UNGDOMSBEDRIFT Mentor Bli med å skape morgendagens næringsliv!
Velkommen som mentor! Gratulerer med ditt nye verv som mentor for en ungdomsbedrift! Å være mentor er både interessant, ansvarsfullt og lærerikt, og jeg håper du vil trives med oppgaven. Du befinner deg i godt selskap: Over 15 000 personer fra arbeids- og næringsliv deltar årlig som mentorer og veiledere i Ungt Entreprenørskaps programmer. Tusen takk for at du vil bruke din tid og kompetanse for å bidra til entreprenørskap i skolen. Ungt Entreprenørskaps visjon er at vi skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. Når de unge ser muligheter i seg selv og rundt seg og får en praktisk erfaring med faktisk å gjøre noe med dem, vil dette gi uttelling både for dem selv og for samfunnet. Forskning viser at elever som har drevet ungdomsbedrifter har dobbelt så høy etableringsrate sammenlignet med den årlige etableringsraten i den voksne befolkningen. Vel så viktig er det at både offentlige og private virksomheter i økende grad etterspør entreprenørskapskompetanse: Norge trenger flere som evner å finne nye løsninger på kjente eller ukjente utfordringer. Det er ingen kunnskap som sitter så godt hos elevene som den de får gjennom egen erfaring. Ungdomsbedrift, på linje med alle Ungt Entreprenørskaps programmer, er forankret i skolens læreplaner. Elevene driver ikke ungdomsbedrifter i tillegg til, eller i stedet for, fag som norsk, matte, samfunnsfag eller studiespesialiserende fag. Ungdomsbedrift er en pedagogisk metode og programmet er integrert i fagene. Undersøkelser viser at de ungdomsbedriftene som lykkes best, har hatt et aktivt og godt samarbeid med mentor. Over 70 prosent av elevene svarer: Mentor har vært god støtte for oss i ungdomsbedriften. Elevene sier videre at mentors viktigste roller har vært som rådgiver og inspirator. Et annet spennende funn er at elevene trekker frem at mentor har bidratt positivt ved å stille krav til dem. Hver vår konkurrerer de beste ungdomsbedriftene fra hele landet på NM, og de som mottar priser retter som regel alltid en stor takk til læreren og mentoren sin. Uttalelser som: Uten mentor hadde dette ikke vært mulig, er gjennomgående. Som mentor har du mulighet til å gjøre en forskjell. Se mulighetene og gjør noe med dem! Anne Kathrine Slungård Administrerende direktør Ungt Entreprenørskap Norge Regjeringens visjon er at det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Det er tverrpolitisk enighet om feltet, og et samlet Storting stiller seg bak satsingen på entreprenørskap i utdanning. I 2004 lanserte Bondevik-regjeringen Se mulighetene - og gjør noe med dem (Strategi for entre prenørskap i utdanning 2004-2008), og våren 2010 fulgte Stoltenberg II-regjeringen opp med Handlings plan. Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning 2009 2014. 2
Det fremtidige Norge drives av kunnskap Barn og unge er av natur nysgjerrige, kreative og nyskapende. De evner å løse problemer på nye og utradisjonelle måter. Dette er egenskaper som arbeidslivet i stadig større grad etterspør, og det er ikke minst egenskaper som er avgjørende om vi skal klare å ha et nyskapende næringsliv. En av skolens fremste oppgaver er å forberede elevene til et meningsfylt virke i arbeid senere i livet. Det er derfor svært viktig at vi evner å ha et utdanningssystem som utvikler elevens kreative evner. Vi ønsker at skolen skal ha nær kontakt med lokalt arbeids- og næringsliv. Det arbeidet som Ungt Entreprenørskap gjør, har siden oppstarten i 1997 bidratt til å utvikle elevenes skaperevne. Arbeidet med ungdomsbedrift har dessuten gitt nyttig erfaring i forhold til hvordan næringslivet fungerer. Jeg tror også at elevene gjennom dette arbeidet står bedre rustet på arbeidsmarkedet. Erfaringene viser at elever som har fått opplæring i å drive sin egen bedrift, har lettere for å skape sin egen arbeidsplass etter endt utdanning. Det viser at opplæringen fungerer. Jeg tror også at det lokale næringslivet som deltar i arbeidet med ungdomsbedrift, opplever det som stimulerende. Det fremtidige Norge drives ikke av olje, men av kunnskap - av den menneskelige skaperkraften. Opplæring i oppstart, gjennomføring og avvikling av ungdomsbedrift vil på sikt kunne gi flere bedriftsetableringer i Norge - flere unge mennesker med skaperevne og pågangsmot. Det er en viktig forutsetning for fortsatt verdiskaping og økonomisk vekst. Jens Stoltenberg Statsminister Entreprenørskap i utdanning er og må nødvendigvis være et samspill mellom mange aktører. Organisasjonen befinner seg i et dynamisk møtepunkt mellom offentlige og private virksomheter og mellom skole, arbeids- og næringsliv. Samspillet mellom alle disse aktørene er det helt spesielle med Ungt Entreprenørskap. Utdanning Privat sektor Offentlig sektor Næringsliv 3
Om Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Gjennom den europeiske organisasjonen JA-YE Europe samarbeider UE nært med sine søsterorganisasjoner i om lag 40 land i Europa. Ungt Entreprenørskap består av et nasjonalt sekretariat og 17 fylkesorganisasjoner. Organisasjonen ble etablert i 1997 og tilbyr i dag et tyvetalls programmer for hele utdanningsløpet, fra grunnskolen til høyere utdanning. Alle programmene gjennomføres i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv. Ungt Entreprenørskap Norges formål er i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører å: Utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv Gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet Fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet Gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet Styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene Stimulere til samarbeid over landegrensene Inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng Hva er Ungdomsbedrift? Ungdomsbedrift er Ungt Entreprenørskaps bedriftsprogram i videregående skole. Om lag 11 000 elever driver UB hvert år, og driften gir elevene erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Elevene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. En ungdomsbedrift registreres via Ungt Entreprenørskap som en egen juridisk enhet i Brønnøysundregistrene, og den avvikles ved skoleårets slutt. Overskuddet bedriften gir, er det elevene selv som bestemmer over. Det er et krav at hver ungdomsbedrift skal ha minst èn mentor fra arbeids- eller næringsliv. Mentoren og ungdomsbedriften inngår mentoravtale, og mentor registreres hos Ungt Entreprenørskap (se bak i heftet). Når ungdomsbedriftene underveis i driften møter ulike arbeidsoppgaver og utfordringer, må elevene selv være aktive i å søke veiledning fra både lærer, mentor og andre i deres nettverk som kan bidra til at de lykkes med bedriften sin. Lærer er faglig ansvarlig for elevenes arbeid med Ungdomsbedrift, mens mentors rolle består i å være rådgiver og inspirator for ungdomsbedriften. Ungdomsbedrift gir resultater 75 prosent av elevene som har drevet UB sier at det har gjort skolegangen mer interessant og spennende. 89 prosent av lærerne sier at arbeidet med UB styrker elevenes evner til problemløsning. 56 prosent av elevene svarer at arbeid med ungdomsbedrift har ført til at de vet mer om hva de er gode til. Forskning viser at elever som har drevet ungdomsbedrifter har dobbelt så høy etableringsrate sammenlignet med den årlige etableringsraten i den voksne befolkningen. 1 av 2 daglig ledere og mer enn halvparten av styrelederne i ungdomsbedriftene er jenter. 4
Sagt om Ungdomsbedrift Lærer Anne K. Eggen Lervik, lærer Drammen videregående skole (Inspiro) og seniorrådgiver i HSH. Alle lærere ønsker seg engasjerte elever. Gjennom metoden Ungdomsbedrift får vi det. Oppskriften er enkel; Ungdomsbedrift er på ekte. Med virkeligheten som pensum, ser elevene relevans og mening med det de gjør. Elevene går fra å være elever, til også å være kollegaer. Roller som daglig leder, økonomisjef eller salgsansvarlig får frem andre sider og talenter ved dem selv. Det er verdifullt at alle ungdomsbedriftene har egen mentor fra arbeidslivet. Det gir dem en unik ressurs for å kunne utvikle samarbeid og realisere egne ideer. Dessuten er mentor en viktig sparringspartner for meg som lærer. Jeg har jo ikke kunnskap om alle duppeditter, tjenester eller forretningsideer elevene vil jobbe med! Det er også fint å ha en mentor som understreker de samme poengene jeg har tatt opp i klassen. Det er rart med det; når mentor snakker om det samme som læreren, er det en større sannhet. Mentor kan også være sentral døråpner for å sette elevene i stand til å finne de riktige kontaktene. Elev Karolina Kvilhaug, daglig leder i JobbUnder18 UB. Da vi i JobbUnder18 UB skulle finne en mentor, la vi listen ganske høyt. Vi sendte en e-post til toppsjefen i Manpower og hun videresendte henvendelsen vår til konserndirektør Thor Simonsen. Etter et møte med Thor var han positiv og takket ja til vervet. Samarbeidet vårt har fungert veldig bra. Vi har hatt møter hvor vi har diskutert ståsted og hva vi i JobbUnder18 UB kan gjøre for å komme oss videre. Thor kommer alltid med ideer og innspill på hvordan vi kan bli bedre som team og hva vi kan gjøre for å forbedre tjenesten vår. Thor har også oppmuntret oss til å utvide nettverket vårt, og han har stilt opp når vi har trengt råd utenfor de oppsatte møtene. Det har vært utrolig lærerikt for oss å samarbeide med noen som virkelig kan faget sitt. Samarbeidet med Thor har lært oss at vi ikke må nøle om vi vil oppnå kontakt med noen: Hvis vi ikke satser, kommer vi oss ikke noen vei. Mentor Henrik Carstens, prosessveileder i Mouversi AS. Jeg er medlem av Rotary, en forening som er grunnleggende opptatt av at vi utøver vårt yrke på et etisk godt verdigrunnlag. Jeg synes det derfor var helt naturlig å takke ja når jeg fikk anledning til å være mentor for en ungdomsbedrift. For meg blir det en måte å ta samfunnsansvar. Jeg fikk oppleve hvor viktig det var da gruppen avklarte hvilke roller den enkelte passet for i bedriften. Jeg lot meg begeistre av ungdommenes kreativitet og det var svært inspirerende når elevene gradvis utviklet mestringsevne, var engasjerte og satte seg stadig tydeligere mål. Jeg har virkelig fått øynene opp for hvor stor verdi UB kan ha som læringsverktøy. I tider hvor det søkes etter ulike måter å engasjere elevene på, er dette en metode jeg virkelig har tro på! Jeg tror det for mange elever er enklere å lære når de finner knagger å henge kunnskapen på. Erfaringen gjør at jeg har svært lyst til å være mentor også i fremtiden. Om jeg skulle ønske noe, måtte det være at skole og næringsliv satte seg enda høyere felles mål for samarbeidet rundt ungdomsbedrift. 5
Å VÆRE Mentor Kom i gang som mentor Vi vet at en del elever kan kvie seg for å ta kontakt med sine mentorer. Det kan være en god idé at du tar kontakt med dem den første gangen. Inviter gjerne elevene på et besøk til din egen arbeidsplass, fortell litt om deg selv og gi dem en kort innføring i hvordan din bedrift fungerer. La elevene fortelle om seg selv og sin forretningsidé. Hensikten med dette første møtet er at dere blir kjent og at elevene føler seg trygge på deg som mentor. Gjør det klart helt fra begynnelsen av hvor viktig det er at dere holder kontakt. Det er smart at dere tidlig avklarer hvordan og hvor ofte dere skal møtes og avklarer hvilke forventninger dere har til hverandre. I oppstartsfasen er det gjerne naturlig at dere har fysiske møter regelmessig, men etter hvert kan det være naturlig at noe av kontakten foregår på e-post eller telefon. Hvis det tar lang tid uten at du hører fra elevene, kan det skyldes at de har utfordringer de gruer seg for å ta opp, men det kan like gjerne være at de mener at de klarer seg selv. Ta derfor kontakt med dem dersom det har gått lang tid uten at du har hørt noe fra dem. Ikke vær for ambisiøs på elevenes vegne. Husk at dette er ungdommer, og at du har å gjøre med en bedrift i absolutt miniformat. For elevene er det selve prosessen som er det viktigste. Det er lov å feile; elevene lærer også av feilene sine! Husk at du er mentor for hele ungdomsbedriften, slik at kontakten ikke begrenses til å være mellom deg og daglig leder. 6
Mentorrollen Mentor skal være en rådgiver og veileder gjennom året. Som mentor blir din viktigste oppgave å dele dine kunnskaper og erfaringer fra arbeids- eller næringslivet med elevene, samt gi innblikk i hvordan dagliglivet i en virksomhet fungerer. Mentor er en viktig og nyttig støttespiller i de ulike faser, og kan: Utfordre elevene til å sette seg konkrete mål. Stille klargjørende og utfordrende spørsmål og lytte aktivt. Være med i diskusjoner. Antyde handlingsalternativer, men du må overlate til elevene selv å fatte beslutningene. Utfordre til handling og etterspørre resultater. Gi konstruktive tilbakemeldinger. Være døråpner og behjelpelig med å finne de rette kontaktene, samt gi råd om hvordan elevene skal forholde seg til kontaktene. Støtte opp, inspirere, motivere og bidra til å gi elevene en positiv opplevelse av at det er lønnsomt å anstrenge seg. Gi anerkjennelse! Det utvikler selvtillit. Utfordre elevene til å reflektere over hva de har lært. Tidsbruk Det er vanskelig å angi hvor mye tid du bør bruke i løpet av et år. Det vil i stor grad av henge av hvor selvstendig gruppen arbeider, hva slags kontakter elevene har og hvor mye engasjement de selv legger i det. Det vil også variere noe i forhold til hva slags produkt de satser på, hva slags problemstillinger som dukker opp, og hvilket ambisjonsnivå de har. Du må gjerne avtale noe om tidsbruken på det første møtet. Det er naturlig å benytte 2-3 timer i måneden., Det er viktig at dere har jevn kontakt gjennom året. Det vil være naturlig å bruke mest tid i startfasen, deretter vil det jevne seg ut i løpet av året. Styremøter kan være et naturlig møtepunkt mellom mentor og ungdomsbedriften. Det vil også være fint om du stiller opp og viser interesse i forbindelse med messer. Husk at det er lærer som er faglig ansvarlig for arbeidet med Ungdomsbedrift. Engasjer andre! For å få gjennomført en idé, kreves det nesten alltid samarbeid med andre mennesker. Entreprenørielle mennesker vet at deres relasjon med andre mennesker er avgjørende for å lykkes. Elevene vil gjerne gjøre alt selv. Mange ganger glemmer de at det finnes mennesker som både kan og vil hjelpe til med ulike deler av utviklingsprosessen. For å gjennomføre en idé er det vesentlig at elevene kartlegger hvem de kjenner og hva de kan bidra med. Siden elevene ofte mangler det faglige nettverket, er det svært positivt når mentor kan være døråpner og/eller tipse elevene om hvem de bør ta kontakt med. Som mentor kan du hjelpe elevene å bli bevisst hvilke resultater de ønsker å oppnå. Ved å stille spørsmål, bidrar du til at de selv formulerer målet med ulike aktiviteter. At elevene vet hva de vil, gjelder i høyeste grad når de skal etablere nye kontakter eller bruke sitt nettverk. 7
Kritiske faser i UB-året I starten skal elevene bestemme seg for en forretningsidé og hvilken ansvarsfordeling de skal ha i ungdomsbedriften. Det en del papirarbeid som skal gjøres, blant annet med registrering hos Ungt Entreprenørskap og i Enhetsregisteret. I forbindelse med stiftelsesmøtet skal det utarbeides vedtekter og protokoll fra stiftelsesmøte, og etter hvert skal de skrive forretningsplan. Under eller straks etter denne perioden pleier «de kritiske fasene» å inntreffe. 1 2 3 4 5 1. Oppstart. 2. Kreativitet og forretningsidé. Alt er morsomt ingenting umulig. 3. Leverandører svarer ikke, problemer med produksjonen, uenighet om ansvarsfordeling. 4. Arbeide med forretningsplan. 5. Julehandel, salg, arbeide med delårsrapport. 6. Fylkesmessen. 6 I kritiske faser kan det oppstå motsetninger innad i gruppen og uenighet om hvem som har ansvar for hva. Ungdomsbedriften kan også oppleve at det er vanskelig å komme i kontakt med næringsliv og leverandører. Blir de vanskelige periodene for lange, øker risikoen for at ungdomsbedriften ikke lykkes. Derfor er det viktig at mentor kommer med innspill i disse periodene og bidrar til fremdrift i ungdomsbedriften. Hva kan du som mentor bidra med i produktutvikling og realisering av forretningsideen? Kan du som mentor bidra til at ungdomsbedriften kommer i gang med å vise frem og markedsføre sine varer eller tjenester? Ofte opplever ungdomsbedriften en ny opptur når de kan presentere bedriften sin utad. Det er derfor viktig at salgsaktivitetene starter så fort som mulig. Åpen skole og julemesse kan være gode salgsarenaer. Kan du som mentor bidra til at elevene klarer å holde motivasjonen og trykket oppe i ungdomsbedriften helt til den skal avvikles? I januar starter forberedelser til fylkesmessen. Dette er en intensiv periode, der du som mentor kan være en sentral veileder i prosessen. I denne perioden jobber elevene med å planlegge utstillingen og hvordan de skal markedsføre seg. Etter fylkesmessen synker intensiteten for de fleste ungdomsbedriftene, bortsett fra hos de 5-6 ungdomsbedriftene i fylket som har kvalifisert seg til Nasjonal Messe (NM). Noen ungdomsbedrifter skal etter planen legges ned etter fylkesmessen, men dette er forskjellig. For de som skal drive frem til skoleårets slutt kan perioden etter fylkesmessen bli stillestående om ikke bedriften setter seg nye mål og planlegger nye aktiviteter. Kan du som mentor bidra med tips og råd slik at elevene avvikler ungdomsbedriften på en ryddig og ordentlig måte? Når ungdomsbedriften skal avvikles skal de gjøre rede for resultatene de har oppnådd og regnskap skal presenteres i en årsrapport. Selve årsrapporten skal kontrolleres og godkjennes av en ekstern revisor, og ofte er det enten mentor eller lærer som fyller denne rollen. Først når ungdomsbedriften har sendt årsrapporten til UE, vil de motta attest for gjennomføringen. Ungdomsbedriften skal beslutte hva de skal gjøre med det økonomiske resultatet og kanskje skal det utbetales utbytte til andelshavere. De skal også gjennomføre den avsluttende generalforsamlingen. 8
UNGT ENTREPRENØRSKAP www.ue.no! La ungdommene bli kjent med deg i første møte fortell litt om deg selv og din bedrift, og la elevene fortelle om seg selv. Fortell la ungdommene få ta del i dine opplevelser i arbeidslivet. Skap en åpen atmosfære ungdommene har lettere for å fremføre ideene sine dersom de tør å være seg selv. Vent stopp ikke ideer eller forslag for tidlig. Lytt ta ungdommene på alvor og lytt til hva de har å si. De kan trenge hjelp til å få diskusjoner i gang. Gi gjerne råd om kontakter, måter å arbeide på og aktiviteter, men utfør ikke arbeidet for dem. Bidra med deg selv ved å fortelle om ditt spesialområde og å invitere ungdommene til din arbeidsplass. Vær optimistisk og entusiastisk alt er ikke enkelt, men problemer kan løses. Gi ungdommene glød til å gå videre og vær ærlig. Ingen kan få til alt. Får du spørsmål du ikke kan svare på så, så si det. Si heller at du vil prøve å finne svaret, eller finne andre som kan hjelpe. Vis interesse og gi oppmuntringer ofte synker elevenes interesse utover i skoleåret, eller de kan synes arbeidspresset blir stort. Oppmuntre dem til ikke å gi opp. Vis respekt gi beskjed i god tid hvis du blir forhindret fra å delta i et avtalt møte. Ta initiativ til kontakt noen elever synes det er litt «skummelt» å ta kontakt med deg i begynnelsen før de blir kjent med deg. Hvis du ikke har hørt fra dem på en stund, kan du gjerne sende mail eller sms og spørre hvordan det går med dem. Still krav til ryddighet og struktur selv om dere har en avtale kan ting skli ut etter hvert. Arbeidet med ungdomsbedrift konkurrerer i perioder med andre aktiviteter og gjøremål på skolen, eksamenslesing, prøver og annet. Likevel bør elevene overholde avtaler, eller gi deg beskjed når de må utsette avtaler eller gjøremål som involverer deg som mentor. Ikke vær for ambisiøs på elevenes vegne husk at elevene har begrenset med tid til rådighet. Dette innebærer at du har å gjøre med en bedrift i miniformat. Elevene kan ikke legge så mye arbeid i prosesser og behandle strategiarbeid, ulike verktøy og ulike arbeidsoppgaver med samme grundighet som du selv gjør i egen hverdag. For elevene er det selve prosessen som er det viktigste. Ha forståelse for at elevene ikke har oversikt og kunnskap om forretningslivets terminologi ord, begreper og funksjoner som er naturlige for deg å bruke kan virke forvirrende for dem. Gi deg god tid til å forklare. Husk læreren har ansvaret læreren har ansvaret for fremdriften i arbeidet, og eventuelle problemer elevene imellom. Les materiellet du får utdelt det er en fordel for alle parter om du er så godt forberedt som mulig, og vet mest mulig om det elevene skal gjennom i løpet av UB-året. Vis interesse for messer og konkurranser hvis du har tid og mulighet, møt gjerne opp. Hvis ikke: Vis interesse på forhånd, hjelp gjerne til med råd og spør etterpå hvordan de synes det har vært. Ta kontakt med læreren om noe virker uklart for deg. 9
Mentoravtale Det er en fordel om mentor og ungdomsbedriften tegner en mentoravtale. En mentoravtale er mer et verktøy enn en formell kontrakt. Dere kan bruke malen på neste side som er hentet fra UB-løypa, eller utforme en egen variant. Registrer deg Ungt Entreprenørskap jobber med samarbeid mellom skole og arbeids- og næringsliv, og organisasjonens database danner grunnlag for aktivitetsrapportering til departementer og samarbeidspartnere. Databasen kan også brukes til forskning. Det er derfor viktig at du registrerer deg som mentor på Ungt Entreprenørskaps nettside www.ue.no. Når du har registrert deg får du tilgang på nyttig informasjon og læremateriellet som elevene benytter. Skann koden med smarttelefon og gå direkte til ue.no: Læremateriell Alt læremateriellet for Ungdomsbedrift ligger samlet i en spennende UB-løype. Hvis du setter deg inn i læremateriellet, har du et ekstra godt utgangspunkt for å kunne følge ungdomsbedriften gjennom løpet. Registrer deg som mentor: UB-løypa: 10
Helge Persen Tank Design AS Sagveien 18 0459 Oslo Avtale mellom mentor og ungdomsbedrift Avtale mellom fra 1. november 2012 Kjære Helge Persen navn på ungdomsbedriften navn på skole og Vid quame esequis eosae omniscid quo quis sequi berae cus sandici pictur aciis digendam, nihillam con con con nonserf erspero navn på cusam mentor quide venim et quam veliquametur molende sequunt quam, ipit, vid quaes andae litatam rehendit, ex est mo eum que sa deliqui odiat aut et qui quibus. fra Neque secatio. Id maionem navn på asinctotas virksomheten dero tempero eles exceprestium rerum quos dolesti tenienimus alibea dus, ent. Alle ungdomsbedrifter skal ha en eller flere mentorer fra arbeids- eller næringsliv. Mentor er ungdomsbedriftens Sandandis estiis coach as adipsam og veileder doluptatempe gjennom skoleåret, nit occupta og nonse kan være dunt en excea viktig cus og nyttig ma ped støttespiller milia dest, i aut pratur de ulike alit fasene. inus arum Mentor fugiae registrerer volorion seg natesed på www.ue.no et ipsam, cum nus idi sequam qui velici sit ut reritius, ut earitatis conet re porrovidunt as vit que doloreptis es sum est rate venecae pa quam, sequi inum hario ipisquis is estrum, Møter volorendam avtales i god rem tid, ratem og aenda nimus, for møter in evendan sendes ditatusam til mentor nonsed senest molori dager non plat i forkant. earcimo lorecest, totate Det prati skrives volupta referat doluptiis fra møtene, est, ommolor og referat molor sendes resti til aut mentor omnisqui senest dolorios dager et fugia etter quas møtet. ipsum venim et, se volenist, illatus magnatur re, veribus qui blab inveniam fugitio maio conetur alia veni sequodit, eos Kontaktinformasjon til mentor: re dipsament, officienis et aut vitaspicabo. Omnit, sunt et fuga. Amenditiis dioreprae ate niatur renim aborestorum dolupta prepro mi, coria incti quam reperem quibus dolupturit into excesti atquisto blacercitiam velis evel is atur? Ero ide vel il il mod quiaspe rchillabo. Entis Kontaktinformasjon til ungdomsbedriften: esecae velliciist, conse sequatiaspel et mo blaborio idus il in evendam volorib eruptati sunt. Olupta delestiam iur, odi idenihicae doluptus event ut aut volorerum il iundis acient aborum, soluptis re prerchicia dolorio erum cone volum harum ium quaspel liquam facepero qui ullaborpos re la sequiam Kontaktinformasjon til lærer: liquibuscid ut providebis eos dunt aut magnias venihicium repersp eliquodigent et im que mo erem etur aut erspis doles aut quia pa dit quia nit latiur, seque laccus quidem. Med vennlig hilsen sted og dato Petter Skotland Ungt Entreprenørskap Akershus underskrift mentor underskrift daglig leder i ungdomsbedriften A member of JA Worldwide 11 www.ue.no Copyright UE Forlag www.ue.no Copyright UE Forlag
FRAMTID SAMSPILL SKAPERGLEDE UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. UE er etablert nasjonalt og i alle fylker og er en del av et verdensomspennende nettverk gjennom medlemskap i JA-YE Europe og JA Worldwide. Ungt Entreprenørskaps formål er i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører å: utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv gi barn og unge forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet fremme barn og unges samarbeidsevne og ansvarsbevissthet gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og utdanningssystemet stimulere til samarbeid over landegrensene inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng Ungt Entreprenørskaps nasjonale samarbeidspartnere er: Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Kunnskapsdepartementet (KD) Landbruks- og matdepartementet (LMD) Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) Brønnøysundregistrene Hovedorganisasjonen Virke Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Utdanningsforbundet Kommunesektorens organisasjon (KS) Finans Norge (FNO) Nordea Ferd ManpowerGroup Enova A/S Norske Shell NorgesGruppen Ungt Entreprenørskap Norge Postboks 5250 Majorstua 0303 Oslo Telefon 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no