens profil i offentlig informasjonsmateriell, der narkotikabruk aktivt frarådes er riktig, mens et mindretall (3) mener at offentlig informasjon må gjøres mindre normativ, se forslag 15.a. Rehabilitering Utvalget mener at det er vesentlig at hjelpetiltak ikke utelukkende er basert på behandling av rusabstinenser med legemidler, men også inneholder en helhetlig psykososial oppfølging. Omfanget av medikamentbruk bør ikke reduseres, men omfanget av pyskososial støtte bør økes. Abstinenshemmende legemidlers oppgave skal være, på forskningsmessig grunnlag, å støtte brukernes motivasjon til å finne andre grunnlag for livsutfoldelsen sin enn rus, se forslag 5. Utvalget er enig om at tiltakene som er tilgjengelige for tunge rusavhengige etter rehabilitering er utilstrekkelige og ser positivt på regjeringens opptrappingsplan på feltet. Et godt samarbeid mellom ulike kommunale etater er vesentlig for å ivareta krav til oppfølging: Psykososial oppfølging, boligtilbud, hjelp til å kvalifisere seg for og få arbeid og etablere rusfri nettverk blir i dag ivaretatt av ulike etater uten krav til koordinering. Forslag 6 er ment å bøte på dette. Utvalget mener at det bør etableres akutte tiltaksplasser flere steder i landet basert på modellen for den planlagte Rusakutten i Oslo, slik at man sikrer samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene for å sikre en helhetlig oppfølging, se forslag 11. Det må satses sterkt på å tilby en rekke arenaer hvor rusavhengige som har vært i behandling kan finne en meningsfull arena hvor de er sammen med andre. Uten dette er veien tilbake til rustilværelsen kort, og betydelige ressurser nedlagt i behandling blir dermed ikke utnyttet. Botilbud, undervisnings- arbeidstrenings- og fritidstilbud må derfor kombineres med en økt innsats for å sikre at ikke den enkelte blir overlatt til seg selv i å nyttiggjøre seg disse arenaene. Alt for få rusavhengige har et fast dagtilbud, noe som er avgjørende for å klare seg. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 9
Personer med tunge rusproblemer har en livssituasjon som er vanskelig på veldig mange områder, langt bortenfor de medisinske komplikasjonene som langvarig bruk fører med seg. Den som skal fri seg fra en slik livssituasjon, må få hjelp til å gå løs på helheten i situasjonen, ikke bare helseproblemene. Mange av de tyngst belastede rusavhengige har hatt rusproblemer siden tidlig i tenårene og har aldri levd normale voksenliv. Å fri seg fra rusavhengigheten kan i mange tilfeller være en relativt enkel oppgave sammenlignet med det å skaffe seg et liv og en voksenidentitet uten rus. For å motvirke behandlingspessimisme både i hjelpeapparatet og hos dem med tunge rusproblemer, er det viktig å få fram de mange eksemplene på at det faktisk går an å fri seg fra rusavhengighet og en vanskelig livssituasjon. Lavterskeltilbud og akutt hjelp Utvalget er enig om at dagens akutte tiltak er utilstrekkelig utbygd, se forslag 7. Det er viktig at alle som tar kontakt med hjelpeapparatet får tilbud om umiddelbar oppfølging. Akutte tiltak der avrusning ikke nødvendigvis er første trinn i behandlingen er en vesentlig del av et helhetlig, differensiert behandlingstilbud. Dersom man går inn for forsøksordninger basert på denne framgangsmåten, er det viktig at erfaringer fra andre europeiske storbyer legges til grunn. Dette synet ligger til grunn for forslag 9 og 10. Utvalget mener at dagens akutte boligtilbud er svært mangelfullt, blant annet fordi det ekskluderer personer i aktiv rus. Utvalget mener at det også må bygges ut nok boliger slik at rusavhengige får oppfylt sine rettigheter etter sosialtjenesteloven om rett til midlertidig bolig. Det må finnes døgnåpne akutte boligtilbud og botilbud som oppfyller lovens vilkår om midlertidig bolig med tilstrekkelig kapasitet, men også differensierte, slik at behandlingsmotiverte brukere og brukere i aktiv rus ikke har kontakt som bryter med intensjonen i behandlingsopplegg. Se forslag 2. Utvalget legger vekt på at rusavhengige skal ha rettigheter til hjelp på lik linje med andre mennesker med behov for helsetjenester. Det ser ut til å være aksept for at rusavhengige på enkelte områder skal ha færre rettigheter enn det som ville blitt ansett som rimelig for andre befolkningsgrupper. Videre ser en at sviktende organisering av hjelpeapparatet fører til dårligere hjelpetilbud enn nødvendig. Individuell plan blir ikke brukt som virkemiddel i tilstrekkelig grad, tiltakene for mange brukere henger ikke sammen, og mange opplever brudd underveis i tiltakskjeden. Slik går resultater som er oppnådd gjennom ett tiltak, tapt i neste etappe av tiltakskjeden. Ressurser blir på denne måten sløst bort i hjelpeapparatet, og altfor mange mislykkes i sitt behandlingsopplegg av slike organisatoriske årsaker. Dette gjør at både brukerne og behandlerne opplever flere nederlag enn nødvendig og bidrar til oppgitthet og pessimisme hos alle parter. Utvalget viser til forslag 1, 4, 8 og 12. Utvalgets mindretall (3) mener dessuten at et slikt skifte i forståelsen av rusavhengige i stor grad hviler på forslag 3. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 10
Forslag Forslagene er nummerert basert på innplassering i arbeidsprogramutkastet. Denne innplasseringen er imidlertid ikke alltid i overensstemmelse med den logiske strukturen i argumentasjonen. Bruk derfor henvisningene (bokstaver i sosialpolitikk, tall i ruspolitikk) i argumentasjonen til å strukturere lesningen. Innlagte hyperlenker letter dette (hold musepekeren over forlagstallet Ctrl + klikk for å komme til det forslagsnummeret lenken peker til). Verktøykasse? Sosial- og fattigdomspolitikk A. Linje 1107: Erstatt leddet etter komma med: forstått som manglende ressurser til å dekke grunnleggende behov som mat, bolig og klær, eller deltakelse i alminnelige sosiale aktiviteter med andre ord en materiell livssituasjon som fører til dårlige levekår eller sosial marginalisering. B. Linje 1127: Legg til etter punktum: Det er viktig at dette omfatter alle offentlige tilbud, også kultur- og undervisningstilbud, slik at det offentlige tjenestetilbudet forhindrer både økonomisk og kulturell marginalisering. C. Linje 1127: Legg til etter punktum: En sosial boligpolitikk med markedsregulering og offentlig innsats kan bli et nytt hjelpemiddel i fattigdomsbekjempelse. Særlig i de store byene er høye boligpriser en årsak til fattigdom. SV vil styrke den lovfestede retten til bolig. D. Linje 1127: Legg til etter punktum: For å styrke sosial integrasjon vil SV gå inn for øremerkede midler til gratis barnehageplasser som en del av regionale utviklingsprosjekter i pressområder, f.eks. Groruddalssatsingen. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 11
E. Linje 1135: Legg til etter punktum: I den forbindelse bør også ordningene for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse styrkes, slik at folk som trenger å omstille seg har tilgang til og informasjon om aktuelle tilbud. F. Linje 1135: Legg til etter punktum: Det må etableres bedre ordninger for undervisning i grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Slike ordninger bør finnes både i offentlig regi og som et tilbud til arbeidsplasser. For store grupper vil også grunnleggende opplæring i norsk være nødvendig. Dagens tilbud på området er utilstrekkelig. G. Linje 1141-1142: Stryk fra Av Norges... til...person, og H. Linje 1145: Stryk: aleneboeres og I. Linje 1148: Legg til etableringsstønader, etter komma J. Linje 1155: Stryk setningen K. Linje 1155: Legg til ny setning: Inntektsutviklingen til dem som ligger på trygdesystemets minstesats må overvåkes og minst følge inntektsutviklingen i befolkningen som helhet. L. Linje 1162: Endre reelt beregningsgrunnlag til SIFOs satser for normalforbruk M. Linje 1163: Ny setning etter punktum: Det vil fortsatt være nødvendig med lokal differensiering av den utbetalte stønaden pga store regionale forskjeller i bokostnader. N. Linje 1172: Legg til meningsfull før aktivitet O. Linje 1176: Skyt inn før punktum:, og vil derfor utrede muligheten for at offentlige ytelser kan inngå som lønnstilskudd dersom mottakere av slike ytelser gis fast arbeid. P. Linje 1188: Nytt avsnitt: SV ønsker en helhetlig gjennomgang av behovsprøvingsgrenser, støttesatser og insentivmodeller for å avdekke hvorvidt dagens støttestruktur bidrar til å sementere stønadsavhengighet. Det er viktig at støtteordningene kan oppmuntre til f.eks. gradvis opptrapping av arbeidsinnsats etter fullført attføring, eller ved en bedring av helsetilstanden som muliggjør tilbakevendelse til arbeidslivet etter å ha vært ufør. Stønadsregimet må være utarbeidet slik at det ikke finnes inntektstak eller behovsprøvingsgrenser som har så store trinn at de fungerer som hindringer for folk som ønsker å bli økonomisk uavhengige. Q. Linje 1197: NAV må rustes slik at etaten blir i stand til å fungere som koordinator for alle de ulike hjelpe- og støttetiltak som er nødvendige for individuell oppfølging av fattigdom og relaterte problemer. Ved massearbeidsløshet er det vesentlig at de lokale NAV-kontorene styrkes for å sikre arbeidsformidling. R. Linje 1205: Skriftlighetskravet i finansavtaleloven, kredittkjøpsloven og annet relevant lovverk må utredes med tanke på en mulig skjerping, slik at man får en tenkepause i forbindelse med opptak av forbruksgjeld. Det bør også utredes om ytere av pantefrie lån bør pålegges å tilby samling av tidligere pantfri gjeld eventuelle nye lån, dersom låntagers samlede pantefrie gjeld etter låneopptaket overstiger 2G. S. Linje 1217: Legg til: SV mener at det bør bli lettere å komme inn i gjeldsordning. T. Linje 1217: Legg til: Det er viktig at det totale utgiftsbildet tas i betraktning, slik at ikke andre forpliktelser som f.eks. barnebidrag fører til at nettobeløpet etter tvangstrekk er så lavt at det fører til fattigdom. U. Linje 1222: Legg til etter å : styrke Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 12
V. Linje 5504 (Kapittel 10.13): Legg til nytt avsnitt først i delkapitlet: Som en del av en forsterket solidarisk og samfunnsengasjert innsats vil SV forsøke å etablere sosiale og kulturelle tiltak gjennom egen organisasjon. Så lenge det ikke finnes tilstrekkelige offentlige tilbud når det gjelder alt fra medmenneskelig tilstedeværelse for innsatte i fengsler via lokale kulturelle og idrettslige tilbud til velkomstgrupper for nyankomne flyktninger vil SV forsøk å kompensere for dette ved å tilrettelegge for slik aktivitet innenfor rammene av partiet. Det er likevel helt vesentlig at en slik satsing skjer på en måte som er forenlig med faglige hensyn. Ruspolitikk 1. Linje 1569: Legg til ny setning: Det er viktig at det offentlige har et totalansvar og at det finnes et helhetlig tilbud innenfor offentlige rammer. Det er også viktig at man i utbyggingen av tilbudet legger til rette for et differensiert tilbud på brukernes premisser. 2. Linje 1569: Legg til nye setninger: Det må finnes døgnåpne akutte boligtilbud med tilstrekkelig kapasitet der det er behov for det. Tilbudene må være differensierte med hensyn til brukernes behov. 3. Dissens: Utvalgets mindretall (3) går for a, utvalgets flertall (4) for b. a. Linje 1571: Legg til nytt avsnitt før andre eksisterende: SV mener at kriminalisering av besittelse av små kvanta og bruk av narkotiske rusmidler legitimerer forfølgelse av mennesker med rusproblemer. Avkriminalisering kan føre til at mennesker med alvorlige problemer opplever mindre grad av sosial marginalisering, lettere får tilgang til hjelpeapparatet og at politiets ressurser prioriteres bedre. b. Linje 1571: Legg til nytt avsnitt før andre eksisterende: SV mener at dømte med rusproblemer må få tilbud om alternativer til fengselsstraff, for eksempel soning i behandlingsinstitusjon, samfunnsstraff eller narkotikaprogram med domstolskontroll. Den vellykkede prøveordningen med domstolskontroll må gjøres permanent og utvides til å gjelde flere steder og flere dømte. Flere rusavhengige må få tilbud om et tilpasset behandlingsopplegg under soning. 4. Linje 1572: Legg til etter avrusning, : eller annet tilbud basert på brukernes ønsker, 5. Linje 1573: Legg til nytt avsnitt etter punktum: Spesielt må det settes inn et mer effektivt hjelpetilbud til brukermiljøene i sentrumsmiljøene i noen av de større byene og spesielt Oslo, der en tar hensyn til hele livssituasjonen til de tyngste rusavhengige. Disse må gis hjelp til et mer verdig liv gjennom mer systematisk og samordnet satsing på bolig, elementær helsehjelp, døgnåpen akutthjelp gjennom en rusakutt, væresteder, utekontakt, oppsøkende overdoseteam og jobbtilbud tilpasset arbeidsevne. LAR-tilbudet må videreutvikles ut fra erfaringer som er gjort. Forsøk med lavterskelvarianter av legemiddelassistert behandling, må gjøres permanente og bygges ut til å kunne dekke gruppene som har vanskeligst for å nyttiggjøre seg andre tilbud. Hjelpetilbudet fungerer for dårlig for disse gruppene i dag, noe som bidrar til at altfor mange av de tyngste blir stemplet som håpløse. Det er behov for både å fjerne systemsvakheter som gjør at de tyngste brukerne mislykkes, det trengs økte midler til gode tiltak som er underfinansiert og det må utvikles tiltak som dekker behov som er udekket i dag. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 13