Kortreist stein NADim 2016

Like dokumenter
Kortreist stein Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet

KORTREIST STEIN HOVEDSTADSKONFERANSEN- BYGGRÅSTOFFER I FRAMTIDA

Bærekraftige veger Standard Morgen

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Materialer i vegbygging

Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Materialer i vegbygging

NADim-seminar , Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen

Materialer i vegbygging

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Solveig Viste Telefon. Regional plan for masseforvaltning: Orientering til rådmannskollegiene i Ås

Mer bærekraftige byggeråstoffer

Ressurssituasjonen i regionen

RESSURSER Kari Aslaksen Aasly Stein i Vei mars 2017

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING

Byggeråstoffer i en regional sammenheng

Avdelingsdirektør Nils-Erik Bogsrud, Statens vegvesen De store byggherrers utfordringer mht. masseforvaltning

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk

HVORDAN OMSETTE VEGTEKNOLOGISK TEORI TIL PRAKTISK GJENNOMFØRING

SpeedUp Et forskningsprosjekt med mål om forkortelse av prosjektgjennomførings tiden

HVORDAN OMSETTE VEGTEKNOLOGISK TEORI TIL PRAKTISK GJENNOMFØRING

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS

NGU Rapport Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

Spesifikk orientering om avhendingen

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

NOTAT. Massehåndtering Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Tittel:

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?

Materialer i vegbygging

Velkommen til WORKSHOP

BYGGERÅSTOFFER FOR FREMTIDEN

VEGVESENETS OPPLEGG FOR BRANSJEKONTAKT

E6 Helgeland. Gardermoen

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Når vi gjenvinner vinner alle!

Materialer i vegbygging

Fagdag for kommunene i Oppland

UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

Frostsikring - Dimensjonering

Best Practice i bergindustrien

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO

PUKK SOM BYGGERÅSTOFF

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Veileder knyttet til valg av kontraktstrategi

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt

Presentasjon Tjervåg AS.

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen

DigiTUN. Building Smart - Status kartlegging i tunnelbransjen. DigiTUN Slides er utarbeidet av Edvard Lothe og Sara Hegge 1

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED MASSEHÅNDTERING (I ET MILJØPERSPEKTIV?) Trondheim 31. Okt 2018 Lars Evensen Paulsrud Miljøleder Veidekke Anlegg

Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune

NYE VEIER AS. Er sprengningsarbeid en klimaversting innen veibygging? Anne Lise Bratsberg, rådgiver ytre miljø. 25. januar 2018

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom

STEIN 2O FEBRUAR HOLMENKOLLEN PARK HOTEL RICA I OSLO

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - fra problem til ressurs?

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Ny planlov og geologi i konsekvensutredninger

Håndbok N200 Vegbygging

Dronning Eufemias Gate Forurenset grunn - Kostnadseffektiv massedisponering SKANSKA

Fjell- og bergverkfaget Boring, sprenging og sikring

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Vurdering av tunnelkonsept og drivemetode. Hvilke parametere vil påvirke trasévalg og løsning for tunnelen?

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

E6 RANHEIM - ÅSEN. Hvordan utnytte tunnelmassene lokalt? Petter K. Angelsen

BegrensSkade Begrensning av skader som følge av grunnarbeider Innledning

Statens vegvesen. Vurdering av brukbarhet av bergmasser fra skjæring ved Ev.6 Lønsdal og Rv. 77 Tjernfjelltunnelen, Saltdal kommune, Nordland

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

Hvordan skal vi bygge vei i tråd med klimamålene? Lars Aamodt, leder Teknologi

NVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg juni 2009 orientering Norge. Bjørn Erik Selnes

Behov for byggemasseri Hedmark

Arealplanlegging i 100 års perspektiv

Mer vei og bane for pengene

Gjenbruksprosjektets ferd i byggebransjen og blant miljøfolk

Eksport av pukk til Europa Forekomster og marked. Peer - Richard Neeb, NGU- dagen

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

NFF Teknisk rapport 15 Støy

Hvilken nytte har FoU-programmet Varige veger?

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

NGU Rapport Los Angeles-verdi for grus- og pukkforekomster. Grunnlag for fastsettelse av krav for tilslag til betong.

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

Er CEEQUAL løsningen på framtidas bærekraftige anleggsprosjekter?

Nordisk chefsforum, juni 2007

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

Drift og vedlikeholdskontrakter som arena for utvikling

GEOreCIRC Barrierer som hindrer nyttiggjøring av overskuddsmasser /geomaterialer

(P1) Kurs i tilslagskontroll. Kurs nr

Velde i det grønne skiftet

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

NGU Rapport Miljøvennlige vegdekker Materialtekniske egenskaper for ulike testfraksjoner.

Klimakunnskap på vei?

Vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging av veg om å skape noen sammenhenger

Ferjefri E39 Konferansen Hotel Alexandra, Molde, 13. september 2012.

Etatsprogrammet Varige veger

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

Transkript:

Kortreist stein

To sider av Kortreist stein Forskningsprosjekt i bransjen PhD-oppgave Statens vegvesen og NTNU

Forskningssamarbeid Bransjesamarbeid mellom Entreprenør Konsulentselskaper Byggherrer Forskningsinstitusjoner Lokale myndigheter (fylke+kommune) Prosjektperiode: 2016 2019 Estimert totalkostnad: 16,8 millioner kr

Bakgrunn for Kortreist stein Overskuddsmasser fra tunneler og vegskjæringer i dag blir enten: Dumpet uten å komme til nytte Til fylling av utbyggingsområder av ulike slag

Partnere Veidekke Entreprenør AS Veidekke Industri AS Metso Norway AS Multiconsult ASA Asplan Viak AS Statens Vegvesen Jernbaneverket Hordaland Fylkeskommune Bergen Kommune SINTEF NGU NTNU Institutt for Bygg, Anlegg og Transport Institutt for Geologi og Bergteknikk

Målsetninger for Kortreist stein Prosjektet Kortreist stein har som idé å utvikle - nye tekniske løsninger og verktøy - smarte forretningsmodeller - forutsigbare og gode planprosesser - mest mulig høyverdig og bærekraftig bruk av lokale bergmasser fra infrastrukturprosjekter Prosjektet vil gi praktiske verktøy som enkelt gjør det mulig å hensynta miljø, energibruk, ressurssituasjon og andre utfordringer. Fokus er på overskuddsmasser, eksempelvis fra tunnel, dvs. mot energieffektiv materialproduksjon og optimal bruk av ikke-fornybare bergressurser.

Delmål 1. Systematisere og tilrettelegge for gode, regionale og kommunale planer for forvalting av byggeråstoff og masseforvaltning og som sikrer hensiktsmessige logistikkløsninger for materialutnyttelse og midlertidig lagring. 2. Etablere incentiver og lønnsomme modeller som sikrer at anleggsprosjekter i størst mulig grad blir mest mulig selvforsynte med materialer. 3. Tilrettelegge for at kontraktene gir mulighet for bedre utnyttelse av overskuddsmasser. 4. Etablere produksjon- og bruksteknologi som muliggjør stedlig utnyttelse til vegformål 19.12.2016 NADim 2016

Arbeidspakker H1 - Planprosesser og ressursforvaltning H2 - Kontrakter, incentiver og forretningsmodeller H3 - Produksjon og anvendelse H4 - Miljø og energibruk

H1 Planprosesser og ressursforvaltning Gjennomgang og evaluering av rapporter og dokumenter knyttet til ulike regionale og lokale planprosesser og anbudsdokumenter fra store anleggsprosjekt. Vurdere bruk av ulike nivåer i plansystemet; på regionalt, kommunalt og plannivå samt vurdere omfanget av hva som må inkluderes i de ulike nivåene. Vurdere lokaliteter for samfunnsnyttig massedisponering med Bergensregionen som case. Utvikle metodikk for geologisk kartlegging og vurdering av steinmaterialets bruksområder som en del av den geologiske vurderingen i en tidlig fase av et anleggsprosjekt.

H2 Kontrakter, incentiver og forretningsmodeller Gjennomgang og evaluering av kontraktsformer og avtaleverk, nasjonalt og internasjonalt. Utvikle langsiktige løsninger som fremmer massebalanse i bredt perspektiv, tilpasset behov for ressursutnyttelse/ kortreist stein. Utarbeide forslag til nye kontraktsmodeller og incentiver.

H3 Produksjon og anvendelse Sammenhengen mellom bergart, driveteknikk, produksjonsmåte (knusing, sortering) og brukskvalitet for knust tilslag skal studeres med fokus på mobile produksjonsløsninger. Især fokuseres på utfordringer med underjordsdrift, hvor både geologiske forhold, logistikk og tilpasning til bruksegenskaper vil fordre oppmerksomhet.

H3 Produksjon og anvendelse Helhetlig produksjonsstrategi for best mulig høyverdig ressursutnyttelse av infrastrukturmasser til ubunden og bunden bruk. - Optimaliserte drivemetoder i tunneler (boring og sprengning samt TBM). - Optimaliserte knuse- og sikteløsninger, inklusive mobile knuseverk for tilslagsmaterialer fra sprengstein til bunden og ubunden bruk. - Optimalisert material- og bruksteknologi, inkl. proporsjoneringsregler for bruk av knuste tilslag i betong og asfalt.

H4 Miljø og energibruk Etablering av livsløpsmodell for et typisk anlegg. Som grunnlag benyttes etablert tenking innen LCA/LCC. Modellen kvalitetssikres, deretter gjennomføres litteratursøk for å finne relevante data for de ulike parameterne. Slike parametere blir estimert, dels på grunnlag av uformell informasjon og modellen justeres og verifiseres med uttesting ved 2-3 av Veidekkes pågående prosjekter. Vurdering av resultatene fra prosjektet opp mot miljøklassifiseringssystemer, f.eks. CEEQUAL, hvordan denne kan benyttes i anleggssektoren og diskutere mulige forslag til forbedringer i denne ordningen.

Hvor mye stein brukes i vegene våre? 19.12.2016 NADim 2016

Hvor mye stein brukes i vegen? Premisser for beregningen: - Vanlig vegkonstruksjon dimensjonert etter håndbøkene N100 og N200 - Frostsikring av knust stein Dimensjoneringseksempel fra N200: - ÅDT = 4800 - Frostmengde F 10 = 42 000 h C

Overbygning

Tverrprofil

Mengdeberegning per løpemeter Resultat: Hver meter veg består av 24 m 3 51 tonn tilslagsmaterialer

Kostnader for vegbygging Kostnad relevant for regneeksempel: 2-felts veg, 10,0 m vegbredde: 80 000 140 000 kr per meter

Kostnadsvurdering Beregning fra NTNU: Tilslagsmaterialene utgjør 7-8 % av totalkostnaden Utfordring: - Hva koster det å bruke steinmaterialer av høyere kvalitet? - Hvor mye koster det å oppnå bedre kvalitet fra et «dårlig» utgangsmateriale?

Hva er kvalitet? 19.12.2016 NADim 2016

Hvilke steinmaterialer er brukbare i vegkonstruksjonen?

Hva er kvalitet? Hos Statens vegvesen i dag: Gradering - Finstoffmengde LA-verdi Motstand mot nedknusing MicroDeval Motstand mot slitasje Fraksjoner Største og minste steinstørrelse

Hva er kvalitet? Hos Statens vegvesen i dag: Gradering - Finstoffmengde LA-verdi Motstand mot nedknusing MicroDeval Motstand mot slitasje Fraksjoner Største og minste steinstørrelse

Transport Ved transport lenger enn 30 km koster transporten mer enn steinmaterialet som transporteres [NGU]

Hvilken innvirkning har produksjonen?

Bærekraftige vegkonstruksjoner

PhD-oppgave om kortreist stein Tittel: Optimal utnyttelse av ubundne knuste tilslagsmaterialer i vegbygging PRODUKSJON KVALITET TILSLAGS- MATERIALER BRUKSOMRÅDER MILJØPÅVIRKNING

Arbeidsområder for PhD Sammenligning av praksis internasjonalt Sprengning som første knusetrinn Knusing - sammenheng mellom produksjon og kvalitet Kvalitet Tester utført på det reelle materialet Bærekraftig bruk av lokale steinmaterialer Utnyttelse av masser i linja Lokal produksjon med mobile knuse- og sikteverk Lønnsomhet av dyrere produksjon gitt redusert transport 19.12.2016 NADim 2016

Takk for meg!