Fiskerapport Lustadvatnet

2010 Fiskerapport Lustadvatnet Ingrid Elisabeth Bye Lønvik Mære Landbruksskole 3NA 11.10.2010

Forord Denne undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Steinkjer Kommuneskoger. Hensikten med prøvefisket var å få et generelt bilde over hvordan fiskebestanden i Lustadvatnet har det. Feltarbeidet ble utført 7-9. september 2010. Det rettes en stor takk til elever og lærere ved klasse 3NA på Mære Landbruksskole som deltok under feltarbeidet. Lærerne på trinnet takkes for god organisering og tilrettelegging før turen og med etterarbeidet. Spesielt takkes Steinkjer kommuneskoger som lot oss få disponere hytte til overnatting og bruk av båter til prøvefiske. Inderøy, oktober 2010 Ingrid Elisabeth Bye Lønvik 2

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Kapittel 1: Innledning... 4 1.1 Bakgrunn:... 4 1.2 Studieområde... 4 1.3 Økologiske forhold... 4 1.3.1 Økosystem i innsjøer... 7 1.3.2 Populasjonsøkologi... 10 Kapittel 2: Metode... 12 2.1 Planlegging... 12 2.2 Fiskemetode... 12 Kapittel 3: Resultat... 13 3.1 Fisken... 13 3.2 Vannet... 18 Kapittel 4: Diskusjon... 19 Kapittel 5: Konklusjon/tiltak... 21 Kapittel 6: Litteraturliste... 23 3

Kapittel 1: Innledning 1.1 Bakgrunn: 3NA fra Mære Landbruksskole gjennomførte en undersøkelse i Lustadvatnet den 7.- 9. september 2010 på bestilling fra Steinkjer kommuneskoger. Undersøkelsen gikk ut på å undersøke fiskebestanden i Lustadvatnet. Målet var å kartlegge fiskens leveområde for å få et bilde på hvordan fisken har det og hva som må gjøres for å forvalte fiskebestanden i vannet. 1.2 Studieområde Undersøkelsen foregikk på Lustadvatnet, Ogndal i Steinkjer kommune. Vatnet ligger 275 moh og har et overflateareal på 7,16 km². Lustadvatnet befinner seg omtrent 35 km øst for Steinkjer by. Figur 1 viser kart over Lustadvatnet 1.3 Økologiske forhold Definisjon: Økologi: Samspillet mellom levende organismer og omgivelsene. Økologiske forhold i et fiskevann gir et grovt bilde av hvordan naturen i- og rundt vatnet påvirker det. Forholdet mellom vannets leveforhold og fisken som lever i det er basert på to hovedfaktorer; biotiske og abiotiske faktorer. Biotiske faktorer er de levende organismene i vatnet; planter, dyr, insekter, fisk, fugler, bakterier osv. Abiotiske faktorer er de ikke- levende faktorene i vatnet; temperatur, lys, vind, nedbør, ph, oksygen, bergarter osv. Abiotiske faktorer: 4

Temperatur: Celledeling og vekst hos planter og dyr øker med økende temperaturer innen en viss grense. Temperaturen har betydning for oksygennivået og sirkulasjonen i vatnet. Vannet er tyngst ved 4 C, og dette vannet holder seg nær bunnen. Figur 2 viser hvordan sirkulasjonen i vannmassene utvikler seg i de ulike årstidene. Høstfullsirkulasjon: Alt vannet blander seg. Lik fordeling av oksygen og næringssalter i vannet. Vinterstagnasjon: Øvre vannlag kjøles ned. Oksygen og næringssalter holder seg relativt nær bunnen. Vårfullsirkulasjon: Alt vannet blander seg. Lik fordeling av oksygen og næringssalter. Sommerstagnasjon: Øvre vannlag varmes opp. Mest oksygen i øvre vannlag. Næringssalter nær bunnen. Lys: Har betydning for hvor dypt fotosyntese kan foregå i en innsjø. I et klart vatn trenger lysstrålene dypt, og gir mulighet for fotosyntese. I et uklart vatn trenger ikke lysstrålene like dypt, og lite fotosyntese kan finne sted. For at planter skal vokse og trives, må de utføre fotosyntese. Vind: Har betydning for gjennomstrømmingen i vannet slik at oksygennivået øker. ph: Surhetsgraden i vannet. Er av avgjørende betydning for hvilke organismer som trives i vatnet. Ørreten krever ph over 6, og mange av næringsdyra til ørreten krever også ph over 6. Nedbør: Har betydning for innsjøens vannstand (når regnvann renner ned i innsjøen øker vannstanden). Nedbør har også betydning for innsjøens innhold av næringssalter. Næringssalter: Regnvann som renner ned mot innsjøen vasker underveis med seg næringssalter fra berggrunnen og videre ut i innsjøen. For å bygge opp proteiner og andre organiske stoffer er plantene avhengig av god tilgang på grunnstoffene karbon, nitrogen og fosfor. Oksygen: Viktig for alle levende organismer. Oksygen tilføres innsjøen på to måter: enten fra lufta eller gjennom plantenes fotosyntese. Diffusjon (spredning av stoff fra høy til lav konsentrasjon) fra lufta er en langsom prosess som er avhengig av strømninger i vannet. 5

Fotosyntesen kan bare skje i innsjøens øvre vannlag, så langt ned som sollyset rekker. De fleste fiskene i vatnet holder seg nær bunnen og bruker oksygen gjennom celleånding. Oksygennivået i innsjøen avtar derfor sterkt med økende dybde. Forholdet mellom biotiske og abiotiske faktorer ses tydelig i et næringsnett for innsjø: Figur 3 viser et næringsnett for innsjø 1. Næringsstoffer (C0 2, nitrogen, fosfor og lignende) i vatnet som er nødvendig for liv. 2. Planteplankton er mikroskopiske encellede alger som flyter fritt i vannet. Siden de er planter, må de drive fotosyntese for å vokse. Til dette trenger de sollys og de oppløste næringsstoffene i vannet. Planteplankton er grunnlaget for alt annet liv i vatnet. 3. Dyreplankton er smådyr som lever fritt i vannmassene. De tre hovedgruppene av dyreplankton er hoppekreps, vannlopper og hjuldyr. Dyreplankton lever hovedsakelig av planteplankton, men noen arter lever av andre arter dyreplankton. De utgjør et meget viktig bindeledd mellom primærprodusentene (planteplankton) og de høyere nivåene i næringsnettet. 4. Vannlevende innsekter og fisk spiser dyreplankton. 6

5. Store fisker spiser i tillegg mindre fisker. 1.3.1 Økosystem i innsjøer Definisjon: Økosystem: Samspillet mellom abiotiske og biotiske faktorer. For å forstå ørreten og det økosystemet den er en del av er det fordelaktig å vite litt om ørretens anatomi og biologi: Ørretens anatomi: Figur 4 illustrerer en ørret Fiskens livline går langsmed midten av fisken. Med den kan fisken merke trykkforskjeller, dvs. bevegelser i vannet. Biologi: Under de rette oppvekstforholdene kan en ørret bli godt over 10 år gammel. Ørreten er kjønnsmoden når den er 5-7 år, og hannfisken modnes oftest ett eller to år før hunnfisken. Ferskvannsørret blir sjelden over 1 kg. Gytingen: foregår normalt oktober- november, (kan variere) og foregår som regel på steder der det er litt bevegelse i vannet. Dette fordi vann i bevegelse ofte er mer rikt på oksygen enn stille vann, og oksygen er absolutt nødvendig for at gytingen skal være vellykket. Ørreten gyter ved at hunnfisken legger seg på siden og graver en gytegrop med sporden, som hun legger eggene oppi. Hannen befrukter så eggene i gropa. Deretter begraver hunnen eggene under sand for at de skal være bortgjemt mot rovfisk. Hunnørreten legger vanligvis mellom 1000-2000 egg per kilo kroppsvekt. Gytingen er en energikrevende prosess, og kun et fåtall av hunnfiskene overlever. Det hevdes at kun 20 % av hunnørreten overlever gytetida. Ørretrognen får all næring den behøver fra eggenes plommesekk. Om våren (ca 4 måneder etter gyting, avhengig av temperatur)er plommesekken oppbrukt, og ørretyngelen kommer ut av eggene. 7

Fra det øyeblikket yngelen graver seg ut av gytegropa må den greie seg selv, den må skaffe seg føde og gjemme seg for rovfisk. Fra ørreteggene blir lagt til de er voksen er de svært sårbare. Eksempler på faktorer som truer ørreten (særlig det første året) er: Gytingen kan foregå på en lite egnet plass (eks. for stille vann) Annen rovfisk kan spise eggene eller yngelen Forurensning av vannet den lever i Lite mattilgang Omtrent 98 % av yngelen dør i løpet av det første leveåret, og bare 0,5 % av eggene som blir lagt rekker å bli tre år gamle. Men antallet som overlever varierer naturligvis mye fra innsjø til innsjø avhengig av forholdene i de forskjellige innsjøene. Figur 5 økosystem i innsjø Figuren viser et økosystem i en innsjø med området rundt. Et økosystem er et samfunn med alle de levende(biotiske) organismene og de ikke- levende (abiotiske) faktorene i et område. (Se oversikt over de biotiske og abiotiske faktorene i en innsjø under 1.3 Økologiske forhold.) Alle økosystem drives av sola som energikilde. Et økosystem består av: Produsenter; (planteplankton, vannplanter) danner grunnlaget for alt liv i innsjøen. For å vokse og gro må de drive fotosyntese, og for å få til det er de helt avhengige av energien de får fra sola. 8

Konsumenter; (dyreplankton, smådyr, fisk) spiser planteplankton, vannplanter eller andre dyr og fisker. Nedbrytere; (bakterier, vannsopp, encellede dyr og noen bunndyr) lever av å bryte ned døde dyr og planter. Ved nedbrytningen frigis noen næringssalter som nitrat og fosfor, som kan benyttes på nytt til planteproduksjon. Noen nedbrytere, som fjærmygglarver og(i mindre grad) fåbørstemark er viktig fiskeføde. Et økosystem i en innsjø påvirkes av mange ytre faktorer fra miljøet rundt. Alle disse faktorene kan påvirke fiskebestanden i vatnet, i positiv eller negativ retning. Ytre faktorer som påvirker økosystemet i innsjøer er: Forurensning; de vanligste forurensningstypene av innsjøer i Norge er: eutrofiering, miljøgifter og sur nedbør. - Eutrofiering er tilsig av næringssalter, hovedsakelig fra jordbruk. Tilførselen av næringssaltene fører til større planteproduksjon. Dette gir mye levende, men også dødt materiale. Hvis tilsiget av næringssalter blir for høyt, kan bunnvannet bli bortimot oksygenfritt pga at nedbrytningen av plantematerialet er oksygenkrevende. Dette kan få store konsekvenser for fiskebestanden i vatnet, siden fisken er oksygenkrevende. - Miljøgifter kommer hovedsakelig fra industrielle utslipp, gruvedrift, avrenning fra fyllplasser og skjødesløs behandling av spesialavfall. Utslipp av miljøgifter får store konsekvenser for livet i områdene rundt utslippskilden. - Sur nedbør er den forurensningen av innsjøene som vi vet har fått størst innvirkning på fiskebestanden. Mesteparten av den sure nedbøren er luftforurensning som kommer fra Mellom- Europa og Storbritannia. Fiskene, og spesielt maten de lever av er svært følsom overfor lavere ph i innsjøene. Særlig i Sør- Norge har sur nedbør vært et stort problem, og innsjøene har blitt kalket gjentatte ganger i forsøk på å gjøre innsjøene mindre sure. Fisk til mennesker; fiske kan påvirke fiskebestanden i en innsjø. Det som avgjør hvor mye og hvor stor fisk vi kan fiske uten at det går betydelig ut over bestanden, er den nåværende fiskebestanden i innsjøen. Dersom fiskebestanden er stor, vil det føre til magre fisker som er utsatt for stress og sykdom. (se kapittel 1.3.2. Populasjonsøkologi under populasjonskurve side 9) Innen et visst tidsrom uten at noen ting blir gjort vil fiskebestanden stupe. For å få bestanden ned på et akseptabelt nivå, kan det være fordelaktig å drive uttynningsfiske. Uttynningsfiske vil si å fange en del av fiskene slik at de som blir igjen i innsjøen, får bedre plass og mer mat. Dette kan være et effektivt botemiddel mot overbefolkning av fisk, men forutsetter stor og målrettet innsats. For at effekten skal vedlikeholdes, er det viktig å fiske jevnt i området også etter at uttynningsfisket er gjennomført. Disse fiskene vil dermed kunne vokse seg store og feite. Vegetasjon rundt vatnet; området rundt Lustadvatnet består av skog og myr. Skogen tilfører næringsstoffer til innsjøen, og disse fører til økt planteproduksjon. Dette er selve grunnmuren i økosystemet, og har derfor stor betydning for fiskens overlevelse i 9

Lustadvatnet. Myra er ikke like heldig for fisken, da den avgir lite næringsstoffer, og en god del humusstoffer isteden. Nedbrytningen av disse kan til og med gjøre vannet mindre oksygenholdig, noe som ikke er positivt for fisken. Bunnen; bunnen hos Lustadvatnet består av steinbunn og myrbunn. På steinbunnen er det mange hjemmesteder for små sjødyr som fisken kan spise, derfor er steinbunn positivt for fiskebestanden i innsjøen. Myrbunn gjør vannet mørkt slik at lite fotosyntese er mulig. Dette gjør at fisken ikke finner like mye mat på myrbunn. Myrbunn er derfor mindre heldig for fiskebestanden enn steinbunn. Alle de forskjellige innsjøene som finnes kan deles inn i ulike innsjøtyper ut i fra hvor næringsrike de er. Vi har følgende innsjøtyper: Eutrofe: næringsrike innsjøer med god tilførsel av næringssalter og høy planteproduksjon. Ofte lavt oksygeninnhold pga stor nedbrytning av plantemateriale. Mesotrofe: en mellomting mellom eutrofe og oligotrofe innsjøer, og er ofte oksygenrike. Oligotrofe: en næringsfattig innsjø med lite tilsig av næringssalter. Pga liten nedbrytning av organisk materiale vil vatnet være rikt på oksygen helt ned til bunnen og ha stor siktedybde. Dystrofe: næringsfattige innsjøer. Tilføres lite næringsstoffer, men mye humusstoffer fra myr. Humusstoffene forbruker oksygen når de brytes ned, samt reduserer siktedypet. Torvmosene gir vatnet lav ph og nedbrytning går derfor svært langsomt. Alle levende organismer i de forskjellige innsjøtypene er tilpasset livet i den innsjøen de lever i, og er helt avhengige av hverandre for å overleve. Derfor er en innsjø et sårbart økosystem. 1.3.2 Populasjonsøkologi Populasjonsøkologi er kunnskapen om hvordan populasjoner (antall individ av samme art i et begrenset område) reguleres i antall og omfang. Populasjonskurve: Figur 6 viser populasjonsøkologiske forhold satt i samband med K-faktor hos ørret 10

Figuren viser populasjonsøkologiske forhold. Når fiskebestanden i en innsjø er lav, har hver fisk god plass og nok mat. Etter hvert som fiskebestanden øker, blir det trangere om plassen, og miljømotstanden øker. Før fisken når bæreevnen vil den derfor ha høy k-faktor. (Fisken har god kondisjon, og er fet og fin.) Tett oppunder bæreevnen vil fiskens k-faktor være ca. 0,7. Da har fisken dårlig kondisjon og får lite mat. Mattilgangen er dårlig og det er trangt om yngleplassene, dette fører til stress hos fisken. Fiskebestanden bryter bæreevnen. Bestanden er større enn området kan huse, sykdommer bryter lett ut og fiskene får ikke nok mat. K-faktoren er lav. Bestanden kollapser. Overlevende fisker har igjen god plass og nok mat, og bestanden kan igjen øke. Forklaringer på begrep i figuren: Bæreevnen: antall individ av samme art et område kan huse. Miljømotstand: øker dess flere individer det er i populasjonen. Miljømotstand kan deles inn i to klasser; Tetthetsavhengige faktorer: faktorer som avhenger av hvor tett populasjonen er innen området. Eksempler: - Sykdom - Rovdyrangrep - Matmangel - Intraspesifikk konkurranse: konkurranse mellom individer av samme art. Intraspesifikk konkurranse kan føre til sykdom, stress, lite mattilgang og yngleplasser. Eller: - Interspesifikk konkurranse: konkurranse mellom individer av ulike arter. Interspesifikk konkurranse kan være arter som spiser andre arter og konkurranse om samme mat mellom arter i et økosystem. Tetthetsuavhengige faktorer: faktorer som ikke avhenger av hvor tett populasjonen er innen området. Eksempler: - Temperaturforandringer - Forandring av fuktighet - Naturkatastrofer K-faktor: fiskens kondisjonsfaktor. Se figur 7, kapittel 3.2, fisken. Fisk er en R- art. Det betyr at de satser på å få mange avkom på kort tid. Ofte tar de seg lite av avkommene, mange ganger må avkommene klare seg selv fra første stund. Populasjonen hos r-arter øker raskt, og bryter bæreevnen. Da kollapser populasjonen, og er under bæreevnen. De som er igjen vil raskt øke i antall, og populasjonen er snart ved bæreevnen igjen. K-arter er arter som får få avkom over lang tid. For eksempel ørn. De tar seg mer av avkommene sine. Populasjonen er stabil, og holder seg jevnt under bæreevnen. 11

Kapittel 2: Metode 2.1 Planlegging Før vi dro kikket vi på kart over Lustadvatnet. Deretter pakket vi ned utstyret, rettet vi opp flokene i garna og så over dem etter hull. Vi satte blåser på garna som manglet det, målte garnstørrelsene og merket dem med den aktuelle størrelsen. Utstyrsliste: Garn Lavvo Kokekar Redningsvester Skrivesaker (inkl. tusj) Skjellkonvolutter Artsbestemmelse (litteratur) Vannprøvemåler Digital vekt 2stk Glass med lokk Secciskive (brukes til å måle siktedybde i vatnet) Tørkepapir Aluminiumsfolie Tommestokk og Linjal Insektshåv m/skaft Plastposer Engangshansker Temperaturmåler 4stk Glass Insektshåv med ventil 2 stk Skalpeller og blad ph-papir Pinsetter Luper Prøveglass med plast lokk. Div størrelser Isopropanol Bøtter Resultatskjema Førstehjelpsutstyr Disseksjonspakke 2.2 Fiskemetode Garna som ble brukt til prøvefisket er en jensenserie. En ordinær jensenserie består av 8 garn med en bestemt maskevidde. Vi hadde 14 garn og brukte derfor en utvidet jensenserie. Serien vi benyttet: 20 (2 garn), 22 (1 garn), 24 (1 garn), 26 (3 garn), 28 (1 garn), 30 (2 garn), 32 (2 garn), 36 (1 garn), 45 (1 garn). Et par av garna var av bomull, resten var av nylon. Fordelen med nylongarn er at de ikke floker seg like lett som bomullsgarna. 12

Figur 7 kart over hvor i Lustadvatnet garnene ble satt ut I figuren over ser vi kart over hvor garna ble satt ut. De røde prikkene symboliserer garn som ble satt ut dag 1 av prøvefisket, og de fiolette prikkene symboliserer garn satt ut dag 2. Alle fiskene som ble fanget ble grundig undersøkt og gikk gjennom et samlebånd av forskjellige undersøkelser. Først ble garna hengt opp og fiskene tatt ut. Deretter ble de lagt i en bøtte merket med den aktuelle garnstørrelsen og tatt med til bordet der de ble ført fra en undersøkelse til den neste. Først ble fiskens lengde målt, så fiskens vekt, K-faktor, mageinnhold, kjønn, gytestadie og kjøttfarge. Fiskenes mageinnhold ble undersøkt i mikroskop for å finne ut hvilke arter smådyr fiskene hadde spist. Kapittel 3: Resultat 3.1 Økosystemet i Lustadvatnet Med henhold til det vi har gjort av observasjoner i Lustadvatnet; fisken, vannet og området rundt, vil jeg påstå at innsjøen er middels næringsrik, med gode gytebekker som gir mye fiskeyngel. Generelt er økosystemet er velfungerende, med varierende tilholdssteder (myrbunn, steinbunn) og fiskebestanden er relativt stor. En del hytter rundt innsjøen kan påvirke økosystemet i negativ grad, med forurensning og intensivt fiske, men det er ikke påvist at økosystemet i Lustadvatnet er påvirket 13

av dette. Ut fra mageinnhold spiser fisken i vatnet ulike typer insekter og småkryp. Fiskene er på grensen til magre, og bendelorm ble dokumentert hos 3 av fiskene. Undersøkelser av vannet (temperatur, ph, siktedybde) påviste imidlertid normale verdier for en innsjø som Lustadvatnet (mesotrof innsjø). 3.2 Fisken Mageinnhold: Fiskene ble undersøkt og følgende mageinnhold ble registrert: 3 fisker hadde bendelorm Bendelormen lever i kroppshulen eller tarmen hos fisken og snylter på den. Fisker med bendelorm blir ofte magre fordi bendelormene tar næring fra fisken. Mennesker som spiser rå/gravet fisk med bendelorm kan selv få bendelorm. Veps. Mygg. Dette er ikke unaturlig og skyldes at fisken fanger innsekter på vannoverflaten. Snegle Rød skogsmaur Marflo, som gir fisken rødlig kjøttfarge ble ikke funnet. 0,97 K-faktor K - f a k t o r 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,9 130-170 171-210 211-250 251-290 291-330 331-370 Lengdegrupper i mm Figur 8 viser den gjennomsnittlige k-faktoren i de forskjellige lengdegruppene. Lengdegruppe 211-250 har lavest k-faktor (0,92), mens 291-330 har høyest k-faktor (0,96) Den gjennomsnittlige k-faktoren er 0,94. K-faktor er forholdet mellom lengde og vekt hos en fisk og regnes ut etter denne formelen: 14

Figur 9 viser formel for k-faktor En fisk med en K- faktor på 1.0 indikerer en normal fisk. Er k-faktoren mer enn 1.0 (Eks. 1.2.) er fisken feit og i god kondisjon. Er k-faktoren mindre enn 1.0, (Eks: 0,8.)er fisken mager og i mindre god kondisjon. En ørret under normale forhold vokser ca 5 cm i året. At en fisk har stort hode og liten og slank kropp tilsier at fisken er gammel og har dårlig kondisjon. Hvis fisken derimot har lite hode og stor og tykk kropp er den ung og med god kondisjon. Den har med andre ord spist seg stor og tykk på kort tid. a n t a l l f i s k 40 35 30 25 20 15 10 5 0 31 Kjøttfarge hos fisk Antall fisk per gytestadie 3 34 I + II III + V VII Gytestadier Kvit Lyserød Rød Figur 10 viser fordeling av ørret i forhold til kjøttfarge. 34 av fiskene er som ble fanget var kvite i kjøttet, 31 lyserøde, og 3 av fiskene var røde i kjøttet. Fisken blir rød i kjøttet av å spise blant annet marflo. Det er et lite krepsdyr på 1-2 cm som foretrekker stille vann og en bunn bestående av sand og stein. Grunnen til at fisken blir rød i kjøttet av å spise marflo er at det inneholder et kjemisk stoff (karotenoider). 15

Gjennomsnittsvekt per garntype 400 A n t a l l f i s k 350 300 250 200 150 100 50 0 20 22 24 26 28 30 32 36 45 Garnstørrelser Figur 11 viser fiskens gjennomsnittlige vekt per garn garntype. ype. Den svarte trendlinjen viser at fisken ble større etter hvert som garntypene ble større. At fisken som fanges i store garntyper er større enn fisk som fanges i mindre garntyper, har sin naturlige årsak med at små fisk kan smette gjennom for store gar garnmasker og på den måten komme seg unna med livet i behold. Dermed er det ikke sagt at det lønner seg å bruke garn med små masker, i hvert fall ikke hvis man vil ha storfisken. Stor fisk setter seg nemlig ikke like lett fast i små garntyper fordi den simpelthen then er for stor til å få plass til hodet eller lignende i garnmaskene så den sitter fast ordentlig. Antall fisk per garntype 4 A n t a l l f i s k 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 20 22 24 26 28 30 32 36 45 Garnstørrelser Figur 12 viser antall fisk som ble tatt innen hver garnstørrelse. Den svarte trendlinjen viser at det gjennomsnittlig ble tatt færre fisk dess større garntype som ble brukt brukt. At det ble fanget færre fisk dess større garntype, kan ha en sammenheng med at det er lite lit stor fisk i Lustadvatnet. 16

Antall fisk per gytestadie a n t a l l f i s k 40 35 30 25 20 15 10 5 0 I + II III + V Gytestadier VII Figur 13 viser antall fisk innen hvert gytestadie. 34 av fiskene som ble fanget har gytestadiet I + II, 34 av fiskene har gytestadiet III + V og 0 fisker har gytestadiet VII. Gytestadiene hos fisk: I + II: Gjeldfisk - skal ikke gyte kommende høst III+ V: Gytefisk - skal gyte kommende høst VII: Utgytt fisk - tidligere gyter 350 300 250 200 150 100 50 0 Gjennomsnitt vekt per gytestadie I + II III + V VII Gytestadier Figur 14 viser gjennomsnittlig vekt på ørreten innen hvert gytestadie. Gjennomsnittsvekt på fisken i gytestadie I + II er 142 gram, gjennomsnittsvekt på fisken i gytestadie III + V er 289 og gjennomsnittsvekt på fisken i gytestadie VII er 0 gram (ingen fisker i dette gytestadiet). 17

3.3 Vannet Gytemulighetene i Lustadvatnet er gode siden innsjøen har mange gytebekker - og elver. Lustadvatnet er en mesotrof innsjø. Dvs. at den er mindre næringsrik enn innsjøene kategorisert som eutrofe vann (de mest næringsrike innsjøene), men mer næringsrik enn de oligotrofe innsjøene (næringsfattige innsjøer). Vegetasjonen rundt en innsjø er av avgjørende betydning for hvilken næring som siger til vannet. Næringsinnholdet i vatnet påvirker deretter plante- og dyrelivet i innsjøen. Skog nær innsjøer er et tegn på at innsjøen er næringsrik. De næringsstoffene som plantene i innsjøen trenger for å vokse, mottas naturlig fra jordsmonnet. Det er også en del myr rundt vatnet. Myra avgir lite næringsstoffer til vannet, men mye humusstoffer. Humusstoffene gir vatnet en brun farge og dårlig siktedyp. (1-6 m.) Torvmosene gjør også vannet surt (ph 4-5). Den lave phen hemmer bakteriell virksomhet slik at nedbrytningen av organisk materiale går fryktelig langsomt. Nedbrytningen av humusstoffer krever i tillegg oksygen, dette gjør vannet mindre rikt på oksygen. Innsjøer med mye myrbunn er mørke, og dermed er lite fotosyntese mulig. Dette gjør at fisken ikke finner så mye mat på myrbunn. Innsjøer med mye steinbunn gir mange hjemmesteder for smådyr som fisken kan spise. Fisken trives derfor best på steinbunn. Lustadvatnet har både steinbunn og myrbunn. De store fiskene har en tendens til å være litt lysere på fargen enn den mindre fisken. Dette skyldes at den oppholder seg på de stedene med mest mat, hovedsakelig steinbunn. De mindre fiskene får de dårligste plassene med minst mat, på myrbunn, og blir litt mørkere. Undersøkelser av vannet: Temperatur: overflatetemperatur: 15,4 C, temperatur målt på 3meters dyp; 10 C For å måle temperaturen på 3 meters dyp ble det brukt en vannhenter med termometer inni som hentet opp vann fra angitt dyp og målte temperaturen på vannet. Temperaturen var 5, 4 C lavere på 3 meters dyp i forhold til på overflaten. Siktedybde: 3,25 m. Til måling av siktedybde brukes en secciskive. Det er en hvit metallplate, 20 cm i diameter, som er festet til en snor med meterinndeling. Secciskiven senkes ned i innsjøen til man ikke kan se den og hever den til man får øye på den igjen. Så leser man av hvor dypt den ligger. PH: ph overflate: 6,5 ph målt på 4 meters dybde: 6,5 For å måle phen i vannet på 4 meters dyp ble vannhenteren brukt igjen, og vannprøve tatt fra dette vannet. phen på vannet ble målt ved hjelp av ph- papir. Det viste seg at phen er den samme på overflaten og på 4 meters dyp. 18

Bunnfauna: Det ble utført undersøkelser etter organismer på grunna. Bunnen var hovedsakelig steinbunn, og følgende arter ble fanget og artsbestemt: Vannymfe Vårflue Øyenstikkerlarve 3.4 Området rundt (nedslagsfeltet) Området rundt Lustadvatnet består av både myr og skog. Skogen består av granskog med innslag av bjørk og or. Lustadvatnet grenser også til myr. Kapittel 4: Diskusjon Hensikten med prøvefisket var å kartlegge fiskebestanden i Lustadvatnet for å få en oversikt over hvordan fiskebestanden i vatnet har det. I løpet av prøvefisket i Lustadvatnet ble det fanget 68 fisker, og det er disse undersøkelsene prøvefisket er basert på. Før vi dro, så vi over alle garna for hull, og særlig et garn hadde to hull som var så store at fisk lett kan komme igjennom. Derfor må man påregne at vi kunne ha fanget flere fisk hvis alle garna hadde vært helt i orden. Garnsett dag 2 ble forhindret da noen garnplasser var opptatt. Når man skal drive prøvefiske er det viktig at man setter garna slik at man får et så mye som mulig gjennomsnittlig resultat av innsjøen. Derfor settes garna på forskjellig type bunn og dybde godt spredd utover vatnet. Dersom vi konsekvent hadde satt ut garna på de beste fiskeplassene ville vi fått et overestimat av fisken (overvurdering av hvor mye fisk det er i Lustadvatnet), og hvis vi hadde valgt de dårligste fiskeplassene ville vi fått et underestimat(undervurdering av antall fisk i vatnet). Vi er ute etter å få et resultat som er så gjennomsnittlig for Lustadvatnet som mulig. Derfor ble 4 garn satt på myrbunn som egentlig skulle vært satt på steinbunn. Totalt gjorde dette at flere garn ble satt på myrbunn enn på steinbunn. Vi ønsket å sette ut like mange garn på hver bunntype for å undersøke om det var forskjell på fisken på myrbunn i forhold til på steinbunn. Kanskje burde vi ha merket området med Prøvefiske pågår, vennligst ikke sett garn her for å unngå å havne i slike unødvendigheter. Vi vet at bunndyrfaunaen (smådyr som fiskene spiser) trives bedre på steinmunn enn på myrbunn, noe våre funn av bunndyrfauna også viser. Ut fra dette kan vi forvente at vi hadde fanget noen flere fisker dersom vi hadde satt garna der vi ville. Dette vil si at vi kan påregne at det trolig er noe større fiskebestand i Lustadvatnet enn vårt prøvefiske viser. Fiskens k- faktor (Se kapittel 3.2 Fisken, figur 8)er den viktigste målingen for å undersøke forholdene til fiskebestanden i Lustadvatnet. Figur 8 er en graf over fiskens K- faktor. Ut fra den ser man at lengdegruppe 171-210, har k- faktor 0,93. Dette betyr at lengdegruppen består av småfisk som greier seg noenlunde. De er ikke tykke, men heller ikke spesielt magre. Hvis man ser videre på grafen, ser man at lengdegruppe 211-250 har en k-faktor på bare 0,92. Det betyr at fisken her er tynnere. 19

Dette skyldes at fisken her er i 2årsalderen, da den begynner å bli kjønnsmoden. Det betyr at den bruker mye energi på produksjon av melke og rogn, og på å gyte. Energien som brukes til dette sparte den seg for når den var mindre og enda ikke hadde nådd kjønnsmoden alder. Selv om fisken i denne lengdegruppen er større, er den fortsatt ikke stor nok til å spise andre fisker. Derfor synker k- faktoren. Men på lengdegruppe 251-290 har k-faktoren økt med en halv grad(0,925). Dette kommer av at fisken her er større, og begynner å spise småfisk. På den måten får den i seg mer næring slik at k-faktor stiger. Det kan sammenlignes med å ha spist brød hele livet og plutselig få tilgang til kjøtt. Men fortsatt har ikke fisken like bra k- faktor som småfisken. På lengdegruppe 291-330 skjer det dramatiske endringer. Nå er fisken blitt såpass stor at den kan ta for seg av andre fisker, og k- faktoren stiger til 0,96. Dette betyr at fisken her begynner å nærme seg en virkelig god k-faktor. Det vil si at den har fått bedre kondisjon; den er feitere og sprekere. På lengdegruppe 331-370 synker k- faktoren til 0,95. Dette kan skyldes at fisken begynner å bli gammel og dårlig og utkonkurrert av den litt yngre og sprekere fisken. Dermed får den ikke i seg like mye mat lengre. Dette kan ha sammenheng med at den muligens har blitt såpass stor at det skal store mengder mat til for å holde k- faktoren på topp, noe den kan hende ikke greier. Fiskens gjennomsnittlige k- faktor er 0,94. Det vil si at den gjennomsnittlige fisken i Lustadvatnet har en k-faktor på et sted mellom mager og normal fisk. Siden fiskene er litt tynne, særlig de største fiskene, kan det virke som om fiskebestanden er noe stor i forhold til næringsgrunnlaget. Når fiskenes mageinnhold ble undersøkt (se kapittel 3.2 Fisken, under mageinnhold ) fant vi ut at 3 av de 68 fiskene som ble fanget hadde bendelorm. Bendelormen tar næring fra fisken slik at fiskene blir magre. At noen fisker hadde bendelorm kan gå ut over resultatet av k-faktoren hos fiskene. Fiskene med bendelorm vil trolig trekke ned gjennomsnittet over k-faktoren i Lustadvatnet fordi de er magrere enn forholdene i Lustadvatnet egentlig vil tilsi. Dette betyr at Lustadvatnet kan fremstå som et magrere fiskevann enn det egentlig er. Men siden så få fisker hadde bendelorm vil muligens ikke k- faktoren trekkes vesentlig ned. Figur 10 viser fordelingen av kjøttfarge hos ørreten som ble fanget. Ut fra den ser man at 34 fisker er kvite i kjøttet, 31 fisker er lyserøde og 3 fisker av 68 er røde i kjøttet. Marflo ble ikke funnet i noen av fiskenes tarmsystem, men det er sannsynlig at det finnes marflo i Lustadvatnet siden en del av fiskene er røde.( Marflo er et lite krepsedyr som inneholder et kjemisk stoff som gjør kjøttet til fisk som spiser den rødt). Men siden kun 3 av de 68 fiskene var røde, er det ikke sikkert det er så veldig mye marflo i Lustadvatnet. Gjennomsnittsvekten på fisken i hvert gytestadie blir vist grafisk i figur 14. (Se kapittel 3.2 Fisken.) Ut fra den ser vi at fisken i gytestadiene I +II har en gjennomsnittsvekt på bare 142 gram, mens fisken i gytestadiene III+ V veier hele 289 gram i gjennomsnitt. Grunnen til dette er antagelig at fisken i gytestadie I+II ikke er kjønnsmoden enda, så de mangler rogn og melkestreng. Da dette veier en del, og denne fisken er yngre enn fisken under de andre gytestadiene, vil gjennomsnittsvekten også bli mye mindre. På den annen side, har den minste fisken høyere k- faktor enn de fiskene som er litt større. Det er bare de aller største fiskene som har høyere k-faktor. (Se kapittel 3.2 Fisken, figur 8) K- faktoren til gytestadie I+II fiskene tar antagelig ikke igjen vekten av rogna/melkestrengen til fiskene i gytestadie III+ V, da fiskene i gytestadie I+II generelt sett er kortere enn fisken i gytestadie III+V. For at fiskene skal trives, er det viktig at den naturlige vannsirkulasjonen i innsjøen fungerer som den skal, slik at temperaturen, fordelingen av næringssaltene og oksygenet blir riktig. Det ble målt 20