Invester Involver Inspirer

Transkript

1 Ungdomsbedrift mentor & coaching Invester Involver Inspirer

2 Entrepreneurs are made -not bor n! Regjeringens visjon er at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping. Fokus på entreprenørskap er avgjørende for at vi skal lykkes med dette. Entreprenørskap fremstår som sentralt for å forsikre omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. Et høykostnadsland som Norge møter utfordringer i konkurranse med utenlandske bedrifter. Skal vi kunne konkurrere med resten av verden, må vi konkurrere på andre fortrinn enn pris. Vi må ta i bruk våre kreative evner og fi nne smarte løsninger. Produksjon av varer og tjenester med høy kvalitet og innovative løsninger er nødvendig for å kunne opprettholde et høyt velferdsnivå. Dette bør bli vårt konkurransefortrinn. Entreprenørskap er først og fremst evnen til å gjøre gode ideer til handling. Barn og unge er av natur kreative og fulle av fantasi. Dessverre mister mange av oss denne egenskapen med årene. Med entreprenørskap i skolen ønsker vi å stimulere og bevare disse egenskapene. Det er viktig at barn og ungdom får tro på seg selv og sine evner til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. De må få oppleve at kreativitet, pågangsmot og samarbeidsevne er viktige elementer i arbeidet med entreprenørskap. Det er ungdommen som er fremtidens arbeidsskapere og arbeidstakere, og det er de som skal skape fremtidens næringsliv. Ungdommen trenger gode rollemodeller innenfor forretnings- og næringsliv. Samspill mellom skole og næringsliv er av avgjørende betydning for at ungdommene skal få en forståelse for utfordringene og virkelighetene i bedrifts hverdag. Mentorordningen for ungdomsbedriftene har en viktig funksjon her. Mentorene har en viktig oppgave i å være rollemodeller for unge entreprenører. Gjennom nær kontakt med mentorene kan fl ere unge få øynene opp for det å bli arbeidsskaper fremfor arbeidstaker. Dette er viktig for Norges fremtidige verdiskaping! Erna Solberg Barn og unge er av natur nysgjerrige, kreative og nyskapende. De evner å løse problemer på nye og utradisjonelle måter. Dette er egenskaper som arbeidslivet i stadig større grad etterspør, og det er ikke minst egenskaper som er avgjørende om vi skal klare å ha et nyskapende næringsliv. En av skolens fremste oppgaver er å forberede elevene til et meningsfylt virke i arbeid senere i livet. Det er derfor svært viktig at vi evner å ha et utdanningssystem som utvikler elevens kreative evner. Vi ønsker at skolen skal ha nær kontakt med lokalt nærings- og arbeidsliv. Det arbeidet som Ungt Entreprenørskap gjør, har siden oppstarten i 1997 gitt et viktig bidrag til å utvikler elevens skaperevne. Arbeidet med elevbedrift har dessuten gitt nyttig erfaring i forhold til hvordan næringslivet fungerer. Jeg tror også at elevene gjennom dette arbeidet står bedre rustet på arbeidsmarkedet. Erfaringene viser at elever som har fått opplæring i å drive sin egen bedrift, har lettere for å skape sin egen arbeidsplass etter endt utdanning. Det viser at opplæringen fungerer. Jeg tror også at det lokal næringslivet som deltar i arbeidet med elevbedrift opplever det som stimulerende. Det fremtidige Norge drives ikke av olje, men av kunnskap, av den menneskelige skaperkraften. Opplæring i oppstart, gjennomføring og avvikling av elevbedrift vil på sikt kunne gi fl ere bedriftsetableringer i Norge, fl ere unge mennesker med skaperevne og pågangsmot. Det er en viktig forutsetning for fortsatt verdiskapning og økonomisk vekst. Jens Stoltenberg Utgiver: Ungt Entreprenørskap Østfold, Postboks 220, N-1702 Sarpsborg E-post: ostfold@ue.no Redaktør: Nina Elisabeth Nilsen Nettside: Mentorhefte er utviklet av Ungt Entreprenørskap Østfold med støtte fra VOX

3 Hva er ungdomsbedrift? Ungdomsbedrift Ungdomsbedrift er en pedagogisk metode for videregående skole som skal gi ungdom i alderen år kunnskap om, erfaring i og forståelse for arbeidslivet. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften, med støtte fra lærere og mentor fra næringslivet. Ungdomsbedriften blir registrert i Brønnøysundregisteret og i Ungt Entreprenørskap. Ungdommen danner et eget styre, skaffer andelskapital (maks kr. 200 pr. person), markedsfører eller produserer en vare eller tjeneste, for så å avvikle bedriften ved skoleårets slutt. Det skal lages rapporter og regnskap. Det er et krav at hver ungdomsbedrift skal ha en mentor fra næringslivet. Mentoren og ungdomsbedriften inngår en gjensidig avtale, som beskriver arbeidsform, møtefrekvens, fordeling av ansvar og oppfølging (Se bak i heftet). Resultater Blant de som tidligere har gjennomført konseptet Ungdomsbedrift, har 20,5 % i aldersgruppen 25 til 34 år etablert sin egen bedrift. Den normale etableringsraten er 4 %. 1 av 2 av daglig ledere i ungdomsbedriftene er jenter, og jentene innehar mer enn halvparten av posisjonene som styreledere. Mer enn halvparten mener de har blitt bedre i samarbeid og problemløsning. 91 % av ungdommene anbefaler Ungt Entreprenørskap. Regjeringens visjon er at det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Når vi vet at Norge trenger nye bedrifter i løpet av de neste 20 år for å opprettholde verdiskapingen og velferden i samfunnet, kan vi fastslå at Ungt Entreprenørskap gir et viktig bidrag. En ungdomsbedrift «Da Libellus UB (Libellus betyr «liten lærebok») ble startet, begynte vi så smått å jobbe med en kokebok for ungdom som har fl yttet hjemmefra: «Den store lille hjemme alene kokeboka». Vi begynte med godt mot og levde i håpet om at dette ikke skulle kreve for mye arbeid. Det var feil! Det i det hele tatt å starte en bedrift på grunnlag av en idé og uten for mye kunnskap viste seg å være veldig vanskelig og til tider hardt. Men hvem har ikke hørt at hardt arbeid fører til positive resultater? Dette stemte heldigvis for oss også, og etter et år med medgang og motgang er boka vår endelig ute. Som et av mange positive utfall med det å ha ungdomsbedrift har vi lært at samarbeid gjør en sterkere, og uten ville få ting ha blitt gjort. Og så lenge en er positivt innstilt, vil det som regel gå bra. Gjennom vår mentor fi kk vi tilgang til et nettverk som hjalp oss på vei mot et ferdig produkt. Denne utvekslingen av informasjon og kunnskap var som oftest positiv, og vår innstilling til de ulike bedriftene blir og er blitt gjenspeilet gjennom vår senere framferd.» Stein-Christian Andersen, daglig leder i Libellus UB, Frederik II videregående skole. 3

4 Forretningsplan Kick-off Ansvarsfordeling Logo Firmanavn Prototype Produktutvikling Onlineregistrering Markedsundersøkelse Forretningsidé Idemyldring Hva er ungdomsbedrift? Kontakt med mentor 4

5 Oppstart Bygge nettverk Innkjøp Alumni Produksjon Markedsføring Salg Drift Attest fra UE Inkluderende Arbeidsliv Utbetaling av utbytte Messer og konkurranser Evaluering Delårsrapport Avvikling Regnskap Årsberetning Styremøter Cambridgeeksamen Generalforsamling 5

6 Lærer Entrepreneurs are made -not bor n! Sagt om ungdomsbedrift Ungdomsbedrift krever engasjement. Både lærere og elever må være aktive og motiverte for de ulike utfordringene som dukker opp. Av og til kan det være tøffe tak, som i alle bedrifter, og da er det godt å ha en engasjert mentor fra næringslivet å trekke veksler på. Elevene får ofte konkretisert lærestoffet ved at en person fra «det virkelige liv» blir trukket inn som veileder for deres bedrift. Gjentatte ganger har jeg erfart at elevene blir mer motiverte og legger inn en ekstra innsats når de skal ha møter hvor mentor er innkalt. Mentorene med sine erfaringer og sine kontaktnett åpner en helt ny verden for elevene. Ofte blir resultatet for elevene at det var jo ikke så vanskelig å fi nne f.eks. ulike leverandører, målgrupper og andre interessenter til elevenes forretningsidé som de trodde. Skal man lykkes med ungdomsbedrift er det viktig at elever, lærere og mentor er åpne for nytenkning og viser engasjement. Sammen drar de lasset. Per-Ole Johansen, hovedlærer St.Olav videregående skole Elev I ungdomsbedriften Easy Grip utviklet vi en fl askeholder i stål. Etter fl ere prototyper fi kk vi via vår mentor kontakt med en bedrift som hjalp oss med produksjon. Uten kontakt med lokalt næringsliv ville vi ikke klart å virkeliggjøre produktet vårt. Vi har lært hvor viktig det er å bruke og bygge nettverk. Det vi har lært gjennom å drive en ungdomsbedrift ville vi ikke ha lært gjennom tradisjonell undervisning. Ingrid Nome, daglig leder i Easy Grip UB, Askim videregående skole Mentor Det som fattet min interesse for ungdomsbedrift, var min mulighet som bedriftseier og mentor å kunne gi den erfaring jeg besitter til ungdommer. Ved siden av dette; få oppleve ungdommenes kreativitet, innlevelse, samarbeide og utførelse av det å drive en næringvirksomhet. Jeg fant fort ut at mine viktigste oppgaver var å være tilstede og tilgjengelig, en av dem og ikke minst være et alternativ til læreren. Jeg ser frem i mot å kunne fortsette som mentor for kommende ungdomsbedrifter. John Vigre, daglig leder Vigres Byrå AS Samarbeidspartner Vi i Halden SparBank1 og Sarpsborg SpareBank1 ønsker å være medspiller i lokalsamfunnet og derfor engasjere vi oss inn mot ungdom. For oss er skolene og både deres undervisning og aktiviteter viktig. Vi ønsker å følge ungdommen, for å bidra med vår kompetanse. Det er viktig for oss å ha kontakt med og gi veiledning til både skoler og elever. Ungt Entreprenørskap gir både de unge og oss som bank, rike muligheter til å skape kontakt. Ungdommene får utvikle sin kreativitet, og vi kan bidra til at de utnytter kunnskap og nettverk, samt etablerer og driver egen virksomhet. Med vårt engasjement håper vi å bidra til en attraktiv og levedyktig region og grunnlag for et rikt arbeidsliv for de unge. Derfor har vi valgt å være en samarbeidspartner til Ungt Entreprenørskap Østfold. Adm. Banksjef Asle Bugdø-Petersen, Halden SparBank1 6

7 Mentor for ungdomsbedrift Næringslivets engasjement er helt nødvendig i den utdanningsformen som Ungt Entreprenørskap tilbyr, der målet er å gi kunnskap og innsikt i næringslivet. Næringsliv og skole bør samarbeide om å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og velferd i samfunnet. Derfor bør representanter for næringslivet stille sitt personale og arbeidsfelt til rådighet. Mentorfunksjon Mentor skal være en coach og veileder gjennom året. Som mentor blir din viktigste oppgave å dele dine kunnskaper og erfaringer fra næringslivet med ungdommen, samt gi innblikk i hvordan dagliglivet i en bedrift fungerer. Mentor er en viktig og nyttig støttespiller i de ulike faser, og kan: Bistå med klargjørende og utfordrende spørsmål, som får ungdom til å sette mål og ha fokus. Være med på å diskutere forretningsideen, kundegrupper og salgskanaler. Veilede under produktutvikling og produksjon. Være døråpner og behjelpelig med å finne de rette kontakter, samt gi råd om hvordan ungdommen skal forholde seg til kontaktene. Støtte opp, inspirere, motivere og bidra til å gi ungdommene en positiv opplevelse av at det lønner seg å anstrenge seg. Overlate til ungdommene å ta initiativ og fatte beslutninger, men coache dem gjennom prosessen i den grad det er behov for det. Hvordan coache? Hjelpe et menneske til å nå sine mål ved å: Stille spørsmål og lytte aktivt. Antyde handlingsalternativer. Utfordre til handling og etterspørre resultater. Gi konstruktiv tilbakemelding. La mennesket lære av sine egne erfaringer og gi anerkjennelse for å utvikle selvtillit.! Registrer Tidsbruk Registrer deg som mentor på Det er vanskelig å angi hvor mye tid du må bruke i løpet av et år. Det vil i stor grad avhenge av hvor selvstendig gruppen arbeider, hva slags kontakter ungdommen har og hvor mye engasjement de selv legger i det. Det vil også variere noe i forhold til hva slags produkt de satser på, hva slags problemstillinger som dukker opp, og hvilket ambisjonsnivå de har. Imidlertid kan du gjerne avtale med ungdommen noe om tidsbruken på det første møtet. Det er naturlig å benytte 2-3 timer i måneden, men det er viktig at dere har jevn kontakt gjennom året. Det vil være naturlig å bruke mest tid i startfasen, deretter vil det jevne seg ut i løpet av året. Det vil også være fint om du stiller opp og viser interesse i forbindelse med messer. 7

8 Entrepreneurs are made -not bor n! Mentoravtale Et hjelpemiddel for å få til en god kontakt mellom mentor og ungdomsbedriften, er å følge opp mentoravtalen. Du finner den bak i heftet. Her er det viktig at dere avtaler (for eksempel gjennom sms og e-post), når og hvordan dere skal samarbeide. Kritiske svakheter I starten skal ungdommen bestemme seg for en forretningsidé og hvilken ansvarsfordeling de skal ha i ungdomsbedriften. Videre er det en del papirarbeide som skal gjøres; registrering i Ungt Entreprenørskap og Enhetsregisteret, papirarbeide i forbindelse med stiftelsesmøtet som vedtekter og protokoll fra stiftelsesmøte, samt å skrive forretningsplan. Under eller straks etter denne perioden bruker de kritiske svakheter å inntreffe. Her oppstår ofte motsetninger innen gruppen og konflikter om hvem som har ansvar for hva, samt at ungdomsbedriften møter motgang i kontakt med næringsliv og leverandører. Blir down-perioden for lang, øker risikoen for at ungdomsbedriften ikke lykkes. Derfor er det viktig at mentor kommer med innspill i disse down-periodene. Hva kan du som mentor bidra med i produktutvikling og realisering av forretningsideen? Ofte opplever ungdomsbedriften en ny opptur ved første salgsaktivitet. Det er derfor viktig at salgsaktivitetene starter så fort som mulig. Arenaer som åpen skole og julemesse er gode salgskanaler. Hvordan kan du som mentor bidra til at ungdomsbedriften får vist fram og markedsført sine varer eller tjenester? I januar starter forberedelse til fylkesmessen. Dette er en intensiv periode, der du som mentor er en sentral coach i prosessen. Etter fylkesmessen synker intensiteten drastisk for de fleste ungdomsbedriftene, utenom de 5-6 ungdomsbedriftene som har kvalifisert seg til Nasjonal Messe. Perioden etter fylkesmessen kan bli stillestående om ikke bedriften setter seg nye mål og planlegger nye aktiviteter. I månedskiftet april-mai er det tid for avvikling. Ungdomsbedriften skal gjøre rede for hvilke resultater de har oppnådd og regnskap skal presenteres i en årsberetning. Selve årsberetningen skal revisorbehandles, og ofte er det enten mentor eller lærer som gjør dette. (Se registreringspapirer). Blant annet skal det utbetales utbytte til andelshavere, og ungdomsbedriften skal beslutte hva de skal gjøre med det økonomiske resultatet. Det kan være at ungdomsbedriften trenger tips og råd for selve avviklingen av ungdomsbedriften og gjennomføringen av generalforsamlingen. Til slutt mottar ungdommen attest fra Ungt Entreprenørskap. Engasjer andre For å få gjennomført en idé, kreves det nesten alltid samarbeid med andre mennesker. Entreprenørielle mennesker vet at deres relasjon med andre mennesker er avgjørende for å lykkes. Når ungdomsbedriften vil skape muligheter ved hjelp av sitt nettverk, er det sentralt å vite hva de vil, synliggjøre nettverket og tenke gjennom hvordan de kan stykke opp utviklingsprosessen. En vanlig feil er at ungdommen forsøker å gjøre alt 8

9 selv. Mange ganger glemmer de at det finnes mennesker som både kan og vil hjelpe til med ulike deler av utviklingsprosessen. Det finnes de som påstår at en person i gjennomsnitt direkte påvirker 250 andre mennesker. Det at ungdommen kartlegger hvem de kjenner og hva de kan bidra med, er vesentlig for å gjennomføre en idé. Det åpnes enorme muligheter for Towelfamily UB ved å bevisst jobbe med ungdomsbedriftens nettverkskart. Vit hva dere vil Realiser ideer Som mentor kan du hjelpe de unge å bli bevisst hvilket resultat de ønsker å oppnå, og stille spørsmål slik at de formulerer resultatet for hva de vil oppnå med ulike aktiviteter. At ungdommen vet hva de vil, gjelder i høyeste grad når de bruker sitt nettverk. Når de vet hva de vil, kan de også spørre mennesker de kjenner om hjelp for å oppnå resultatet. Mange ganger - når noen får en god idé, klarer man ikke å sette den ut i live. Imidlertid går det å trene opp evnen til å forstå hvilke konkrete aktiviteter som må gjøres for å virkeliggjøre ideen. Som mentor kan du coache og veilede ungdommen gjennom prosessen. Hva vil vi? Hva gjør vi? Hvilke mål og resultatet ønsker ungdomsbedriften å nå? Hva kan ungdomsbedriften gjøre i dag, neste uke og framover for å nå resultatet? Bedriftsetablereren får ofte forsinkelser i etableringsprosessen, fordi man ikke har trent på å se hva som kan gjøres samtidig. Da er det viktig å se på følgende: Hva må gjøres først? Hvilke deler er det som kan gjøres parallelt? Hvilke aktiviteter kan gjennomføres uten at de påvirker hverandre? En annen vanlig forsinkelse er at bedriftsetablereren forsøker å gjøre alt selv. Vi må fokusere på det som er viktigst: Hvilke deler av ideen er aller viktigst? Hva gir mest for utviklingsprosessen? Hvordan kan dere få kontakt med mennesker som kan noe av det som dere trenger hjelp med? Hvilke andre har møtt et liknende problem tidligere? Hva gjør andre bedrifter for å løse samme problem? 9

10 Entrepreneurs are made -not bor n! Hva lærer vi oss? Å innse at det viktigste er å lære av handlingene våre, er betydningsfullt for å oppnå resultat. Spørsmålet; hva lærer vi gir mulighet til refleksjoner over de handlinger som ungdomsbedriften utfører eller har utført. Hva kan vi gjøre annerledes? Når du trykker på en tangent på tastaturet og PC en piper at feil kommando utføres nytter det ikke å trykke flere ganger eller hardere for å få PC en til å gjøre hva du vil. Mange mennesker gir opp ved første forsøk. Still ungdommen spørsmål om hva de har lært til nå og hva de kan gjøre annerledes med tanke på ungdomsbedriften og senere i livet. Til slutt: ha det gøy! Humor er rett vei til menneskers hjerte. Når ungdommen har det morsomt, skapes det tillit og fra tilliten strømmer nye muligheter. Bli med Ungt Entreprenørskap å skape framtiden. Noen råd til deg som skal være mentor 10

11 ARBEIDSDOKUMENT Ungdomsbedrift: Lærer: Mentor: Stiftelsesmøte i ungdomsbedriften Dato Klokkeslett Sted Mentors deltakelse Styremøter Dato Klokkeslett Sted Mentors deltakelse Aktiviteter Dato Ansvarlig Mål Idéutvikling Mentors deltakelse Produktutvikling Kick off Produksjon Salgsaktiviteter Julemesse Åpen skole Pressekontakt Fylkesmesse Trade Fair Cambridgeeksamen Nasjonal Messe Avvikling Årsberetning Generalforsamling 11

12 Kopi av mentoravtale sendes Ungt Entreprenørskap i fylket ditt MENTORAVTALE mellom fra og og fra Ungdomsbedriften Skolen Lærerens navn Mentorens navn Organisasjon / bedrift Avtalen gjelder fra signaturdato og fram til ungdomsbedriften er avviklet. Avtalen innebærer at mentoren gir oppfølging og veiledning i et samarbeid med ungdomsbedriften gjennom etablering, drift og avvikling av ungdomsbedriften. Ytterligere konkretisering av avtalen, se arbeidsdokument. Mentor får innkalling til møter med agenda med dagers varsel Mentor kontaktes via e-post: eller mob: UB kontaktes via e-post: eller mob: Lærer kontaktes via e-post: eller mob: Alle henvendelser bekreftes (f.eks med SMS eller e-post) Sted / dato Mentorens underskrift Lærerens underskrift Elevenes underskrifter Ungt Entreprenørskap - Engasjement og nyskaping i utdanning! Denne brosjyren er utviklet av Ungt Entreprenørskap Østfold. Gullpartner: Sølvpartnere: