Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Like dokumenter
Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

1.1 Jakten på en sammenheng

Årsplan i naturfag 2016/2017

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Edderkoppen. Gresshopper

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Næringskjeder i Arktis

Modul nr Kamskjell som miljøindikator

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Jeg kan forklare hva et økosystem er

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Modul nr Oseanografi

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Naturfag for ungdomstrinnet

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Fra nysgjerrigper til forskerspire

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Årsplan Naturfag

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Naturfag 7. trinn

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Årsplan naturfag 5.trinn

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i naturfag 3.trinn

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Årsplan i naturfag 2017/2018

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

Årsplan i naturfag 2018/2019

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

HALVÅRSPLAN I NATURFAG HØSTEN 2019 TRINN: 3

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Næringskjeder i havet

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Årsplan i Naturfag 5.trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Foto: Havforskningsinstituttet.

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær.

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

SUKSESJON I EN INNSJØ

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan Naturfag 3.trinn 2017/2018

Naturfag barnetrinn 1-2

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Newton Camp modul 1006 "Elv møter hav"

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Transkript:

Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1

Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Mangfold i naturen undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene 2

Oppgave 1 Lære noen begreper Økologi: Læren om samspillet mellom levende organismer og om forholdet mellom organismene og de ikke-levende faktorene i et økosystem. Biom: Et område med nokså like nedbørs- og temperaturforhold, og et planteliv som er tilpasset disse forholdene. Dette er store områder, og innenfor et biom er det variert natur. I Norge har vi 3 biomer: tundra, barskog og sommergrønn løvskog. Skriv ned 3 andre biomer i verden: Økosystem: Levende organismer og de ikke levende miljøfaktorer i et avgrenset område med lik natur. Eks: blåbærgranskog, fjell og fjære. Skriv ned 3 andre økosystem: Biosfæren: De delene av landjorda, havet og lufta hvor det finnes levende organismer. Biotiske faktorer: Levende organismer i et økosystem. Produsenter (planter), forbrukere (planteetere og rovdyr) og nedbrytere (sopp og bakterier). Skriv ned navn/art på 3 produsenter, 3 forbrukere og 3 nedbrytere her: Abiotiske faktorer: Ikke levende deler i et økosystem som for eksempel nedbør. Skriv ned 4 andre abiotiske faktorer her: 3

Fotosyntese: En prosess i grønne blader der energien fra sollyset sammen med vann og CO2 brukes til å lage sukker og oksygen. Grunnlaget for alt liv på jorda! Havet dekker ca 71 % av jordens overflate og største dyp er mer enn 10 000 meter. Langs kysten av Norge ligger kontinentalsokkelen, som er grunnere enn 200 meter. Kontinentalsokkelen er viktig da det er her boring etter olje foregår og ca 80 % av all fisk fanges her. Havet gir generelt et stabilt leveområde på grunn av havets store varmekapasitet som gir stabile temperaturer. Unntaket er blant annet livet i tidevannssonen. Oksygenet i den øverste delen av vannmassen stammer fra planktonalgenes fotosyntese og fra luften. Kaldt, tungt og oksygenrikt overflatevann vil synke ned og forsyne de dypere vannlag med oksygenrikt vann. Saltholdigheten varierer i kystfarvann på grunn av tilsiget av ferskvann fra elver som Drammenselven her i Vestfold. Oslofjorden er en terskelfjord med terskler ved Nesodden. Drøbak og ved Jeløy. Over det salte bunnvannet ligger det lettere og ferskere vannlag som ikke blander seg så lett vertikalt. Tilpassinger til et liv i fjæra Planter og dyr som lever i strandsonen må være tilpasset vekslingen mellom flo og fjære. Under fjære blir områder tørrlagt og dette påvirker fotosyntesen hos planter og næringstilgangen for dyr. I tillegg er det en fare for uttørring. Organismene må også tåle mekanisk slitasje fra bølgene som skyller inn. Temperatur og saltholdighet vil også være vekslende og stiller krav til arten. Tenk bare på forskjellen mellom kjølig saltvann brennende solskinn sommertid og minusgrader vinterstid. 4

Oppgave 2: Finne arter som lever i fjæra og artsbestemme disse Utstyr Kniv Pinsett Hvite plastbakker Bestemmelsesduker Stangsiler Kasterive Petriskåler Akvarium i plast, Bestemmelseslitteratur: dyreliv i havet og plantebok. Hva skal dere gjøre: Lete etter produsenter. Vass ut i fjæra og let etter vegetasjonen i vannet. Bruk også kasteriva. Bruk stangsilene og foreta Z-sveip på bunnen på stranda. Slå innholdet i stangsilen i en hvit plastbakke med vann og samle inn smådyr og ha dem over i et akvarium. Plukk også krepsdyr og annet som du ser på grunna. Beskrivelse av økosystemet 1. De levende organismene i fjæra A. Produsenter Let i fjæra og finn arter som er produsenter. Bruk bestemmelsesduker og bøker for å finne navnene på artene. Skriv ned hvilke arter du fant: Tegn en av artene du fant her: Navn 5

Hvilke oppgaver har produsentene du fant? B. Forbrukere Let i fjæra og finn arter som er forbrukere. Bruk stangsiler forsiktige ved å sveipe over bunnen. Fyll plastbakken med litt vann. Slå stangsila i plastbakken, slik at innholdet kommer ned i bakken. Bruk bestemmelsesduker og bøker for å finne navnene på artene. Skriv ned hvilke arter du fant: Tegn en av artene du fant her: Navn C. Nedbrytere Hvilke organismer er nedbrytere i fjæra og hvilken oppgave har disse? Hvorfor må organismene som lever i fjæra ha en spesiell tilpasning til sitt levested? 6

Hvor finner vi fjæra på dette bildet? Kan artene fortelle oss noe om hvor denne sonen går? 7

Oppgave 3 Næringskjede og næringsnett En næringskjede viser hvem som spiser hva eller hvem i et økosystem. Flere næringskjeder blir til næringsnett. Bruk artene du fant og lag næringsnett av livet i fjæra her. Husk at du må ta med produsenter, forbrukere og nedbrytere. 8

Elevlogg: Tre ting som har vært bra i dag: Tre ting jeg har lært i dag: Litt om hvordan jeg har arbeidet i dag: 9