Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Transkript

1 Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000

2 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST... 6 KONDISJON... 6 PLANKTON... 6 ANDRE OPPLYSNINGER... 6 RESULTATER... 7 GARNFISKE... 7 GULLVEDERBUK... 7 Lengdefordeling... 7 Alder... 8 Vekst... 9 Kjønnsmodning... 9 Kondisjon... 9 Ernæring AURE Lengdefordeling Alder Vekst Kjønnsmodning Kondisjon Ernæring KARUSS Lengdefordeling Alder og vekst Kjønnsmodning Kondisjon Ernæring PLANKTON VURDERING MULIGE PROBLEMER Konkurranse med andre arter Sykdommsspredning Planktonbalansen Videre spredning av privatpersoner SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Virkninger i vassdraget Tiltak LITTERATUR OG KILDER

3 Innledning Vederbuk (Leucius idus) er en karpefisk som i Norge nesten utelukkende finnes i lavereliggende strøk på Østlandet. Gullvederbuk er en orangefarget variant av denne arten. Noen steder i Norge er den satt ut som prydfisk i dammer, bl.a. i Bergen, i Øystese i Hardanger og ved Ravnedalen i Kristiansand. Vederbuken foretrekker rolige elver og klarvannssjøer. Formeringsevnen er stor. En hunn legger gjerne over egg. Gytingen skjer helst i rennende vann, men kan også foregå på grunt vann i innsjøer. Ungene lever mest av plankton, etterhvert går de fleste over på insekter og plantekost. Store vederbuk kan også ta fisk (Pethon 1998). Tidlig på 1990-tallet ble det observert gullvederbuk i den nedre delen av Barselvann. Etter opplysninger fra det lokale fiskelag kom gullvederbukene til Barselvann rundt Nærmeste forekomst var en dam inne i Kristiansand dyrepark, noen få gikk også en periode i et akvarieanlegg i sørlandssenteret. Sannsynlig kilde for fiskene i Barselvann var dyreparken. I september 1994 ble det gjort et prøvefiske i Barselvann. Dette viste en nylig etablert bestand, formering så ikke ut til å ha skjedd (Simonsen 1995). Det ble ikke påvist andre fiskearter i vannet den gang. I september 2000 er det gjort et nytt fiske. Dette er ikke utført som standard prøvefiske, blant annet er det ikke fisket med mindre maskevidder enn 28 mm. All fisken som ble fanget er heller ikke med i materialet. Hensikten med denne undesøkelsen er å finne ut om gullvederbuken har spredd seg nedover i vassdraget, hva det har å bety for vassdraget, og vurdere eventuelle tiltak. 3

4 Områdebeskrivelse Barselvann ligger i Vest-Agder, like syd for E18 ved Kristiansand dyrepark. Etter utbygging av kjøpesenteret og industriområdet ble vannet delt i to av en veifylling. Høyden over havet er 61 meter, arealet er ca. 30 da, maksimaldyp er ca. 16 m og gjennomsnittsdypet er ca. 10 m. Barselvann er det øverste vann i Ånavassdraget som for det meste ligger i Aust-Agder og munner ut innerst i Kvåsefjorden. Vassdraget er vernet, og er et viktig sjøaurevassdrag (Simonsen 1999). Nederst i vassdraget ligger ph mellom 6,5 og 7. Høsten 2000 ble det påvist stor sjøaure og mye yngel mellom Åltjenn og Rossevann. Basisdata for Ånavassdraget: Vassdragsnummer Z Kartblad (M711) Utløp (UTM) (WGS) Areal nedbørfelt 5,3 km² Gjennomsnitt vannføring 131 l/sek Nedover i vassdraget ligger først Igletjenn (50,5 m.o.h.), dernest Grundebutjennene (37 m.o.h.), Bjorvatnet (32 m.o.h), Rossevann (27 m.o.h.) og Åltjenn (14 m.o.h.). Fiskearter påvist i vassdraget: Aure (stasjonær og sjøaure), abbor, ål, karuss og vederbuk. Figur 1. Oversiktskart over området ved dyreparken. Numrene refererer til lokaliteter omtalt i teksten. Nr.1: Dammen i dyreparken hvor det finnes gullvederbuk. Nr.2: Liten dam i parken. Nr.3: Hoveddelen av Barselvann. Nr.4: Del av Barselvannet som ble adskilt fra hoveddelen med en veifylling. Nr.5: Igletjenn. 4

5 Metodikk Feltarbeid Feltarbeidet er gjort september Personer fra dyreparken fisket i Barselvann (begge sider av veifyllingen) og Igletjenn med garn av maskevidder fra mm. Prøvetaking Det ble tatt fullstendige prøver av 31 vederbuk, samt alle aure og karuss. De øvrige vederbukene ble målt og veid. Hos noen av karpefiskene var det vanskelig å fastslå kjønn med sikkerhet. For alle fiskeartene er det tatt mageprøver fra et utvalg i hvert vann. Følgende parametere ble målt: Lengde, målt fra snutespiss til lengste halefinnestråle, med halen i "naturlig" stilling. Vekt, målt i hele gram på en kontrollert digital kjøkkenvekt av merke Philips. Kjønn og stadium, der gonadeutvikling for aure ble anslått etter Dahls metode. Karpefiskene ble skilt i umodne fisk og fisk som ble antatt å gyte neste år. Kjøttfarge, hos aure ble inndelt i hvit, lyserød og rød. Magesekker, ble klassifisert som tomme eller fylte. For et utvalg av fisken ble mageinnholdet analysert. Følgende grupper ble anslått som volumprosent: Vårfluer Steinfluer Døgnfluer Buksvømmer Biller Øyenstikke r Fjærmygg Andre tovinger Plank -ton Snegl og skjell Fisk Plante Landinsekt Annet - Aldersbestemmelse Hos aure ble skjell fra bakre del av kroppssiden brukt til aldersbestemmelse og tilbakeberegning av vekst. Avlesning av vekstsoner skjedde i en mikrofilmleser. Som kontroll ble otolitter lagt i sprit og avlest i lupe. Vederbukene ble aldersbestemt ved hjelp av skjell og rensede gjellelokk. Skjellene gav best resultat, og veksten ble beregnet fra skjellene. Karussene var vanskelige å aldersbestemme, det var ikke lett å finne gode strukturer. 5

6 Vekst Beregning av vekst i tidligere år for enkeltindivider (tilbakeberegning) ble gjort etter Lea Dahls formel : Ln = L * Sn / S, der Ln er beregnet fiskelengde ved alder n. L er fiskens aktuelle totallengde, Sn er avstand fra sentrum til vintersone og S er skjellradius. Kondisjon Kondisjon er beregnet som Fultons K-faktor. Formelen for denne er : K = w * 100 / L³, der w er vekten i gram, og L er totallengden i centimeter. Plankton Plankton ble samlet inn med en hov med diameter 27 cm og maskevidde 90 mikrometer. Denne ble kastet ut fra land og trukket inn. Prøvene ble konservert med Lugols løsning. Andre opplysninger Opplysninger brukt i denne undersøkelsen er blant annet hentet fra følgende personer: Åge Brabrandt, LFI, Zoologisk museum, Oslo Ove Nicolaysen, biolog Jens Petter Nilssen, biolog Hjalmar Nordal, Åna Fiskelag Thor Rosseli, Åna Fiskelag Erik Sterud, Veterinærinstituttet Åsmund Soldal, Hordaland folkeblad Hans Petter Vestnes, Kristiansand Dyrepark 6

7 Resultater Garnfiske Tabell 1. Garnfiske i september Fisket ble utført i regi av Kristiansand Dyrepark. Dato Omfar Fangst x 22 omf 20 gullvederbuk Barselvann 5 x 20 omf (natt) Barselvann (dag) Barselvann (dag) (andre siden av veien) Tjenna på nedsiden 1 x 22 omf 3 x 20 omf 5 x 18 omf 5 x 16 omf 2 x 16 omf 2 x 14 omf 1 x 12 omf 1 x 9 omf 87 gullvederbuk 2 karuss 8 ørret (store) 1 x 16 omf 4 karuss 1 x 22 omf 1 x 20 omf 1 x 18 omf 16 gullvederbuk 1 karuss (12 omf) 4 gullvederbuk 10 ørret (små) Gullvederbuk Det ble totalt fanget 123 vederbuk i Barselvann og 4 i Igletjenn. Ingen vederbuk fantes i den "gamle" delen av Barselvann (lokalitet nr.4, fig. 1) Lengdefordeling Minste vederbuk som ble tatt var 22,0 cm, den største var 38,5 cm. Ellers fordelte fiskene seg på tre tydelige lengdegrupper, en rundt 24 cm, en rundt 29 cm og en rundt 36 cm (figur 2). Disse gruppene representerer aldersgrupper, sannsynligvis 2, 3 og 4 år (sommere). I henhold til litteraturen burde det vært to årsklasser/lengdegrupper mindre enn 20 cm, normalt er vederbuken 5-7 cm etter første år og cm etter andre år (Pethon 1998). Siden veksten i dette vannet ser ut til å være meget bra, er det både sannsynlig og mulig at vederbuken har så god vekst andre år at den blir over 20 cm. 7

8 Antall Lengde (mm) Figur 2. Lengdefordeling hos gullvederbuk i Barselvann. Her er tre tydelige lengdegrupper. Alder Yngste vederbuk var 2 sommere gammel, eldste var 6 sommere. Årets yngel ble ikke tatt. Alderskurven viser en bestand med jevn dødelighet. At det ikke var eldre fisk kan tyde på at bestanden er tett. Vederbuk kan ellers bli opp til 20 år gammel. Antall Alder (antall sommere) Figur 2. Aldersfordeling hos gullvederbuk i Barselvann. 8

9 Vekst Tilbakeberegnet vekstkurve (fig. 3) viser at veksten er svært god fram til kjønnsmodning i 3-4 års alderen. Deretter avtar den, det er normalt. 400 Lengde (mm) Alder (år) Figur 3. Tilbakeberegnet vekst hos gullvederbuk i Barselvann. Kjønnsmodning Noen vederbuk er modne allerede etter 2 vekstsesonger. Dette er hanner. Ellers blir de modne 3. eller 4. året. Andel av bestanden 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 umodne modne Alder (sommere) Figur 4. Kjønnsmodning hos gullvederbuk i Barselvann. Kondisjon Kondisjonsfaktor (K-faktor) er et tall som viser hvor feit en fisk er. Faktoren er opprinnelig utviklet for aure, og regnes ut på grunnlag av lengde og vekt (se metodekapitlet). Normal K- faktor for aure er 1,0. For andre fiske arter kan faktoren brukes til å sammenligne forskjellige bestander, eller følge utviklingen i enkeltbestander. Vi ser at faktoren i Barselvann omtrent er den samme i 2000 som i 1994: K-faktor 1994: 1,16 K-faktor 2000: 1,18 9

10 Ernæring Gullvederbuken har hovedsakelig spist plankton på det tidspunkt fisket ble gjort. I tillegg har den tatt endel plantemateriale og fjærmygglarver. Plantemateriale Plankton Fjærmygg Volumprosent av mageinnhold Figur 5. Ernæring hos gullvederbuk i Barselvann. Aure Det ble tatt 8 aure i Barselvann og 10 aure i Igletjenn. Dessverre er ikke auren fra Barselvann med i denne undersøkelsen. Disse aurene ble opplyst å ha en vekt mellom gram og var røde og fine i kjøttet. Lengdefordeling Aurene i Igletjenn hadde en lengde som lå mellom 21,6 og 35,4 cm. De fleste var mellom 25 og 30 cm. Materialet er for lite til å si noe mer. 8 6 Antall Lengde (mm) Figur 6. Lengdefordeling hos aure i Igletjenn. 10

11 Alder Auren i Igletjenn hadde en alder melllom 3 og 5 vekstsesonger. Antall Alder (sommere) Figur 7. Aldersfordeling hos aure i Igletjenn. Vekst Tilbakeberenget vekstkurve viser en god vekst som er normal for lavereliggende vann på Sørlandet. Veksten er imidlertid best andre året, og avtar deretter. Det er vanlig at veksten hos fisk er best det andre året og avtar sterkt etter kjønnsmodning. Lengde (mm) Alder (år) Figur 8. Tilbakeberegnet vekst hos auren i Igletjenn. Kjønnsmodning 8 av de 10 aurene i Igletjenn var kjønnsmodne Kondisjon K-faktor for auren i Igletjenn var på 0,95. Dette er normalt. 11

12 Ernæring Auren i Igletjenn levde hovedsakelig av fjærmygglarver når fisket ble gjort. Vi merker oss at auren ikke hadde tatt plankton. Konkurransen med vederbuken var dermed liten på dette tidspunkt. Fjærmygg Øyenstikkere Døgnfluer Vårfluer Annet Volumprosent av mageinnhold Figur 9. Ernæring hos aure i Igletjenn. Karuss Det ble tatt 7 karuss i Barselvannet, 4 av disse på oversiden av veifyllingen. Lengdefordeling Lengden varierte fra 13,8 til 39,0 cm, hovedtyngden lå rundt mm. Karuss finnes i to former, en liten og en stor form. Den store finnes bare i vann med god næringstilgang, og det var denne som var i Barselvann. Alder og vekst Det var vanskelig å lese alderen på karussene. Den største kunne se ut til å være 6 år, de mindre kunne være fra ett til tre år. Kjønnsmodning Den største karussen så ikke ut til å være kjønnsmoden, ellers var alle modne for gyting til våren. Kondisjon K-faktor hos karussene var i snitt 1,79, et høyt tall, men sannsynligvis normalt for karuss. 12

13 Ernæring Karussene hadde i hovedsak levd av fjærmygglarver og vårfluelarver. De konkurrerer demed ikke med gullvederbukene, men med auren. Slike forhold kan imidlertid variere gjennom året. Fjærmygg Vårfluer Plankton Volumprosent i mageinnhold Figur 9. Ernæring hos karuss i Barselvann. Plankton Prøven inneholdt store mengder zooplankton, bl.a. Daphnia longispina., Bosmina sp., Polyphemus pediculus og hoppekreps med lange antenner (calanoide copepoder). 13

14 Vurdering Mulige problemer Konkurranse med andre arter I vassdraget finnes påvist foruten gullvederbuken: aure (sjøaure og stasjonær aure), abbor, ål og karuss. I tillegg finnes sannsynligvis 3-pigget stingsild. Vassdraget er et meget godt sjøaurevassdrag, og det viktigste spørsmålet er om vi her får konflikter. Det er ikke konkurranse mellom yngel av aure og vederbuk, da vederbuken på yngelstadiet for det meste lever av plankton i stille vann, mens auren lever av insekter i bekk. Som voksen kan vederbuken gå over på plantekost (makrovegetasjon), særlig dersom det er lite insekter eller der den må konkurrere med andre fiskearter. Stor vederbuk kan ta fiskeyngel, men det er heller et "problem" den andre veien, at aure (og abbor) vil beite på eventuell vederbukyngel. Ove Nicolaysen har hatt hovedoppgave på gullvederbuk i Øystese i Hardanger. Han har opplyst at aure og vederbuk her har levd side om side i alle år. Problemet der er nå at vederbuken er i ferd med å forsvinne, muligens på grunn av at stingsild spiser eggene dens. En slik effekt vil kanskje også være tilfelle nedover i dette vassdraget. Voksne fisk av alle artene i vassdraget vil konkurrere om insekter og andre bunndyr. Som voksen ser det ut til at vederbuken tar mye zooplankton og plantekost, særlig i konkurranse med andre arter, eller ved lite tilgang på annen næring. Det største konkurranseforholdet vil muligens være med abboren. Abbor tar endel zooplankton som voksne. En kan da tenke seg at abborbestanden vil bli presset, men at de abborene som tar yngel av vederbuk vil få en meget god vekst og bli store. Sykdommsspredning De fleste karpefisk, inkludert vederbuk, er kjent for å være verter for en lang rekke parasitter. Erik Sterud ved veterinærinstituttet opplyser imidlertid at disse parasittene er spesielle for karpefisk, og at de ikke kan gå over på andre fiskearter. Han mener at parasitter hos vederbuk ikke kan skape problemer for aure eller abbor i vassdraget. Planktonbalansen Zopplanktonsamfunnet i vann der det finnes arter av karpefisk kan bli svært nedbeitet, og tilbake vil det bare være små bestander av små planktonarter. Dette har vært tydelig i vann i Aust -Agder der det er introdusert sørv (opplysninger fra Jens Petter Nilssen). Planktontrekk i Barselvann viste imidlertid et rikt planktonsamfunn med flere relativt store arter. Det ser dermed ikke ut som om gullvederbuken ødelegger planktonsamfunnet i vannene. 14

15 Videre spredning av privatpersoner Gullvederbuken er med sin vakre farge og store størrelse en mye brukt damfisk. Det er klart at personer i Kristiansandsområdet har hentet vederbuk i Barselvann og satt dem ut i egne hagedammer. Dersom disse dammene har avløp til vassdrag er dette en kilde til videre spredning av gullvederbuken. Det er derfor viktig å opplyse om at dette ikke må gjøres ukontrollert, enten ved oppslag ved Barselvann, eller via media. Sammendrag og konklusjon Virkninger i vassdraget Gullvederbuken i Barselvann har spredd seg nedover i vassdraget, i det minste til Igletjenn. I denne tjenna har den vært i minst tre år. Samtaler med Knut Hermansen (formann), Hjalmar Nordal og Thor Rosseli i Åna Fiskelag tyder på at den foreløpig ikke har spredd seg videre nedover. I Barselvann er det fremdeles en stor bestand. Både i Barselvann og Igletjenn var det også aure. Denne så ut til å være av normal kvalitet, men materialet av aure var lite. I tillegg er det nå kommet karuss i Barselvann. Det er ikke sannsynlig at gullvederbuken vil utgjøre noen trussel for auren i vassdraget. I Øystese i Hardanger har gullvederbuk og aure levd sammen problemfritt i mange år. Sannsynligvis vil konkurranseforholdet med abboren være sterkere. Eventuell stingsild nedover i vassdraget vil sannsynligvis ha en negativ effekt på gullvederbuken gjennom at den spiser egg. Gullvederbuken vil antageligvis ha de største bestandene øverst i vassdraget, der konkurransen fra andre fisk er minst. I USA har vanlig vederbuk (samme art) mange steder forsvunnet fra vasssdrag der den er satt ut. Det må imidlertid understrekes at disse konklusjonene hovedsakelig er basert på erfaringer fra andre steder, ikke på grundige undersøkelser i dette vassdraget. Zooplanktonsammfunnet ser ikke ut til å bli ødelagt av gullvederbuken. Næringsproduksjonen i Barselvann ser ut til å være meget god. Det er store mengder gullvederbuk og store mengder zooplankton. Ved undersøkelsen i 1994 var det også mye zooplankton og store mengder bunndyr langs land. Funnet av den store formen av karuss tyder også på mye næring. Tiltak Det er et faktum at gullvederbuken har spredd seg nedover i vassdraget. Det vil nå være praktisk umulig å fjerne den. Selv om rotenon hadde blitt brukt på et tidlig tidspunkt ville det vært usikkert om bestanden kunne ha vært fjernet. Barselvann har et maksimumsdyp på ca. 16 meter, og det hadde vært vanskelig å fullbehandlet vannet. I tillegg måtte skadene på sjaøaure nedover i vassdraget vært grundig vurdert. 15

16 Imidlertid vil gullvederbuken sannsynligvis ikke skape store problemer. Hvis det likevel er ønskelig å redusere bestanden vil det mest effektive være å fiske med stormaskede garn på grunt vann i gytetiden på våren/forsommeren. Gullvederbuken har etter all sannsynlighet kommet fra dammen i dyreparken. Herfra kommer nok også karussen. Spredning har skjedd, og det har liten hensikt å sette inn tiltak for å hindre mer spredning herfra. Det viktigste er nå at det ikke settes ut andre fiskearter i denne dammen enn de som allerede finnes der. Gullvederbuken må hindres i å spre seg til andre vassdrag. Dette kan lett skje ved at privatpersoner flytter fisk ulovlig til egne dammer. Informasjon i media eller i form av plakater ved vannet kan redusere dette. Litteratur og kilder Pethon, P Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S. 447s. Simonsen, J. H Gullvederbuk i Barselvann, ved dyreparken i Kristiansand. Rapport for Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder. 4 s. Simonsen, J. H Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder. Fylkesmannen i Aust- Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Ellers finnes opplysninger om gullvederbuk og vanlig vederbuk bl.a. på følgende nettsteder: (vederbuk) (vederbuk) (gullvederbuk) (parasitter) (parasitter) (parasitter) 16