FIRST LEGO League Lillestrøm 2012 Presentasjon av laget Robotix Vi kommer fra HORTEN Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 2 jenter og 11 gutter. Vi representerer KFUK-KFUM Type lag: Ungdomsklubb Lag nr: 3 Lagdeltakere: Andreas Fæster Gutt 13 år 0 Ola Bjørnsund Gutt 15 år 4 Daniel Løbrøtte Olsen Gutt 13 år 1 Signe Lohne Jente 15 år 3 Erlend Ulvund Gutt 13 år 1 Thea Lohne Jente 11 år 0 Fredrik Refstie Gutt 14 år 2 Torjus Lysvoll-Hansen Gutt 13 år 0 Henrik Hagberg Gutt 14 år 3 Vetle Naterstad Gutt 16 år 5 Haakon Ronneng Gutt 15 år 3 Vetle Ålandslid Gutt 13 år 0 Kristian Hagberg Gutt 16 år 3
1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Vår senior heter Signe Skinlo. Hun er 87år og bor på en gård i Nordfjord. Hun fortalte oss blandt annet at hun er dårlig tli bens. Vi begynte å tenke over ting som kunne være vanskelig å gjennomføre når man har dårlige ben. Utenfor ungdomsskolen noen av oss går på er det et lyskryss. Selv vi som er unge og friske sliter vi med å rekke over før det blir rød mann igjen. Hvordan er det da for de gamle? Vi målte lengden over veien i en del lyskryss i Horten. Deretter tok vi tiden på den grønne mannen. Da kunne vi finne ut hvor fort man måtte gå for å rekke over. Vi fant ut at det var stor forskjell mellom lyskryssene, og at noen kryss måtte man gå mye fortere enn i andre for å rekke over. Vi vil finne en løsning som gjør at de som trenger det kan gå trygt over veien og at det lyser grønt lenger. Men andre som går normalt fort, får ikke lenger tid med grønt lys. Den første ideen vi fikk, var også den beste: En sender man kan ha i lomma og en sensor i lyskrysset som merker når denne senderen er i nærheten. Når en person med denne senderen i lomma trykker på knappen i lyskrysset, vil det være grønn mann lengre. Vi har jobbet mye med å lage noe som kan vise løsningen vår, både i pitområdet, og for dommerne. Løsningen er at vi har bygget et lyskryss i Lego, med fargesensor som lysene. Vi har brukt en NXT for å programmere lysene, og bruker to trykksensorer for å styre krysset. Den ene trykksensoren blir brukt til å aktivere grønt lys for fotgjengere i krysset og den andre til å bytte modus. (Se bildene under.) Vi har brukt så mye tid på selve forskingen og å finne en lur løsning, at vi ikke har hatt tid til å tenke på hvem vi skal dele løsningen vår med, og hvordan. Det vi kunne tenke oss å få gjort var å snakke med de i kommunen som deler ut parkeringsbevis til bevegelseshemmede slik at de kan parkere på handicap-plasser. De kunne også dele ut slike sendere, til dem som trenger det. Vi tror at det hadde vært en ide å plante løsningen vår hos dem. Da vil de kunne sjekke ut om dette er noe man kan gjøre. Vi tror det finnes mange typer teknologi som kan benyttes, og som ikke er veldig dyr.
2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Vi har valgt å bygge en robot med tre motorer. To stykker brukes til å kjøre med, mens den tredje brukes til verktøy. Roboten er liten, litt brei, men den kommer seg forbi de smale områdene på banen. Den er i tillegg lav og er kompakt. Med en plate bakerst på roboten, kan den rette seg opp i forhold til veggene for å finne ut hvor den er. Når det kommer til sensorer, så bruker vi tilsammen fire-fem stykker. To av dem er alltid på roboten. Disse to lyssensorene brukes til å følge linjer, og til å rette seg opp i forhold til dem. Roboten kan tracke på begge sider samtidig og på bare en side. Begge lyssensorene er godt skjermet, så lysforholdene på bordet har ikke så mye å si. De andre sensorene vi bruker er en lyssensor til, en ultralydsensor og en trykksensor. Lyssensoren og ultralydsensoren er et verktøy sammen og brukes til å hente den grønne medisinflaska. Den siste vi bruker er en trykksensor for å starte/stoppe et program. Vi har ikke så mange verktøy fordi vi har et multiverktøy. Multiverktøyet er et simpelt verktøy som løser de fleste oppdragene. Vi sparer mye tid på grunn av dette multiverktøyet, siden vi slipper å bytte verktøy så ofte. Vi har også ekstradeler som kan festes på verktøyet for å løse litt andre oppdrag. En av ekstradelene brukes for å hente den grønne flaska ved hjelp av noe vi kaller "enveispinner". Disse er en genial løsning å bruke, for pinnene kan bare gå en vei, for de stopper når de går motsatt vei, omtrent som en krabbeteine. Programmeringsmessig har vi tenkt å løse så mange oppdrag i ett, som mulig. Dermed sparer vi masse tid ved å ikke bytte program så ofte. Vi starter med de oppdragene som gir mye poeng, og tar kort tid. Vi vil også forhindre at vi må hente inn roboten, så vi retter oss opp i forhold til vegger, ved hjelp av plata bak, og i forhold til linje på grunn av de to lyssensorene. Vi satser på å ikke måtte hente den mer enn en gang, men vi mister ikke poeng av det, fordi vi snur på "hjerte- og karøvelsene" en gang i løpet av tiden på banen.
3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Det er denne delen av oppgaven vi har fått jobbet minst med. Vi vil lage en pit med mye Lego, for å vise hva vi holder på med i klubben vår. I tillegg vil vi ha lyskrysset fra forskeroppgaven stående i piten når vi ikke er hos dommerne. Vi vil også ta med oss maskoten vår, Bob Kåre, fordi han alltid er med oss der vi reiser. Han har blitt senior i år, og har anlagt hvitt skjegg. Han har også laget en egen Favebook-profil. I tillegg vil vi stille i dressjakker, solbriller og hatter. Da vil vi synes i mengden.
4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Vi samles to timer hver tirsdag. I tillegg har vi en leirhelg hvor vi starter den store jobben. Morsomt. I år vår vi på Knattholmen utenfor Sandefjord helga etter at oppdraget ble sluppet. Noen nye måtte lære å programmere. Andre kunne begynne rett på å prøve å finne ut hvordan roboten skulle se ut, og hvilke verktøy vi trengte. Noen begynte også å tenke på hvordan vi kunne løse teorioppgaven. Etter dette har vi delt oss i grupper som har jobbet med forskjellige ting. Noen har jobbet med roboten på robotbanen, mens fem stykker har jobbet med forskeroppgaven. Tiden ble knapp, og vi rakk ikke alt vi hadde tenkt oss. Men vi har hatt det gøy og har lært mye.
1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Nettstedet www.patient.co.uk/doctor/walking-difficulty-and-off-legs-in-adults.htm Dagsavisen 22. oktober 2012 Signe Skinlo, Stårheim Gunnvor Sørensen, Slagen