ark6 2011 ROTOROTOROTO
SEMESTERPLAN FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 INTRO STARTBOX STARTBOX DATAKURS STARTBOX PEER PINUP STARTBOX PRESENTASJON GJENNOMGÅELSE PÅSKEFERIE MASTERUKA FARGER&MATERIALER/FOKUSDAG: MILJØ FOKUSDAG: GRUPPEPROSESSER FOKUSDAG: KONSTRUKSJON OPPHENG PINUP/LAYOUT 17. MAI INNLEVERING SENSUR FERIE MASTERUKA 5
ARKITEKTUR 6-BOKEN 2011 PROSJEKTERING AV STØRRE BYGG Denne boken er det obligatoriske kompendiet til kurset aar4465 Arkitektur 6, «Større bygg i plankontekst». Denne utgaven er spisset mot programmet ROTOR_sykkelsenter, men kan også brukes i forhold til andre programmer og problemstillinger. I del 1 gis det noen generelle betraktninger, del 2 gir bakgrunnsinfo om årets kurs, mens del 3 består av en beskrivelse av verktøy. I tillegg til ARK6-boken vil det være oppdatert informasjon om kurset på www.ark6.no med link til kalender, samt ark6.wiki. Redaktører: Steffen Wellinger Fredrikke Finne Seip Forfattere: Steffen Wellinger Arild Walther Jacobsen Bendik Manum Fredrikke Finne Seip Stein Audun Jenssen Pasi Aalto Ole Jørgen Bryn Layout & grafikk: Fredrikke Finne Seip & Kari Risvold Vikan Trykk: Tapir Uttrykk, Trondheim Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU 2011 ISBN 978-82-7551-064-6 Mot utgangen i Tate Modern. Arkitekt: Herzog & de Meuron. Foto: Kari R.Vikan. 7
Overlys i the Igualada Cemetery. Arkitekt: Enric Miralles og Carme Pinós. Foto: Kari R.Vikan. 9
INNHOLD Semesterplan 3 Innledning 5 DEL 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 1.10 1.11 1.12 GENERELT Nytt semester velkommen 12 Prosjektering 16 Pedagogisk modell 20 Struktur, konstruksjon, materialitet og detaljering 26 Etikk, miljø, ressurs 36 Sted og stedsforståelse 38 Funksjon 42 Overganger 46 Arkitektens redskaper 52 Digital produksjon 54 Studentperspektivet 56 Fagbeskrivelse 60 DEL 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 ÅRETS KURS - BAKGRUNN Problemstilling/oppgave 64 Tomt 66 Funksjonsprogram 70 Wiki og blogg 74 Pensum 76 Studenter 78 Lærerteam 80 DEL 3 3.1 3.2 3.3 3.4 VERKTØY Startbox 84 Skisserende programanalyse 88 1-2-3-metoden 92 Noen andre verktøy/teknikker 98 Del av Antoni Gaudís strukturstudier, La Pedrera, Barcelona. Foto: Kari R. Vikan 11
DEL 1 GENERELT Badet i Vals. Arkitekt: Peter Zumthor. Foto: Fredrikke Finne Seip. 13
1.1 NYTT SEMESTER God arkitektur kjennetegnes av soliditet, anvendelighet og skjønnhet. Vitruvius Pollio De Architectura fra ca. 20-30 f. Kr. Velkommen til et nytt semester med «Større bygg i plankontekst» - eller kort og godt, velkommen til Arkitektur 6! Med studiene i Arkitektur 6 avslutter våre studenter sin grunnutdanning. Kunnskapselementer som er blitt undervist tidligere skal repeteres, anvendes og kombineres med nye aspekter. Vi fokuserer på en helhetlig tilnærming der syntesen av enkeltaspektene, et tydelig hierarki og et tydelig ledemotiv står sentralt. Derfor ønsker vi å fokusere på prosjekteringsprosessen, som er arkitektens tilnærming til å beherske den utfordrende kompleksiteten i byggeoppgaver. Donald A. Schön har gjennom sine undersøkelser av arkitektens praksis beskrevet prosjekteringen som en prosess som preges av refleksjon i handling. Gjennom studieløpet skal denne refleksjonen forandres fra en ledet refleksjon (gjennom veiledninger og oppgavestillinger) til en refleksjon som er mer selvbestemt og prosjektgenerert. Myndiggjøring av studenten som profesjonell utøver og utforsker av faget er en sentral målsetting i vårt kurs. Begrepet self-curation (Leon v. Schaik og Nita Cherry) gir en god beskrivelse av denne målsettingen. Eller for å si det helt enkelt: I stedet for å lære bort arkitektur skal det utdannes arkitekter. Arkitekturkritikk og Refleksjon i handling forutsetter at det finnes et materiale som kan reflekteres over eller evalueres. Vi mener derfor at det er viktig å rette fokus spesielt på oppstarten av en prosjekteringsprosess. Raske, overordnete, men helhetlige prosjektforslag (med tydelige ledemotiv eller konsept) gir et godt grunnlag for den videre prosessen. I denne sammenhengen ønsker vi å introdusere startbox:ark6. 14 Illustrasjon: Dubberly Design Offi ce
Startbox:ARK6 skal gi studentene noen enkle verktøy til å håndtere en kompleks problemstilling uten at det går på bekostning av egen kreativ frihet. Slik kan også tidligere underviste kunnskapselementer lettere settes i en sammenheng. Jeg vil be studentene om å utfordre seg selv og satse høyt i forhold til sluttresultatet. Eksperimenter gjerne med nye uttrykksformer og verktøy. Det er ikke så farlig om man «bommer» litt på prosjektet en dårlig og passiv prosess hjelper derimot ingen. Vi lever i en brytningstid for faget vårt. Nye krav om ressursbesparelse genererer potensial og utfordringer i forhold til omfattende (og kanskje radikale?) nytenkninger på samme måte som modernismens barselperiode for 100 år siden. Selv om vi først vil kunne bedømme dette en god stund fram i tid, vil våre svar til klimautfordringene også forandre vår tilnærming til uttrykk, form og romlighet. Vi har kunnskap, og snart praksis, til å prosjektere og bygge bygninger med lavenergistandard eller plussenergistandard. Denne praksisen vil forhåpentligvis etablere en god referanseverden etterhvert bygninger som både forholder seg til en teknisk, sosial og økonomisk bærekraft. Altså EN ARKITEKTUR FOR FRAMTIDEN. Foto: Kari R. Vikan. Etter de gode erfaringene i de siste årene vil vi også i årets Arkitektur 6 stille studentene og lærerstaben denne utfordringen. ETIKK, MILJØ OG RESSURS skal være et integrert gjennomgangstema gjennom semesteret og jeg har stor tro på at en felles dugnad vil kunne løfte fram mange spennende resultater og diskusjoner. Vi ønsker også å rette spesiell fokus mot noen tema som vi mener er viktige aspekter eller verktøy i en prosjekteringsprosess. I ROTOR vil dette blant annet være overganger (1.8), struktur/konstruksjon (1.4) og arkitektens verktøy (del 3). I Arkitektur 6 og det videregående undervisningstilbudet gis studentene et selvstendig ansvar både for prosjektet og oppfyllelse av læringsmål. Den genuine motivasjonen for faget, en åpen innstilling og nysgjerrighet er avgjørende faktorer for et vellykket semester. Vi lærere gleder oss til å ta tak i denne oppgaven sammen med studentene og mange gode støttespillere. Vi vil gjennom årets Arkitektur 6 også undersøke mulighet for enkeltprosjektenes mulighet til å gi innspill i en bærekraftig byutvikling. ROTOR_sykkelsenter på to lokaliseringer i Trondheim er årets oppgave. Kurset kan følges på www.ark6.no Lykke til og vel møtt til Arkitektur 6! For lærerteamet Steffen Wellinger, fagansvarlig Charles Jencks Evolutionary tree to the year 2000, 1969 16 17
1.2 PROSJEKTERING Prosjekteringskompetansen er etter vår mening den sentrale ferdigheten for arkitekter. Denne ferdigheten er genuint for vårt fag og er et verktøy for å kunne arbeide frem en syntese av mange fagområder der andre spesialister står faglig sterkere. Kreativitet, romforståelse, teknisk kunnskap, og andre aspekter fra kunst og samfunnsvitenskap er viktige bidragsytere og kunnskapsfelt som vi forutsetter god kjennskap til. Men hva er nå denne prosjekteringskompetansen? Foto: Fredrikke Finne Seip. Prosjektering beskriver en formgivingsprosess av komplekse problemstillinger ofte i samråd med flere involverte aktører. I en prosjekteringsprosess utvikles løsningen underveis ut fra et sett av rammebetingelser (problemstilling, sted, forskrifter, klima med mer). Løsningen er ikke definert ved utgangspunktet, men blir utformet underveis. En holistisk tilnærming (helheten er mer enn summen av dens deler) til resultatet er et viktig aspekt i en god prosjekteringsprosess. Resultatet kan være et ferdig produkt, et system, eller, som oftest i arkitektens profesjon en representasjon av et produkt/verk, altså tegninger og modeller. Målsettingen med en prosjekteringsprosess er å kunne håndtere mange aspekter (sted, funksjon, teknologi med mer) og sette dem i en arkitektonisk estetisk sammenheng. Vår profesjon er blant de eldste i verden, og prosjektering er vår sentrale ferdighet. Likevel har vi en stor utfordring i å beskrive den. Selv om prosjektering er kunnskapsbasert ligger ferdigheten ikke i anvendelsen av kunnskap, men som regel innebygget i våre handlingsmønstre og i vår fornemmelse for den materie vi har med å gjøre (Schön, D: 2001). Selv om modus i tiden fremdeles påvirker det arkitektoniske uttrykket veldig sterkt, er nok tiden for stildominerte og kollektive generasjonsmessige utviklingstrekk i arkitekturen definitivt over. Eventuelle stiler, trender eller lignende har en kort levetid og vil derfor ikke som tidligere ismer påvirke vår grunnleggende arbeidsmåte. Utfordringene i forhold til samfunnskrav (lovgiving, moter, konjunkturer, globalisering med mer) endrer seg også langt mer dynamisk. Hvilken isme som kommer til å beskrive vår samtid er umulig å stadfeste nå men at vi lever i en tid som preges av pluralisme er utvilsomt. Dette bakgrunnsbildet gir arkitektene et stort kollektivt og individuelt ansvar, men også en stor frihet og mange muligheter. Dette faget er herlig! Hver skapende arkitekt må derfor stille seg denne utfordringen ved å tilegne seg blant annet personlige prosjekteringsmetoder. Her kommer vi tilbake til inngangspostulatet. I vår undervisning ønsker vi å avmystifisere oppfattelsen av at dette handler om en kunstnerisk prosess der kun talentbetinget intuisjon skaper resultatet. Vi mener at en bevissthet rundt egen prosess og økt kunnskap kan bidra til en reflektert tilnærming og en oppbygging av den nødvendige erfaringsbaserte intuisjonen over tid. Architecture is sheer luck and luck can be taught. (fritt etter v. Schaik og Wiseman) Intuisjon og kreativitet er lunefulle, de blusser opp eller ikke og kan ikke alltid påvirkes. Vi kan dog legge til rette for at vi skaper flere situasjoner hvor det gode kan skje og hvor vi oppdager det. Vi kan pro- 18 19
vosere frem flaks gjennom flere forsøk og et åpent sinn og evalueringsapparat til å legge merke til kvalitet. Vi er samtidig inneforstått med at det også må finnes rom for det intuitive, det geniale, og også for mesterens suverenitet. For å generere et materiale for self-curation og utvikling av egne ferdigheter ønsker vi å legge til rette for en god oppstart (gjennom startbox:ark6). I oppstarten vil vi legge vekt på en dialektisk prosess hvor diskusjoner og refleksjon blir understøttet av alternativutredninger. Arkitekturkritikk som verktøy blir anvendt på egen prosjekteringsprosess. I denne fasen skal det jobbes overordnet og helhetlig. Det betyr at alle aspekter (fra kontekst, romlighet, funksjon til konstruksjon og materialitet) berøres på et prinsipielt plan. Det skal etableres et ledemotiv som skal kunne gi tydelige beslutningshierarkier i det videre arbeidet. Etter oppstarten legges det vekt på en relativ stor frihet i det videre forløpet av semesteret. Dette skal gi en ramme for studentenes egen utprøving under veiledning. Donald A. Schöns begrep refleksjon i handling skal gi oss et utgangspunkt for å kunne utvikle en tilnærming til self-curation. I en god formgivingsprosess vil dialogen med situasjonen være reflekterende. Som svar på situasjonens svar, reflekterer formigiveren i handling. Implisitt i formgiverens valg ligger hensynet til problemets konstruksjon, handlingsstrategier eller fenomenmodell. (fritt etter Donald A. Schön, Den reflekterende Praktiker, 2001, s.75) Foto: Kari R. Vikan. TEORI_ Det er viktig at vi som prosjekterende arkitekter etablerer en forståelse av vår og andres tilnærming til praksisteori. Arkitekturteori skal forklare og føre til en refl eksjon over utøvd praksis samt å inspirere til en utvikling av den den betegnes derfor også som en konkret teori. Intensjonen er å kunne øke forståelsen av faget for å kunne lage bedre fysiske rammer for samfunnet. Det fi nnes ikke en riktig teori, men et mangfold av instrumenter til å tolke og forklare og utvikle de prosessene som skaper arkitektur. De fl este omtalte prosjekteringsmetoder og arkitekturteorier er en (retrospekt) dokumentasjon av enkeltarkitekters/miljøers erfaringer og tilnærminger. I tillegg utvikles en del metateorier som plasserer faget i en større kontekst. I forbindelse med undervisningen i ARK6 ønsker vi i hovedsak fokusere på refl eksjonselementet knyttet til prosjektering og faget generelt. Vi vil rette oppmerksomhet mot arbeidsfl yt og presise tegninger som et viktig verktøy i en kreativ prosjektering. Foto: Fredrikke Finne Seip. 20 21
1.3 PEDAGOGISK MODELL FRAMTIDEN + ARKITEKTUR So when I say architecture is not everything, I mean that there are other things in life, and simultaneously, I mean that there are things that not are architecture, but which fi t round so closely that they help to show what it is Arkitekturprosjektering er problemløsning. Målsettingen i den pedagogiske modellen er derfor å legge til rette for mentorstøttet problembasert læring. Tiltakene skal gi rom for studentene til å utvikle sin egen (og gruppens) læringsplattform innefor relativt åpne rammer. Veilederne skal støtte opp under dette og skal kunne reagere på nye tema som genereres i og utenfor kurset. Paul Shepheard, What is architecture? 1994:19 Vi ønsker å lære opp arkitekter i stedet for å lære bort arkitektur! I Arkitektur 6 gis studentene et selvstendig ansvar både for prosjektet og oppfyllelse av læringsmål. Den genuine motivasjonen for faget og en åpen innstilling er avgjørende faktorer for et vellykket semester. Det forutsettes selvstudier som supplerer tilbudet i kurset. Prosjektets verdigrunnlag skal utformes av studentene selv og være førende for prosjektets utforming. Et av de viktigste redskapene for en arkitekt er evnen til å evaluere arkitektur. Dette gjelder både for bygget arkitektur og prosjekter under utforming. I denne sammenhengen er en dialektisk tilnærming med mulighet for komparative studier et viktig hjelpemiddel. Studentene oppfordres til å produsere sammenlignbare alternativer av alle relevante aspekter i prosjektet. GJENNOMGÅELSER_ Det settes opp regelmessige gjennomgåelser for hele ark6. Gjennomgåelsene forberedes i samråd med veiledere og er et viktig forum for diskusjon og arkitekturkritikk. Det vil benyttes både digitale medier og oppheng i gjennomgåelsene. I tillegg settes det opp studentgjennomgåelser (peer review) hvor studentene er ansvarlige for vurderingen av hverandres prosjekter. Studentene oppfordres også til å møtes i mindre grupper og til å etablere refleksjonsgrupper (peer groups) på eget initiativ. STUDIO_ NTNU`s tilnærming til arkitekturutdanningen i de første tre årene er en praksisbasert modell der prosjektet og prosjekteringsprosessen står i sentrum. I denne sammenhengen har studio(tegnesals) undervisning en lang og god tradisjon. Modellen gir oss mulighet til å Foto: Fredrikke Finne Seip. 23
etablere gode og dynamiske læringssituasjoner innefor et årskull eller kurs. Studentgruppene med sammen oppgave kan inspirere og lære fra hverandre og lærergruppen kan få en god oversikt over progresjonen. Samtidig er studiomodellen også en relevant referanse til praksisen i mange arkitektkontorer. Vi vil oppfordre til økt tilgjengelighet til hverandres prosjekter gjennom aktiv bruk av oppheng, modeller og diskusjoner. Organisering i studioer definert i kull (Bachelor) og prosjektoppgaver (Master) gir liten mulighet for utveksling av inspirasjon og kunnskap vertikalt i studio. I ARK6 ser vi derfor positivt på initiativet fra en gruppe som ønsker å sitte sammen med første årskull og håper også på andre innspill som kan utfordre og utvikle studiomodellen. VEILEDNING_ Undervisningsformen ved vårt fakultet har vært preget av omfattende kontakttid mellom underviserne og studentene og vi har stor tro på en tilnærming som kan beskrives som mentorstøttet samarbeidslæring (mentorship collaborative learning). Erfaringen og evalueringene viser at den nære kontakten fører til en spennende og meget dynamisk prosess, som bringer studentprosjektene og studentenes kunnskap videre og som også gir de ansatte viktige impulser og motivasjon. Vi må dog forholde oss til en virkelighet i et akademisk system med stadig lavere budsjetter og utvidede oppgaver. En veiledning forutsetter at studentene har tydelig definerte problemstillinger og dokumenterte, alternative løsningsforslag. Det kan være aktuelle diskusjoner i media eller spørsmål som dukker opp i litteraturstudier og lignende. I ORAKEL har studentene mulighet til å stille spørsmål og diskutere problemstillinger med lærerne og medstudentene i en gruppesituasjon. Spørsmålene kan være forberedt og kan med fordel dokumenteres med bilder, tegninger eller lignende som kan bidra til en felles forståelse av problemstillingen. I startbox:ark6 settes det opp nesten daglige orakeltimer. DAK_ Læringsassistenter er studenter på masternivå som bidrar til undervisningen. I Rotor vil læringsassistentene bidra spesielt i dataundervisningen. Data er i dag et selvsagt verktøy i prosjektering. For å kunne bruke komplekse tegne- og modelleringsprogrammer effektivt må man selvfølgelig ha opplæring og erfaring. Dette kurset tar sikte på å bygge videre på en grunnleggende opplæring og veiledning i en rekke DAKprogrammer. Formålet er at studentene skal kunne beherske et av programmene på en slik måte at de kan bruke det som et verktøy som gir mulighet for utforsking, og ikke begrenser prosjekteringen. Det legges opp til en stor grad av selvlæring og selvstendig arbeid på dette kurset, siden dette er den eneste måten man kan bli godt kjent med et program på. Gjennom FreDAK har studentene muligheten til å få datahjelp og veiledning fra begynnelsen av semesteret, slik at DAKprogrammet blir et naturlig redskap i hele prosessen. GRUPPER_ Prosjektene blir bearbeidet i studentgrupper med tre studerende arkitekter. Ulike kunnskapselementer blir anvendt og utprøvd ved hjelp av det konkrete prosjektet. I løpet av semesteret settes det også opp et seminar i forhold til gruppearbeid og kommunikasjon. Gruppearbeid kan invitere til en intern spesialisering. Dette kan være effektivt i forhold til produktet vi vil dog oppfordre til en jevn fordeling av arbeidsoppgavene for å sikre et helhetlig læringsutbytte for alle gruppemedlemmer. ARKITRIP_ Kreative prosesser og tankemønstre skal inspireres og settes i gang gjennom intensive arbeidsøkter med og uten veiledning. ORAKEL_ Med ORAKEL ønsker vi å støtte opp under studentenes selvgenererte studium i Arkitektur 6. Ved siden av vårt fag skal studentene være interessert i å studere spørsmål som de synes er interessante og relevante, ikke nødvendigvis bare for det prosjektet som bearbeides i kurset. Disse studiene vil ha positiv tilbakevirkning på deres konkrete arbeid i kurset. Erfaringen viser at det dukker opp en rekke spørsmål i denne forbindelse som er av allmenn interesse. MILJØAGENTER_ I ROTOR vil to læringsassistenter med spesialkompetanse ha et spesielt fokus på miljø- og ressursspørsmål. Miljøagentene vil kunne formidle nødvendig informasjon, gi direkte innspill i prosjektene, og ikke minst passe på at dette avgjørende temaet får en sentral og integrert posisjon i undervisningen og gjennomgåelsene av prosjektene. KLASSEKONTAKT_ Lærergruppen vil avholde regelmessige møter (hver 2./3. uke) med de fire valgte klassekontaktene som skal diskutere og formidle innspill fra studentene. Klassekontaktene danner referansegruppen som står for semesterevalueringen. Referat fra klassekontaktmøtene er tilgjengelig på ark6.wiki STREIFTUR_ Det finnes en rekke interessante og relevante tiltak ved fakultetet, NTNU og i Trondheim for øvrig som direkte og indirekte kan knyttes til arkitekturstudiene. Vi vil oppfordre våre studenter til å delta i dette brede tilbudet og til å bringe inn refleksjoner og diskusjoner i ARK6_ROTOR. Vi vil legge til rette gjennom informasjon, en fleksibel tidsplan og i tillegg sette opp orakler etter noen streifturer. 24 25
Fra resepsjonsområdet, hotell i New York. Foto: Fredrikke Finne Seip. 27
1.4 STRUKTUR, KONSTRUKSJON, MATERIALITET OG DETALJERING Konstruksjoner og materialer utgjør grunnleggende og bokstavelig talt bærende elementer i alle former for bygninger. Med dagens digitale modelleringsverktøy kan de største prosjekter presenteres tilsynelatende realistisk uten at konstruksjoner og materialer er viet mye omtanke. Vellykket virkelig byggeri er imidlertid vanskelig uten interesse og forståelse for konstruksjonsprinsipper og bygningsmaterialers virkemåter. Et viktig mål for Arkitektur 6 er å bidra til en slik forståelse. KONSTRUKSJONENS ROLLE_ Mange av de byggverk vi som arkitekter og arkitektstudenter verdsetter høyest, er karakterisert ved måtene konstruksjoner er knyttet til bygningens arkitektoniske karakter eller uttrykk. Slike sammenhenger mellom arkitektonisk uttrykk, konstruksjonsprinsipper og konstruksjonsmaterialer kan ha svært ulik karakter. I noen tilfeller tydeliggjøres bæreprinsipper og konstruksjonsdetaljer som synlige og viktige arkitekturelementer. De utenpåliggende konstruksjonene på gotiske katedraler eller på Pompidou-senteret (Rogers & Piano), Nervis og Maillards betongtak, trekonstruksjonene i Fehns eneboliger eller Borkeplassen i Trondheim ( brannkvartalet, av Henriksen, Hølmebakk og Jensen & Skodvin) er eksempler på bærekonstruksjoner som er uatskillelige fra bygningenes arkitektoniske uttrykk. Denne type kobling mellom konstruksjon og arkitektonisk uttrykk kan vanskelig oppnås uten at arbeid med konstruksjon inngår allerede fra tidlige faser i prosjekteringen. I andre tilfeller kan selve konstruksjonen være mer skjult, mens dens orden eller prinsipper framstår indirekte gjennom rominndelinger, byggemoduler og fasadeutforminger. I atter andre tilfeller (og kanskje i det meste av det som i dag bygges) er konstruksjonen i seg selv ikke noe viktig arkitektonisk element, men noe som kun har som oppgave å bære bygningen, og som i store deler er skjult bak innvendige og utvendige kledninger. Uansett hva man som prosjekterende arkitekt måtte ha som intensjoner om konstruksjonens rolle, så finnes det i hver byggeoppgave utallige varianter av konstruksjonsprinsipper og bygningsmaterialer. En viktig del av arkitekturprosjektering er derfor å undersøke og utvikle mulige konstruksjoner og å velge løsninger som underbygger, forsterker eller skaper bygningers karakter eller uttrykk. 28 Nordisk paviljong i Venezia. Arkitekt: Sverre Fehn. 1962
Bar a Margem, Lisboa. Arkitekt: Joao Pedro Falcao de Campos & Jose Ricardo Vaz. Foto: Fredrikke Finne Seip
KONSTRUKSJON, FORM OG ROM_ Konstruksjon er dessuten nært knyttet både til rom og bygningsvolum. Valg av (eller ønske om) ytre bygningsvolum eller innvendig rom er derfor avgjørende for hvilke konstruksjonstyper og konstruksjonsmaterialer som er velegnet. Og omvendt: valg av konstruksjonsprinsipp og konstruksjonsmaterialer har stor innflytelse på rom og form. Studier av disse sammenhenger er viktige elementer i god prosjektering. Både når det gjelder overordnet grep og arkitektoniske løsninger vil vi forsøke å fokusere på hva bygningen konkret består av og hvordan den kan bygges. I stedet for arkitektur som diagram eller som bilde, forsøker vi å arbeide med konkret tinglighet i form av konstruksjoner og materialer. Arkitektur 6 skal blant annet gi øvelse i nettopp dette; altså i hvordan konsentrasjon om konstruksjonsprinsipper, materialer og byggemåter kan bidra til arkitektonisk kvalitet. Arbeidet består i å utvikle prinsipper eller konkrete løsninger for hvordan konstruksjon kan underbygge eller være med på å utvikle intensjonene i hvert enkelt prosjekt. Vi forsøker å se konstruksjon som en integrert og aktiv del både av prosjektet og av arbeidsprosessen. Dette fordrer bevissthet om hvor form kommer fra, om hvilke prinsipper for form og uttrykk man velger å arbeide med. Temaer som struktur, volumbehandling, komposisjon og proporsjoner kan alle kobles til diskusjoner om konstruksjon, materialvalg, detaljering og tektonikk. DETALJERING_ Å utarbeide en god konstruksjon innebærer å skape en meningsfull helhet av mange deler. En konstruksjon består av enkeltelementer som må sammenføyes, og kvaliteten av det ferdige arkitekturverket bestemmes i stor grad av valgte sammenføyninger og detaljer. Utarbeidelsen av detaljer er nært forbundet med utforming av konstruksjonen, og i arbeidet med detaljering må arkitekten søke gode løsninger for møter mellom ulike bygningsdeler og ulike materialer. Foruten å være viktige for proporsjoner og skala, er detaljene viktige for en bygnings kvalitet over lang tid. En bygning skal tåle påkjenninger, den utsettes for slitasje og nedbrytning både fra ytre og indre miljø. Robuste og holdbare detaljløsninger er derfor et viktig bidrag til ressursøkonomisering og bærekraftig arkitektur. Dagens byggeri preges av industriell masseproduksjon. En vesentlig arkitektoppgave består derfor i å videreutvikle industrikomponenters utforming til arkitektonisk gjennomarbeidete detaljer. I en realistisk utarbeidelse av detaljer vil hovedstrukturer og hovedkonstruksjon måtte være avklart. Hovedkonstruksjonen og materialbruk må være gjennomtenkt, og teknisk infrastruktur forstått. Fokus på detaljering og materialitet gir muligheter for å videreutvikle prosjektets ledemotiv (struktur, materialer, romlig kvalitet med mer). Det er et viktig mål at detaljene skal være genuine, det vil si underbygge prosjektets intensjoner og ikke bare reprodusere litteratureksempler eller forskriftenes standardeksempler. 32 Tautra Mariakloster. Arkitekt: Jensen & Skodvin. Foto: Fredrikke Finne Seip
TEKTONIKK_ Valg av materialer og detaljløsninger kan underbygge en tektonisk forståelse av helheten de er en del av; av hvordan huset faktisk er bygget. Dette er et utgangspunkt for å diskutere arkitektur som tektonisk objekt. Et eksempel kan være møte mellom bygget og grunn eller sammenføyning og grad av eksponering av enkeltmaterialene i en fasade. MATERIALITET OG LYS_ En arkitekts arbeid kan sies å være forankret i en elementær forståelse for hvordan vi utnytter materialenes potensialer, både konstruktivt og formalt. Materialene vil dempes eller forsterkes av lyset. Lette og porøse materialer påvirker lyd annerledes enn tunge og harde. Lette materialer er raskere å varme opp enn tunge og massive, men magasinerer ikke varmen like godt. Muligheten for å variere dagslys og innsyn gjennom bruk av indirekte lysinnslipp, kunstig lys eller gjennomskinnelige materialer, kan berike romopplevelser og gi variasjon av lysforhold i samsvar med ulike aktiviteter og situasjoner. LIVSLØP_ I sammenheng med materialvalg og sammenføyninger av komponenter skal det tas hensyn til byggets livsløp fra vugge til grav. Det er viktig å se på hele livsløpet og kriterier som innemiljø, indirekte utslipp (transport), men også bygningens tilpasningsdyktighet. Som verktøy kan det benyttes en LCA (Life cycle assessment). Viktige elementer er: materialinnsats og transportinnsats ved bygging robusthet, holdbarhet og vedlikehold i bruk tilpasningsdyktighet til forandret bruk gjenbrukspotensialet i materialene/komponentene STRUKTUR_ Overordnet geometri i prosjektutkastet og på tomt. System av linjer, overflater og former, deres innbyrdes forhold og egenskaper. Kan vise til romfordeling, konstruksjonsakser eller sirkulasjonsmønster. KONSTRUKSJON_ Det konstruktive bæresystemet, med utgangspunkt i materialenes egenskaper og muligheter. SAMMENFØYNING_ Hvordan ulike bygningselementer tilpasses og føyes sammen. DETALJER_ Utforming, eller sammenføyning, av mindre bygningsdeler. Foto: Fredrikke Finne Seip TEKTONIKK_ Teoribegrep som vedrører det å bygge opp, konstruere. Generelt et begrep for det konstruktive i byggekunst og beslektede kunstformer. I Arkitektur 6 relateres tektonikkbegrepet til den materielle delen av arkitektur, der utforming av bygning og bygningselementer relateres til materialenes iboende kvaliteter og muligheter for arkitektonisk form, og hvordan enkeltdeler settes sammen til en meningsbærende arkitektonisk helhet. Tektonikkbegrepet relaterer seg mer til byggeteknikk enn til teknologi. Mortensrud Kirke 1998. Arkitekter: Jensen & Skodvin. Foto: arkitekten 34 35
Grønn fasade i Madrid. Foto: Fredrikke Finne Seip
1.5 ETIKK, MILJØ, RESSURS Etikk handler om visjoner for et godt liv. Fagetikk kan på samme måte sies å dreie seg om god profesjonalitet, et godt faglig arbeid. Fagetikk viser til en rolle i vår hverdag som arkitekter og planleggere. Arkitekten hevder god praksis gjennom kvaliteten av eget arbeide og skal bidra til å løse samfunnsoppgaver på en fullverdig måte gjennom bruk av faglig kunnskap og erfaring. En kan si at vår fagetikk forplikter oss til å skape kvaliteter av verdi for ettertiden. Vårt virke har stor innvirkning på miljøet, både i produksjonsprosessen, i drift, og direkte på landskap og økosystemer. Bygninger og omgivelser er avgjørende for menneskers trivsel, helse, sikkerhet og opplevelser. De etiske dilemmaer vi møter gjennom utforming og bygging av fysiske miljøer er noe vi blir nødt til å ta stilling til, og som relaterer seg til et større samfunnsansvar vi har som enkeltmennesker. Etiske dilemmaer kan ha direkte innvirkning på den type arkitektur vi vil fremme, på hvordan hus bygges og det uttrykk vi gir dem. Ressurs og energibruk står sentralt i denne diskusjonen. Materialvalg og byggeform kan være resultat av en bevisst holdning til miljø og ressursbruk som får konkrete arkitektoniske svar. Arkitektur og energi sbi / Marsh 2006 I Arkitektur 6 2011 vil vi se på samspillet mellom ressursbruk og arkitektoniske løsninger/konsekvenser. Dette blant annet gjennom diskusjoner av anleggets orientering, organisering, konstruksjons- og materialvalg. Utgangspunkt er et bærekraftbegrep som dekker tekniske, sosiale, økonomiske, etiske og estetiske aspekter. I denne sammenhengen ønsker vi også en refleksjon og diskusjon av Teknisk forskrift og (ensidig?) fokus på energiforbruk per areal. Studenter ved vårt fakultet har høy integritet i behandling av ressursspørsmål som del av prosjektene. I prosjektet ROTOR skal dette synliggjøres blant annet ved hjelp av miljøregnskap som skal lages både i forhold til skisseprosjekt og det endelige prosjektet. Aspekter i forhold til dette er: -arealbruk -orientering -klimasoner -materialer -teknikk 38 39
1.6 STED OG STEDSFORSTÅELSE Som i arbeidet med konstruksjoner og detaljer er det viktig å ha en bevisst holdning til tomt og sted på et overordnet nivå. Man må se tomta som en del av en større kontekst for å være i stand til å skape en helhetlig arkitektur og landskapsbehandling, der bebyggelsen tar inn over seg stedets egenart og forutsetninger. STED_ På et overordnet nivå forholder tomten seg til en større sammenheng. Vi kan omtale dette som sted i videre forstand der flere ulike aspekter har påvirkning på hvordan vi utformer et nytt bygningskompleks. Sted går dermed utover de snevrere definisjoner av begrepet tomt. Det innbefatter betraktninger om landskapsrom, grunnforhold, natur og vegetasjon, eller stedets historie. Innpassing av bygninger i landskap, og landskapsbearbeiding er blitt betegnet som stedskunst, og arkitektur kan dermed også defineres som det å lage steder. Landskapet er i prinsippet sammenhengende, selv med skiftende topografi. Menneskelagde steder er sluttede enheter, man kan si at landskapet omfatter bebyggelsen. I en kvalitativ stedsteori oppfattes bebyggelse som et system av slike steder. Disse orienterer seg som romstrukturer i landskapsrommet, der bygningenes karakter gis av deres forhold til omgivelsene. Steders karakter og atmosfære eller egenart skyldes bl.a. at de tilpasses naturgitte forhold. Vals. Foto: Fredrikke Finne Seip KONTEKST_ Tomta er del av en større stedsmessig kontekst. Landskapsrom, natur og vegetasjon, veinett og annen bebyggelse utgjør deler av denne konteksten. Som arkitekter og planleggere må vi forholde oss til dette når vi legger planer for eller prosjekterer ny bebyggelse. Det er vår oppgave å sørge for en helhetlig sammenheng mellom de eksisterende forhold og våre nye inngrep og tilføyelser til konteksten. Gjennom historien har mennesket alltid lagt vekt på utformingen av sine omgivelser, der ett av arkitektens viktigste bidrag er å skape funksjonelle steder av høy kvalitet og med særegen karakter. Dette gjelder både utforming av bygninger og utomhusarealer. En presisering av de kvalitative forskjellene mellom å tilfredsstille arealbehov (space) og etablering av steder (place) er viktig kriterier i denne sammenhengen. Det komplekse programmet i ARK6 kan sies å utgjøre bestanddelene i et slikt sted. Tomtas ytre forhold: - landskapsrom - grøntstrukturer - omkringliggende områder (romstrukturer som bolig, virksomheter, sentrum) - vei og jernbanenett - trafikkstrømmer og logistikk - innsyn/utsynsforhold - historie 40 41