Vedlegg AREALER for næringsutvikling arbeidsunderlag til rullering av arealdelen i 2013 NÆRING 1
2 Datert: 17.09.13
Formål med dette dokumentet Dette dokumentet gir en oversikt over områder satt av til ulike former for næringsutvikling i arealdelen til kommuneplanen og i reguleringsplaner hvor næring inngår i formålet pr. juni 2013. Dokumentet er et underlag til arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dokumentet gir videre oversikt over hvilke mål som er lagt til grunn ved lokalisering av nye etableringer og evt. utvidelse av eksisterende. Til slutt gir rådmannen sine anbefalinger. 3
4
Innholdsfortegnelse Formål med dette dokumentet 1.0 Om arealer for næringsutvikling i Melhus 1.1 Kort om næringsarealer i Melhus 1.2 Næringskorridoren Trondheim Støren 1.3 Fylkesplan 1.4 Strategisk næringsplan 2.0 Prinsipper for lokalisering 2.1 Samordnet areal- og transportpolitikk 2.2 Trondheimsregionens arbeid med næringsarealer 2.3 Kommuneplanens samfunnsdel 3.0 Status næringsarealer 3.1 Gåsbakken 3.2 Eid og Korsvegen 3.3 Hovin 3.4 Lundamo 3.5 Ler / Flå 3.6 Kvål 3.7 Nedre Melhus 4.0 Innspill til planarbeidet 4.1 Bolig- og næringsbasen 2011 4.2 Bolig- og næringsbasen 2013 4.3 Grus, steinbrudd og deponi 5.0 Rådmannens anbefaling 5.1 Besøks- og arbeidsplassintensive næringer 5.2 Arealkrevende næringer Referanser Utkast til Kommunedelplan for Grus, steinbrudd og deponi Alt på rett plass, IKAP-retningslinjer for næringsareal Retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i Sør-Trøndelag, vedtatt av Fylkestinget 27.02.2003 5
1.0 Om arealer for næringsutvikling 1.1 Kort om næringsarealer i Melhus I gjeldende planer i Melhus er det lagt til rette for næringsutvikling gjennom: - næringsutvikling i klynger utenfor tettstedene (eks. Hofstad og Øysand) - næringsutvikling inne i tettstedene (eks. i sentrum av Lundamo og kommunesenter) - spredt næringsutvikling utenfor tettstedene (eks. områder til råstoffutvinning) I arealdelen til kommuneplanen er nesten 22 000.dekar satt av til ulike former for næringsutvikling. I tillegg kommer områder som er regulert til formålet. Tabellen under gir en oversikt over arealformål i arealdelen hvor det er lagt til rette for ulike typer næringsaktivitet. I tillegg kommer formålet fritid hvor for eksempel campingplasser inngår. Arealformål i arealdelen av 2011 Totalt antall dekar Næring 493 912 m 2 = 4 939 Råstoffutvinning 943 511 m 2 = 9 435 Sentrumsformål 139 129 =1 391 Forretninger 39 157 = 391 Andre typer bebyggelse 37 816 = 378 Off priv tjenesteyting 519 842 = 5 194* Alle formål total antall dekar 21 728 dekar Kilde: Kommuneplanens arealdel av 2011 * her inngår også arealer til offentlig formål Over 9000 dekar av kommunen areal er forbeholdt råstoffutvinning. Grusressursene i kommunen er store og representerer en stor næring i kommunen. Kommunestyret har derfor bedt om en egen plan for dette tema. I arbeidet med gjeldende arealdel ble sentrumsområdene av tettstedene Lundamo, Ler og Kvål avgrenset med tanke på eget planarbeid med fokus på tettstedsutvikling. I dette ligger både å finne areal til bolig, men like mye å legge til rette for ulike typer næringsetableringer. Dette for å bidra til gode løsninger i utviklingen videre når E6 legges utenfor tettstedene. I gjeldende arealdel ble det også fokusert på Søberg og behovet for å se nærmere på dette planmessig med tanke på næringsutvikling og spesielt godsterminal. Melhus næringsareal AS på Hofstad er under oppfylling. Omtrent halvparten av området er nå «booket». Landbruksnæringa i kommunen er den største næringa med tanke på areal, mens 8. størst med tanke på antall sysselsatte. I 2010 var det 321 som var sysselsatt innenfor denne næringa. I kapittel om Strategisk næringsplan presenteres tall for antall sysselsatte innenfor alle næringene i Melhus. 1.2 Næringskorridoren Trondheim- Støren (jfr. IKAP 1) Korridoren har sitt utspring i Heimdal/Tiller/Torgård, som er tyngdepunktet for arealkrevende virksomhet i Trondheim og som har et variert næringsliv for øvrig, inklusive regionalt kjøpesenterområde på Tiller. 6
Nedre Melhus inngår i denne korridoren, først og fremst som et handelssenter, hovedsakelig i forhold til eget omland. Støren er også handelssenter for sitt omland. Klett/Nedre Melhus er et trafikknutepunkt i regionen hvor E39 og E6 møtes og Dovrebanen passerer. Også Støren er trafikknutepunkt mellom E6/rv30 og Dovrebanen /Rørosbanen. Som korridor er E6 og Dovrebanen utvilsomt den tyngste i regionen. All trafikk til Sør-Norge passerer gjennom Gauldalen. Næringslivet i Melhus i denne korridoren er beskjedent. Det finnes noen enkeltbedrifter i Melhus sentrum og Kvål, Ler, Lundamo og Hovin. Støren har flere industriarbeidsplasser; Støren trelast, Støren Treindustri og Norsk kylling. Ny E6 vil forbedre tilgjengeligheten i korridoren mot Trondheim. Det er potensiale for arbeidsplassintensiv virksomheter i Melhus sentrum, men også, som følge av ny E6, i tettstedene sørover (Kvål, Ler, Lundamo og Hovin) helt til Støren. Næringskorridoren utfordrer jordvernet i stor grad. Fra Klett/Øysand og opp til i hvert fall Ler, ligger en relativt sammenhengende sone med matkornarealer. Også lenger opp er det tunge landbruksinteresser. Eventuelle utbygging vil komme i kontakt med jordvernhensyn. Områdene i Gauldalen ligger under marin grense og det er store forekomster av kvikkleire. Gaula er et vernet vassdrag som også gir begrensninger. Korridoren har så tunge arealkonflikter at det til tross for den store trafikken mot Sør-Norge må konstateres at det er lite potensial for å utvikle en sammenhengende akse med næringsklynger. Næringsarealene på Hofstad er et unntak. 1.3 Fylkesplan Fra fylkesplan Ny giv for Trondheimsregionen 2002-2011 (2030): Fylkesdelplan for arealbruk og transport er det utarbeidet retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester i Sør-Trøndelag. Retningslinjenes ambisjon er bl.a. å forhindre at service i tettsteder, grender og boligområder blir utkonkurrert av nye, store kjøpesentre i utkanten av eller utenfor tettstedene. Intensjonene er å konsentrere detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens og høy arbeidsplasstetthet til sentrumsområder med kollektivdekning og god tilgjengelighet for gående og syklende. Det er et mål å oppnå en intensiv arealbruk i sentrum og i knutepunkter med god kollektivdekning. Målet er altså å styrke eksistere4nde by- og tettstedsentre, unngå en utvikling som fører til unødvendig tettstedsspredning og hindre økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Retningslinjene skal gi næringslivet langsiktige og forutsigbare rammer. Melhus sentrum er i fylkesplanen definert som senter med interkommunal handel, mens de øvrige tettstedene er definert som lokale sentra. 1.4 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen inneholder flere mål med strategier for kommunenes og regionens arbeid. Bl.a. er tilgang på tomteareal vurdert som viktig - likeså at saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge. Rask saksbehandlingstid krever bl.a. at arealer for næringsutvikling er vurdert og avklart i planverket. For å få til dette er det et sentralt punkt at de riktige arealene innarbeides i 7
arealdelen når denne er til rullering. At næringsaktørene er på banen når kommunen rullerer arealdelen er derfor viktig. Geografisk område Datagrunnlag 2008 2009 2010 Sysselsatte i næring Jordbruk, skogbruk og fiske 368 339 321 Sysselsatte i næring Bergverksdrift og utvinning 41 50 60 Sysselsatte i næring Industri 651 648 632 Sysselsatte i næring Elektrisitet, vann og renovasjon 99 111 109 Sysselsatte i næring Bygge- og anleggsvirksomhet 1 081 1 008 1 034 Sysselsatte i næring Varehandel, motorvognreparasjoner 1 199 1 166 1 214 Sysselsatte i næring Transport og lagring 445 454 455 Sysselsatte i næring Overnattings- og serveringsvirksomhet 155 151 166 Melhus Sysselsatte i næring Informasjon og kommunikasjon 148 149 140 Sysselsatte i næring Finansiering og forsikring 125 128 124 Sysselsatte i næring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 348 356 363 Sysselsatte i næring Forretningsmessig tjenesteyting 385 347 363 Sysselsatte i næring Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 313 307 300 Sysselsatte i næring Undervisning 677 692 702 Sysselsatte i næring Helse- og sosialtjenester 1 427 1 427 1 434 Sysselsatte i næring Personlig tjenesteyting 208 203 210 Sysselsatte i næring Uoppgitt 29 25 33 Tabell: Sysselsatte fordelt på næring. Kilde: bedrekommune.no/ssb.no Tabellen viser at de tre største næringene i Melhus er helse- og omsorgstjenester, varehandel/motorvognreparasjoner og bygge- og anleggsbransjen. Varehandel og helse- og omsorgstjenestene er begge besøksintensive næringer, mens bygge- og anleggsvirksomheten er mer arealkrevende. 2.0 Prinsipper for lokalisering av arealer for næringsutvikling Det foreligger både nasjonale og regionale mål for hvor ulike former for næringsarealer skal lokaliseres. Videre har kommunen også satt lokaliseringsmål. 2.1 Samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportlegging ble gitt ved Kgl. Resolusjon i 1993. Retningslinjens ærend er å bidra til bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommuner og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene fokuserer på at utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Det fokuseres videre på å unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, kulturlandskap og dyrkamark. Kommunene skal legge retningslinjene til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. 2.2 Trondheimsregionens arbeid med næringsarealer Interkommunal arealplan (IKAP) inneholder retningslinjer for lokalisering av næringsareal fordelt på tre former næringsarealer: - Store regionale næringsarealer - Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet - Næringsareal ut fra kommunenes egne behov 8
I retningslinjene heter det bl.a. «For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal med mer, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad. Som del av dette skal det utarbeides metodikk for å fortette eksiterende store næringsarealer i regionen» Retningslinjene understreker nødvendig fokus på «rett virksomhet på rett sted» og behovet for å sikre tilstrekkelig potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet i sentraene. Videre er det et mål å husholdere fornuftig med arealene. Trondheimsregionen arbeider nå med rullering av IKAP. Rulleringen legger til grunn at gjeldende mål og strategier fra IKAP-1 videreføres. Videre er store næringsarealer, logistikknutepunkt og massedeponi tema som har særskilt fokus i rulleringen. Vedlegg IKAP gjengir retningslinjene som kommunene skal legge til grunn for sitt arbeid. Søberg er fortsatt et aktuelt område for godsterminal og inngår i IKAP som Melhus kommunes bidrag til et større regionalt næringsareal. 2.3 Kommuneplanens samfunnsdel I samfunnsdelen til kommuneplanen har kommunen følgende målsetting «Melhus kommune skal legge til rette for utvikling av både store og små bedrifter og opprettholde et mangfoldig og bærekraftig landbruk. Antall arbeidsplasser innenfor kommunen skal økes.» Inn under dette målet er det definert syv strategier: 1.7.1 Bidra aktivt til interkommunalt samarbeid og regional satsning/samordning for planlegging av større næringsarealer og flere arbeidsplasser, og delta sterkt i arbeidet med å utvikle en regional næringsstrategi. 1.7.2 Transportintensiv næringsvirksomhet legges til områder som gir korte avstander til hovedveier og jernbane. 1.7.3 Sikre god infrastruktur for næringslivet bl.a. gjennom utbygging og utnyttelse av ny teknologi. 1.7.4 Legge til rette for lønnsom næringsvirksomhet med basis i landbrukets samla ressurser. Opprettholde gode fagmiljø innenfor de ulike driftsformer og stimulere til rekruttering av nye brukere innenfor landbruket. 1.7.5 Stimulerer til økt avvirkning og tilfredsstillende foryngelse av avvirkede arealer innenfor skogbruket. 1.7.6 Legge til rette for reiseliv bl.a. ved å satse på flere overnattingsplasser for turister og andre tilreisende. 9
1.7.7 Stimulere til samarbeid mellom næringslivet og skolene i kommunen. Kommunen er opptatt av at eksisterende infrastruktur skal utnyttes ved tilrettelegging av nye næringsarealer. Noen type næringer er arealkrevende mens andre ikke. Enkelte næringer generer mye trafikk, både i form av besøkende og i form av arbeidsplasser, mens andre verken har særlig med transport- eller arealbehov. Ved nyetableringer er det viktig å lokalisere de ulike næringene på egnet plass. For eksempel vil arealkrevende næringer med stor grad av godstransport ikke være egnet for lokalisering inne i sentrum av tettsteder samtidig som besøksintensiv aktivitet er lite egnet langt unna et tettsted. Kunnskap om hva slags transport de ulike virksomheter skaper og har behov for, gjør det mulig å legge til rette for en lokaliseringspolitikk som gjør befolkningen mindre avhengig av bil, samtidig som næringslivets behov for transport blir ivaretatt. Som nevnt over har kommunen satt av arealer for næringsutvikling i sentrum av tettstedene, spredt i kommunen og gjennom større områder med muligheter for flere bedrifter å etablere seg. Kommunen har i enkelte tilfeller, som i tilfelle Melhus næringsareal på Hofstad, aktivt gått inn og regulert et større område samt opparbeidet det i etterkant. Figuren til venstre illustrerer de mest attraktive områdene for næringsetableringer i Melhus. Langs E6, E39, i sentrum av tettstedene og ved fylkesveg mot Klæbu. I de samme områdene ligger store verdier knyttet til matkorn, drikkevann, elva og bosetting. 10
3.0 Status næringsarealer Tabellene under gir en oversikt over områder for ulike typer næringsutvikling i kommunen, mens kartene viser hvor disse områdene er lokalisert. 3.1 Gåsbakken Arealer i arealdelen av 2011: Benevnelse /navn Antall dekar Arealformål i arealdel Status pr. nov 12 1 3,4 Nåværende sentrumsformål Delvis bebygd 2 0,8 Nåværende tjenesteyting Bebygd 3 6 Nåværende næringsbebyggelse Bebygd, Coop Hølonda, 4 1,4 Nåværende tjenesteyting Bebygd, Trebetong AS 5 1,5 Nåværende næringsbebyggelse Bebygd 6 14 Nåværende tjenesteyting Kirke 7 4,2 Nåværende råstoffutvinning Uttak pågår 8 42 Nåværende råstoffutvinning Uttak pågår 9 1,7 Nåværende tjenesteyting Skog 10 1,4 Nåværende tjenesteyting Delvis bebygd 11 1,4 Nåværende tjenesteyting Utnyttet 12 3,4 Nåværende næringsbebyggelse Ubebygd 13 0,8 Nåværende tjenesteyting Tomteselskapet 14 13 Nåværende og framtidig tjenesteyting Gåsbakken skole 95 1 2 3 4 5 14 13 6 7 12 11 10 9 8 11
Regulerte områder i Gåsbakken-området: Planident Navn Formål med reguleringsplanen Status Planident 2007 008 Reguleringsplan for Konstadgilan. Tilrettelegging for byggeområde og løype for I gang Planident 2001 021 Regplan for Fv 475 Myran vegutbedring og massetak motorsport sommer og vinter. Massetak, vegutbedring og bolig I gangsatt Planident 2007 008 Planident 2001 021 Næringsarealene på Gåsbakken karakteriseres av at de er relativt små og omtrent halvparten av dem omhandler ulike former for tjenesteyting. To av områdene er regulert med pågående aktivitet. Evt. nye behov forventes å omhandle ny/økt aktivitet i tilknytning til allerede eksisterende etableringer, for eksempel landbruksrelatert virksomhet og/eller råstoffutvinning. Det foreligger ingen innmeldte behov i forbindelse med rullering av arealdelen. 12
3.2 Korsvegen / Eid Arealer i areadelen av 2011: Benevnelse /navn Antall dekar Arealformål i arealdel Status pr. nov 12 0 4,3 Nåværende råstoffutvinning Uttak, lagring rundballer 1 1,4 Nåværende tjenesteyting Teknisk drift 2 64,7 Nåværende fritids- og turistformål Camping, skog, friluftsliv 3 39 Nåværende og framtidig næringsbebyggelse Skog, noe lageraktivitet? Delvis bebygd 4 8 Nåværende og framtidig Korsvegen næringspark næringsbebyggelse 5 29,5 Nåværende og framtidig tjenesteyting Skole i bruk 6 22,3 Nåværende næringsbebyggelse Uttak, skog og container 7 5,5 Nåværende tjenesteyting Bebygd 8 2 Nåværende næringsbebyggelse Delvis bebygd. Deler av området omfattes av reguleringsplan 1999 006 9 6,2 Nåværende sentrumsformål Under utbygging? Leik idrettslag 10 13,5 Nåværende sentrumsformål Ubebygd 11 4,6 Nåværende forretninger Bebygd. Coop Korsvegen SA 12 7 Nåværende og framtidig tjenesteyting Bebygd 13 5,4 Nåværende forretninger Bebygd. Hølonda Auto AS, Korsvegen Eiendom AS 14 2 Nåværende sentrumsformål Bebygd 15 1,2 Nåværende tjenesteyting Bebygd 16 1,7 Nåværende sentrumsformål Bebygd 218,3 13
2 3 1 4 5 0 9 6 8 7 10 11 12 16 15 14 13 14
Regulerte områder: Planident Navn Formål med reguleringsplanen Status pr. nov 12 1999 006 Boligområde på Hovedsakelig bolig, men også lagt til Ubebygd Korsvegen rette for forretning/kontor. 2007 052 Saga boligområde Hovedsakelig bolig, men også lagt til rette for forretning /kontor Bebygd Planident 1999 006 Planident 2007 052 På Eid og Korsvegen ligger arealer for næringsutvikling hovedsakelig langs fylkesvegen, fra sentrum på Korsvegen forbi skolen og noe nordover. Her er områder for råstoffutvinning, camping og forretninger. De fleste av disse arealene er i bruk, men noe er også disponibelt. Evt. nye behov forventes å omhandle ny/økt aktivitet i tilknytning til allerede eksisterende etableringer, for eksempel landbruksrelatert virksomhet og/eller råstoffutvinning. Det foreligger ingen innmeldte behov i forbindelse med rullering av arealdelen. 15
3.3 Hovin Områder i areadelen av 2011: Benevnelse /navn Antall dekar Arealformål i arealdel Status pr. nov 12 1 15 Framtidig sentrumsformål Delvis bebygd 2 4,2 Nåværende forretninger Hovin handelsforening 3 2,1 Nåværende forretninger Gauldal bygg 4 8 Nåværende næringsbebyggelse Bebygd 5 32 Nåværende fritids- og turistformål Horg bygdatun 6 6,4 Nåværende forretninger Midttømme AS 7 7,7 Nåværende tjenesteyting Hovin skole 8 2 Nåværende tjenesteyting Bebygd 9 8,5 Framtidig næringsbebyggelse Midttømme AS, ubebygd 10 2,4 Nåværende forretning Bl.a Gamle Hovin 11 1,7 Nåværende forretning Delvis bebygd 90 5 4 3 2 1 8 6 7 9 10 11 16
Områder regulert: Planident 1998 007 Reguleringsplan ved Hovin stasjon. Industri. De fleste arealer for næringsutvikling på Hovin er knyttet til forretninger og tjenesteyting og er i bruk. Det er kommet ett innspill knyttet til utvidelse av et eksisterende næringsområde. Utvidelsen griper enten inn på dyrkamark eller hensynssone naturmiljø. Rådmannen vil anbefale å innarbeide dette området. Se Vedlegg innspill, oversikt og Vedlegg innspill, konsekvensvurdering. 17
3.4 Lundamo Områder satt av til næringsformål i kommuneplanens arealdel Benevnelse /navn Antall dekar Arealformål i arealdel Status pr. mars 12 1 16 Nåværende andre typer bebyggelse og Bebygd anlegg 2 28 Framtidig og nåværende sentrumsformål 16 dekar ubebygd 11 dekar kan fortettes 3 17 Nåværende næringsbebyggelse Bebygd 4 3 Framtidig sentrumsformål Ubebygd 5 4 Nåværende næringsbebyggelse Bebygd 6 18 Framtidig næringsbebyggelse I bruk til camping, mulig endringsbehov 7 1 Nåværende andre typer bebyggelse og Ubebygd anlegg 8 9 Nåværende næringsbebyggelse 3 dekar bebygd 6 ubebygd 9 9 Nåværende næringsbebyggelse Bebygd 10 25 Nåværende råstoffutvinning Pågår 130 Tabell: Områder for framtidig næringsutvikling i kommuneplanens arealdel på Lundamo. Områdene må reguleres før utbygging kan skje. I tillegg kommer ferdig regulerte områder se avsnitt over. 4 5 6 7 3 2 1 8 9 10 18
Ferdig regulerte områder for næringsutvikling: Planident Navn Formål med Status pr. nov 12 reguleringsplanen 2007 005 Regulering grustak, Einum. Grustak Pågår 2005 007 Reguleringsplan for Lundamo miljøpark Industri og lager Pågår men endringsbehov signalisert 2005 013 Regulering til industritomt, Lett industrivirksomhet Pågår Lundamo 2010 008 Detaljregulering Valdum steinbrudd Steinbrudd Reguleringsplan vedtatt Tabell: Områder regulert til næringsformål på Lundamo, samt foreslått regulert mao områder klar for utbygging. I tillegg kommer områder satt av til næringsformål i arealdelen. Se avsnitt under. Siden 2005 er 3 områder regulert for ulike type næringsvirksomhet på Lundamo, mens regulering pågår for et fjerde. Tabellen gir en oversikt over dette, mens kartet under viser hvor disse områdene er lokalisert. Planident 2007 005 Planident 2010 008 Planident 2005 007 Planident 2005 013 I gjeldende planverk foreligger det flere arealer for næringsutvikling på/ved Lundamo. Flere av disse er også regulert til formålet. Her er området for råstoffutvinning, oppdrett og service. For ett av områdene regulert til næringsformål er det signalisert ønske om boligutvikling (jfr. innspill i 2011) dette gjelder området hvor Veolia er lokalisert (planident 2005 007).. I forbindelse med rulleringen i 2010-2011 leverte Lundamo Bruk AS ett innspill knyttet til næring i dette området uten at det ble beskrevet hvilken type næring som var ønskelig. Området ble ikke innarbeidet i arealdelen. Rådmannen anbefaler å opprettholde vurderingen fra 2011. Videre er ett område foreslått som LNF-spredt næring og ett til sentrumsformål dette anbefales innarbeidet. Se Vedlegg innspill, oversikt og Vedlegg innspill, konsekvensvurdering. 19
3.5 Ler og Flå Areal satt av i arealdelen av 2011 Benevnelse /navn Antall dekar Arealformål i arealdel 1 7,8 Nåværende næringsbebyggelse (uregulert) Status matrikkel og orthofoto pr. nov 12 Tekton entreprenør AS Svein Et Asbjørn Betongservice AS (Bergverk/industri) Camping 2 17 Framtidig annet byggeområde (Uregulert) 3 3,6 Nåværende forretning Uno AS, delvis bebygd (uregulert) 4 2,5 Nåværende sentrumsformål Størseth Eiendom AS, bebygd (uregulert) 5 3 Framtidig sentrumsformål Ubebygd (uregulert) 6 4,4 Nåværende tjenesteyting Oles Auto AS, bebygd (uregulert) 7 5,7 Nåværende råstoffutvinning Grusuttak (uregulert) 8 5,2 Nåværende tjenesteyting Flå helsehus (uregulert) 9 2,3 Framtidig tjenesteyting Ubebygd (uregulert) 10 16,5 Framtidig sentrumsformål Ubebygd (uregulert) 11 6,7 Nåværende forretning Flårønning Brødrene AS (uregulert) (bergverk/industri), bebygd 12 5,9 Nåværende sentrumsformål Coop Oppdal SA, delvis bebygd (uregulert) 13 6,3 Framtidig annet byggeområde Camping, etc. Ikke tatt i bruk. (uregulert) 14 10 Nåværende råstoffutvinning 15 90 Nåværende råstoffutvinning Reguleringsplan nå vedtatt. 16 5 Framtidig og nåværende næringsbebyggelse 17 71 Nåværende råstoffutvinning 18 24 Nåværende råstoffutvinning 19 87,6 Nåværende råstoffutvinning Reguleringsplan nå vedtatt. 20 39 Nåværende råstoffutvinning 21 7,6 Nåværende tjenesteyting 22 105 Nåværende næringsbebyggelse Delvis bebygd. Fremo Næringsareal AS. 23 50 Nåværende råstoffutvinning 20
13 12 11 10 9 1 8 7 2 3 5 6 4 19 20 21 22 14 15 16 17 23 18 21
23 områder er satt av til ulike former for næringsutvikling i gjeldende planverk de fleste områdene er i bruk, men flere områder er ledige og ikke tatt i bruk. 8 av områdene er satt av til råstoffutvinning de fleste av disse er lokalisert på Fremo. To av disse er regulert til råstoffutvinning dette gjelder område nr. 19 og 15. Gjennom relativt store arealer har gjeldende planverk godt med potensiale til arbeidsplass- og besøksintensive næringer i sentrum. E6 skal flyttes ut av sentrum og det blir etablert et kryss på vestsiden av Gaula i forbindelse med omlegging av veien. Det forventes økt interesse for næringsetableringer ved dette krysset i årene som kommer. Kommunestyret har bestilt en sentrumsplan for Ler i 2014. Det forutsettes at næringsutvikling i dette området også blir berørt i dette planarbeidet. Videre er det interesse for ytterligere uttak av grus i området og det foreligger interesse for etablering av en småflyplass ved Fremo næringsområde. Med utgangspunkt i at Fremoplatået ikke bare består av en stor grusressurs, men også er hoveddrikkevannskilde for nabokommunen Klæbu og det er interesser både knyttet til boligog næringsutvikling i området har kommunestyret bestilt en konsekvensutredning for området. Arbeidet med utredningen er bestilt i 2014. Utredningen skal primært belyse konsekvensene økt aktivitet har for drikkevannskilden. 22
3.6 Kvål Arealer i arealdelen av 2011: Benevnelse /navn Antall dekar Arealformål i arealdel Status matrikkel og orthofoto pr. nov 12 1 3,5 Nåværende tjenesteyting Gamle Gaia 2 6,5 Nåværende sentrumsformål Delvis bebygd 3 18 Nåværende og framtidig Rosmælen skole tjenesteyting 4 7 Nåværende næringsbebyggelse Eidsmo slakteri 5 15 Nåværende sentrumsformål Dyrkamark 6 3 Nåværende næringsbebyggelse Kvål gjesteheim 7 17 Nåværende næringsbebyggelse Ivar Moum AS SIVA Melhus eiendom AS Vassfjellet eiendom AS 8 7 Nåværende næringsbebyggelse Kvål bensinstasjon AS Trondos SA 9 10 Framtidig sentrumsformål Delvis ubebygd 10 12 Nåværende næringsbebyggelse Delprodukt eiendom Kvål AS 11 0,7 Nåværende tjenesteyting Trønderenergi Nett AS 12 39 Nåværende tjenesteyting Øya videregående 13 283 Nåværende råstoffutvinning Grusuttak, skog 14 79 Nåværende næringsbebyggelse Skog, Bilpressing AS, Prøven Bil AS, Jernbaneverket 500,7 12 11 10 1 2 9 8 7 6 5 3 4 23
13 14 Regulerte områder for næring i nærheten til Kvål: Planident Navn Formål med 2001 016 Reg.plan for bolig og næringsområde reguleringsplanen Industri- og næringsbebyggelse. Lettere industri/næring, småindustri, kontor Status Delvis tatt i bruk 2010 007 Reg.plan Søberg Grustak Grustak Uttak pågår 2009 006 Reg-plan Gravråksmoen Næringsutvikling Under utbygging 2003 010 Reg.plan for steinbrudd Steinbrudd Uttak pågår 2007 053 Reguleringsplan Gravråk Grusuttak Uttak pågår Planident 2001 016 Planident 2010 007 Planident 2009 006 Planident 2007 053 Planident 2003 010 24
I sentrum av Kvål finner vi en rekke arealer satt av til ulike typer næringsaktivitet. De fleste av disse er i bruk, men ikke alle. Flere av områdene kan ha potensiale for bedre arealutnyttelse enn i dag. Et sentralt spørsmål nå når E6 skal flyttes ut av sentrum er hvilke type næringsetableringer er ønskelig å legge til rette for bl.a. i sentrum. Området hvor Delprodukt er lokalisert er f.eks egnet til boligutvikling med høy utnyttelse, men forutsetter en flytting av bedriften. Det har, ved denne rulleringen, ikke kommet innspill knyttet til dette. Også for Kvål har kommunestyret bestilt et sentrumsplanarbeid dette er forutsatt startet opp i 2013. Kvikkleireforekomster i dette området er en utfordring ved nye etableringer og økt aktivitet. Det forventes bedre områdestabilitet ved etablering av ny E6 men da på østsiden av Gaula. Nord for Kvål finner vi store arealer for næringsutvikling gjennom Melhus næringsareal AS og Søberg. Søberg er et stort uttak med potensiale for gjenbruk av areal ved endt uttak. Kommunestyret har videre signalisert behov for å utvikle Søberg ytterligere bl.a. er området til vurdering som godsterminal. Melhus næringsareal AS forventes disponert i sin helhet i løpet av kommende planperiode. 25
3.7 Nedre Melhus Arealer i arealdelen av 2011: Benevnelse Antall Arealformål i arealdel Status matrikkel og orthofoto /navn dekar 1 a) 15,5 Nåværende næringsbebyggelse I bruk 1 b) 3,5 Framtidig annet byggeområde I bruk 2 6,5 Nåværende næringsbebyggelse I bruk 3 12,2 Nåværende næringsbebyggelse I bruk 4 3,8 Nåværende næringsbebyggelse I bruk 5 23,7 Nåværende off/priv. tjenesteyting I bruk 6 6,9 Nåværende næringsbebyggelse I bruk 7 55 Nåværende off/priv. tjenesteyting I bruk 8 4,4 Framtidig off/priv tjenesteyting I bruk 9 20 Nåværende off/priv. tjenesteyting I bruk 10 8,8 Nåværende næringsbebyggelse I bruk 11 20 Nåværende næringsbebyggelse og I bruk Nåværende off/priv tjenesteyting 12 4 Nåværende off/priv tjenesteyting I bruk 13 14,2 Nåværende off/priv tjenesteyting I bruk 14 11,2 Nåværende off/priv tjenesteyting I bruk 15 10,9 Framtidig off/priv tjenesteyting IKKE i bruk 16 9,2 Nåværende off/priv. tjenesteyting I bruk 17 28,5 Nåværende off/priv. tjenesteyting I bruk 1 2 3 4 5 11 10 Se eget kart under 9 8 7 6 26
Reguleringsplaner i nedre Melhus hvor næring inngår. Planident Navn Formål med Status reguleringsplanen 2001013 Reguleringsendring E39 Vei og næring Pågående aktivitet Øysand - Thamshamn 2003001 RP for steinbrudd og Steinbrudd og jordfylling Pågående aktivitet jordfyllingsområde på Udduvoll 2003006 E39 Øysand - Thamshamn Veg og næring Pågående aktivitet 2007004 Reguleringsplan for del av Camping, allmenhetens Pågående, ikke Øysand 2008015 RP for steinbrudd og jordfyllingsområde på Udduvoll 2010016 RP for bolig- og næringsområde 2006010 Reguleringsplan Melhus sentrum øst 12 13 14 15 16 17 ferdsel Steinbrudd og jordfylling Bolig og næring Bolig, næring, sentrumsutvikling gjennomført i hht. reg. Pågående aktivitet Under utvikling. Noe aktivitet og noe ledig. Under utvikling, noe etablert gjenstående potensiale mtp bl.a. næring Foruten reguleringsplanene i tabellen over foreligger det flere områder i tilknytning til Melhus sentrum som bl.a inneholder arealer for næringsutvikling. Reguleringsplanen for Melhus sentrum viser at det er muligheter for fortetting, både i sentrum og nordover langs Melhusvegen. Arealene er regulert til bolig, forretning og kontor. Melhus sentrum er i utgangspunktet et bilbasert senter, dvs man har tatt høyde for og lagt til rette for at folk som bruker sentrum benytter bil. Det er derfor mye areal som er satt av til parkering. Omlegging av busstilbudet har bidratt til at det er for lite parkeringsareal i sentrum. 27
Planident 2001013 Planident 2007004 Planident 2008015 Planident 2003001 Planident 2003006 Planident 2010016 I gjeldende arealdel er 17 områder satt av til ulike typer næringsaktivitet. Arealene er i hovedsak små og spredt rundt sentrum, med unntak av noen av områdene for tjenesteyting som ligger sentralt til. Alle områdene er i bruk. I tillegg er det flere reguleringsplaner hvor formålet er næringsutvikling. Reguleringsplaner for Melhus sentrum inneholder ofte næring i kombinasjon med bolig. Gjeldende reguleringsplaner i sentrum har i hovedsak lagt til rette for besøksintensiv og arbeidsplassintensive næringer, mens det er lagt til rette for arealkrevende næringer på Søberg, Melhus næringsareal AS og på Øysand. 28
4.0 Innspill til planarbeidet 4.1 Bolig- og næringsbasen 2011 I forbindelse med rulleringen i 2010-2011 ble bolig- og næringsbasen etablert som verktøy i kommunens planarbeid. Bolig- og næringsbasen er en base som inneholder arealer hvor grunneiere ønsker bolig- og/eller næringsutvikling. Områdene i basen ble spilt inn i arbeidet med arealdelen ved rulleringen i 2010-2011. Disse områdene er nå vurdert på nytt. Det vises til Vedlegg Fra rulleringsprosessen i 2011 for oversikt over vurderinger, til Vedlegg innspill fra 2011 og til Vedlegg høringsmerknader fra 2011. Rundt 20 av innspillene i 2011 gjaldt ulike former for næring. Rundt 75% av disse kan karakteriseres som arealkrevende næringer og rundt 50% av næringsinnspillene omhandler grusuttak. Flere av innspillene er uklare med tanke på hvilken type næring/aktivitet som ønskes etablert på de foreslåtte områdene. Bildet illustrerer innspillene i 2011. Lilla farge illustrerer innspill som omhandler næring, mens gul farge illustrerer bolig. 29
4.2 Innspill til planarbeidet i 2013 Ved denne rulleringen er det kommet inn ca 25 innspill knyttet til næringsutvikling. Områder rådmannen har anbefalt innarbeidet i arealdelen er vurdert i Vedlegg vurdering av innspill (konsekvensvurdering). Rundt 75% av innspillene kan karakteriseres som arealkrevende næringer, mens et fåtall ca 5 stk, er besøks- og/eller arbeidsplassintensive næringer. 50% av innspillene omhandler grus / deponi. Innspill til grus og deponi er i realiteten større da det parallelt med rulleringen av arealdelen også har pågått et planarbeid knyttet til grus og deponi. Se kap 4.3 for mer informasjon om dette arbeidet. Melhus næringsareal AS har ikke levert entydig geografisk avgrensede innspill, men peker generelt på tre forhold: eksisterende næringsarealer på Hofstad, Øysand og Søberg utvides at nye næringsarealer bør lokaliseres ved E39 eller E6 at dersom det mangler næringsareal i de enkelte tettstedene bør det framskaffes nye 30
4.3 Plan for Grus, steinbrudd og deponi Figuren under gir et bilde på områder i kommunen hvor det er signalisert ønsket uttak og/eller deponi. Ønskene kom frem på et grusseminar kommunen arrangerte i mars 2013, men har også kommet som innspill til både arbeidet med KDP for Grus, steinbrudd og deponi og rullering av arealdelen. Innspillene er nærmere vurdert i forbindelse med KDP for Grus, steinbrudd og deponi som er under utarbeidelse. Vurderingene er gitt som anbefalinger til rulleringsarbeidet med arealdelen og inngår i Vedlegg innspill, konsekvensvurdering. Figuren viser grus- og deponiinteresser i midtre / nordre del av kommunen. De fleste av interessene er lokalisert i denne delen av kommunen. 31
5.0 Rådmannens anbefaling 5.1 Besøks- og arbeidsplassintensive næringer Ved lokalisering av næringsarealer legger rådmannen til grunn at besøks- og arbeidsplassintensive næringer søkes lokalisert til sentrum av tettstedene. Melhus sentrum har, gjennom gjeldende reguleringsplaner, godt potensiale for å ta i mot denne type næringer. I de andre tettstedene er det også tilgjengelige arealer for denne type næringsvirksomhet. Imidlertid vil trolig behovet for denne type arealer øke noe som følge av at E6 flyttes ut av tettstedssentra. Rådmannen legger til grunn at kommende sentrumsplanarbeid vil avklare ytterligere areal til dette formålet. Rådmannen legger videre til grunn at areal for denne type næring er særlig aktuelt på Lundamo da dette er kommunens nest største tettsted og har den største veksten etter nedre Melhus. Innspill knyttet til denne type næringer finner vi på Lundamo (dok 58), på Kvål (dok 60) og på Ler (dok 92). Rådmannen anbefaler at disse innspillene innarbeides i arealdelen, bl.a. for å synliggjøre ønsket utvikling av arealbruk i de framtidige sentrumsplanene. Rådmannen erkjenner at det kan være behov for å endre arealavgrensningene som følge av sentrumsplanarbeidet, men at dette først kan skje i forbindelse med arbeidet med sentrumsplanene. 5.2 Arealkrevende næringer Ved lokalisering av arealkrevende næringer nede i dalføret legger rådmannen til grunn at disse søkes lokalisert i tilknytning til allerede eksisterende næringsarealer av en viss størrelse, eks Hofstad og Søberg. Disse ligger med god adkomst til eksisterende infrastruktur som for eksempel vei, avløp og vann, og vil ikke belaste lokalveger med økt trafikk noe som kan utfordre trafikksikkerheten. Videre anbefaler rådmannen å være restriktiv til spredte næringsetableringer i nordre del av kommunen. Øysand Ett område satt av til erverv i arealdelen fra 2002 falt, ved en feil, ut av arealdelen ved rulleringen i 2011. Dette området innarbeides igjen i planen. Fremo Det er mange innspill knyttet til Fremo. Det var det også ved forrige rullering. Rådmannen har anbefalt at det utarbeides en konsekvensutredning før kommunen tar stilling til videre arealbruk for området. Kommunestyret har lagt opp til at denne konsekvensutredningen utarbeides i 2014. Rådmannen opprettholder anbefalingen om en samlet konsekvensutredning for området før videre drøftinger rundt evt. endret arealbruk. Det er kommet innspill om småflyplass på Fremo. Rådmannen anbefaler å innarbeide dette i arealdelen som et område som må konsekvensutredes før kommunen tar endelig stilling til spørsmålet. Søberg Det er flere næringsinnspill knyttet til Søberg. Gjennom gjeldende arealdel er det signalisert at det er ønskelig å vurdere Søbergområdet nærmere som næringsutviklingsområde. Kommunestyret har bestilt egen plan for området i 2015. Flere av innspillene levert til denne rulleringen inngår i det området som ønskes inngå i dette planarbeidet. Rådmannen legger til 32
grunn at næringsinnspillene i dette området er ivaretatt gjennom gjeldende planverk som rådmannen anbefaler videreført. Figuren til venstre under, illustrerer området hvor kommunestyret har bestilt egen plan (gul stiplet linje) og næringsinnspillene både til rulleringen i 2011 og 2013 (lilla og brun farge). Flere av innspillene er gitt i områder som allerede er satt av til næring, jfr. figuren til høyre over som viser arealformål i gjeldende arealdel. Områder uten farge er områder som allerede er regulert til næringsformål. Næringsetablering ved nye kryss som følge av E6 Det er to næringsinnspill som ønskes lokalisert til området ved det nye krysset på Ler. Innspillene berører dyrkamark. Rådmannen anbefaler her og ikke innarbeide disse områdene. Rådmannen legger til grunn at arealbehovet til disse næringsaktørene kan ivaretas på andre områder i nærheten, - jfr. Hofstad. Pr. dags dato er det ikke avklart hvor krysset på Ler skal etableres. Hovin Rådmannen anbefaler å utvide næringsområdet til Norgeshus Gauldal Bygg AS på Hovin. Se Vedlegg innspill, konsekvensvurdering. Grustak, steinbrudd og deponi Melhus kommune ønsker å legge til rette for en fornuftig grus- og pukkforvaltning og at det er tilgang på gode deponiområder, jfr. mål 1.6 Kulturlandskap og naturlandskap og mål 1.7 Næring, i samfunnsdelen til kommuneplanen. Innspill mottatt i kommunen som omhandler grus, pukk eller deponi er helhetlig vurdert, og det er gitt anbefalinger til hvilke innspill som bør tas inn i denne rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det har vært fokus på gode lokaliseringer for deponiområder og steinbrudd. Det er ikke anbefalt og åpne flere grusuttak i kommunen på nåværende tidspunkt. 33
Dette for å sikre gode uttak av eksisterende grusuttak, og sikre tilgang av fremtidig grusressurser. Det er også gitt anbefalinger til hvilke områder som bør tas ut av arealdelen, dette gjelder områder som ikke er godkjente som masseuttaksområder, men har til nå hatt arealformål råstoffutvinning. Det er viktig at kommunens grusressurser ikke bygges ned, men er tilgjengelige for fremtidig behov. Det anbefales derfor at det etableres en hensynssone i kommuneplanens arealdel for å hindre nedbygging av viktige forekomster. Ressurser det anbefales å gi hensynsone er Søberg, Holum, Fremo, Kregnes, Stokkan, Nordtømme, Hagen, Gravråkflata, Skjerdingstad, Gåsbakken og Mereftaåsen. Det anbefales å avvente alle innspill som omhandler Fremoplatået til kommunedelplan/områdeplan for Fremo er utarbeidet og vedtatt. Dette for å få en helhetlig vurdering av de verdifulle naturressursene i område, og hvordan disse kan forvaltes på en best mulig måte. Det vises til Vedlegg innspill, konsekvensvurdering for nærmere informasjon rundt de nye som anbefales innarbeidet i arealdelen. Det vises også til utkast til Kommunedelplan for grus, steinbrudd og deponi for supplerende informasjon om dette tema. Med dette som utgangspunkt mener rådmannen å ha satt av tilstrekkelig med areal til arealkrevende næringer for kommende planperiode. 34