ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske og juridiske aspekter ved ledelse i helsetjenesten DILEMMAER I LEGERS HVERDAG Ulike forventninger hos pasient, virksomhet/eier, leder, den enkelte lege m.fl. Forventninger til behandlingsmuligheter og behandlingsresultat Når det går feil åpenhet, informasjon m.v. Ytring og lojalitet - virksomheten-ansattebefolkningen 1
LEGER I ULIKE ROLLER Som autorisert lege Som behandler Som leder Som tillitsvalgt Som ansatt Som næringsdrivende Som sakkyndig ETIKK Ethos («systematisk refleksjon over moralsk atferd») Om handling er 'riktig' og 'gal', 'tillatelig' og 'utillatelig', 'god' og 'dårlig'. Deskriptivt: Det sett av moralske normer, verdier og holdninger (til forskjell fra andre typer normsett) som aksepteres og forsøkes praktisert av et individ eller en gruppe. Normativt: Det sett av moralske normer som innehar gyldighet, og dermed representerer hvordan vi faktisk bør handle. Innen moralfilosofien gjøres det ofte et skille mellom moralske normer og andre typer normer, som for eksempel juridiske normer (det er omstridt hva som utgjør et slikt skille) JUS (RETTSVITENSKAP) Kjernen: beskrivelse og analyse av de regler som gjelder, av reglenes begrunnelse og av sammenhenger og ulikheter, eventuelt motsetninger, i rettssystemet. 2
Etiske normer/ moralnormer Lovgiver Lovgivningen Forståelsen av lovgivningen ETIKK I LOVGIVNINGEN - Grunnverdier som reflekteres i lovgivningen (lovgivningsprosessen) - Påvirker anvendelsen av loven (i tjenesten, folks oppfatning, forvaltningen, domstolen m.v.) - Økt jurifisering - en etikkbølge RETTSLIG STANDARDER En rettslig standard En norm utenfor begrepet selv er avgjørende for hvordan begrepet skal tolkes og anvendes Eks: forsvarlighetskravet en medisinskfaglig norm/vurdering Innholdet endrer seg med faglig utvikling En konkret vurdering i det enkelte tilfellet «Legeforeningens råd vil ofte gi uttalelser om hva god legeskikk tilsier» (Ot prp 1, 1979-80) 3
FORANKRING AV ETISK BEVISSTHET Et erkjent behov for systematisk forankring Sykehus klinisk etikk-komiteer Nasjonal satsing for å styrke den etiske kompetansen i kommunehelsetjenesten. Forutsetninger: Kompetanse i etisk refleksjon Trening i etisk refleksjon Lederforankring /forankring i gruppepraksis EN FORENKLET MODELL FOR Å STYRE ATFERD NORMER FOR ATFERD Etiske normer og juridiske normer (rettsregler) Forebyggende virksomhet og tradisjonelt holdningsskapende arbeid Reaksjoner på uønsket atferd tid Proaktivt Uønsket hendelse Reaktivt ETISKE DILEMMAER Vi skal i fellesskap drøfte ulike etiske dilemmaer leger kan møte i sin rolle som tillitsvalgt og kollega. 4
HELSEHJELP Pårørende til en eldre dødssyk pasient insisterer på at det skal gis all den behandling som er tilgjengelig. Du er usikker på om pasienten egentlig ønsker dette. SOM KOLLEGA En kollega har oppført seg sjikanerende og «prøvd seg» på en pasient. Bør du gripe inn? Skal noen varsles? Hvordan skal pasienten ivaretas? Hvordan påvirkes vi av at det å «bry seg» kan føre til reaksjoner eller straff mot kollegaen? I TILLITSVALGTROLLEN Et medlem tar kontakt på grunn av forhold vedkommende opplever som et negativt arbeidsmiljø med konspirasjoner og ledere som er ute etter han. Du opplever medlemmet som syk og tiltrengende helsehjelp. Medlemmet ønsker bistand for å forfølge forholdene. 5
YTRINGER OG LOJALITET Forholdet til Pasientene Arbeidsgiver Internt i virksomheten Utad TAUSHETSPLIKT, OPPLYSNINGSADGANG OG VARSLINGSPLIKT En pasient har begått et overgrep. Hvordan skal du forholde deg når det er fare for gjentagelse ikke grunn til å tro at det er fare for gjentagelse 6