Håndbok for lærekandidatordningen

Håndbok for lærekandidatordningen Nordland fylkeskommune Opplæringssenteret

11 12 01 10 02 09 03 08 04 07 06 05 ( 2 ]

Forord Alle elever er likeverdige, men ingen av dem er like, heter det i stortingsmeldingen Kultur for læring som er basis for utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Med dette er den viktigste og vanskeligste utfordringen for norsk utdanning og opplæring presentert. Vi skal utvikle en mest mulig tilpasset opplæring ut fra det enkelte barn og ungdoms behov, forutsetninger, evner og anlegg. Hvis vi behandler alle likt, skaper vi større ulikhet, heter det videre i stortingsmeldingen. Noen forskere (Markussen m.fl. 2006) uttrykker det samme på denne måten: Skal videregående opplæring bidra til at det blir mindre forskjell på folk, må videregående opplæring gjøre mer forskjell på folk. Når vi lykkes bedre med å utvikle en differensiert og tilpasset opplæring, vil videregående opplæring bli det viktige verktøyet den bør være for å oppnå sosial utjevning i samfunnet. Hittil har skole- og utdanningssystemet dessverre i altfor stor grad bidratt til å opprettholde sosiale skjevheter i samfunnet. Denne håndboka om lærekandidatordningen er et lite bidrag til å virkeliggjøre de visjoner og mål vi bør ha for den videre gående opplæringen. Unge mennesker må veiledes i forhold til å utvikle sitt læringspotensiale. En viktig forutsetning for dette er at de gjør mest mulig bevisste valg av utdanningsretning og nivå. Skolen og bedriftsopplæringen må kunne legge til rette tilbud tilpasset disse valgene. Vi håper at håndboka vil være et nyttig redskap for de som skal hjelpe elevene med å gjøre de vanskelige og viktige valgene. Bodø, 01.09.2006 Tove Bergmann Fylkesråd for utdanning Jorulf Haugen Fylkesutdanningssjef [ 3 )

Innhold 1.0 Innledning... s. 5 2.0 Lærekandidatordningen... s. 6 2.1 Lærekandidat... s. 6 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning... s. 7 2.3 Rådgiving og karriereveiledning... s. 7 2.4 Individuell lærekandidatplan... s. 8 2.5 Søknadsprosedyrer/formidling av lærekandidater... s. 8 2.6 Opplæringskontrakt... s. 8 2.7 Kompetanseprøve... s. 9 2.8 Kompetansebevis... s. 9 3.0 Opplæring i bedrift... s. 10 3.1 Opplæringsbok...s. 10 3.2 Mappevurdering...s. 10 3.3 Vurdering...s. 10 3.4 Vurderingssamtale...s. 10 3.5 Rettigheter og plikter...s. 10 3.6 Teori...s. 10 3.7 Oppmelding til kompetanseprøve...s. 11 4.0 Økonomi... s. 11 4.1 Tilskudd...s. 11 4.2 Fylkeskommunale midler...s. 11 4.3 Lønn...s. 11 4.4 Lån og stipend...s. 11 5.0 Samarbeidspartnere og deres ansvarsområder... s. 12 5.1 Grunnskole...s. 12 5.2 Videregående skole...s. 12 5.3 Lærebedrift...s. 12 5.4 Opplæringskontor...s. 12 5.5 Felles for lærebedrifter og opplæringskontor... s. 12 5.6 Lærekandidat...s. 13 5.7 Tilsynsrepresentant...s. 13 5.8 Nordland fylkeskommune...s. 13 5.9 Pedagogisk psykologisk tjeneste...s. 13 5.10 Oppfølgingstjenesten...s. 13 5.11 Prøvenemnd...s. 14 5.12 NAV (ny arbeids- og velferdsetat)...s. 14 6.0 Handlingsplan... s. 15 7.0 Internettadresser... s. 18 8.0 Maler... s. 18 Vedlegg... s. 18 ( 4 ]

1.0 Innledning Nordland fylkeskommune har i den senere tid hatt fokus på lærekandidatordningen. De gode løsninger er blitt etterspurt av mange av våre samarbeidspartnere i opplæringssystemet, og ønsket om en håndbok er blitt klart signalisert. Håndboka beskriver hvordan planlegging og organisering av opplæring av lærekandidater kan gjennomføres. Beskrivelsen skal også dekke de formelle krav til ordningen. Håndboka retter seg blant annet mot grunnskole og videregående skole, foresatte, søkere, pedagogisk psykologisk tjeneste, oppfølgingstjenesten, lærebedrifter og opplæringskontor. Ungdom med rett til videregående opplæring kan velge mellom tre ulike sluttkompetanser Studiekompetanse Yrkeskompetanse Kompetanse på lavere nivå (grunnkompetanse) Grunnkompetanse er den kompetansen man får når studie- eller yrkeskompetanse ikke oppnås, og skal dokumenteres med kompetansebevis. Valget er elevens, men det er påkrevd med en grundig avklaring, veiledning, informasjon og tett dialog mellom skole, elev og foresatte for å fi nne frem til en realistisk målsetting for opplæringen. Det har vært tradisjon i norsk arbeidssliv å gi ungdom en sjanse. Inngangsbilletten har vært at ungdommen har vist interesse for faget, samt et ønske om praktisk opplæring. Etter hvert er man blitt mer og mer oppmerksom på at arbeidsslivet også etterspør arbeidskraft uten fagarbeiderstatus. I denne sammenheng må bedriftene, i samarbeid med skolen, ta større ansvar for de som sliter. Økt bruk av lærekandidatordningen kan føre til at færre slutter i videregående opplæring. Dermed kan fl ere oppnå en avsluttende kompetanse og få utstedt kompetansebevis som viser hva de faktisk kan. Håndboka tar utgangspunkt i hovedmodellen 2 + 2, det vil si 2 års opplæring i skole og 2 år i bedrift som lærekandidat. Man følger den fastsatte strukturen for faget, men det må i hvert enkelt tilfelle vurderes hvilken helhetlig løsning som er best for eleven. En elev skal som hovedregel ha gjennomført Vg1 og Vg2 1 i skole før det tegnes opplæringskontrakt. Imidlertid fi nnes andre muligheter innenfor ordningen, for eksempel kombinasjon av skole/bedrift. Kunnskapsløftet tas i bruk fra og med skolestart høsten 2006. Det nye læreplanverket består av generell del, læringsplakaten, læreplaner for fag samt fag- og timefordeling. (forskriftens 1-3) Læringsplakaten i Kunnskapsløftet (vedlegg 1) angir 11 grunnleggende prinsipper og krav som skal forplikte lærestedene og være grunnlag for kvalitetsutvikling. Blant annet utdypes ansvaret skolene og lærebedriftene har for en opplæring som fremmer utvikling av sosial kompetanse, læringsstrategier og motivasjon hos elever og lærlinger/ lærekandidater. 1) Nye betegnelser i Kunnskapsløftet. Vg1=tidligere grunnkurs, Vg2=tidligere videregående kurs I [ 5 )

2.0 Lærekandidatordningen I forarbeidet til endringen i opplæringsloven av 30.06.2000 ble det antydet at kompetanse på lavere nivå vil gjelde for cirka 20% av årskullene. De fl este har begynt som ordinære elever i videregående skole og fulgt det fastsatte opplæringsløpet innenfor valgte studieområder. Konsekvensene for mange har blitt en opplæringssituasjon som har resultert i dårlig selvbilde. Relativt mange har tidlig fått problemer med å følge opplæringen. Dette har medført at de har avsluttet skolegangen, for deretter å starte på et nytt kurs på samme nivå høsten etter. Slik har flere elever i årevis gått sideveis gjennom skolesystemet, og skolen har kun fungert som oppbevaringssted. Andre har kommet gjennom en toårig opplæring, men med mye fravær og svake karakterer. Resultatet har vært få eller begrensede muligheter til avsluttende opplæring i bedrift. For å medvirke til at aktuelle elever til lærekandidatordningen kommer i en god opplæringssituasjon, er det viktig at både grunnskole og videregående skole så tidlig som mulig vurderer elevene opp mot ordningen. Lærekandidatordningen kan dermed føre til at fl ere lykkes og at frafallet i videregående opplæring reduseres. Lærekandidatordningen er en parallell til lærlingordningen, men opplæringen er innrettet for en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. (opplæringsloven 4-1) Fylkestingsak 103/01 fastslår følgende:... For lærekandidater skal opplæringa gi en sluttkompetanse som gir grunnlag for varig arbeid. En bør derfor sette sammen et utvalg av læreplanmål som samlet utgjør en helhetlig sluttkompetanse i forhold til arbeidslivets behov. Ved inngåelse av opplæringskontrakt er målet at en lærekandidat ved endt opplæring skal ha opparbeidet seg en kompetanse som kan gi grunnlag for fremtidig arbeid, også innen andre bedrifter enn der opplæringen er gitt. Ordningen åpner for at en lærekandidat underveis kan endre status til lærling, på lik linje med en lærling som kan ha vanskeligheter med å nå opplæringsmålene, kan endre status til lærekandidat. 2.1 Lærekandidat Forskjellen på en lærling og en lærekandidat er at lærlingen skal få opplæring i alle målene i læreplanen, mens lærekandidaten får opplæring i deler av læreplanene. Lærekandidater kan ha rett til spesialundervisning. Målet er at lærekandidaten skal ha opplæring etter en individuell lærekandidatplan mestre opplæringssituasjonen oppnå så høy kompetanse som mulig bli best mulig kvalifi sert for arbeidslivet Det er ikke nødvendig med sakkyndig vurdering fra PPT for at en lærekandidat skal få opplæring som fører frem til kompetanse på lavere nivå (grunnkompetanse). 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning Dersom en lærekandidat ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet i bedriften, har han i henhold til opplæringsloven 4-2 rett til spesialundervisning på lik linje med elever. I slike tilfeller må lærekandidaten ha sakkyndig vurdering fra PPT som viser lærekandidatens behov for spesialundervisning, og hvordan tilretteleggingen av opplæringstilbudet skal være. Vurderingen må beskrive opplæringens innhold, organisering og omfang, samt ta standpunkt til lærekandidatens utbytte av det ordinære opplæringstilbud. Vurderingen må være av nyere dato. (opplæringsloven 5.3) På bakgrunn av sakkyndig vurdering søker bedriften midler til spesialundervisning. Søknaden må inneholde en spesifisering av behovet, samt beskrivelse av hvordan opplæringen skal organiseres. Med utgangspunkt i vurderingen fra PPT og bedriftens søknad, fatter Nordland fylkeskommune vedtak om spesial undervisning. Hvis vedtaket ikke samsvarer med den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes. Vedtaket er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven og kan påklages. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning skal det, som for alle andre lærekandidater, utarbeides individuell lærekandidatplan. Planen må ( 6 ]

beskrive både faglige og sosiale mål for opplæringen, søkerens interesseområder og sterke sider, eventuelle eksterne samarbeidspartneres medvirkning, tidspunkt for ansvarsmøter og en nøye beskrivelse av hvordan opplæringen skal organiseres. 2.3 Rådgiving og karriereveiledning Den enkelte elev har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp for å fi nne seg til rette i opplæringssituasjonen både faglig og sosialt. Eleven har også rett til rådgiving og kartleggingssamtale om utdannings- og yrkesvalg. Ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring skal rådgivingen særlig vektlegge informasjon om hva de ulike utdanningsprogrammene 2 fører frem til. Informasjon og rådgiving må gi eleven mulighet til å ta realistiske avgjørelser i valg av utdanning og fremtidig yrke. (forskriften 22-1 og 22-2) Rådgiving og karriereveiledning blir viktige redskaper i kartlegging av elevens interesser og evner. Samtidig vil det gi eleven mulighet til å ta realistiske avgjørelser i valg av utdanning og yrke på et tidligst mulig tidspunkt. Vei ledingen vil også kunne bidra til sikrere valg og dermed forebygge feilvalg, noe som på sikt vil kunne føre til redusert frafall i videregående opplæring. Planarbeidet må starte allerede i grunnskolen og fortsette i videregående skole. Dette vil støtte samarbeid på tvers mellom skoleslagene og åpne for at viktig informasjon overføres. 2.4 Individuell lærekandidatplan Av fylkestingsak 103/01 (sammendrag av utredning) fremgår det: Lærekandidatordningen forutsetter et tett samarbeid mellom de forskjellige aktører innenfor videre gående opplæring. De videregående skoler må for den enkelte aktuelle elev medvirke til at det utarbeides en individuell lærekandidatplan for inntil fire år, også for den tid lærekandidaten skal være i bedrift. Ansvaret for at det utarbeides individuell lærekandidatplan følger en todelt modell Skolen har ansvar for elever i videregående opplæring (2 + 2 modellen) har ansvaret for voksne lærekandidater, samt lærlinger som omgjør lærekontrakten til opplæringskontrakt. En individuell lærekandidatplan (mal 1) er et viktig redskap for å kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere lærekandidatens opplæring. Planen skal være skriftlig, og tilpasset den enkelte lærekandidats læreforutsetninger, faglige nivå og ønske om hva opplæringen skal føre frem til. I tillegg danner elevens individuelle opplæringsplan fra skolen og bedriftens vurdering (dersom opplæringsbedriften er på plass) grunnlaget for en individuell lærekandidatplan. Mens lærlinger må forholde seg til hele fagets læreplan for opplæring i bedrift, er lærekandidatplanen utarbeidet med hensyn til hvilke mål den enkelte har forutsetning for å lære. Den individuelle lærekandidatplanen skal beskrive mål både fra den generelle læreplanen og læreplanen for faget. Videre skal den inneholde beskrivelse av hvordan opplæringen skal gjennomføres i forhold til vurdering underveis, sluttvurdering og dokumentasjon, samt si noe om hvem som er aktuelle samarbeidspartnere. Den individuelle lærekandidatplanen skal danne grunnlag for den avsluttende kompetanseprøven. I løpet av opplæringstiden kan planen justeres. Endringene gjøres i samarbeid med lærekandidaten ved den halvårige vurderingssamtalen. (forskriften 4-5 og 6-37) En eventuell siste justering av lærekandidat planen må skje før lærekandidaten starter på sitt siste halvår av opplæringstiden. Endring fra opplæringskontrakt til lærekontrakt kan heller ikke skje i løpet av de siste 6 måneder 3. Fylkestingsak 103/01: For å gjøre lærekandidatene formidlingsklare og for at yrkesopplæringsnemnda skal kunne godkjenne opplæringskontrakten tilrådes følgende praksis: Avgiverskole (ev. i samarbeid med bedrift) vedlegger søknad om opplæringskontrakt, dokumentasjon på kandidatens muligheter og begrensninger for opplæring i bedrift. Avgiverskole må angi hvilke emner/ mål i læreplanen som det anbefales at det skal gis opplæring i for kandidaten, samt angi aktuell/e opplæringsbedrift/er for vedkommende (for eksempel utplasseringsbedrifter i løpet av skoletida). Konkret opplæringsplan 4 utarbeides av lærebedrift i løpet av opplæringstidens 3 første måneder. Aktuelle samarbeidspartnere for bedriftene i utarbeidelse av opplæringsplan kan være avgiverskole, PPT og 2) Tidligere studieretninger 3) Se pk 3.6, teori 4) Opplæringsplan er det samme som individuell lærekandidatplan [ 7 )

fagopplæringskontoret. Yrkesopplæringsnemnda fastlegger opplæringsløpet i forbindelse med godkjenning av opplæringskontrakten. 2.5 Søknadsprosedyrer/formidling av lærekandidater I forskriften 6-37 står det: Når det gjeld formidling av lærekandidatar, skal fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda fastlegje eit opplæringsløp for den enkelte lærekandidaten mot planlagt kompetanse, med utgangspunkt i kompetansemåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.» For å sikre at rettighetselever får et tilbud og ikke faller utenfor systemet, er det viktig at søking skjer på korrekt måte på www.vigo.no innen søknadsfristene. Lærekandidater med behov for spesialundervisning har søknadsfrist 1. februar. Øvrige lærekandidater har søknadsfrist 1. mars. Det er nødvendig at avgiverskole ved innsøkning til lærekandidatordningen har vurdert søkerens motivasjon som tilfredsstillende i forhold til å gå inn i et opplæringsforhold med de rettigheter og plikter dette medfører. Søkere til opplæringskontrakt skal i utgangspunktet allerede ha etablert kontakt med en lærebedrift. Hvis bedriften ikke er klar innen søknadsfristen, skal skolen kontakte fagopplæring for videre samarbeid med å skaffe lærekandidaten en læreplass. Når bedriften er klar, skal en individuell lærekandidatplan utarbeides med utgangspunkt i skissen skolen allerede har utformet. Samarbeidspartnere vil være skole, bedrift og eventuelt fagopplæring. I tillegg til nettsøknad om opplæringskontrakt skal avgiverskolen sende inn sakkyndig vurdering fra PPT (for søkere med behov for spesialundervisning) skisse til individuell lærekandidatplan som angir hvilke mål i læreplanene det skal gis opplæring i vedlegg til søknad om opplæringskontrakt (mal 2) pedagogisk rapport fra skolen (mal 3) Ufullstendige søknader eller søknader uten nødvendig dokumentasjon blir returnert til skolen. Søkere til lærekandidatordningen blir gitt en individuell behandling. Dette innebærer et tett samarbeid mellom arbeidsliv, skole, fagopplæring, søker og foresatte for å skaffe en læreplass som kan gi en fullverdig opplæring. En lærebedrift som skal inngå opplæringskontrakt må vite hva som kreves av fagkompetanse, utstyr og øvrige ressurser. Hvis lærekandidatsøkere med ungdomsrett ikke har fått et tilbud innen 1. november, kan de tilbys et alternativt opplæringsløp i skole. Søkerne får da elevstatus, og kompetanseprøve kan avlegges etter endt opplæring. 2.6 Opplæringskontrakt Opplæring i bedrift reguleres gjennom opplæringskontrakt (vedlegg 2), som er en gjensidig skriftlig bindende avtale mellom lærekandidat og lærebedrift 5. Kontrakten opprettes når læreforholdet starter og skal godkjennes av Nordland fylkeskommune ved yrkesopplæringsnemnda. Opplæringskontrakten behandles på samme måte som en lærekontrakt. (opplæringsloven 4-5) Retten til å inngå opplæringskontrakt gjelder ikke bare for personer med rett til videregående opplæring, men også voksne. Disse har imidlertid ikke rett til spesialundervisning. Målet med opplæringskontrakt er at lærekandidaten skal få et fullverdig opplæringsløp med individuell og tilpasset opplæring veiledning og tilrettelegging vurdering underveis på lik linje med lærlinger avsluttende, men begrenset prøve i forhold til ordinære fag-/svenneprøver utstedt kompetansebevis som dokumentasjon på opplæringen mulighet til endring av opplæringskontrakt til lærekontrakt underveis i læreforløpet 6 5) Begrepet lærebedrift brukes om både frittstående bedrifter og opplæringskontor (se pk 6.3 og 6.4) 6) Se pk 3.6 ( 8 ]

Videre muligheter: påbygging til fag-/svennebrev som praksiskandidat etter fastsatte regler 2.7 Kompetanseprøve Lærekandidaten skal avlegge kompetanseprøve. Fylkeskommunen, ved prøvenemndene, har ansvaret for utarbeidelse, gjennomføring og vurdering av denne. Kompetanseprøven skal utarbeides, gjennom føres og vurderes innenfor de samme rammer som fag- / svenneprøver. En slik prøve skal tilpasses den enkelte lærekandidat, og vil variere i omfang og nivå. Prøven skal gjennomføres i den bedriften lærekandidaten har fått opplæring i, og skal være en del av den daglige produksjonen i bedriften. Kompetanseprøven skal normalt bestå av en planleggingsdel gjennomføringsdel dokumentasjonsdel Lærekandidaten skal prøves i de mål som er fastsatt for kandidaten. Når en lærekandidat har særlig behov for det, kan fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda samtykke i at den praktiske gjennomføringen av kompetanseprøven blir særskilt tilrettelagt. Vurderingen blir foretatt av ei prøvenemnd som er sammensatt av en representant fra fagets prøvenemnd og faglig leder i bedriften. Lærekandidaten vil etter endt opplæring få utstedt et kompetansebevis. Dersom kompetanseprøven ikke blir bestått, kan det tas ny prøve. Læretiden kan forlenges ved frivillig avtale mellom lærebedrift og lærekandidat. Lærebedrift og fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføring av ny prøve, og utgiftene til denne prøven dekkes av fylkeskommunen. Lærekandidater som ønsker det, kan etter avtale med lærebedrift og fylkeskommunen gjennomføre opplæringen og sluttvurderingen etter mappevurdering 7. 2.8 Kompetansebevis For lærekandidater er kompetansebeviset den formelle sluttdokumentasjonen på gjennomført opplæring. (forskriften 4-65) 7) Se 3.2 Mappevurdering [ 9 )

3.0 Opplæring i bedrift Læretiden i bedrift deles inn i en opplæringsdel og en verdiskapingsdel. Med verdiskapning menes at lærekandidaten skaper produkter eller tjenester som bedriften kan selge eller tilby sine brukere. Planleggingen av den praktiske opplæringen skal skje i nært samarbeid med lærekandidaten. Dette er med på å gi ansvar for egen læring. Ved planleggingen skal det legges vekt på lærekandidatens evner og ønsker. 3.1 Opplæringsbok Lærekandidaten skal i løpet av læretiden føre opplæringsbok. Boka er et godt hjelpemiddel for lærekandidat og opplæringsansvarlige i det daglige læringsarbeidet. Aktiv bruk av boka vil bidra til å holde fokus på opplæringen underveis i læretiden og den vil være en god dokumentasjon på den opplæringen lærekandidaten har fått. Det er viktig at lærebedriften så tidlig som mulig i læreforholdet avklarer rutinene for bruken av boka med lærekandidaten. 3.2 Mappevurdering Ved mappevurdering skal lærekandidaten i lære tiden planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere arbeidsoppgaver som er utarbeidet av bedriften med utgangspunkt i den individuelle lærekandidatplanen. Dette kan skje skriftlig og/eller muntlig. Nordland fylkes kommune stiller krav om minimum to oppgaver per halvår. Alle arbeidsoppgaver som er gjennomført skal være tellende når den endelige karakteren skal fastsettes. Lærekandidaten får veiledning og vurdering til hver enkelt arbeidsoppgave. Den siste arbeidsoppgaven skal godkjennes av prøve nemnda, som i samarbeid med lærebedriften gjør sluttvurderingen og fastsetter den endelige karakteren. Sluttvurderingen skal uttrykke lærekandidatens helhetlige kompetanse ved endt læretid. 3.3 Vurdering Lærekandidaten skal ha individuell vurdering, veiledning og oppfølging i samsvar med den individuelle lærekandidatplanen som er utarbeidet. Det skal kunne dokumenteres at vurdering uten karakter er gitt. Denne vurderingen skal gi tilbakemelding om hvor lærekandidaten står i forhold til kompetansemålene i faget og de andre målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Samtidig vil lærekandidaten ha mulighet til å gi lærebedriften tilbakemelding på opplæringen. (forskriften 4-5) 3.4 Vurderingssamtale Lærekandidaten skal kunne delta i vurderingen av eget arbeid. Som en del av den individuelle lærekandidatplanen som er utarbeidet, skal lærebedriften minst en gang hvert halvår gjennomføre en vurderingssamtale med lærekandidaten. Videre skal opplæringen for neste periode planlegges og eventuell justering av planen gjøres. Faglig leder er ansvarlig for samtalen, men de som har det daglige opplæringsansvaret for lærekandidaten bør være tilstede. Det er fylkeskommunens ansvar å se til at rettledning og vurdering blir gjennomført etter intensjonene. (forskriften 4-5) 3.5 Rettigheter og plikter Lærekandidaten er arbeidstaker i lærebedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtaler, og har krav på opplæring i henhold til den individuelle lærekandidatplanen. Et mål blir derfor at lærekandidaten skal gis innsikt i og få kunnskaper om både rettigheter og plikter i arbeidslivet. Opplæringen skal også ivareta den generelle delen av læreplanen, noe som innebærer at opplæringen skal bidra til at lærekandidaten kan utvikle sin sosiale kompetanse. Lærekandidaten skal delta aktivt for å nå opplæringens mål, delta i planlegging og vurdering av eget læringsarbeid samt ta ansvar for egen læring. I tillegg skal lærekandidaten medvirke til å skape godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold. 3.6 Teori For lærekandidater er det i henhold til lov og forskrift ingen krav om teori. Hvis en lærekandidat har problemer med teoriopplæring i skolen, vil det være fornuftig å legge opp til en individuell lærekandidatplan med mest mulig læring gjennom praksis. I enkelte tilfeller vil det likevel være aktuelt med et teoritilbud i læretiden. En lærekandidat kan av ulike grunner ønske å ta fag som ikke ble fullført i skolen. Læreforutsetningene kan ha endret seg og det er viktig å gi lærekandidaten mulighet til å strekke seg. (opplæringsloven 3.3 og 4.4) ( 10 ]

For noen lærekandidater vil det være aktuelt å omgjøre opplæringskontrakten til lærekontrakt med fag-/svennebrev som mål. Det er avgjørende at slike endringer ikke skjer for sent i opplæringsforløpet slik at lærekandidaten har tilstrekkelig tid til å få tatt den teorien som kreves. Dersom en lærekandidat, på et senere tidspunkt, ønsker å fremstille seg til fag-/svenneprøve som praksiskandidat, må det dokumenteres bestått tverrfaglig eksamen i faget. 3.7 Oppmelding til kompetanseprøve I god tid før opplæringstidens slutt må bedriften melde opp lærekandidaten til kompetanseprøve. Dette gjøres på preutfylt oppmeldingsskjema som sendes til bedriften fra fylkeskommunen. Oppmeldings skjemaet underskrives og returneres sammen med kandidatens oppdaterte individuelle lærekandidatplan samt dokumentasjon på vurderings- og veiledningssamtaler. Ved mappevurdering skal også samleskjema for vurdering underveis (vedlegg 3) sendes inn sammen med oppmeldingen. 4.0 Økonomi 4.1 Tilskudd Fylkeskommunen betaler tilskudd for godkjente opplæringskontrakter til lærebedrift eller opplæringskontor etter retningslinjer og satser fastsatt av Det kgl. kunnskaps departementet. Tilskuddsordningen er lik for lærlinger og lærekandidater. 4.2 Fylkeskommunale midler Det kan søkes om ekstra tilskudd til lærekandidater som har behov for spesialundervisning. Tilskuddet skal dekke kostnader ved tilrettelegging ut over det som er det vanlige for lærekandidater. Søknaden skal vedlegges sakkyndig vurdering fra PPT. Vurderingen skal inneholde en spesifisering av behovet, samt beskrivelse av hvordan opplæringen skal organiseres. Søknaden sendes Nordland fylkeskommune, Opplæringssenteret. 4.3 Lønn På samme måte som for lærlinger, vil lønn til lærekandidater være et tariffspørsmål, og ikke regulert gjennom opplæringsloven. Innen de fleste tariffområder avlønnes lærekandidatene på lik linje med lærlingene. Innenfor andre tariffområder fastsettes lønnen lokalt etter drøftinger med de tillitsvalgte. 4.4 Lån og stipend Lærekandidater har i læretiden rett til lån og stipend i Statens Lånekasse for utdanning etter samme vilkår som lærlinger. Ferdig utfylt søknad skal sendes Nordland fylkeskommune, Opplæringssenteret. [ 11 )

5.0 Samarbeidspartnere og deres ansvarsområder Det er viktig at lærekandidatordningen blir markedsført overfor søkere, foreldre og arbeidsliv for, på best mulig måte, å sikre god overgang fra skole til bedrift. En forutsetning er at skolene og arbeidslivet deltar aktivt som samarbeidspartnere i planleggingen av opplæringen av lærekandidater. I dette arbeidet vil opplæringskontorene kunne spille en viktig rolle da de representerer et stort antall bedrifter med et variert næringsliv. Lærekandidatordningen forutsetter god kunnskap om ordningen og hvilke krav som stilles, noe som krever et tett samarbeid mellom mange aktører i utdanningssystemet. 5.1 Grunnskole Den første rådgivning som eleven får om videre muligheter i opplæringssystemet foregår allerede i grunnskolen. Det er derfor viktig at skolen har kunnskaper om lærekandidatordningen, slik at de på en positiv måte kan markedsføre ordningen til elever og deres foresatte. En annen viktig oppgave er overføring av informasjon om elevens sosiale og faglige kompetanse til videregående skole. 5.2 Videregående skole Hovedansvaret for å planlegge, tilrettelegge og veilede i opplæringsløpet frem mot kompetansebevis er lagt til videregående skole. Videre skal skolen bistå eleven med å sette realistiske mål i forhold til egne evner og anlegg. Skolen skal: kartlegge elevens muligheter og begrensninger for deretter å utarbeide individuell opplæringsplan kartlegge elevens behov for spesialundervisning eller annen særlig tilrettelegging gi veiledning i forhold til yrkes- og bedriftsvalg sørge for at eleven får en opplæringsavtale 8 med en utplasseringsbedrift som kan bli en fremtidig lærebedrift vurdere elevens motivasjon i forhold til å gå inn i et opplæringsforhold med de rettigheter og plikter dette medfører vurdere elevens sosiale kompetanse opp mot bedriftens/bransjens forventninger. Dette er viktig for å unngå at en opplæringskontrakt på et senere tidspunkt heves på grunn av lærekandidatens manglende sosiale kompetanse sørge for at fullstendig utfylt søknad med nødvendige vedlegg sendes Nordland fylkeskommune, Opplæringssenteret innen fristen 1. februar eller 1. mars 5.3 Lærebedrift For å bli godkjent som lærebedrift kreves det at bedriften har kompetanse og utstyr som kan gi lærekandidaten opplæring i henhold til læreplanen i faget. Lærekandidatordningen åpner også for at en bedrift som bare kan gi opplæring i deler av læreplanen kan ta inn lærekandidat. En lærebedrift skal ha en faglig kvalifi sert person (faglig leder) som har ansvaret for og tilsynet med opplæringen. 5.4 Opplæringskontor Et opplæringskontor er en sammenslutning av lærebedrifter som samarbeider om opplæring av lærekandidater og lærlinger. Opplæringskontoret er juridisk ansvarlig for opplæringen, mens det daglige ansvaret for lærekandidaten ligger hos den enkelte bedrift. 5.5 Felles for lærebedrifter 9 og opplæringskontor I løpet av av de 3 første månedene i bedriften skal det utarbeides en konkret individuell lærekandidatplan (jfr Fylkestingsak 103/01). Aktuelle samarbeidspartnere i utarbeidelse av planen kan være avgiverskole, PPT og Nordland fylkeskommune, Opplæringssenteret. Sistnevnte fastlegger opplæringsløpet i forbindelse med godkjenning av opplæringskontrakten. Bedrift/opplæringskontor skal: skrive opplæringskontrakt sikre at opplæringen følger individuell lærekandidatplan 8) Er en skriftlig avtale mellom elev, skole og bedrift om opplæring i bedrift. Skolen har det formelle ansvaret for opplæringen. Opplæring i bedrift benyttes som en alternativ læringsarena, som oftest som kombinasjon med opplæring i skole. 9) Lærebedrifter som ikke er medlem av opplæringskontor ( 12 ]

se til at lærekandidaten får best mulig oppfølging både faglig og sosialt om nødvendig justere individuell lærekandidatplan i løpet av opplæringstiden dokumentere minimum en vurderings- og veiledningssamtale hvert halvår sende inn oppmelding til lærekandidatens kompetanseprøve vedlagt endelig individuell lærekandidatplan og dokumentasjon på vurderings- og veiledningssamtaler sørge for at lærekandidaten får lønn i henhold til tariffavtale 5.6 Lærekandidat Lærekandidaten skal underskrive opplæringskontrakten delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring vise ansvar for egen læring føre opplæringsbok fremstille seg til kompetanseprøve 5.7 Tilsynsrepresentant Tilsynsrepresentanten (opplæringsloven 4 7) skal være lærekandidatens fadder i bedriften både når det gjelder arbeidsmiljø, faglig innhold og fremgang i opplæringen. Sammen med faglig leder skal tilsynsrepresentanten, som representerer arbeidstakerne, føre tilsyn med at: opplæringsforholdene er tilfredsstillende det blir skrevet opplæringskontrakt individuell lærekandidatplan blir fulgt lærekandidatene får den teoriopplæringen de har krav på 5.8 Nordland fylkeskommune Opplæring for alle søkere med ungdomsrett er et fylkeskommunalt ansvar. Dette betyr at alle i opplæringssystemet plikter å legge forholdene best mulig til rette. Fagopplæringskontoret har hovedansvaret for at opplæringen i bedrift gjennomføres i samsvar med lover og forskrifter. Søknad om opplæringskontrakt skjer til Nordland fylkeskommune, Opplæringssenteret innen fastsatte frister. Fylkeskommunen skal: arbeide for å etablere samarbeidsfora med skole, PPT, OT og næringsliv for å øke forståelsen for mulighetene til å opprette opplæringskontrakter være et aktivt bindeledd og pådriver i samarbeidet mellom elev, skole og bedrift motta og behandle søknader om opplæringskontrakt med nødvendige vedlegg utarbeide oversikt over godkjente lærebedrifter godkjenne opplæringsbedrifter utbetale tilskudd etter gjeldende retningslinjer være støtteapparat for skolene i prosessen med å fi nne egnede bedrifter godkjenne opplæringskontrakt med individuell lærekandidatplan ha hovedansvar for oppfølging av både lærlinger og lærekandidater. Fagopplæring skal i løpet av opplæringsperioden ha kontakt med bedrift og lærekandidat minst en gang hvert halvår ha ansvar for utarbeidelse, gjennomføring og vurdering av kompetanseprøve tilpasset den enkelte lærekandidat utstede kompetansebevis som dokumentasjon på gjennomført opplæring 5.9 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Lærekandidater har samme tilgang på tjenester fra PPT som elever og lærlinger. PPT kan være samarbeidspartner i forbindelse med overgang skole/bedrift. Videre kan PPT gi råd og veiledning til lærekandidat og/eller bedrift gjennom opplæringsforløpet. PPT skal: gi sakkyndig uttalelse ved søknad om spesialundervisning være sakkyndig instans dersom det er behov for tilretteleggingstiltak i opplæringstiden og/eller ved søknad om hjelpemidler. 5.10 Oppfølgingstjenesten (OT) Målgruppen for oppfølgingstjenesten er ungdom med rett til videregående opplæring som det aktuelle skoleåret ikke har søkt, ikke tatt i mot elev- eller læreplass eller avbryter opplæringen. Det samme gjelder ungdom som har tapt opplæringsretten på grunn av heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt. (forskriften 13-2) [ 13 )

Hovedoppgaven er å gi hjelp og veiledning slik at ungdom uten tilbud kan få benyttet retten til videre gående opplæring, også som lærekandidat. OT skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkes kommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen. De skal formidle og samordne tilbud fra de ulike instanser. Aktuelle samarbeidspartnere er særlig rådgivere i grunnog videregående skoler, PPT, Opplæringssenteret, NAV og sosial- og helseetaten. 5.11 Prøvenemnd Prøvenemndene i de respektive fag blir oppnevnt og administrert av fylkeskommunen. Ved en lærekandidats avsluttende kompetanseprøve består prøvenemnda i Nordland av ett medlem fra en ekstern prøvenemnd og ett medlem fra lærebedriften, vanligvis faglig leder. Prøvenemnda, bestående av prøve nemndsmedlemmet og bedriftens representant, har ansvaret for å utarbeide og bedømme kompetanseprøven. Medlemmet fra prøvenemnda er leder og har ved uenighet dobbeltstemme. (forskriften 4-58, 4-61 og 4-62) 5.12 NAV (ny arbeids- og velferdsetat) I arbeidet med lærekandidatordningen vil det lokale arbeidskontor (NAV) kunne være en naturlig samarbeidpartner for å få til gode løsninger rundt aktuelle lærekandidater. Sammen med andre aktører kan de bidra til at fl ere lærekandidater får mulighet til å gjennomføre sin opplæring i bedrift. ( 14 ]

6.0 Handlingsplan Veien fra elev i skole til lærekandidat i bedrift kan virke uoversiktlig med mange involverte parter. Tabellen er et forsøk på å gi en oversikt over hvem som skal gjøre hva, til hvilken tid og hvem det skal gjøres i samarbeid med. Tidspunkt Oppgaver Ansvarlig Aktuelle samarbeidspartnere Januar Tilrettelegging for lærekandidatenes søknad om opplæringskontrakt med skisse til ILKP 10. Lærekandidater med behov for spesialundervisning søker på Vigo.no, frist 1. februar. Skisse til ILKP, sakkyndig vurdering, vedleggsskjemaer 11 sendes fylkeskommunen Samarbeid skole/fagopplæring angående søkere uten lærebedrift Skole, elev Elev, skole Skole PPT, fagopplæring, aktuell lærebedrift, foresatte Inntak, fagopplæring, arbeidsliv 12, elev, foresatte Februar Gjennomgang av søknader til spesialundervisning. Innhenting av eventuelle tilleggsopplysninger Lærekandidater uten behov for spesialundervisning søker på Vigo.no, frist 1. mars. Skisse til ILKP og vedleggskjemaer (se fotnote 11) sendes fylkeskommunen Samarbeid skole/ fagopplæring angående søkere uten lærebedrift Inntak, fagopplæring Skole, elev Skole Skole, PPT Inntak, fagopplæring, arbeidsliv, elev, foresatte Mars Vedtak om spesialundervisning fattes, skriftlig svar om resultat sendes søkerne Lærekandidatsøknadene registreres i et eget system Søknadene fordeles til fagansvarlige saksbehandlere 10) Individuell lærekandidatplan 11) Vedleggsskjemaer: Vedlegg til søknad til opplæringskontrakt og Pedagogisk rapport fra skolen 12) Med arbeidsliv forstås opplæringskontor, nye bedrifter samt godkjente lærebedrifter [ 15 )

Tidspunkt Oppgaver Ansvarlig Aktuelle samarbeidspartnere April Formidling av lærekandidatsøkerne uten opplæringsbedrift starter Avklaringsmøter med avgiverskolene om den enkelte søker, blant annet i forhold til omvalg Arbeidsliv, skole Skole, elev Mai/ august Formidlingsarbeidet fortsetter Godkjenning og registrering av opplæringskontrakt Utarbeide ILKP Skole, bedrift, søker Arbeidsliv, søker, foresatte, PPT September Kartlegging av aktuelle lærekandidatsøkere til neste års formidling Utarbeiding av IOP 13 med tanke på fremtidlig ILKP Kontakt med aktuelle utplasserings- og opplæringsbedrifter Skole Skole, elev Skole Arbeidsliv, fagopplæring Oktober Nedtrapping av formidlingsarbeidet med tanke på eventuell alternativ fagopplæring i skole Skole November/ desember Formidlingsarbeidet avsluttes med skriftlig brev til gjenstående søkere informeres om aktuelle søkere til opplæringskontrakt neste år Planleggingsarbeidet i forhold til nye l ærekandidater starter Skole Skole, fagopplæring Aktuell bedrift 13) Individuell opplæringsplan i skolen ( 16 ]

Tidspunkt Oppgaver Ansvarlig Aktuelle samarbeidspartnere Hele året Rådgiving/ karriereveiledning Vurdere aktuelle lærekandidater Samarbeidsmøter angående mulige lærekandidater Finne utplasseringsbedrifter Utplassering i bedrift Finne og godkjenne nye opplæringsbedrifter Inngåelse av opplæringskontrakter Godkjenning av opplæringskontrakt Oppfølging av lærekandidater. Kontakt med bedrift og lære kandidat minst en gang hvert halvår Godkjenning av oppmeldinger Oppmelding til kompetanseprøve Utarbeide kompetanseprøve og vurdere oppnådd kompetanse Utstede kompetansebevis Utdeling av kompetansebevis Tilskuddsutbetaling 2 ganger i året Informasjon om lærekandidatordningen Evaluere og justere ILKP 2 ganger årlig, justering sendes fagopplæring Grunnskole, videregående skole Grunnskole, videregående skole Grunnskole, videregående skole Grunnskole, videregående skole Grunnskole, videregående skole Bedrift, lærekandidat Bedrift Prøvenemnd, bedrift Bedrift Elev, foresatte Elev, foresatte, fagopplæring, elev, foresatte, bedrift Arbeidsliv Opplæringskontor, prøvenemnder Bedrift Skole, arbeidsliv [ 17 )

7.0 Internettadresser Nordland fylkeskommune www.nfk.no velg utdanning deretter opplæring i bedrift Her fi nnes blant annet læreplaner oversikt over godkjente lærebedrifter opplæringsboken informasjon om mappevurdering informasjon om fag-/svenneprøver opplæringskontrakter/lærekontrakter håndbok for lærekandidatordningen tilskudd lærlingtorget Opplæringskontorene i Nordland http://www.okin.info/ Informasjon om videregående opplæring http://nordland.vilbli.no/ Utdanningsdirektoratet http://www.utdanningsdirektoratet.no/ Kunnskapsløftet http://odin.dep.no/kd/norsk/tema/kunnskapsloeftet/ Lånekassen www.lanekassen.no 8.0 Maler 1. Individuell lærekandidatplan 2. Vedlegg til søknad om opplæringskontrakt 3. Pedagogisk rapport fra skolen Vedlegg 1. Læringsplakaten 2. Opplæringskontrakt 3. Samleskjema for vurdering underveis ( 18 ]

Mal 1

Mal 2

Mal 3

Vedlegg 1

Vedlegg 2

Vedlegg 3

11 12 01 10 02 09 03 08 04 07 06 05 For mer informasjon: Telefon 75 65 02 00 E-post: nordland.fylkeskommune@nfk.no www.nfk.no/utdanning Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø ( 32 ] Grafi sk produksjon: Lundblad Media Bodø AS.