Rapport IS Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Norsk pasientregister

Transkript

1 Rapport IS-2301 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Norsk pasientregister

2 Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Utgitt: 04/2015 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2301 Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Rapporten finnes kun i elektronisk form Per Jørgen Indergård Trude Solbakken Bente Urfjell Illustrasjon: Per Jørgen Indergård

3 INNHOLD INNLEDNING 4 SAMMENDRAG 5 1. AKTIVITETSDATA PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE Aktivitetsnivå Kjønn og aldersfordeling Hovedtilstand Henvisningsformalitet og rettslig grunnlag Individuell plan TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING Aktivitetsnivå Kjønn og aldersfordeling Hovedtilstand Individuell plan 20 2

4 INNHOLD 2.5 Situasjonsdata Bruk av data Mest brukte rusmiddel/medikament Alder ved behandlingsstart og debutalder KOMPLETTHET OG DATAKVALITET PSYKISK HELSVERN FOR VOKSNE Generelt om datamottaket for årsdata Mangler i kompletthet og kvalitet Ikke levert data eller data på avvikende format Informasjon mangler på enkeltområder Kvalitet og kompletthet oppsummert Hva gjør NPR for å sikre god kvalitet på data fra psykisk helsevern? KOMPLETTHET OG DATAKVALITET I TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING Kvalitet aktivitetsdata Rapportering av fødselsnummer og bosted Manglende registrering av status for individuell plan Uspesifisert angivelse av hovedtilstand Kvalitet i situasjon ved behandlingsstart 36 VEDLEGG 37 3

5 INNLEDNING I denne rapporten gjøres det rede for aktivitetsdata for 2014 rapportert til Norsk pasientregister (NPR) fra sykehus og institusjoner innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Rapporten inneholder også opplysninger om kartlegginger av situasjon ved behandlingsstart innen TSB (situasjonsdata). Aktivitet hos private avtalespesialister (psykologer og psykiatere) omtales egen rapport og er ikke med her. Formålet med rapporten er todelt. Vi ønsker å vise hovedtall for aktiviteten innen PHV og TSB i Samtidig ønsker vi å dokumentere kvalitet og kompletthet i datamaterialet. I kapittel 1 presenteres aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne. Vi presenterer data om behandlingsaktivitet og pasienter som fikk helsehjelp innen PHV i 2014 sammenliknet med tallene. Kapittel 2 omhandler aktivitetsdata og situasjonsdata for TSB i 2014 med utvikling fra Kapittel 3 og kapittel 4 redegjør for kvaliteten og komplettheten i datamaterialet fra henholdsvis PHV og TSB. Rapporteringen til NPR er regulert av NPR-forskriften, og forskriften tydeliggjør rapporteringsplikten for behandlingssteder som gir helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I dette ligger krav om bruk av gjeldende kodeverk, rapporteringsformat, rutiner, frister samt behandlingsstedenes ansvar for sikring av kvalitet og kompletthet før oversending til NPR. Omtale av kvalitet og kompletthet i datamaterialet er en viktig del av rapporten. Det er vesentlig å ha fokus på dette da datagrunnlaget fra PHV og TSB ikke er komplett på alle områder. Data som rapporteres til NPR brukes til en rekke formål, blant annet som grunnlag for styringsinformasjon til regionale og sentrale myndigheter. Opplysningene brukes også til forskningsformål, av media, til nasjonale kvalitetsindikatorer og til annen nasjonal og internasjonal statistikk. Mange pasienter har samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Flere av enhetene som tilbyr rusbehandling er organisatorisk tilknyttet psykisk helsevern, og noen behandlingssteder tilbyr helsehjelp både til pasienter med rusmiddelproblemer og til pasienter med psykiske 4

6 SAMMENDRAG lidelser. Årsaker til at de to sektorene knyttes tettere sammen er faglige, organisatoriske og begrunnet i ressurser og tilgang på fagpersonell. I rapporten er PHV og TSB sektordelt ut fra en inndeling som SSB har utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene. Dette er samme inndeling som f.eks. SAMDATA-rapportene er basert på (se vedlegg 3 og 4). På grunn av at denne inndelingen er basert på organisasjonsstruktur, samt at det er vanlig med pasienter med ROP-lidelser i begge sektorene, vil ikke alle pasienter som får helsehjelp for sitt rusmiddelproblem motta denne i TSB-sektoren. Dette er illustrert i tabellen under, som viser at 33 prosent av døgnopphold og i underkant av 12 prosent av dagopphold/polikliniske der pasientens hovedtilstand er rusrelatert, finner sted i PHV-sektoren. I 2013 fant 21 prosent av de polikliniske kontaktene for pasienter med rusrelaterte problemer sted i PHV-sektoren. For 2014 er flere av de spesialiserte ruspoliklinikkene som er tilknyttet PHV-enheter definert inn i TSB-sektoren. Rusrelaterte tilstandskoder fordelt på sektor. Prosent i Alle episoder. Hovedtilstand TSBsektor Døgnopphold PHVsektor Antall episoder Dagopphold og polikliniske konsultasjoner TSBsektosektor PHV- Antall episoder F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer F630 Patologisk spillelidenskap innen tilstandsgruppen innen tilstandsgruppen innen tilstandsgruppen innen tilstandsgruppen 67,1 32, ,3 11, ,0 81, ,4 8, SUM 67,0 33, ,3 11,

7 SAMMENDRAG Psykisk helsevern for voksne 2014: I overkant av personer mottok behandling i psykisk helsevern for voksne (PHV) i 2014 basert på opplysninger rapportert til Norsk pasientregister. Dette var en økning på 3,7 prosent fra Det er økning i alle landets helseregioner, men noe mindre i Helse Nord enn i resten av landet. Hovedtrekk: Antall pasienter fortsetter å øke Antall utskrivinger øker etter en liten reduksjon fra 2012 til Antall oppholdsdøgn reduseres Fortsatt stor nedgang i dagbehandling Poliklinisk behandling fortsetter å øke Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014: Om lag personer mottok behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Dette er en økning på 2,5 prosent fra året før. Det er en liten økning i Helse Sør-Øst, og en noe større tilvekst i Helse Vest og i Helse Midt-Norge. Helse Nord har en liten reduksjon på antall pasienter. Hovedtrekk: Antall pasienter øker etter reduksjon året før Antall utskrivinger øker etter reduksjon året før Oppholdsdøgnene øker også sammenliknet med året før Antallet polikliniske konsultasjoner øker Dagbehandling fortsetter å øke Kvalitet og kompletthet: Det har vært utfordringer med kvalitet og kompletthet, men vi ser en positiv trend. For 2014 har vi fått personentydige data fra alle rapporteringspliktige enheter, noe som gir en god oversikt over antall pasienter og behandlingsaktivitet i PHV og TSB i Norge. I rapporten gjøres det rede for manglende datakvalitet for viktige opplysninger eksempelvis individuell plan, hovedtilstand, lovgrunnlag og henvisningsformalitet. Innrapporterte data viser at enheter i psykisk helsevern i betydelig omfang gir behandlingstilbud til pasienter der rusmiddelavhengighet er hovedproblemet. Om lag 33 prosent av 6

8 SAMMENDRAG døgnbehandlingene og 12 prosent av polikliniske kontakter for pasienter med rusrelatert hovedtilstand skjedde ved enheter i psykisk helsevern. For pasienter som er til behandling for rusmiddelproblematikk skal det foretas en kartlegging av pasientens situasjon ved behandlingsstart (situasjonsdata). Systemtekniske feil sammen med manglende rutiner for registrering og rapportering gjør at det ble rapportert kartlegginger for kun halvparten av nyhenviste pasienter. 7

9 1. AKTIVITETSDATA PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE I denne delen blir data for psykisk helsevern for voksne gjennomgått. Vi presenterer data om behandlingsaktivitet og pasienter i 2013 og 2014, der også alle omsorgsnivå blir omtalt. 1.1 Aktivitetsnivå På nasjonalt nivå viser tabellen under følgende: Antall pasienter fortsetter å øke Antall utskrivinger øker etter en liten reduksjon fra 2012 til Antall oppholdsdøgn reduseres Fortsatt stor nedgang i dagbehandling Poliklinisk behandling fortsetter å øke Tallene under viser at i overkant av personer fikk helsehjelp innen psykisk helsevern for voksne i Antall pasienter økte i alle helseregionene, og på landsbasis var økningen 3,7 prosent. Økningen var størst i Helse Sør-Øst og i Helse Vest. 8 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

10 Tabell 1.1: Antall utskrivinger, oppholdsdøgn, dagopphold, polikliniske kontakter og indirekte kontakter og antall pasienter per region med prosent endring fra 2013 Helseregion Utskrivinger fra institusjonsopphold 1 (døgn) Oppholdsdøgn i 2014 Dagopphold Polikliniske kontakter Herav indirekte kontakter Antall pasienter 2 Helse Sør-Øst Endring fra ,5-1,7-52,2 4,8 5,5 4,7 Helse Vest Endring fra ,8-4,1-21,7 5,1 15,4 3,8 Helse Midt-Norge Endring fra ,1-2,3 13,2 6,5 6,2 2,5 Helse Nord Endring fra ,7-4,4-58,7 1,6-0,5 0,4 Landet Endring fra ,9-2,6-34,2 4,9 6,8 3,7 1) Utskrivinger fra institusjonsopphold er utskrivinger fra sammenhengende døgnopphold ved et behandlingssted (avdelingsoverføringer er slått sammen) 2) En betydelig andel pasienter har mottatt behandling i flere regioner. Derfor stemmer ikke Landet totalt med sum av regionene. Det er en økning i antall utskrivinger fra institusjonsopphold på 2,9 prosent. Det er økning i alle helseregionene, bortsett fra i Helse Nord som har en liten nedgang. Det er en nedgang på 2,6 prosent i antall oppholdsdøgn fra 2013 til 2014 på landsbasis, og nedgangen gjelder alle helseregionene med størst prosentvis nedgang i Helse Vest og Helse Nord. Dette sett i sammenheng med økning i antall utskrivninger tilsier at gjennomsnittlig liggetid går ned. For behandling på poliklinikk var det en økning i alle regioner, og på landsbasis økte antall polikliniske konsultasjoner med nesten 5 prosent. Det er økning i både direkte og indirekte kontakter. Med indirekte kontakt menes en aktivitet der pasienten ikke er fysisk til stede (bl.a. telefonsamtale, e-post og videokonferanse, møte mellom fagpersoner). 4 av 5 av de indirekte kontaktene er telefonsamtaler. Det er stor reduksjon i dagbehandlingen fra foregående år, slik det har vært de siste årene. Landet sett under ett har en reduksjon i antall dagopphold på 34 prosent. Tallene for dagbehandling varierer mellom helseregionene, og Helse Midt-Norge har en økning i registrerte dagopphold. Det har tradisjonelt vært usikkerhet rundt registreringspraksis i dagbehandling kontra registering av polikliniske kontakter, og registreringspraksis varierer mellom helseforetakene. NPR-melding har en inndeling i tre omsorgsnivå, døgnbehandling, dagbehandling og poliklinisk kontakt, og dette er den standarden som skal brukes ved rapportering til NPR. Den største systemleverandøren (DIPS) opererer med fire omsorgsnivå: døgn, dag, poliklinikk og poliklinisk Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 9

11 dagbehandling. Poliklinisk dagbehandling blir rapportert som dagbehandling ved uttrekk til NPR. Den polikliniske behandlingen (som ofte er refusjonsberettiget) skal skilles fra dagbehandlingen (som i større grad er et aktiviseringstilbud) dersom dette skjer på samme dag. I vedleggstabell 1 presenteres aktivitetsnivået for hvert helseforetak. 1.2 Kjønn og aldersfordeling Figuren nedenfor viser antall pasienter som fikk behandling i psykisk helsevern, og utvikling fra 2014 fordelt per bostedsregion. 70,0 60,0 58,9 57,5 59,0 58,0 58,5 50,0 40,0 41,1 42,5 41,0 42,0 41,5 Sør-Øst Vest 30,0 Midt-Norge Nord 20,0 Landet 10,0 0,0 Menn Kvinner Figur 1.1: Andel pasienter fordelt etter kjønn og bostedsregion. Prosent i Kjønnsfordelingen er lik i alle regionene. 265 pasienter har ukjent bosted. Disse presenteres ikke som egen gruppe, men er med i totaltallet for landet. 10 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

12 Tabell 1.2: Pasienter fordelt etter alder og bostedsregion. Prosent med prosentvis endring fra Aldersgrupper Bostedsregion Pasienter totalt Sør-Øst Vest Midt- Norge Nord Antall pasienter Andel av alle pasienter Endring fra år 0,6 1,4 0,4 1, ,8-2, år 29,1 31,7 32,0 31, ,3 4, år 22,6 22,1 20,6 19, ,9 2, år 20,6 18,1 18,5 19, ,7 2, år 13,7 12,6 12,2 13, ,2 4, år 6,6 7,0 7,6 7, ,9 5, år 3,8 4,1 4,5 3, ,9 4,4 80 år og eldre 3,1 3,1 4,3 3, ,3 3,6 Total ,0 3,7 Aldersfordeling per bostedsregion er vist i tabellen over. Det er nokså jevn økning i alle aldersgruppene over 18 år. Pasienter under 18 år har sitt hovedtilbud i psykisk helsevern for barn og unge. Pasienter uten bostedsinformasjon er ikke med i regionsfordelingen, men er med i totalen for landet. 1.3 Hovedtilstand Hovedtilstand og eventuelle bitilstander skal registreres for hver enkelt konsultasjon eller behandling (jf. journalforskriften). I tabellen under viser vi prosentvis fordeling av hovedtilstand for alle episoder og omsorgsnivå. Kapittel V i ICD-10 (Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer) dekker psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser (F00-F99). Imidlertid brukes også noen tilstandskoder utenfor kapittel V, da i hovedsak Z-koder (undersøkelse og utredning). Tabellen viser at «F30-F39 Affektive lidelser stemningslidelser» er den mest brukte hovedtilstandskoden, om lag 24 prosent av episodene er registrert med denne tilstandskoden. Også lidelser innen «F-20-F29 Schizofreni» og «F40-F48 Nevrotiske lidelser» er utbredt. Det er ingen store endringer i bruken av tilstandskoder fra året før. Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 11

13 Tabell 1.3: Hovedtilstand: Alle episoder fordelt på døgn og dag/poliklinikk. Prosent Hovedtilstand Døgn Dag og Poliklinikk Hovedtilstand ikke kodet () 5,5 1,2 Antall episoder totalt I beregningen av andelene videre i tabellen er episoder uten informasjon om hovedtilstand tatt ut av grunnlaget F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser 2,3 0,9 F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 12,1 2,2 F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser 24,8 14,8 F30-F39 Affektive lidelser - stemningslidelser 25,3 23,9 F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 15,3 20,6 F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer 2,0 3,3 F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne 8,5 7,0 F70-F79 Psykisk utviklingshemning 0,9 0,5 F80-F89 Utviklingsforstyrrelser 0,9 1,1 F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i 1,2 3,0 barn/ungd.alder G00-G99 Sykdommer i sentralnervesystemet 0,9 0,5 Uspesifisert psykisk lidelse (F99, Uspesifisert psykisk forstyrrelse. Z004, Generell 3,1 20,7 psykiatrisk undersøkelse. Z032, Obs.ved mistanke om psyk. lidelser og atferdsforstyr.) Andre Z-koder 1,6 1,2 Andre tilstander enn Fxx, Gxx og Zxx 0,9 0,3 Bruken av tilstandskodene varierer mellom omsorgsnivåene (døgnbehandling, dagtilbud/poliklinikk). «F10-Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som skyldes bruk av psykoaktive stoffer» og «F20- Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser» benyttes relativt sett mer ved døgnbehandling enn ved poliklinikk. Uspesifikke tilstandskoder (F99, Z004,Z032) brukes for over 20 prosent på dag/poliklinikk, men i mindre omfang ved døgnbehandling. Hovedtilstandskode var ikke rapportert for 5,5 prosent av døgnepisodene, tilsvarende andel for dagbehandling/poliklinikk var på 1,2 prosent. Andelen opphold og kontakter som er registrert med hovedtilstandskode er høyere enn for fjoråret. Koding av hovedtilstand har år for år hatt en positiv utvikling de siste fem årene. 1.4 Henvisningsformalitet og rettslig grunnlag Henvisningsformalitet og rettslig grunnlag for helsehjelpen er viktige opplysninger for å belyse omfanget av tvang i behandlingen. Henvisningsformalitet viser hvilken formalitet i Psykisk helsevernloven og annet lovverk pasienten henvises etter, og bestemmes av legen som har undersøkt og henviser pasienten. Rettslig grunnlag (spesialistvedtak) for helsehjelpen vurderes av spesialist i enheten pasienten skal få helsehjelp ved. 12 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

14 Informasjon om henvisningsformalitet og rettslig grunnlag skal rapporteres, også når pasienten samtykker til helsehjelpen (frivillig). Det er likevel mangler i disse opplysningene. Tabellen under viser henvisningsformalitet for nye henvisninger i 2014 til psykisk helsevern voksne. Her inngår henvisninger som har ført til helsehjelp, henvisninger som ennå ikke har ført til helsehjelp (pasienten venter fortsatt) og henvisninger som er avsluttet uten at helsehjelp er satt i gang. Tabell 1.4: Henvisningsformalitet på nye henvisninger i Prosent. Helseregion Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Mangler rapportering () 15,4 12,1 54,6 15,4 19,8 Totalt antall henvisninger I beregningen av andelene videre i tabellen er henvisninger uten informasjon om henvisningsformalitet tatt ut av grunnlaget Frivillig 93,0 88,1 89,2 91,5 91,6 Tvungen observasjon 4,7 7,1 7,9 4,9 5,5 Tvungen psykisk helsevern 2,2 4,6 2,6 3,4 2,8 Dømt til tvungen 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 behandling/omsorg Barnevernloven 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring av straff i 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 institusjon eller sykehus Tvang med samtykke 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 Tilbakehold i institusjon på 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 grunnlag av eget samtykke Tilbakehold i institusjon uten eget 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 samtykke Tilbakeholdelse av gravid rusmiddelmisbruker 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Henvisningsformalitet er ikke komplett rapportert. På landsbasis mangler opplysningen for 19,8 prosent av nye henvisninger i Helse Midt-Norge skiller seg ut med svært lav kompletthet i rapportering av henvisningsformalitet der halvparten av henvisningene manglet registrering av opplysningen. På nasjonalt nivå er 91,6 prosent av de henvisningene der det er rapportert henvisningsformalitet, basert på samtykke (frivillig). Rettslig grunnlag for helsehjelpen (lovgrunnlag/spesialistvedtak) viser hvilken hjemmel i psykisk helsevernloven eller annet lovverk helsehjelpen er underlagt altså lovgrunnlaget for behandlingen. Dette fastsettes ved mottak av pasienten på behandlingsstedet, og kan endres utover i behandlingsforløpet. Se kapittel 3 for nærmere informasjon om kompletthet i rapporteringen. Aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne 13

15 1.5 Individuell plan Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom pasienten ønsker det. En individuell plan er et viktig verktøy for å sette sammen et helhetlig og sammenhengende tilbud ut fra gjeldende behov. Tabellen under viser status for registrering av individuell plan. Kun henvisningsperioder som er avsluttet i 2014 er inkludert. Tabell 1.5: Status for individuell plan for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient. Prosent per helseregion og landet Status Individuell plan Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Mangler registrering 52,9 79,5 90,4 82,5 66,4 Pasient oppfyller ikke kriteriene 37,4 13,0 5,3 12,3 25,7 Pasienten har avslått tilbud om IP 1,8 0,7 1,8 0,7 1,5 IP er under arbeid i spesialisthelsetjenesten 3,4 2,6 0,5 2,2 2,7 Pasienten har allerede en IP 3,8 3,8 1,1 1,9 3,2 UTGÅTT KODE - Individuell plan er avsluttet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ukjent med status for individuell plan 0,1 0,0 0,9 0,0 0,2 Pasienten oppfyller kriteriene 0,3 0,2 0,0 0,1 0,2 Pasienten ønsker individuell plan, samtykke 0,1 0,0 0,0 0,2 0,1 foreligger Melding om behov for IP sendt kommunen 0,3 0,1 0,0 0,1 0,2 IP er ikke vurdert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall pasienter med avsluttede henvisningsperioder i Som i tidligere år mangler opplysning på nasjonalt nivå om status for individuell plan for 2/3 av pasientene. Tabellen viser status for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient, altså på et tidspunkt da status for individuell plan bør være klart. Det er derfor beklagelig å konstatere at data er svært mangelfulle, og like lite komplett som foregående år. På nasjonalt nivå er det oppgitt at Individuell plan er under arbeid i spesialisthelsetjenesten eller at pasienten allerede har en IP for kun 5,9 prosent av pasientene. Men usikkerheten i tolkingen er selvsagt stor ettersom informasjon mangler for flertallet av pasientene. Det er gitt signaler om at andelen pasienter som får utarbeidet individuell plan skal økes bl.a. via HODs oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Det er derfor ikke tilfredsstillende at opplysningene er så mangelfulle. Noe av manglene kan skyldes tekniske feil hos systemleverandørene som ennå ikke er rettet opp (se ellers kap.3). 14 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

16 2. TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING Kapitlet viser hovedtrekk i data for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Enheter i TSB skal i tillegg til opplysninger om behandlingsaktivitet rapportere kartlegging av pasientens situasjon ved behandlingsstart (situasjonsdata). 2.1 Aktivitetsnivå Tabellen under viser aktivitetstall for landet totalt og for de regionale helseforetakene. Hovedtrekkene er: Antall pasienter øker etter reduksjon året før Antall utskrivinger øker etter reduksjon året før Oppholdsdøgnene øker også sammenliknet med året før Antallet polikliniske konsultasjoner øker Dagbehandling fortsetter å øke Om lag personer mottok behandling innen TSB i Dette er en økning på 2,5 prosent fra året før. Det er en liten tilvekst i Helse Sør-Øst, og noe større i Helse Vest og i Helse Midt- Norge. Helse Nord har en reduksjon i antall pasienter med én prosent. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 15

17 Tabell 2.1: Antall utskrivinger, oppholdsdøgn, dagopphold, polikliniske kontakter og indirekte kontakter og antall pasienter per region med prosent endring fra Helseregion Utskrivinger fra institusjonsopphold 1 (døgn) Oppholdsdøgn i 2014 Dagopphold Poliklinisk kontakt Herav indirekte kontakter Antall pasienter 2 Helse Sør-Øst Endring fra 2013 () 4,9 1,6-14,7 8,1 21,7 0,8 Helse Vest Endring fra 2013 () 5,3 13,0 29,5 5,0 5,7 6,3 Helse Midt-Norge Endring fra 2013 () 6,5 17,9 89,3 6,7 5,0 5,0 Helse Nord Endring fra 2013 () -1,8-19,1-1,7 5,5 19,1-0,9 Landet Endring fra 2013 () 4,6 3,5 10,5 7,2 15,0 2,5 1) Utskrivinger fra institusjonsopphold er utskrivinger fra sammenhengene døgnopphold ved et behandlingssted (avdelingsoverføringer er slått sammen) 2) En betydelig andel pasienter har mottatt behandling i flere regioner. Derfor stemmer ikke Landet totalt med sum av regionene. På nasjonalt nivå er det en økning i alle måltallene i tabellen over fra 2013 til I kraft av sin størrelse er det Helse Sør-Øst som på bestemmer retningen på landstallene. Helse Nord hadde en stor nedgang i antall oppholdsdøgn, dette er i hovedsak en reduksjon ved private institusjoner. Helse Nord har redusert antall avtaleinstitusjoner fra fire til en. Utviklingen med økning i indirekte polikliniske kontakter fortsetter i 2014, økningen var spesielt stor i Helse Nord og i Helse Sør-Øst. Med indirekte kontakt menes en aktivitet der pasienten ikke fysisk er til stede (bl.a. telefonsamtale, e-post og videokonferanse, møte mellom fagpersoner). Telefonsamtale er den kontakten som skjer oftest. Omfanget av dagopphold har variert mye siden 2010, og tallene for 2014 viser at det er en økning på 10 prosent sammenliknet med året før. Årsaken til disse store variasjonene er vanskelig å fastslå, men sannsynligvis er registreringspraksis en viktig forklaringsfaktor. Etter en svak økning i antall pasienter fra 2011 til 2012 var det på nasjonalt nivå en markant nedgang fra 2012 til 2013 primært i Helse Sør-Øst. Tallene for 2014 viser en relativ jevn økning, men der den prosentvise veksten er størst i Vest. I vedleggstabell 2 presenteres aktivitetsnivået for hvert helseforetak. 16 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

18 2.2 Kjønn og aldersfordeling I dette avsnittet omtales pasientenes kjønns- og aldersfordeling ut fra bosted. 80,0 70,0 64,2 69,5 66,4 71,5 65,9 60,0 50,0 Sør-Øst 40,0 30,0 35,8 30,5 33,6 28,5 34,1 Vest Midt-Norge Nord Landet 20,0 10,0 0,0 Menn Kvinner Figur 2.1: Andel pasienter fordelt etter kjønn og bostedsregion. Prosent i Det er ingen store endringer i fordelingen mellom kjønnene også for dette året, der ca. 2/3 er menn. Regionforskjellene er som i 2013, og også i 2014 var andelen menn høyest i Nord og lavest i Sør-Øst. Tabell 2.2: Pasienter fordelt etter alder og bostedsregion. Prosent i 2014 Aldersgrupper Bostedsregion Pasienter totalt Sør-Øst Vest Midt- Norge Nord Antall pasienter Andel av alle pasienter Endring fra år 0,7 0,8 1,1 0, ,8-13, år 7,6 9,3 9,1 5, ,0-2, år 16,1 20,0 17,9 16, ,1 1, år 23,6 26,9 23,3 24, ,3 2, år 24,9 22,1 22,7 26, ,2 0, år 19,0 15,2 16,4 19, ,0 6, år 6,8 5,0 8,4 7, ,6 8,4 70 og eldre 1,2 0,6 1,1 0, ,1 10,3 Total ,0 2, pasienter fikk behandling i TSB-sektoren i Hovedtyngden av pasientene er i alderen år. Vi ser av tallene over at andelen av pasientene i de to yngste aldersgrupperingene Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 17

19 synker noe sammenliknet med året før, mens andelen øker gradvis for de eldste grupperingene. Pasienter uten bostedsinformasjon er ikke med i regionsfordelingen, men er med i totalen for landet. 2.3 Hovedtilstand Ved hver episode innen TSB skal det registreres en hovedtilstand (jf. journalforskriften). I tabellen under vises fordelingen på hovedtilstand for alle episoder. 18 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

20 Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk Døgn Dag/ poliklinikk Tabell 2.3: Hovedtilstand. Alle episoder pr omsorgsnivå. Prosent i kolonne Hovedtilstand Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Hovedtilst. ikke kodet () 9,5 3,5 11,2 2,1 16,0 24,2 12,8 2,1 11,1 5,3 Antall episoder totalt F10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol F11 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av opiater F12 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av cannabinoider F13 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av sedativa og hypnotika F14 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av kokain F15 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av andre stimulanter, inkl. kaffein F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer F630 Patologisk spillelidenskap I beregningen av andelene videre i tabellen er episoder uten informasjon om hovedtilstand tatt ut av grunnlaget 36,5 23,6 27,4 16,3 46,0 24,2 43,4 12,0 36,6 21,6 28,2 24,2 35,6 36,7 16,3 26,3 19,0 58,0 27,3 28,3 6,2 10,2 4,6 9,7 10,2 9,6 6,4 2,7 6,5 9,8 3,9 2,7 6,2 2,7 5,5 2,4 3,1 1,6 4,5 2,7 0,5 0,7 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,3 0,5 7,7 5,6 7,7 5,2 12,1 7,7 8,0 4,8 8,3 5,6 12,4 6,3 15,2 9,6 4,1 4,3 14,3 4,4 11,9 6,8 0,0 1,8 0,1 1,2 0,1 1,6 0,0 0,6 0,0 1,6 F99, Z004, Z032 0,2 5,1 0,1 5,4 0,6 5,8 0,0 7,9 0,2 5,3 Øvrige F-koder 3,3 14,7 2,4 8,4 4,4 14,9 3,1 5,5 3,3 13,0 Øvrige Z-koder 0,4 5,2 0,6 4,5 0,0 2,8 0,6 1,3 0,4 4,7 Andre diagnoser enn Fxx og Zxx 0,6 0,0 0,2 0,1 0,4 0,3 2,1 1,2 0,6 0,1 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol (F10) og opiater (F11) er de klart mest brukte tilstandskodene, med henholdsvis 37 og 27 prosent av de innlagte pasientene. Også på omsorgsnivå dag og poliklinikk er disse to tilstandskodene mest brukt. Helse Nord og Helse Vest har større omfang av adferdsforstyrrelser knyttet til opiater enn de andre helseregionene. Det er en betydelig andel episoder der det ikke er rapportert informasjon om hovedtilstand, henholdsvis 11 og 5 prosent for døgn og dag/poli. På helsenorge.no publiseres kvalitetsindikator for rapportering av hovedtilstand innen TSB. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 19

21 2.4 Individuell plan Pasienter med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har lovbestemt rett til å få utarbeidet en individuell plan se tabell. Tabell 2.4: Status for individuell plan for siste episode i siste avsluttede henvisningsperiode for hver pasient. Prosent per RHF og landet. Prosent i Status Individuell plan Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Mangler registrering 43,2 34,0 44,7 70,8 43,3 Pasient oppfyller ikke kriteriene 35,3 20,7 7,0 7,4 27,9 Pasienten har avslått tilbud om IP 3,1 3,1 6,4 7,4 3,7 IP er under arbeid i spesialisthelsetjenesten 7,5 5,2 3,7 7,9 6,7 Pasienten har allerede en IP 5,9 6,8 11,9 4,1 6,6 Ukjent med status for individuell plan 2,5 25,8 22,6 0,4 8,8 Pasienten oppfyller kriteriene 1,2 2,2 1,6 0,6 1,4 Pasienten ønsker individuell plan, samtykke foreligger 0,3 0,4 0,4 0,4 0,3 Melding om behov for IP sendt kommunen 0,4 0,9 0,2 1,0 0,5 IP er ikke vurdert 0,6 1,0 1,6 0,1 0,8 Antall pasienter med avsluttede henvisningsperioder i prosent mangler informasjon om status for individuell plan. På nasjonalt nivå er det oppgitt at Individuell plan er under arbeid i spesialisthelsetjenesten eller at pasienten allerede har en IP for 13,3 prosent av pasientene. Men usikkerheten i tolkingen er stor ettersom informasjon mangler for nesten halvparten av pasientene. Se kapittel 4, tabell 4.1 for flere detaljer om rapportering av status for individuell plan. 2.5 Situasjonsdata I tillegg til data om aktivitet, skal pasientens situasjon kartlegges ved oppstart av behandling for rusproblematikk. Dette samles inn som en egen NPR-melding og rapporteres uavhengig av aktivitetsdata. Kartleggingen omfatter blant annet rusmiddel- og medikamentbruk, fysisk og psykisk helse, boforhold, graviditet og antall barn under 18 år i samme boenhet. De innhentede opplysningene er basert på pasientens egenvurdering, og reliabiliteten avhenger av pasientens evne til å avgi korrekt informasjon. Kartlegginger gjennomføres én til flere ganger per pasient og rapporteringsår, både under et behandlingsforløp og ved ulike behandlingssteder. De innrapporterte data inngår i rapporteringen til EUs overvåkingssenter for narkotika; EMCDDA1. Av institusjoner med rapporteringsplikt, mottar NPR i hovedsak situasjonsdata fra institusjoner innen TSB-sektoren som ikke er samorganisert med psykisk helsevern. 1 EMCDDA: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction 20 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

22 Tabellen under gir en oversikt over antall nyhenviste pasienter NPR mottok aktivitetsdata for i 2013 og 2014, samt totalt antall pasienter med én eller flere innrapporterte kartlegginger av situasjon ved behandlingsstart. Tabell 2.5: Rapporteringsvolum aktivitets- og situasjonsdata. Antall med prosentvis endring fra 2011, 2012 og Helseregion Nyhenviste pasienter Pasienter med kartlegging Helse Sør-Øst Endring fra ,8-1,1 Helse Vest Endring fra ,7-16,8 Helse Midt-Norge Endring fra ,5 1,0 Helse Nord Endring fra ,7-1,1 Landet Endring fra ,0-5,3 Det var det en betydelig økning i rapporteringsvolum for situasjonsdata for 2013 sammenliknet med året før, denne trenden har dessverre ikke fortsatt for Bruk av data Å benytte rapporterte situasjonsdata i nasjonale analyser innebærer stor usikkerhet. Den gjennomgående tendensen er at innrapportering mangler fra rapporteringspliktige enheter innen psykisk helsevern for voksne. Fordelingene i de følgende avsnitt må derfor tolkes med henblikk på at disse opplysningene mangler for om lag halvparten av pasientene Mest brukte rusmiddel/medikament Under kartleggingen bes pasienten rangere anvendte rusmidler og medikamenter de siste seks måneder før behandlingsstart, basert på lengst samlet tid i påvirket tilstand. Som vist i figuren under er alkohol oppgitt som mest brukte rusmiddel, etterfulgt av cannabis, amfetamin og heroin/opioider. Gruppen «annet» er her en samlekategori for rusmidler som ecstasy, kokain, LSD, GHB, GBL og andre sentralstimulerende og vanedannende medikamenter. 21 av innrapporterte situasjonsdata manglet opplysninger om mest brukte rusmiddel/medikament, mot 18,4 i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 21

23 Alkohol Cannabis 21 Amfetamin Heroin/opium Opiater/opioider forskrevet i LARprogram Benzodiazepiner ikke forskrevet av lege Benzodiazepiner forskrevet av lege Opiater/opioider ikke forskrevet av lege Opiater/opioider forskrevet utenfor LAR-program Figur 2.2: Mest brukte rusmiddel/medikament de siste 6 måneder før behandlingsstart. Prosent N = Alder ved behandlingsstart og debutalder Tabellen under gir en oversikt over debutalder og alder ved behandlingsstart for de fire mest brukte rusmidlene. Alder ved behandlingsstart er knyttet til den helsehjelp pasienten mottar ved gjeldende behandlingssted, og er ikke relatert til eventuelt tidligere behandlingsforløp. Tabell 2.6: Alder ved behandlingsstart og debutalder. Gjennomsnitt i Rusmiddel/ Alder ved Debutalder medikament behandlingsstart Alkohol Amfetamin Cannabis Heroin/opioider Lav debutalder og lav alder ved behandlingsstart er karakteristisk for pasientgruppen som oppgir cannabis som mest brukte rusmiddel. Alkohol har ikke overraskende lav debutalder, men til gjengjeld har denne pasientgruppen høy alder ved behandlingsstart. 22 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

24 Boforhold Figuren nedenfor viser oppgitt boforhold de siste fire uker før behandlingsstart, eventuelt bosituasjon umiddelbart før behandlingsstart ved endringer av varig karakter i denne perioden, for de fire største rusmiddelgruppene Alkohol Cannabis Amfetamin Heroin/opium Egen privat bolig Privat bolig eid av annen Hospits/hybelhus/hotell Institusjon Ingen bolig Annen Mangler registrering Figur 2.3: Boforhold siste fire uker før behandlingsstart for pasientgrupper der alkohol, cannabis, amfetamin eller heroin/opium er oppgitt som mest brukte rusmiddel. Prosent Pasienter som oppgir alkohol som mest brukte rusmiddel er i stor grad bosatt i egen privat bolig, mens de andre pasientgruppene har mer ustabile boforhold Vedvarende sykdommer/skader Kartleggingen skal også belyse eventuelle vedvarende somatiske sykdommer eller skader som kan påvirke livsførsel og livskvalitet for pasienter i rusmiddelbehandling, slik som astma, leddgikt, HIV/AIDS, hepatitt C og ulike funksjonshemminger som lammelser, syns- eller hørselshemming. En oversikt over sykdomsbildet er gitt i figuren nedenfor, og en stor andel av pasientene oppgir å ha livspåvirkende lidelser eller skader. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 23

25 Ja Nei Ukjent 20 Mangler rapportering Alkohol Amfetamin Cannabis Heroin/opium Figur 2.4: Vedvarende somatiske sykdommer/skader i pasientgrupper der alkohol, cannabis, amfetamin eller heroin/opioider er oppgitt som mest brukte rusmiddel. Prosent Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

26 3. KOMPLETTHET OG DATAKVALITET PSYKISK HELSVERN FOR VOKSNE I dette kapitlet gjør vi rede for kvalitet og kompletthet ved innrapporterte aktivitetsdata fra psykisk helsevern for voksne. NPR forvalter nasjonale aktivitets- og pasientdata, og er avhengig av komplett og korrekt rapportering fra alle behandlingsstedene. 3.1 Generelt om datamottaket for årsdata 2014 Etter mottak og kvalitetskontroll av data, sender NPR tilbakemelding til rapporteringsenhetene. Der vises forhold i de innrapporterte data som fremstår som feil eller mulige feil. Rapporteringsenhetene blir bedt om å korrigere/komplettere, og sende inn oppdaterte data. Institusjonene har i ulik grad rettet feil eller mangler før den nye innleveringen. NPR har løpende dialog med behandlingssteder, helseforetak og helseregionenes IKTleverandører i tillegg til rapporteringsenhetenes systemleverandører. Hos noen avdekker dette mangelfulle rutiner for registrering og svakheter i IT-systemene. Bildet er imidlertid sammensatt, og mange enheter rapporterer relativt komplette data av god kvalitet. På den andre siden er det også noen enheter som har alvorlige mangler i rapporteringen. Det er store variasjoner mellom helseforetakene, og også mellom enheter innen samme helseforetak. 3.2 Mangler i kompletthet og kvalitet Det er to grunnleggende forutsetninger for et komplett datagrunnlag Alle behandlingssteder må levere data for all aktivitet i perioden Viktige deler av datagrunnlaget må være komplett Ikke levert data eller data på avvikende format Første forutsetning for et komplett datagrunnlag er at alle rapporteringspliktige enheter sender inn opplysninger om alle pasienter og all behandling. For årsdata 2014 har vi fått inn aktivitetsdata fra alle rapporteringsenheter vi forventer å få inn data fra. Kompletthet og datakvalitet psykisk helsvern for voksne 25

27 For at dette skal være tilfellet også fremover vil NPR minne de regionale helseforetakene på viktigheten av komplett rapportering, og vil fortsatt be dem inkludere riktig rapportering som en del av kontraktsvilkåret ved avtaleinngåelse med private behandlingssteder. Dette er en forutsetning RHF-ene allerede har i avtalene med private spesialister Informasjon mangler på enkeltområder Den andre forutsetningen for at NPR skal inneholde data med tilfredsstillende kvalitet er komplett rapportering av de enkelte dataelementene. I rapporten fokuserer vi på noen av de mest sentrale parameterne; henvisningsformalitet, lovgrunnlag, individuell plan, hovedtilstander og fagområde. NPR har vært et personidentifiserbart register siden 2008, og det er mulig å følge pasienter mellom institusjoner og over tid. Antall pasienter som har mottatt behandling i 2014 kan beregnes presist ettersom tilnærmet all behandling er innrapportert, samtidig som at NPR har fått informasjon om pasientens identitet i 99,7 prosent av behandlingsepisodene. Rapportert bostedskommune og bydelskode er sammenstilt med opplysninger fra Folkeregisteret for kvalitetssikring Rettslig grunnlag for helsehjelpen Det er stort fokus på bruk av tvang innen psykisk helsevern. De regionale helseforetakene har siste år, som ledd i etableringen av ny Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenester, iverksatt regionale tiltaksplaner for å begrense og kvalitetssikre bruk av tvang i psykisk helsevern. Aspekter rundt tvangsbruk ble grundig gjennomgått av Bernt-utvalget som framla sin rapport i juni I denne Tiltaksplanen for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370), var en av konklusjonene at det var store mangler i rapporteringen til NPR, og at man derfor ikke kan dokumentere utvikling i tvangsbruk på en god måte. Data vi her presenterer viser at det fremdeles er mangler i datagrunnlaget og/eller rapporteringen. Figuren under viser komplettheten i rapportering av rettslig grunnlag for innleggelser til døgnbehandling i PHV for 2013 og Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

28 ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 94,1 95,5 94,6 95,6 69,1 55,4 92,0 91,0 88,5 87,7 0,0 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 3.1: Kompletthet i rapportering av rettslig grunnlag for innleggelser til døgnbehandling og Prosent. På nasjonalt nivå mangler informasjon om rettslig grunnlag for over ni prosent av innleggelsene. Det er særlig Helse Midt-Norge som har rapportert mangelfulle tall, og opplysninger mangler for nesten 1/3, men vi ser en bedring i komplettheten fra Midt-Norge fra 2013 til Helsedirektoratet vil i løpet av 2015 publisere tre kvalitetsindikatorer som omhandler rettslig grunnlag for henvisning eller helsehjelp: - Kompletthet i rapportering av henvisningsformalitet - Kompletthet i rapportering av rettslig grunnlag for innleggelser til døgnbehandling - Tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne Indikatorene vil publiseres på helsenorge.no, og det vil være mulig å følge kompletthet i rapportering og antall tvangsinnleggelser ved ulike helseforetak og behandlingssteder. Publiseringen vil inkludere tall for For informasjon om bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne henviser vi til rapport utgitt av Helsedirektoratet ( og til kommende publiseringer av kvalitetsindikatorer om temaet på helsenorge.no ( Individuell plan Individuell plan er i psykisk helsevern en pasientrettighet som skal bidra til å sikre god Kompletthet og datakvalitet psykisk helsvern for voksne 27

29 brukermedvirkning samt effektive og tilpassede hjelpetiltak. Tabellen under viser manglende rapportering av status for individuell plan. Tabell 3.1: Manglende registrering av Individuell plan. Alle pasienter med avsluttede henvisningsperioder i Prosent. Helseforetak Manglende registrering Individuell plan Antall avsluttede henvisningsperioder Helse Sør-Øst Vestre Viken HF Akershus univ.sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-Øst RHF, Privat Oslo universitetssykehus HF Helse Vest Helse Vest RHF, Privat Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Midt-Norge Helse Midt RHF, Privat 0 4 St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord Helse Nord RHF, Privat Helse Finnmark HF Univ. sykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Landet Nasjonalt mangler informasjon om individuell plan for 2/3 av pasientene. Det er store forskjeller mellom helseregionene, men også mellom ulike helseforetak i samme helseregion. Bruken av individuell plan følges nasjonalt via kvalitetsindikatoren Individuell plan for pasienter med diagnose schizofreni i PHV. Denne publiseres på helsenorge.no, og er basert på tall levert fra NPR Hovedtilstand Uspesifikke tilstandskoder er et relevant mål på datakvalitet, da utstrakt bruk av disse gir lite informasjon om hvilke tilstander pasientene faktisk er behandlet for. Dette er vist i nedenstående tabell. Det er likevel klart at et visst omfang av uspesifikke koder vil forekomme, for eksempel knyttet til kortvarige behandlingsforløp. 28 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

30 Tabell 3.2: Bruk av F99, Z004 og Z032 eller hovedtilstand mangler. Avsluttede henvisningsperioder, siste episode Prosent. Helseforetak Uspesifisert psykisk forstyrrelse: F99 Generell psykiatrisk undersøkelse: Z004 Obs ved mistanke om psykiske lidelser: Z032 Hoveddiagnose ikke angitt Antall Helse Sør-Øst Vestre Viken HF Akershus univ.sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-Øst RHF, Privat Oslo universitetssykehus HF Helse Vest Helse Vest RHF, Privat Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Midt-Norge Helse Midt RHF, Privat St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord Helse Nord RHF, Privat Helse Finnmark HF Univ.sykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Landet For psykisk helsevern for voksne brukes ICD-10 for å angi hovedtilstand og eventuelle bitilstander. Tabellen omhandler bare avsluttede henvisningsperioder, altså der helsehjelpen er avsluttet. Bildet av tilstandskoding er omtrent likt som året før, og på nasjonalt nivå manglet hovedtilstandskode på to prosent av avsluttede henvisningsperioder. Kodingen er relativt komplett i alle regioner, men enkelte helseforetak har store mangler (bl.a. private i Helse Nord, Sykehuset i Vestfold og Helse Førde). F99 Uspesifisert psykisk forstyrrelse eller lidelse På nasjonalt nivå var tilstandskoden brukt i tre prosent for avsluttede henvisningsperioder. Koden anvendes nesten utelukkende i Helse Sør-Øst, og da primært i de store helseforetakene. Kompletthet og datakvalitet psykisk helsvern for voksne 29

31 Z004 Generell psykiatrisk undersøkelse Koden er registrert for 20 prosent på nasjonalt nivå, noe som er på samme nivå som året før. Mange helseforetak i alle de fire helseregionene har betydelige innslag av koden, mens andre ikke anvender koden overhodet. Z032 Observasjon ved mistanke om psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser På nasjonalt nivå er koden angitt i fem prosent av tilfellene. Variasjonen mellom behandlingsstedene er stor også her. I Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital HF er koden brukt vesentlig mer enn i de andre helseforetakene. Den er også mye brukt ved Sykehuset Østfold HF, og ved Nordlandssykehuset HF. På helsenorge.no publiseres kvalitetsindikator for rapportering av hovedtilstandskode i psykisk helsevern voksne Kvalitet og kompletthet oppsummert Vi har gjennom en del sentrale dataelementer vist kompletthet og kvalitet i data som rapporteres til NPR: Alle rapporteringspliktige enheter sender nå data til NPR. Enhetene rapporterer pasientidentifikasjon i 99,7 prosent av behandlingsepisodene. Dette gir et godt grunnlag for å telle antall pasienter og å følge pasientene over år og sektorer. Det er mangelfull rapportering på noen sentrale dataelementer: henvisningsformalitet, lovgrunnlag, individuell plan og hovedtilstand. Variasjonen i kompletthet er stor; på alle områdene er det noen som rapporterer korrekt og komplett mens andre har svært store mangler. Stor variasjon mellom enheter innen samme organisasjon tyder ulik registreringspraksis innen RHF og HF. Konklusjonen er at det nasjonale datagrunnlaget NPR forvalter for psykisk helsevern for voksne har mangler på noen områder, men vi ser en gradvis forbedring bl.a. ved at alle enheter leverer data Hva gjør NPR for å sikre god kvalitet på data fra psykisk helsevern? God kvalitet på data er essensielt for NPR. Selv om NPR ikke «fremstiller» data, følges de innrapporterte data opp både i det rutinemessige arbeidet og gjennom ulike ekstraordinære tiltak. Selv om NPR sjekker de mottatte data, er det viktig å være klar over at pasientregisteret har begrenset mulighet til å gjøre noe med manglene og svakhetene i det innsendte materialet. NPR arbeider gjennom revisjon og kvalitetssikring systematisk og kontinuerlig med sikte på å forbedre kvaliteten på datagrunnlaget. Rapporteringsplikten til NPR er regulert gjennom NPR-forskriften, og det heter bl.a.: Avsender skal kontrollere at data som rapporteres er komplette og kvalitetssikret, og at dette skal inngå i virksomhetens internkontroll. Hvor god internkontroll institusjonene kan ha er usikkert, da 30 Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014

32 innsending av data til NPR skjer tilnærmet automatisk fra helseregionenes IKT-enheter samt gjennom rapporteringsenhetenes systemleverandører Tiltak for bedre datakvalitet Helsedirektoratet ønsker at RHF-ene i større grad skal bruke data fra NPR i oppfølging av virksomheten herunder at data fra NPR brukes både i rutinemessige styringsparametere og mer prosjektbasert utviklingsarbeid. Siden 2008 har veileder for registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern vært i bruk: helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/179/veileder-for-registrering-avaktivitetsdata-i-psykisk-helsevern-is-1541.pdf Hensikten med registreringsveilederen er å bidra til ensartet registrering av data som skal rapporteres til NPR. For å gjøre innholdet i registreringsveilederen kjent deltar NPR i regionale og lokale møter for å informere om riktig registrering. Vi oppfordrer RHF-ene til å arrangere regionale samlinger der riktig registrering av data for psykisk helsevern er tema. NPR prioriterer å delta i slike samlinger. I 2014 har NPR deltatt på følgende samlinger: Brukermøte om kvalitet i rapporteringen med systemleverandøren SOMA, møte med Helse Nord om kvalitet i rapporteringen, møte med Helse Sør-Øst om kvalitet i rapportering fra private avtaleinstitusjoner innen alle sektorer, møte med rusbehandlingen ved Sørlandet sykehus HF om kvalitet i rapporteringen, møte med St. Olavs Hospital HF om riktig registrering av utskrivningsklare pasienter. NPR har vært involvert i arbeidet med å forbedre datakvaliteten på tvang innen psykisk helsevern. Dette arbeidet er nedfelt i den nasjonale strategien «Bedre kvalitet økt frivillighet i de psykiske helsetjenester». Bedring på dette området er nødvendig for å sikre korrekt dokumentasjon av omfang og type tvang som er brukt på det enkelte behandlingssted, og for å kunne kvalitetssikre utviklingen på feltet. Dårlig kvalitet på data om tvang er bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å samarbeide med de regionale helseforetakene om å utarbeide tiltak for enhetlig og korrekt registrering og innrapportering av alle aktuelle tvangsdata til Norsk pasientregister. Dette gjelder nøkkeltall som for eksempel antall pasienter på tvungen observasjon/tvungent psykisk helsevern, bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling. Det skal også sees på muligheten for overgang til elektroniske tvangsprotokoller. En ny IT-løsning for administrasjon av kontrollkommisjonene er under utvikling. Dette arbeidet koordineres av avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet. Elektronisk pasientjournal (EPJ) er sentralt i dette arbeidet, og EPJ-standarden for tvang er en standard for registrering av vedtak om tvangsbruk som er fattet med hjemmel i psykisk helsevernloven. Standarden skal bidra til å sikre at opplysninger i EPJ håndteres korrekt og kan bevares på tvers av teknologiske generasjonsskifter. Det er viktig at EPJ-standarden for tvang harmoniseres med NPR-melding og systemleverandørene. Kompletthet og datakvalitet psykisk helsvern for voksne 31