Kodingsregler for poliklinisk behandling innen psykisk helsevern voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Oktober 2016 Målgruppe Ansatte i psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som registrerer koder fra ICD-10 for pasienter som har dagbehandling (polikliniske kontakter/ dagopphold), enten på egen institusjon, ambulant eller ved telemedisin. Innhold Koding ved ulike scenarier... 2 1) Pasient i kontakt med PHV, under utredning... 2 2) Pasient i kontakt med PHV, i behandling etter fullført utredning... 3 3) Pasient i kontakt med PHV, helseundersøkelse... 3 4) Pasient i kontakt med TSB: Ikke ROP-lidelse, ikke i LAR... 3 5) Pasient i kontakt med TSB: Ikke ROP-lidelse, er i LAR... 4 6) Pasient i kontakt med TSB eller PHV: ROP-lidelse, ikke i LAR... 5 7) Pasient i kontakt med TSB: ROP-lidelse, er i LAR... 5 Vedlegg 1... 7 Førende regler for koding... 7 Vedlegg 2... 7 Bruk av de administrative kodeverkene... 7 Bruk av Z-koder... 7 Generelle kodingsregler... 8 Ikke alle tilstander en pasient har, skal kodes... 8 Koding ved avbrudd av behandling og avslutning av henvisningsperioden... 9 Om koding av psykose framkalt av et psykoaktivt stoff... 9 Om psykiatrisk undersøkelse, begjært av myndigheter... 9 Om å registrere mer enn en diagnose... 10 Utsettelse av planlagt utredning/behandling... 10 Vedlegg 3... 10 Mest aktuelle R-koder... 10 1
Koding ved ulike scenarier 1) Pasient i kontakt med PHV, under utredning Kode ved 1. gangs og senere poliklinisk vurdering/utredning av pasient med symptomer på psykiske helseproblemer. a) Pasienten har ingen samtidig avhengighet /skadelig bruk av psykoaktive stoffer HOVEDTILSTAND: R-kode for symptom/problemstilling brukes inntil utredningen er ferdig. Se mest aktuelle R-koder. Når utredningen er ferdig brukes deretter den aktuelle F-koden hvis konklusjonen er at det foreligger en tilstand som skal ha behandling. ANNEN TILSTAND: Bare tilstander/symptomer som har betydning for den helsehjelpen som er gitt skal kodes. Z-koder som beskriver sykdom i familien eller egen sykehistorie kan legges til som frivillige koder dersom disse er viktige for å beskrive pasientens problemstilling. Hvis utredningen konkluderer med at det ikke foreligger en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse og at pasienten derfor ikke har en tilstand som skal ha videre behandling, beholdes den aktuelle R-koden som kode for hovedtilstand, og Z03.2 legges til som kode for annen tilstand ved utredningens slutt. Z03.2-koden skal imidlertid ikke brukes underveis i utredningen, og skal aldri brukes som kode for hovedtilstand. Se bruk av Z-koder b) Pasienten har psykiske helseproblemer, og samtidig avhengighet / skadelig bruk av psykoaktive stoffer. Ingen kjent langvarig psykisk lidelse eller kjente atferdsproblemer. HOVEDTILSTAND: Kode for den tilstanden helsehjelpen hovedsakelig er gitt for. Se kommentar. ANNEN TILSTAND: Se kommentar Det blir et skjønnsspørsmål hva som skal velges som Hovedtilstand. Dersom utredningen og helsehjelpen hovedsakelig retter seg mot helseproblemer som har åpenbar sammenheng med bruk av psykoaktive stoffer velges kode fra kategori F10-F19 med 4. og eventuelt 5. tegn, som kode for Hovedtilstand. Dersom helsehjelpen hovedsakelig er gitt for psykiske helseproblemer som kan være tilstede uavhengig av bruken av psykoaktive stoffer velges en R-kode for symptom/problemstilling inntil utredningen er ferdig. Se mest aktuelle R-koder. Kode for Annen tilstand kan registreres dersom dette beskriver problemstillinger som er aktuelle for den helsehjelpen som er gitt. Dersom pasienten har psykosesymptomer: Se Om koding av psykose framkalt av et psykoaktivt stoff 2
2) Pasient i kontakt med PHV, i behandling etter fullført utredning Kode ved poliklinisk kontakt/dagbehandling etter at utredning er ferdig; det konkluderes med at pasienten har en behandlingstrengende tilstand og pasienten forsetter i et behandlingsløp HOVEDTILSTAND: Aktuelle ICD-10- kode fra kapittel F ANNEN TILSTAND: Kode for tilstander som har betydning for den helsehjelpen som er gitt. Som regel vil det være åpenbart hvilken kode som skal benyttes som kode for hovedtilstand. Hvis det er flere samtidige tilstander som kan være aktuelle og man er i tvil om hvilken av dem som skal velges: se «Om å registrere mer enn en diagnose» 3) Pasient i kontakt med PHV, helseundersøkelse Kode ved poliklinisk kontakt for person uten psykiske symptomer som kommer til helseundersøkelse hos psykolog/psykiater i forbindelse med yrkeskrav om helseattest el.lign. HOVEDTILSTAND: Z00.4 Generell psykiatrisk undersøkelse, ikke klassifisert annet sted Ekskl: undersøkelse som er begjært av rettsmedisinske årsaker (Z04.6) Bruken av koden forutsetter at det ikke avdekkes tegn på psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse. Koden skal ikke brukes ved undersøkelse begjært av rettsmedisinske årsaker, se Om psykiatrisk undersøkelse, begjært av myndigheter 4) Pasient i kontakt med TSB: Ikke ROP-lidelse, ikke i LAR Kode ved oppmøte for 1. gangs og senere poliklinisk kontakt / dagbehandling for vurdering /utredning / behandling for en pasient som er henvist til TSB for en ruslidelse, og som ikke har en kjent langvarig psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse. Pasienten kan ha hatt episoder med psykosesymptomer, men har ikke en ROP-lidelse. Det vil foreligge en henvisning som beskriver problemstilling. HOVEDTILSTAND: Aktuell kode fra kategori F10-F19 ANNEN TILSTAND: Kode for tilstander som har betydning for den helsehjelpen som er gitt. Dersom pasienten har psykosesymptomer skal en, inntil en har tilstrekkelig dokumentasjon for å si at en psykotisk tilstand er en psykisk lidelse, (jmf varighetskriterier og andre diagnostiske kriterier) bruke 3
koder fra kapittel F10-19 ved psykosesymptomer og samtidig bruk av psykoaktive stoff. Se Om koding av psykose framkalt av et psykoaktivt stoff Dersom pasienten har hatt en eller flere psykose-episoder tidligere, vurder som kode for annen tilstand: Z86.5 Opplysning om psykisk lidelse og adferdsforstyrrelse i egen sykehistorie, dersom dette har hatt betydning for innholdet i den helsehjelpen som er gitt. 5) Pasient i kontakt med TSB: Ikke ROP-lidelse, er i LAR Pasienten har ingen kjent psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse og er i LAR (rehabilitering ved avhengighet av opioider /legemidler og/eller illegale rusmidler). a) Kode ved oppmøte for å få LAR-legemiddel, uten samtidig konsultasjon hos behandler HOVEDTILSTAND: Z50.30 Oppmøte for utlevering av legemiddel i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), uten samtidig konsultasjon ANNEN TILSTAND: Aktuell kode fra kategori F10-F19 Z50.30 er ny norsk 5-tegnskode som blir gjeldende fra 1/1-2017. Denne koden skal bare brukes av institusjoner i spesialisthelsetjenesten når kontakten med pasienten ikke har annet formål enn å utlevere LAR-legemiddel. registreringen for oppmøtene, så lenge pasienten er i LAR. Se: Bruk av de administrative kodeverkene b) Kode ved oppmøte for å få utlevert LAR-legemiddel med samtidig konsultasjon hos behandler HOVEDTILSTAND: Aktuell kode fra kategori F10-F19 ANNEN TILSTAND: Kode for tilstander som har betydning for den helsehjelpen som er gitt. Når pasienten møter både for å få LAR-legemiddel og for konsultasjon hos behandler skal dette kodes som en vanlig poliklinisk kontakt. registreringen for konsultasjonene, så lenge pasienten er i LAR. Se: Bruk av de administrative kodeverkene c) Kode ved oppmøte for konsultasjon hos behandler. Pasienten får utlevert LAR-legemiddel fra andre enn institusjonen i spesialisthelsetjenesten (pasienten får LAR-legemiddelet på apotek, fra primær-helsetjeneste, el.lign.) HOVEDTILSTAND: Aktuelle kode fra kategori F10-F19. ANNEN TILSTAND: Kode for tilstander som har betydning for den helsehjelpen som er gitt. Når pasienten får utlevert LAR-legemiddelet andre steder enn på institusjonen i spesialisthelsetjenesten skal konsultasjon hos behandler kodes som ordinær poliklinisk konsultasjon. registreringen for konsultasjonene, så lenge pasienten er i LAR. Se: Bruk av de administrative kodeverkene 4
6) Pasient i kontakt med TSB eller PHV: ROP-lidelse, ikke i LAR Pasient har kjent psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse og bruker samtidig rusmidler. Psykiske symptomer blir forsterket eller utløst pga bruken av psykoaktive stoffer. Kode ved oppmøte for 1. gangs og senere poliklinisk vurdering/dagbehandling HOVEDTILSTAND: Kode for den tilstanden helsehjelpen hovedsakelig er gitt for. ANNEN TILSTAND: Se kommentar. I slike tilfelle blir koding av hovedtilstand en skjønnsvurdering. Som Hovedtilstand skal velges den tilstanden helsehjelpen hovedsakelig er gitt for ved kontakten, enten rusmiddelbruken/ rusmiddelavhengigheten, eller den psykiske lidelsen eller atferdsforstyrrelsen. Det er viktig å registrere kode for begge tilstandene, både samtidig rusmiddelbruk /-avhengighet og den psykiske lidelsen (ROP-lidelse), fordi dette er den eneste måten en med ICD-10 kodeverket kan klassifisere ROPlidelser. Det skal derfor alltid registreres en F-kode for rusmiddelproblemet, og en F-kode for den psykiske lidelsen for disse pasientene (en F-kode for Hovedtilstand og en F-kode for Annen tilstand). 7) Pasient i kontakt med TSB: ROP-lidelse, er i LAR Pasient har kjent psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse og bruker samtidig rusmidler. Psykiske symptomer blir forsterket eller utløst pga bruken av psykoaktive stoffer. a) Kode ved oppmøte for å få utlevert LAR-legemiddel, uten samtidig konsultasjon hos behandler HOVEDTILSTAND: Z50.30 Oppmøte for utlevering av legemiddel i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), uten samtidig konsultasjon ANNEN TILSTAND: F-koder for både rusmiddelbruken og den underliggende psykiske lidelsen Z50.30 er ny norsk 5-tegnskode som blir gjeldende fra 1/1-2017. Denne koden skal bare brukes av institusjoner i spesialisthelsetjenesten når kontakten med pasienten ikke har annet formål enn å utlevere LAR-legemiddel. Kode for den underliggende psykiske forstyrrelsen skal alltid registreres for pasienter med både ruslidelse og langvarig psykisk lidelse (ROP-pasienter). registreringen for konsultasjonene, så lenge pasienten er i LAR. Se: Bruk av de administrative kodeverkene b) Kode ved oppmøte for å få utlevert LAR-legemiddel, med samtidig konsultasjon hos med behandler HOVEDTILSTAND: Kode for den tilstanden helsehjelpen hovedsakelig er gitt for. ANNEN TILSTAND: Se kommentar. I slike tilfelle blir koding av hovedtilstand en skjønnsvurdering. Som Hovedtilstand skal velges den tilstanden helsehjelpen hovedsakelig er gitt for ved kontakten, enten rusmiddelbruken/ rusmiddelavhengigheten, eller den psykiske lidelsen eller atferdsforstyrrelsen. Det er viktig å 5
registrere kode for begge tilstandene, både samtidig rusmiddelbruk /-avhengighet og den psykiske lidelsen (ROP-lidelse), fordi dette er den eneste måten en med ICD-10 kodeverket kan klassifisere ROPlidelser. Det skal derfor alltid registreres en F-kode for rusmiddelproblemet, og en F-kode for den psykiske lidelsen for disse pasientene (en F-kode for Hovedtilstand og en F-kode for Annen tilstand). registreringen for konsultasjonene, så lenge pasienten er i LAR. Se: Bruk av de administrative kodeverkene c) Kode ved oppmøte for konsultasjon hos behandler. Pasienten får utlevert LAR-legemiddel fra andre enn institusjonen i spesialisthelsetjenesten (pasienten får LAR-legemiddelet på apotek, fra primær-helsetjeneste, el.lign.) HOVEDTILSTAND: Kode for den tilstanden helsehjelpen hovedsakelig er gitt for. ANNEN TILSTAND: Se kommentar. I slike tilfelle blir koding av hovedtilstand en skjønnsvurdering. Som Hovedtilstand skal velges den tilstanden helsehjelpen hovedsakelig er gitt for ved kontakten, enten rusmiddelbruken/ rusmiddelavhengigheten, eller den psykiske lidelsen eller atferdsforstyrrelsen. Det er viktig å registrere kode for begge tilstandene, både samtidig rusmiddelbruk /-avhengighet og den psykiske lidelsen (ROP-lidelse), fordi dette er den eneste måten en med ICD-10 kodeverket kan klassifisere ROPlidelser. Det skal derfor alltid registreres en F-kode for rusmiddelproblemet, og en F-kode for den psykiske lidelsen for disse pasientene (en F-kode for Hovedtilstand og en F-kode for Annen tilstand). registreringen for konsultasjonene, så lenge pasienten er i LAR. Se: Bruk av de administrative kodeverkene 6
Vedlegg 1 Førende regler for koding Alle som bruker ICD-10- koder, bør ha kjennskap til disse to publikasjonene: -Blåboka: https://finnkode.ehelse.no/ Blåboka finnes også i bokutgave: ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer ISBN 978-82-00-45067-2 19.opplag 2016 -Regelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten https://ehelse.no/documents/helsefaglig%20kodeverk/regelverk%20for%20koding%202016%20is- 0597revidert%20utgave%20juli.pdf Vedlegg 2 Bruk av de administrative kodeverkene De administrative kodeverkene benyttes for å beskrive helsetjenestens kontakt med pasienten (eks. dato, tidsbruk, type kontakt, hvilken avdeling og hvilke fagressurser som har medvirket under utførelse av helsehjelpen, og hvor pasientkontakten har funnet sted). For lokal og nasjonal statistikk er det viktig at de administrative kodeverkene blir benyttet korrekt. Hvilke administrative koder som skal registreres og rapporteres til NPR er beskrevet i NPR-meldingen. Se nettsiden til NPR: Registrere og rapportere data til NPR For all poliklinisk aktivitet skal det registreres hvor konsultasjonen har funnet sted (kodeverk 8434 Sted for aktivitet). Poliklinisk aktivitet kan foregå enten på egen institusjon, på et annet sted enn på egen institusjon (ambulant), eller ved telemedisin. Ambulant aktivitet registreres ved å bruke dette kodeverket. Når pasienten er i LAR skal all kontakt som er en del av LAR-behandlingen for pasienten registreres med fagområdekode 365 «LAR-Legemiddelassistert rehabilitering». Kombinasjonen av denne koden og kode for omsorgsnivå (kodeverk 8406 Omsorgsnivå: døgnopphold/dagbehandling/poliklinisk konsultasjon) er eneste mulighet å skille ut omfanget av helsehjelp for LAR-pasienter fra andre pasienter innen TSB, da bruken av ICD-10-koder alene ikke kan gi slik informasjon. Bruk av Z-koder Når pasienten har symptomer eller tilstander som kan kodes fra andre kapitler i ICD-10, skal Z-koder for kontaktårsak bare benyttes som kode for Annen tilstand. Koden for et symptom eller en tilstand skal da være Hovedtilstand, og Z-koden kan oppgis som frivillig tilleggskode. 7
Koder i kategori Z03 skal bare brukes ved observasjon der det etter utredningens slutt ikke er mulig å stille en diagnose, og det er avklart at det ikke skal gis behandling fordi det ikke foreligger indikasjon for det. Underteksten til kategorien Z03 i Finnkode presiserer dette: «Observasjon og vurdering av person som fremviser symptomer eller tegn på en unormal tilstand som krever nærmere utredning, men som etter undersøkelse og observasjon ikke har behov for ytterligere behandling» Z03.2 Observasjon ved mistanke om psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Observasjon for: asosial atferd uten manifest psykiatrisk lidelse bandeaktivitet uten manifest psykiatrisk lidelse brannstifting uten manifest psykiatrisk lidelse butikktyveri uten manifest psykiatrisk lidelse Ekskl: generell psykiatrisk undersøkelse, begjært av myndigheter (Z04.6) I en utredningsfase skal derfor R-kode for symptom benyttes som kode for Hovedtilstand. Dersom det etter en fullført utredning konkluderes med at det foreligger en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse og pasienten ikke ønsker behandling, benyttes aktuelle F-kode som kode for Hovedtilstand. Merk: Enkelte Z-koder kan ha særskilte regler knyttet til seg hvis disse har betydning for innsatsstyrt finansiering (ISF). Hvilke koder dette er aktuelt for og hvordan de skal brukes, vil gå frem av regelverk for innsatsstyrt finansiering (ISF-heftet). Generelle kodingsregler Så lenge man ikke har tilstrekkelig med opplysninger for kunne stille en diagnose brukes kode for pasientens dominerende symptom (se kapittel R i ICD-10), som kode for hovedtilstand. En skal kode så mye som en har opplysning om på det tidspunktet koden settes. Tentative diagnoser skal ikke benyttes. Når utredning er fullført endres kode for hovedtilstand til kode for den aktuelle diagnosen. Ved dagbehandling (dagopphold og poliklinikk: OID 8240, kodeverdi 2 Dagbehandling, eller 3 Poliklinisk omsorg) skal det settes kode for hovedtilstand for hver kontakt. Dette uavhengig av hvor dagbehandlingen foregår, om det er på egen institusjon eller ambulant. Ved døgnbehandling kodes tilstander ved døgnoppholdets slutt, ut fra de opplysningene man har på kodingstidspunktet. Dersom utredning ikke er ferdig når pasienten overføres til dagbehandling benyttes symptomkoden som kode for hovedtilstand inntil utredningen er fullført. Ikke alle tilstander en pasient har, skal kodes «Flere tilstander kan bli behandlet eller på annen måte ha betydning for én kontakt (innleggelse eller konsultasjon) med spesialisthelsetjenesten. For at en tilstand skal tas med skal det fremgå av den skriftlige journaldokumentasjonen at tilstanden er behandlet, undersøkt, vurdert eller har hatt betydning for den øvrige behandling.» (Regelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten 2016, kap 2.1.1) 8
Koding ved avbrudd av behandling og avslutning av henvisningsperioden Hovedtilstand kodes med den aktuelle F- koden. Z03-koder skal ikke benyttes når det foreligger behandlingsindikasjon for en definert tilstand (se nedenfor om bruk av Z-koder). For pasienter i TSB skal årsaken til avbruddet kodes i PAS med aktuell kode fra administrativt kodeverk OID 8466 Avslutningsmåte rus. Kodeverk: 8466 Avslutningsmåte rus 1 Etter gjensidig avtale mellom pasient og helseinstitusjon/behandler i henhold til behandlingsplan eller avtalt forløp 2 Behandlingsavbrudd initiert fra behandler/institusjon uten gjensidig avtale. 3 Behandlingsavbrudd initiert fra pasientens side (beskjed gitt) 4 Behandlingsavbrudd hvor pasienten uteblir (beskjed ikke gitt) 5 Overført til annen heiseinstitusjon med hjemmel i lovparagraf om tvang 6 Dødsfall Tilsvarende kodesett finnes ikke for PHV, og avbrudd av behandling må i tilfelle registreres bare med sluttdato for henvisningsperioden, dersom utredningen eller behandlingen avsluttes. Om koding av psykose framkalt av et psykoaktivt stoff «Det må legges stor vekt på å unngå feildiagnostisering av en mer alvorlig tilstand (f eks schizofreni) når det dreier seg om en tilstand som psykotisk forstyrrelse fremkalt av et psykoaktivt stoff. Mange slike tilstander er kortvarige under forutsetning av at det ikke inntas mer av stoffet (som ved amfetamin- og kokainpsykose). Feildiagnoser kan i slike tilfeller ha plagsomme og kostbare følger for pasient og helsevesen. Differensialdiagnoser Vurder muligheten for at en annen psykisk forstyrrelse blir forsterket eller utløst av bruk av psykoaktive stoffer (som schizofreni (F20.-), affektive forstyrrelser [stemningsforstyrrelser] (F30-F39), paranoid eller schizoid personlighetsforstyrrelse (F60.0-F60.1)). I slike tilfeller er diagnosen psykotisk forstyrrelse utløst av psykoaktiv substans ikke riktig.» (Blåboka, kommentar til kategori F1x.5. Bokutgaven s. 77) Inntil en har tilstrekkelig dokumentasjon for å si at en psykotisk tilstand er en psykisk lidelse (jmf varighetskriterier og andre diagnostiske kriterier) skal koder fra kapittel F10-19 benyttes ved psykose og samtidig bruk av psykoaktive stoff. Om psykiatrisk undersøkelse, begjært av myndigheter Psykiatrisk undersøkelse som er begjært av rettsmedisinske årsaker skal kodes med hovedtilstand Z04.6 Generell psykiatrisk undersøkelse, begjært av myndigheter. Kliniske rettsmedisinske undersøkelser utføres på begjæring fra påtalemyndighet eller domstol. Oppdragsgiver skal i slike tilfelle gi den sakkyndige et mandat for undersøkelsen. Koden Z04.6 benyttes også når undersøkelse skjer på oppdrag fra barneverntjenesten, som ledd i barnevernets saksbehandling. 9
Om å registrere mer enn en diagnose «Den diagnosen som er mest relevant i forhold til det formålet diagnosen er registrert for, skal prioriteres. I klinisk arbeid er dette ofte den diagnosen som var årsaken til konsultasjonen eller kontakten med helsevesenet. I mange tilfeller vil dette være forstyrrelsen som gjør sykehusinnleggelse, inntak i poliklinikk eller dagpasientstatus nødvendig. Andre ganger, som når man tar pasientens hele sykehistorie i betraktning, kan den viktigste diagnosen gjerne være «livstidsdiagnosen», som kan være ulik den som synes mest relevant i forhold til den aktuelle konsultasjonen (f eks en pasient med kronisk schizofreni som kommer til behandling for akutt angst). Hvis det er tvil om hvordan man skal rangere diagnosene, eller hvis diagnostikeren er i tvil om hvilket formål informasjonen skal brukes til, er det en nyttig regel å nevne diagnosene i den numeriske orden de opptrer i klassifikasjonen.» (Blåboka, innledningskapittelet. Bokutgaven s.6) Utsettelse av planlagt utredning/behandling Pasientens psykiske lidelse eller atferdsforstyrrelse brukes som kode for Hovedtilstand. Hvis pasienten ikke møter til den aller første konsultasjonen i en utredning eller det ikke er etablert noen diagnose brukes en aktuell R-kode, ut fra de opplysningene som foreligger i henvisningen. Administrativt kodeverk OID 8446 Utsettelseskode registreres i PAS for å angi årsaken til utsettelsen. Kodeverk: 8446 Utsettelseskode 1 Institusjonen/sykehuset har bestemt utsettelsen av kapasitetsgrunner 21 Pasienten har ikke møtt opp 22 Pasienten har selv bestemt utsettelsen av velferdsgrunner 3 Medisinske årsaker hos pasienten til utsettelsen 4 Oppstart av helsehjelp er utsatt grunnet manglende kapasitet ved påfølgende behandlingssted 5 Pasienten har takket nei til tilbud om helsehjelp ved annet behandlingssted Vedlegg 3 Mest aktuelle R-koder Nedenfor er listet opp de mest aktuelle symptomkodene for fagområdene. For å se resten av symptomkodene, se https://finnkode.ehelse.no/ R44 Andre symptomer og tegn med tilknytning til generelle sensasjoner og persepsjoner Ekskl: forstyrrelse i hudens følsomhet (R20.-) R44.0 Hørselshallusinasjoner R44.1 Synshallusinasjoner R44.2 Andre hallusinasjoner R44.3 Uspesifiserte hallusinasjoner R44.8 Andre og uspesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til generelle sensasjoner og persepsjoner R45 Symptomer og tegn med tilknytning til emosjonell tilstand 10
R45.0 Nervøsitet Nervøs spenning R45.1 Rastløshet og agitasjon R45.2 Ulykkelighet Bekymringer INA R45.3 Demoralisering og apati R45.4 Irritabilitet og sinne R45.5 Fiendtlighet R45.6 Fysisk voldelighet R45.7 Uspesifisert tilstand av emosjonelt sjokk og stress R45.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til emosjonell tilstand Selvmordstanker (tendenser til) Ekskl: tegn og symptomer som del av psykisk forstyrrelse og/eller adferdsforstyrrelse (F00-F99) R46 Symptomer og tegn med tilknytning til utseende og atferd R46.0 Meget dårlig personlig hygiene R46.1 Bisart personlig utseende R46.2 Merkelig og uforklarlig opptreden R46.3 Overaktivitet R46.4 Langsom og dårlig reaksjonsevne Ekskl: stupor(r40.1) R46.5 Mistenksomhet og påfallende unnvikenhet R46.6 Overdreven engstelse og bekymring ved stressituasjoner R46.7 Omstendelighet og ordgyteri som tåkelegger årsaken til kontakt R46.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til utseende og atferd Inkl: selvneglisjering INA Ekskl: utilstrekkelig inntak av mat og væske (som skyldes selvneglisjering) (R63.6) R63.6 Utilstrekkelig inntak av mat og væske Utilstrekkelig inntak av mat og væske (som skyldes selvneglisjering) Ekskl: utsulting som skyldes anoreksi (R63.0) utsulting som skyldes matmangel (X5n) tørste som skyldes vannmangel (X5n) selvneglisjering INA (R46.8) 11