Wheel Track Ringanalyse2016

Like dokumenter
Norske erfaringer med Wheel-Track test

Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt

Funksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus

Klebing mellom asfaltlag

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...

Rapport. Laboratorietesting. SINTEF Byggforsk. SBF2013 F Fortrolig. Rapport for Statens vegvesens etatsprogram Varige veger

Densitetsmålinger. - utførelse og erfaring med ulikt utstyr. Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden.

NOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Statens vegvesen Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker

Kvalitetskontroller fra Radiometer

Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim

NorBit 2012 Grand Hotell Oslo

DEL 1 Uten hjelpemidler

KOMMISJONSDIREKTIV 96/46/EF. av 16. juli om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(*)

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

Sammendrag/Konklusjon

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. sporutvikling i vegdekker

Feltforsøk med polymermodifisert

Deformasjon i asfaltdekker

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Løsninger til innlæringsoppgavene

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2015

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 =

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.

Utvikling av asfaltkontrakter

2.2 Korrelasjon. Våre øyne ikke gode til å bedømme hvor sterk en sammenheng er Trenger kvantitativt mål på sammenheng Korrelasjon et slikt mål

Teknologidagene 2015, Trondheim Kontraktutvikling Nye kontraktsformer. Nye kontraktsformer. Funksjonskontrakter. Reseptbaserte kontrakter

Gummigranulat i asfaltmasser

Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019

Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving

Lot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse

LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Foreløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

NGU Rapport Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

Egenskaper og krav for PMB

LØSNING: Oppgavesett nr. 1

2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene

Eksamen VG1340 Matematikk 1MX Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target).

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: Tirsdag 13. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

Lasermåling - Homogenitet

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker sporutvikling i vegdekker

Forventninger til industriens utslippskontroll

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 1. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

NY Eksamen 1T, Høsten 2011

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Va ren 2015

Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave. Pensumoversikt. Forelesninger og øvinger

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Status forskning på gjenbruksasfalt

Kontroll av DTM100 i Selbu

S1 Eksamen høst 2009 Løsning

Eksamen MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

STK1000 Uke 36, Studentene forventes å lese Ch 1.4 ( ) i læreboka (MMC). Tetthetskurver. Eksempel: Drivstofforbruk hos 32 biler

Ringanalyse på polymermodifisert

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen MAT0010 Matematikk Del 1. Del 1 + ark fra Del 2. Bokmål

2P-Y eksamen våren 2016 løsningsforslag

Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200

Eksamen høsten Fag: MAT1001 Matematikk Vg1 1P-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

Et lite notat om og rundt normalfordelingen.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

2P-Y eksamen våren 2016

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Kapittel 1: Data og fordelinger

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Transkript:

Wheel Track Ringanalyse2016 Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 25.10.2016

Materialer Fire varianter (2 masser x 2 utførelser) Asfaltmasse Ab 11 70/100 Ab 11 PMB Utførelse Kjerner (fra veg) Plater (fra lab)

Forsøkskoppsett Kjerner ble tatt fra nybygget E39ved Gangåsvatnet i Sør- Trøndelag(8.9.2015) Fortløpende nummerering Ab 11 70/00: U1 U36 Ab 11 PMB: P1 P36 Kjerner delt i serier: Lab E: U1, U10, U19, U28 Lab D: U2, U11, U20, U29 osv

Deltakere PEAB og Skanska er nye deltakere NTNU hadde dessverre ikke kapasitet i år NCC avbrøt testing av kjerner i 2014 av hensyn til utstyret og har ikke testet kjerner i 2016. De siste resultatene ble levert i slutten av september 2016 Ett ekstra sett med prøver vil bli sendt til Island

Analysen og resultater

Analysen og resultater RD(Rut depth) er gjennomsnitt av deformasjon i lengderetningen av hjulsporet (5 cm til hver side fra midten) Sluttdeformasjonen RD 10000 finnes etter 20000 overfarter = 10000 sykler PRD (Proportional rut depth) er RD delt på prøvetykkelsen WTS(Wheel-trackingslope) er stigningstallet de siste 5000 syklene.

Ringanalysen har to delsett av deltakere Ulik prosedyre (A D) og (G-H) gjenspeiles i resultatene

Prosedyre for databehandling Splitting i ulike datasett Lab A D kappet kjerner på lagskillet (3,5 cm) Lab G og H kappet kjernene på 5 cm Ulikheten kvalifiserer til forskjellig behandling og resultatene understøtter dette Utelukking av avvikende data Av data som kvalifiserer som «uteliggere» er ett resultat utelatt Ett sett med feil data er endret siden en foreløpig presentasjon som ble holdt for NAMet(27.9.2016)

Eksempel på databehandling WTS AIR [µm/syklus] på Borkjernerfra Ab 11 70/100

Grafisk fremstilling datasett (A D)

Datasett (A-D) ved fjerning av uteligger Høyest Høyere Lavest

Grafisk fremstilling datasett (G H)

Resultater WTS AIR Laveste kravkategori EN 13108

Resultater WTS AIR Laboratorier G og H skiller seg ut på testing av kjerner Forklaring på dette ligger i ulik prosedyre Laboratoriene har samme rangering (ett lite unntak) kjerner tester bedre enn plater PMB tester bedre enn 70/100 Noe forskjell i faktiske verdier omtrent lik variasjon innad på laboratoriene som mellom repeterbarhet (r) reproduserbarhet (R) Resultatene er rapportert med få desimaler (2) Dette begrenser kvaliteten på resultatanalysen Eksempel 0,024 er 60% mer enn 0,15 men begge ville blitt rapportert som 0,02.

Presisjon WTS WTS oppgis oftest med 2 desimaler Beregning av R og r krever én ekstra desimal her 3 desimaler I henhold til EN 12697-22:2017 skal kun 1 desimal oppgis WTS-verdier fra Ringanalysen oppgitt i henhold til EN 12697-22:2017

Presisjon WTS EN 12697-22:2017(?) WTS oppgis i 0,1 µm/syklus (for området 5000 10000 sykler) Krav til måleutstyr er ±0,2 mm (±0,2 mm/5000 sykler = ±0,04 µm/syklus) EN 13108-1:2016 WTS-klasser med nøyaktighet 0,01mm/10 3 sykler

Resultater PRD AIR

Resultater PRD AIR Kjerner fra bindemiddel 70/100 har de høyeste målte verdiene og også den største spredningen Det er et rimelig samsvar mellom verdier målt på kjerner fra veg og på plater tilvirket på lab, både for 70/100 og for PMB Generelt er spredningen (standardavviket) «for» stor, men den er igjen like stor på prøver ved ett laboratorium som mellom laboratoriene Middelverdiene for PMB(kjerner og plater) er fint samlet fra 3 4 % for alle laber

RD AIR eller PRD AIR De to settene i ringanalysen gir likere resultater med PRD enn med RD Det ene settet er kappet på lagskillet (3,5 cm) Det andre er målt med underliggende lag Begge sett har total høyde 5 cm

Repeterbarhet og Reproduserbarhet

Repeterbarhet og Reproduserbarhet Det er generelt høye verdier, både av r og R Det oppnås faktisk bedre Reproduserbarhet enn Repeterbarhet i enkelte tilfeller Dette skyldes det begrensede testomfanget Understreker likevel at tilfeldige feil veier tyngre enn systematiske feil (mellom laboratoriene) Laboratorietilvirkede prøver gir mindre variasjon enn kjerner fra veg

Repeterbarhet og Reproduserbarhet Sammenligning med andre ringanalyser Også andre ringanalyser viser høye tall for r og R Ringanalysen 2016 ligger likevel høyere Det bør være rom for forbedring

Forsøksfaktorer: Hulrom (plater)

Faktorer: Hulrom (kjerner)

Faktorer: Rengjøring av hjul

Faktorer: Konstruerte kurver

Andre årsaker til «skift» i kurven? Luftrom under gips eller mellom gips og prøve Svak gips Urenhet under metallplate Gummien i hjulet gir etter Et av flere eksempler på prøver med «skift»

Datamodellering Kan man finne kriterier for å utelukke svake data?

Datamodellering Kurvene kan plottes basert på RDog WTS(2 punkter) Eller kurven først. Fra regresjonen kan man finne RDog WTS

Andre momenter, verdt å merke seg EN 12697-22:2017(?) Rengjøringsmiddel for hjul med mer spesifikt nevnt for lite utstyr, metode B i luft, på kjerner! Laboratorietilvirkede prøver for D = 11 anbefales til 40 mm Densiteten til kjerner skal ikke avvike mer enn ±1 % fra gjennomsnittet Ingen av de fire målte tykkelsene (høyder?) på en kjerne skal avvike mer enn 2,5 mm fra den nominelle tykkelsen Fire diametere måles og ingen skal avvike mer enn 2 mm Kjerner skal ikke bores tidligere enn 2 dager etter kompaktering Alle prøver i en serie skal ha samme alder ±10 % Prøver skal lagres 48 timer til 14 dager før testing Temperaturen i prøven påvirkes av at hjulet går over prøven og temperaturkontrollen skal ideelt sett være styrt av temperaturen i prøvene Rommet mellom prøven og formen (som fylles med gips) skal være maksimalt (?) 5 ±1 mm

Takk for meg! 26. 10. 2016 Einar Aasprong: Laboratoriekonferansen 2016