Foto: Lars-Åke Andersen Nofima. Restråstoff

Like dokumenter
Bioøkonomi i Norge Nofimas arbeid innen bioøkonomi

Sjømatmuligheter på Svalbard «Slå på lyset næringsseminar»

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Biprodukter kan bli hovedprodukter i framtiden

Integrering av infrastruktur for kontinuerlig hydrolyse ved Biotep Sluttrapport

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Kapittel 2: Næringsstoffene

Bærekraftige fôrressurser

SINTEF BIOPRO BIOPROSESSERING AV MARINT RÅSTOFF - FRA LAB TIL PILOT MED ANALYSESTØTTE

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

Modul 1 Råstoff, ressurs og forvaltning

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Våre virkemidler innen Bioøkonomisatsingen

HØYVERDIGE PROTEIN FRA BIPRODUKT

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim

Kartlegging av restråstoff fra jordbruket

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet. Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst

SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Hva kan tang og tare brukes til?

ANALYSER FRA HAV TIL BORD. 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS

Rapport nr Erfaringer med nettforum marine proteiner

Norge verdens fremste sjømatnasjon

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

En kort presentasjon av Nofima

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Fra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Training module on. Grant Contract LLP DK-LEONARDO-LMP

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Pilotprosjekt for olje og hydrolysat fra

Menneskene har fra tidenes

REN MSM TABLETTER OG PULVER

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Oppstartsmøte/ Idédugnad KBS-markedet

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Utviklingen på Island -> mer ferske varer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Påbudt merking av matvarer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken?

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Forum for varmebehandling Lett varmebehandling og mattrygghet Tid: Tirsdag 31. mai 2011 Sted: Måltidets Hus, Stavanger

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse

Size matters. oktober 10 1

VEDLEGG III VAREOMFANG MED HENSYN TIL ANDRE VARER ENN LANDBRUKSVARER

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Strategiplan (januar 2015)

Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Lite oksiderte omega-3 oljer - et mulig konkurransefortrinn for norske råvarer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Deres ref Vår ref Dato 13/859-AMA 20. desember 2013

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Grunnleggende ernæringskunnskap

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Grunnleggende ernæringskunnskap

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Transkript:

Restråstoff Foto: Lars-Åke Andersen Nofima

2 Bruk restene Det ligger et enormt potensial i å utnytte restråstoff fra matproduksjonen bedre. Nofimas forskere utvikler teknologi og metoder for å øke verdien og bruken av restråstoff. Foto: Bjørn Erik Larsen Nofima Fiskebein inneholder næringsstoffer som kan komme til nytte om beina behandles på riktig måte. De er blant annet rike på fosfor, som er en mangelvare i mange markeder. Restråstoff fra matproduksjon regnes som det som er tilbake etter at hovedproduktene fra dyret, fisken eller planten er tatt ut. Det vi kaller restråstoffer blir brukt i produkter som i dag ikke har et marked eller som har potensiale for større økonomisk utbytte. Mye restråstoff blir i dag utnyttet, men gir ofte lav økonomisk gevinst. Kvalitet er avgjørende For å utnytte restråstoffet bedre og få en bedre pris, trengs nye prosesser og metoder for bearbeiding, analyse og etterbehandling av råstoffet, og nye produkter for definerte markeder. Dette stiller strenge krav til kvalitet på restråstoffet i hele verdikjeden; gjennom prosessering og helt fram til ferdig produkt. Mens den delen som skal spises blir nøye håndtert etter regelverket, er det ofte mindre fokus på det som blir til overs. Måten restråstoffet håndteres på avgjør hva slags produkter som kan lages. Ved å optimalisere prosessene der restråstoffet blir til, kan man passe på at det får den kvaliteten som er nødvendig for de ulike produktene.

Bearbeiding 3 Hva kan man gjøre med restråstoffet? En mye brukt bearbeidingsmetode er hydrolyse og fraksjonering. I en ensymatisk hydrolyseprosess blir enzymer brukt til å kutte opp proteiner til tre ulike deler, eller «faser»: Vannfasen består av proteiner og peptider (kjeder av aminosyrer) og vannløselige forbindelser. Fra vannfasen kan man lage peptidkonsentrater og trekke ut antioksidanter, vitaminer og andre finkjemikalier. Disse kan selges til flere ulike markeder, som fôr, helsekost, kosmetikk, industri og medisin. Proteiner som er igjen i restråstoffet kan også bearbeides på mange ulike måter, og brukes i matprodukter som for eksempel proteinpulver, suppeposer, barnemat og annet. Fettfasen består av oljer og fettløselige forbindelser. Noen av de fettløselige forbindelsene i fettfasen renses bort, mens andre, slik som fettløselige vitaminer, kan brukes videre. Marine oljer inneholder gode flerumettede fettsyrer, og det er et stort marked for disse oljene. Fastfasen består av faste stoffer som eksempelvis bein og skall. Fra fastfasen kan man lage produkter som beinmel, skallmel, gelatin og kollagen. Foto: Bjørn E. Larsen Nofima Fra fet fisk kan man skille ut marine oljer som inneholder gode flerumettede fettsyrer. Åge Oterhals har i en årrekke jobbet med disse ettertraktede oljene. Gjæring og mugg Bearbeidet restråstoff kan også brukes som vekstmedium til bakterier og muggsopper. Da tilsettes bakterier og muggsopper som «spiser» restråstoffene, slik at de blir til nye produkter. Denne metoden kan brukes til å produsere for eksempel proteiner, karbohydrater, flerumettede fettsyrer eller bioplast. Slike fermenteringsprosesser overvåkes med spesialmetoder for å kunne kartlegge hvilke bakterie- og muggtyper som gjør hva, og optimalisere restråstoffvalget for å få best mulig produkter.

4 Biodiscovery Dersom restråstoff inneholder bioaktive stoffer, kan vi undersøke om det kan brukes i fôr, helsekost eller medisin. Noe av det bearbeidete restråstoffet kan også brukes i produkter som har en dokumentert effekt på dyr eller mennesker. Skal råstoffet brukes i helsekost og medisin starter vi med å undersøke om det har bioaktivitet, det vil si om den har en ønsket virkning eller effekt i ulike prosesser. I slike analyser arbeider vi også med å undersøke hemming eller aktivering av enzymer, modulering av intracellulære prosesser eller modulering av cellevekst. Dersom man finner bioaktivitet kan det forskes videre ved bruk av andre metoder. Vi har for eksempel bearbeidet restråstoff til bruk i fôr, og dokumentert effekten på fisk og dyr i fôringsforsøk. Nofimas forskere leter etter bioaktive komponenter som kan ha kommersielt potensial. Vi arbeider med ekstrakter og enkeltkomponenter fra marine kilder til bruk i biomedisin og helsekost. Andre produktområder er matvarer, ingredienser til mat og fôr, og kosmetikk. Foto: Marit Rein Nofima Foto: L.-Å. Andersen Nofima Snøkrabbe er en ny art i norske farvann. Den er nå under lupen hos Nofimas forskere, som undersøker hva slags bioaktive stoffer den inneholder, både i skall, kjøtt og innmat. Jan Arne Arnesen og hans kolleger i Nofima hjelper industrien med å finne bioaktive komponenter fra fisk og andre marine organismer.

Målemetoder 5 Vi kan måle og analysere restråstoffet på ulike måter, blant annet med spektroskopiske og sensoriske metoder. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen Nofima Sileshi Wubshet, Nils Kristian Afseth, Diana Lindberg og Ulrike Böcker i ferd med å undersøke hvordan proteiner i kyllingbein kan utnyttes bedre. For å optimalisere verdien av restråstoff og for å kunne benytte rett produkt i rett marked, må vi analysere alle deler av prosesseringen. Nofimas forskere bruker avansert utstyr til disse analysene, og utvikler også egne metoder, blant annet raske lysmålinger med spektroskopiske måleinstrument. Disse brukes til å overvåke prosessene slik at restråstoffet blir utnyttet optimalt og det resulterende produktet holder ønsket kvalitet. Fra lab til produkt Etter gode resultater på laboratoriet, er neste steg å se om resultatene kan brukes i en industriell skala. Dette er en utfordrende overgang som Nofima jobber mye med. Sammen med kunder har forskerne våre utviklet en rekke produkter innen fôr, mat og helsekost. Når restråstoffet er bearbeidet og analysert kan vi bruke vårt sensoriske panel for å sikre at smak, lukt og tekstur har ønsket kvalitet. Vi har også forskere som jobber med emballasje.

6 Biotep I vårt fleksible anlegg tar vi imot høyteknologibedrifter som vil teste og optimalisere prosesser for å hente ut ulike komponenter fra marint og vegetabilt råstoff. Foto: Lars-Åke Andersen @ Nofima I Biotep gir vi bedrifter mulighet til å teste produksjon i stor skala uten å ta risikoen med en stor investering. Bioprosessering innebærer bruken av biologiske komponenter (gjær, enzymer og annet) til å behandle og omdanne råstoff til nye produkter, slik som proteiner, peptider og oljer. På Biotep hjelper vi høyteknologiske bedrifter med å overføre lovende forskningsresultater fra laboratoriet til stor skala. Anlegget ble åpnet i 2013. Prøveproduksjon Ved Biotep kan bedrifter gjennomføre prøveproduksjon basert på sine egne prosesser og teknologi. Nofima kan også samarbeide med bedriftene i utviklingen av disse prosessene og teknologiene. Mindre bedrifter kan leie utstyr til bruk i midlertidig eller vanlig produksjon. Vi gir bedrifter mulighet til å teste produksjon i stor skala uten å ta risikoen med en stor investering. Etter prøveproduksjon kan det lages kostnadsoverslag og prototype kan testes i markedet. I tillegg til kommersielt bruk kan anlegget brukes i forskning og utdanning.

- alt på ett sted 7 Biotep er et av få komplette anlegg i bransjen. Vi har alt av utstyr og kompetanse for å teste produksjon i stor skala. Erfarne forskere Biotep er lokalisert i nærheten av laboratorier og forsøkshall ved Nofimas hovedkontor i Tromsø. Nofima har bred erfaring innen bioteknologisk forskning, utvikling og oppskalering av metoder for bioprosessering, og har alt nødvendig utstyr for å prosessere en mengde ulike råstoff. Hver type råstoff trenger optimaliserte prosesser for at man skal kunne hente ut ønskede komponenter, både vannløselige, fettløselige og fast fase. Komponenter som hentes ut er for eksempel fiskemel, benmel, skallmel, proteiner, bioaktive peptider, småmolekylære forbindelser, olje og grakse. Ved Nofima optimaliserer vi prosesser på labskala og skalerer opp gjennom en trinnvis prosess for å komme opp på mindre industrinivå. Råstoff fra ulike kilder Biotep prosessanlegg er bygget for å kunne ta imot de fleste typer råstoff, både forbehandlet og ubehandlet. Anlegget er svært fleksibelt, slik at hver bedrift kan sette opp prosesser som er skreddersydd for deres behov. Biotep behandler og prosesserer en rekke råvarer til kommersielle produkter. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen Nofima I Biotep kan bedrifter teste egne prosesser og kjøre testproduksjon på ett og samme sted. Les mer på biotep.no, eller ta kontakt på e-post: post@biotep.no

Velkommen til å utforske mulighetene sammen med oss! Nofima jobber for at alt råstoff skal komme til nytte. Vår forskning bidrar til å øke verdien og bruksområdene til restråstoffet. Fremtiden er råstoff - ikke restråstoff. VI TILBYR Forskning og produktutvikling i alle ledd av verdikjeden: fra råstoff via bearbeiding og fram til ferdig produkt i et egnet marked. Evaluering av alternativ utnyttelse av restråstoff Optimalisering av råstoffhåndtering Prosess- og produktutvikling Utvikling av måleteknikk og system for prosesskontroll Fremstilling av prototypeprodukter i lab- og pilotskala Produktformulering Uttesting i næringsmiddel og fôrapplikasjoner Beregning av produksjonskostnader og investeringsanalyser Kjemisk, fysisk, sensorisk og mikrobiologisk produktdokumentasjon Biologiske tester basert på fisk og cellemodeller Oppskalering og prøveproduksjon i semi-industriell skala Kontaktpersoner Foto: Frank Gregersen @ Nofima Fiskerogn - fremtidens gullgruve? Vi vil gjerne hjelpe til med å øke verdien til restråstoff fra matproduksjon. Ragnhild Dragøy Whitaker Forskningsleder, Marin bioteknologi +47 977 49 562 ragnhild.whitaker@nofima.no Nils Kristian Afseth Forsker +47 958 40 641 nils.kristian.afseth@nofima.no Mari Moren Forskningssjef, Ernæring og fôrteknologi +47 922 37 121 mari.moren@nofima.no Matforskningsinstituttet Nofima driver forskning og utvikling for fiskeri-, havbruks- og matnæringene. Tlf: 02140 post@nofima.no www.nofima.no