Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Møte via Telefon og E-post, Adm.bygg Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 97660648. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær -1-
Sakliste Innhold PS 8/16 Uttalelse til tariffoppgjøret 2016 Lukket Utvalgssaksnr -2-
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/29-8 Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Uttalelse til tariffoppgjøret 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 8/16 18.01.2016 Rådmannens innstilling Overhalla kommune gir de svar som fremkommer i saksutredningen. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 17.12.2015 Uttalelse til tariffoppgjøret 2016 Vedlegg: Debatthefte Saksopplysninger KS har som vanlig sendt ut et debattnotat som forberedelse til den årlige strategikonferansen for 2016. I 2016 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at KS får klare signaler om hva medlemmene forventer. Medlemmenes uttalelser sendes først til KS i fylket og behandles av strategikonferansene og fylkesmøtet på etterjulsvinteren hvert år. Etterpå inngår fylkesvise oppsummeringer som en viktig del av grunnlaget for KS s forhandlingsmandat. Notatet fra KS beskriver problemstillinger som er relevante for arbeidet med tariff og arbeidsgiverpolitiske utfordringer, og stiller denne gang i alt 8 spørsmål som kommunene blir bedt om å behandle i politiske organer forut for konferansen. Rådmannen legger frem innspill til utvalgte spørsmål til formannskapets drøfting. Vurdering Spørsmål og innspill til svar fra Overhalla kommune: -3-
Spørsmål 1: Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Det bør i årets oppgjør prioriteres å gi sentrale, generelle tillegg og den lokale potten bør være moderat (0,5 0,8%). Begrunnelse: De sentrale parter bør generelt ta ansvaret for normallønnsdannelsen i kapittel 4 - og klart størstedel av lønnsdannelsen. Lokal pott bør fortrinnsvis brukes hvis det foreligger særskilte argumenter for å gå ut over normallønn for enkeltarbeidstakere (særskilt ansvar/ kompetanse etc. eller å rette opp lønnsmessige skjevheter). Lokal pott bør ikke være et virkemiddel for å heve hele grupper av arbeidstakere og det bør ikke skapes forventninger om det grupper bør bare unntaksvis tilgodeses for å fange opp lokale variasjoner i rekrutteringsbehov. Gjennomføring av lokale forhandlinger bør generelt reduseres da det krever uforholdsmessige store ressurser - og det oppleves utfordrende å finne gode kriterier for forhandlingsresultatet. Behovet for lokal pott har avtatt i og med nytt lønnssystem - fordi sentrale forhandlinger ikke lenger spiser opp tidligere lokale tillegg og dermed ikke skaper skjevheter som må rettes opp lokalt. Lokale forhandlinger gir dog mulighet til oppretting av skjevheter som av andre årsaker oppstår, og til utøving av lokal lønnspolitikk - samtidig som det er en arena for utveksling av informasjon om utfordringer i virksomheten. Bl.a. derfor bør lokale forhandlinger i noe omfang videreføres, knyttet til år med hovedoppgjør. Spørsmål 2: Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Det er generelt økt krav til kompetanse i kommunesektoren og relevant kompetanse bør prioriteres ved både sentrale og lokale forhandlinger. Som del av dette bør det være større lønnsforskjell mellom ufaglærte og fagarbeidere enn i dag - særlig for arbeidstakere med lengst ansiennitet. Det er behov for å gjøre en samlet gjennomgang og tilpasning / harmonisering av stigene og trinnene i minstelønnssystemet. Trinnstørrelsene varierer pr. i dag for mye innen den enkelte stige og mellom ulike stiger øyensynlig uten logisk grunn. Det er bl.a. uforholdsmessig stort sprang øverst i stigene - lønn og lønnsutvikling de første årene av yrkeskarrieren bør være mer attraktive enn i dag. Det er samtidig en ulempe at stigene har ulik lengde - ufaglærte har 20 år, lærere 16 år de øvrig 10 år, det bør arbeides for å harmonisere dette. Lørdags-/søndagstillegget bør fortsatt økes som incitament til å arbeide mer på helg det vil bidra til å redusere ufrivillig deltid. (Dagens sykelønnsordninger gir utfordringer knyttet til utbetaling av høytidstillegg ved sykefravær. Ubekvemstillegg og høytidstillegg bør kun utbetales for utført arbeid.) Spørsmål 3: Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? Nei, ikke så langt vi kan se. -4-
Spørsmål 4: Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Lørdags-/søndagstillegget bør fortsatt økes som incitament til å arbeide mer på helg, det vil bidra til å redusere ufrivillig deltid (jf. svar på spørsmål 2). Det er behov for arbeidstidsordninger som stimulerer til økt helgearbeid. Herunder ordninger som åpner for lengre og hyppigere vakter/ arbeid på helg. KS bør også være pådriver for en gjennomgang / tilsvarende tilpassing av relevant lovverk. Spørsmål 5: Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? Spørsmål 6: Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Svar på spørsmål 5 og 6: Ja, det er behov for å tilpasse hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser til folketrygdlovens: for å stimulere til økt nærvær for å lette praktisering av regelverket i enkelte tilfeller (hovedtariffavtalen pkt. 8.2.1 og 8.2.2). Sykelønnsordningen etter folketrygdloven er i hovedsak god nok som den er og det er i hovedsak ikke nødvendig at offentlig sektor gir bedre ordninger enn det. Hovedtariffavtalen bør videreutvikles til å bli et verktøy for å sikre tettere dialog og oppfølging av sykemeldte. Det er behov for sentrale bestemmelser / føringer som er mer spesifikke og veiledende enn de gjeldende lovbestemte krav etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, det gjelder både for krav til arbeidstaker og arbeidsgiver og hovedtariffavtalen bør i større grad enn hittil få bestemmelser / føringer som bidrar til dette. Spørsmål 7: Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens / fylkeskommunens synspunkt? Ja. Det er viktig at et eventuelt alternativ til sluttlønnsprinsippet ivaretar målsettingen om god pensjonsordning i offentlig sektor også for nye arbeidstakere og i konkurransen om arbeidskraften / kommunesektorens rekrutteringsbehov framover. Spørsmål 8: Ser kommunen/ fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Nei -5-