FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014
FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr med høy kjøttprosent. Et viktig fokusområde i produksjonen er derfor å sikre at purkene er i riktig hold ved førstegangs bedekning og grising. Se tabell 1 for forslag til fôrkurve for LZ ungpurker i oppdrettsperioden. En god fôringsstrategi i denne perioden legger til rette for kontrollert vekst og utvikling. Ideelle vekter er: 90-95 kg ved 150 dagers alder og 150 kg ved første bedekning (240 dagers alder), se tabell 2. Fôrmengden bør fordeles på 2-3 daglige fôringer, og fôret bør inneholde de nødvendige mineraler og vitaminer. Oppdrettsmiljøet bør være så stabilt som mulig, for å unngå at purkene kommer i brunst for tidlig. Fra dag 155 bør fôringen være individtilpasset, basert på holdvurdering, vekt, og eventuelt ryggspekkmåling. Det anbefales å vente med introduksjon av drektighetsfôr til purkene er blitt 190 200 dager gamle eller til flytting inn i bedekningsavdeling. TABELL 2. OPTIMALE VEKTER, NORSVIN LZ UNGPURKER Alder, dager Vekt, kg Ryggspekk, mm Start 71 25 x Seleksjon 150 90 7-8 Første bedekning 240 150 12-14 Grising* 355 210 15-17 Avvenning 381 190 12-15 *tomvekt TABELL 1. FÔRKURVE FOR NORSVIN LZ UNGPURKER Alder, dager Alder, uker FEn/ dag Fôrtype Kommentar 64 9 1,4 Oppdrett 1* 71 10 1,5 Oppdrett 1* 78 11 1,6 Oppdrett 1* 85 12 1,7 Oppdrett 1* 92 13 1,8 Oppdrett 1* 99 14 1,9 Oppdrett 1* 106 15 2,0 Oppdrett 1* 113 16 2,1 Oppdrett 1* 120 17 2,2 Oppdrett 1* 127 18 2,3 Oppdrett 2** 134 19 2,4 Oppdrett 2** 141 20 2,5 Oppdrett 2** 148 21 2,6 Oppdrett 2** Seleksjon 155 22 2,8 Oppdrett 2** 162 23 2,8 Oppdrett 2** 169 24 2,8 Oppdrett 2** 176 25 2,8 Oppdrett 2** 183 26 2,8 Oppdrett 2** 190 27 2,8 Oppdrett 2** 197 28 2,8 Drektighetsfôr*** Første brunststimulering 204 29 2,8 Drektighetsfôr*** 211 30 2,8 Drektighetsfôr*** 218 31 2,8 Drektighetsfôr*** Andre brunststimulering 225 32 2,8 Drektighetsfôr*** 232 33 3,5 Drektighetsfôr*** Flushing til bedekning er ferdig 239 34 3,5 Drektighetsfôr*** Bedekning *SID Lys 7,2 g/fen ** SID Lys 6,5 g/fen *** SID Lys 5,0 g/fen Fôring av drektige ungpurker Ved riktig fôring vil Norsvin LZ ungpurker vokse jevnt gjennom hele drektighetsperioden. For å optimere produksjonsresultatene, bør ungpurkene ha et hold før grising på 3-3,5, og en spekktykkelse på 15-17 mm. En bedekningsvekt på ca. 150 kg bør føre til en tomvekt på rundt 210 kg etter første grising. Hovedgevinsten ved å fôre frem såpass store og godt utviklede ungpurker er at det gir maksimal kapasitet for fôrinntak i dieperioden. TABELL 3. FÔRING AV DREKTIGE NORSVIN LZ UNGPURKER Dager SID lys, Kommentar gram/dag* Flushing til 3,50 17,5 maks 7 dager bedekning Dag 1-28 2,80 14,0 Dag 35-56 2,65 13,3 +/- for termoregulering Dag 57-70 2,65 13,3 +/- for termoregulering Dag 80-113 3,10 15,5 Dag 114-116 2,50 12,5 *SID lys, 5,0 g/fen I midtdrektigheten (dag 42-70) må hver besetning jobbe med sitt minimumsnivå for å oppnå riktig vekt og hold før grising. I de siste seks ukene av drektigheten øker fostertilveksten, og dermed også purkas behov for energi og protein. Fôrstyrken bør derfor justeres noe opp fra dag 70 (tabell 3).
FÔRING AV DREKTIGE (ELDRE) PURKER Et hold ved avvenning på rundt 2-2,5 er ikke uvanlig for ei Norsvin LZ purke, og jobben med å fôre purkene tilbake i ønsket hold starter umiddelbart etter avvenning. Som et generelt prinsipp bør første del av drektigheten (4-6 uker) brukes til å fôre purkene opp i ønsket hold, slik at det kun er nødvendig med vedlikeholdsfôring i midtre del av drektighetsperioden (dag 42-70). I siste del av drektigheten (ca. fra dag 70) kan fôrstyrken økes noe for å imøtekomme økt fostertilvekst (tabell 4). Ved grising er det ønskelig med en holdvurderingsscore i overkant av 3,0 og en spekktykkelse på rundt 15-17 mm i P2-posisjonen. I vinterperioden faller ofte temperaturen i grisehuset, og purkene bruker mer energi, noe som bør kompenseres med økt fôrtildeling. Drektige purker på hardt gulv er termonøytrale ved 20 C. En tommelfingerregel for vinterregulering er + 0,3 FEn per 5 C under termonøytral temperatur. Norsvin LZ vil fortsette å vokse ved for sterk fôring! Ha derfor fokus på å begrense veksten hos purker med kullnummer tre og høyere. Se tabell 5 for anbefalt purkevekt for ulike kullnummer. TABELL 5. OPTIMAL PURKEVEKT FORDELT PÅ KULLSTØRRELSE Kullnr. Ved bedekning, kg Ved grising, kg* 1. kull 150 210 2. kull 190 230 3. kull 210 250 4. kull 230 260 5. kull 245 265 6. kull 250 265 *tomvekt TABELL 4. FÔRING AV DREKTIGE NORSVIN LZ (ELDRE) PURKER Dag Holdvurdering 3,0 Avvenning til bedekning *SID lys, 5,0 g/fen Holdvurdering 2,5 Holdvurdering 2,0 Holdvurdering 2,5 SID lys, gram/dag* Kommentar 6,0 6,0 6,0 24,0 Appetitt Dag 1-28 3,0 4,0 4,0 16,0 Individuell fôring Dag 35-56 2,6 3,0 3,0 12,0 Vurder hold/ +/- termoregulering Dag 57-70 2,6 2,6 3,0 10,4 Vurder hold/ +/- termoregulering Dag 80-113 3,1 3,5 3,5 14,0 Dag 114-116 2,5 2,5 2,5 10,0 NB! Tre dager før grising!
FÔRING I DIEPERIODEN - UNGPURKER OG ELDRE PURKER Riktig fôring i dieperioden er viktig for å sikre: 1) god kulltilvekst 2) minimering av vekt/holdtap 3) videre reproduksjon. For å unngå matleie purker anbefales en moderat konservativ fôring de første 10 dagene av dieperioden (tabell 6). Hensikten er å øke det totale fôrinntaket i dieperioden, ved å sikre et høyt fôrinntak de siste 2-3 ukene. Dette er perioden som er avgjørende for kullstørrelsen i neste drektighet. Proteininnholdet i purkeforet bør tilpasses kullets gjennomsnittlige daglige tilvekst. I besetninger med våtfôr er det spesielt viktig å sjekke tørrstoffinnholdet og hygienekvaliteten på diefôret, særlig hvis man har problemer med lavt fôropptak blant purkene. TABELL 6. FÔRKURVE FOR DIENDE NORSVIN LZ UNGPURKER OG ELDRE PURKER* Dag Ungpurker Eldre purker Eldre purker SID lys, gram/dag* Kommentar -3 2,5 2,5 21,0-2 2,5 2,5 21,0-1 2,5 2,5 21,0 0 2,0 2,0 16,8 Grisingsdag 1 2,0 2,0 16,8 2 2,8 3,0 25,2 4 3,6 4,0 33,6 6 4,4 5,0 42,0 8 5,2 6,0 50,4 10 6,0 7,0 58,8 12 6,8 8,0 67,2 14 7,6 9,0 75,6 16 8,2 10,0 84,0 Appetitt fra dag 16. Småspiste purker: Appetitt fra dag 20 18 9,0 10,0 84,0 Appetitt 20 9,0 10,0 84,0 Appetitt 34 9,0 10,0 84,0 Appetitt * Proteininnhold i dieperioden på SID lys 8,4 gram per FEn ved kull-tilvekst på 2,8 kg/dag (Ingris gjennomsnitt). Proteininnhold i dieperioden på SID lys 9,2 gram per FEn ved kull-tilvekst på 3,3 kg/dag. Grovfôr Lovverket stiller krav om grovfôr og rotemateriale til gris. Bevisst bruk av grovfôr er positivt for produktiviteten i smågrisproduksjon. Grovfôr gir beskyttende effekt mot magesår, og letter holdstyringen i drektighetstida ved å bidra til metthetsfølelse. Grovfôr øker magevolumet. Det legger til rette for økt kraftfôropptak i dietida som er gunstig for å hindre holdtap og utvikling av bogsår. Økt kraftfôropptak gir økt melkeproduksjon; en viktig faktor for ungenes tilvekst, helse og avvenningsvekt. Grovfôr gir mindre forstoppelse rundt grising, noe som gir raskere fødsler, færre dødfødsler og lavere risiko for grisingsfeber. I drektighetstida kan purkene få så mye grovfôr som de spiser opp. I dietida kan purkene få en liten smak, det kan bedre appetitten og redusere risikoen for matleihet. Inntak av grovfôr stimulerer også vannopptaket som er ekstremt viktig for melkeproduksjonen!
HOLDVURDERING Holdvurdering er en enkel metode for å sjekke om fôringen har gitt ønskede resultater. Ungpurker bør (minimum) holdvurderes før første bedekning, i drektighetsperioden og før innsett i fødeavdelingen. Purker som har hatt ett eller flere kull, bør (minimum) holdvurderes ved avvennning, i drektighetsperioden og før innsett i fødeavdelingen. Bruk skalaen, og bruk halvpoeng. Holdvurdering gjøres med bruk av både øyne og hender. Det er den gyldne middelvei som teller, ikke for tynn og ikke for feit. 2 3 4 Utseende Tynn. Normal. Litt feit. Ribbein Er dekket, men kjennes godt. Er ikke synlige og kan nesten ikke kjennes. Kan ikke kjennes. Ryggrad Er synlig over nesten hele ryggen. Er ikke synlig, men kan kjennes. Kan bare kjennes med et fast trykk. Hoftebein Er synlige. Er ikke synlige, men kan kjennes. Kan nesten ikke kjennes. Setebein Er dekket, men kan tydelig kjennes. Er dekket, men kan kjennes. Kan bare kjennes med et fast trykk. Haleroten sitter dypt omgitt av fett. Måling av ryggspekk Siste ribben Vinkelrett linje til siste ribben Internasjonalt er måling av ryggspekk et viktig hjelpemiddel for individtilpasset fôring. Denne metoden gir, til forskjell fra holdvurderingen, et eksakt mål på spekktykkelsen. Målingen gjøres ved bakre ribben (P2 posisjonen, se illustrasjon) med et ultralydapparat, normalt ved inseminering og før grising. Rutinemessig bruk av ultralydscannere til spekkmåling av gris, er ikke vanlig i norske besetninger. Bruk av slike scannere på rådgiversiden ville helt klart vært et viktig bidrag for å optimalisere fôringen i besetningene. Ill. TOPIGS Midtlinje rygg
NORSVIN LZ FRAMTIDAS HYBRIDPURKE I den nye hybridpurka kombineres Norsvin Landsvin med nytt Yorkshire-materiale; nederlandsk Z-linje fra vår samarbeidspartner TOPIGS. Resultatet er et forbedra mordyr: Robuste purker med god helse God appetitt og fôreffektivitet Svært gode mødre med høy melkeevne Flere avvente/kull Økt total effektivitet i produksjonen TOPIGS er Europas største og verdens nest største avlsselskap, og er eid av nederlandske svineprodusenter. De bruker Z-linje i sin avlspyramide på samme måte som Norsvin bruker Landsvin. Norsvin har hatt et tett samarbeid med TOPIGS gjennom flere år, bl.a. på ulike forskningsprosjekter. TOPIGS avlsprogram har en balansert tilnærming til hele verdikjeden, på lik linje med Norsvin. Avl for et robust dyremateriale med lav dødelighet er blant deres viktigste fokusområder. Vi gir deg kunnskap og kvalitet Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Vi er et internasjonalt avlsselskap, med utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk som viktigste oppgaver. Gjennom Norsvinskolen arrangerer vi en rekke kurs for svineprodusenter og andre aktører i bransjen. Fôring er et sentralt tema i mange av våre kurs, se www.norsvin.no og Fag for oppdatert kursprogram. Fôring er også et viktig tema i Norsvins forskningsarbeid, bl.a. gjennom purkefôringsprosjektet, som har hatt til formål å skaffe mer kunnskap om optimal fôring av purker, både i oppdrettsperioden og i dieperioden. Alle bilder: Jens Haugen www.norsvin.no