Til: Riksantikvaren Fra: Trust Arktikugol ved LPO arkitekter Kopi: Sysselmannen, Trust Arktikugol Dato: 15. mai 2014 Arealplan for Pyramiden Generell søknad om erosjonssikring i sikringssoner LPO arkitekter søker på vegne av Trust Arktikugol om generell tillatelse til å sikre enkeltkulturminner og kulturmiljøet i Pyramiden mot erosjon ved opparbeidelse og vedlikehold av flomvoller, grøfter, dreneringskonstruksjoner og lignende i sikringssonene rundt fredete kulturminner i Pyramiden. Pyramidefjellet med gruveanlegg i fjellsida og store utløpsområder mot bebyggelsen. Bakgrunn Trust Arktikugol er planansvarlig i Pyramiden og utarbeider nå arealplan for området. LPO arkitekter er engasjert av Trust Arktikugol for å utarbeide plandokumenter og være adressat for innspill i prosessen. I forbindelse med arealplanprosessen er det gjort en kulturminneregistrering som har avdekket flere automatisk fredete kulturminner, og en forenklet risiko- og sårbarhetsdrøfting som vurderer ulike risikoforhold blant annet relatert til kulturminneverdiene i Pyramiden. Riksantikvaren vil i forbindelse med 2. gangs høring av planforslaget få tilsendt alle plandokumenter, deriblant disse to rapportene.
Utsnitt av foreløpig plankart med fredete kulturminner og sikringssoner. 2
Automatisk fredete kulturminner i Pyramiden Basert på arkeologiske registreringer i Pyramiden, arkivundersøkelser ved Riksarkivet i Stockholm og Oslo, og Statsarkivet i Tromsø, har Dag Avango og Sander Solnes dokumentert hvilke deler av Pyramiden som er fra før 1946 og dermed automatisk fredet som kulturminner: Levninger fra svenskeperioden, fra 1910 til 1927, i havneområdet. Rester fra den første fasen av Trust Arktikugols virksomhet, fra 1930 til 1945 i Pyramidefjellets sørside - restene av leteboring - restene av gruver og tilhørende transportsystemer - restene av de eldste bygningene nedenfor gruveanlegget - rester av bygninger som er ombygd på et senere tidspunkt Gravplassen på en øy i Mimerelva Kulturminnene er registrert i Askeladden. Ortofoto av området med rester av tidlig russisk gruvedrift som er automatisk fredet. Sikringssoner vist med skravur. Innenfor bebyggelsen foreslår forslagsstiller å avgrense sikringssonene på en slik måte at drift og vedlikehold av infrastruktur og bygninger ikke kommer i konflikt med sikringssonene. I KNF-området er sikringssonenes utstrekning på 100 meter beholdt. Erosjon De fleste av de fredete kulturminnene fra tidlig russisk prospektering og gruvedrift ligger i en bratt fjellside og området er utsatt for ras, jordsig, sørpeskred og vårflommer fra Pyramidefjellet. Som ortofoto over viser har kløftene i fjellet relativt store utløpsområder på sletta og vannet finner stadig nye løp. Da gruvene var i drift ble vannet ledet utenom konstruksjoner og bygninger, blant annet ved hjelp av voller og finurlige rennesystemer. Etter at Pyramiden ble forlatt i 1998 har disse systemene forfalt og elver og bekker har funnet nye løp. Det tydeligste eksempelet på dette er flommen i 2006 som oversvømte sentrumsområdet i Pyramiden, etter at flomvollen som tidligere har holdt elva fra Bertilbreen unna 3
bebyggelsen kollapset i snøsmeltinga. I dag holdes denne viktige flomsikringa vedlike ved hjelp av årlig arbeid med større maskiner i elveleiet, men flere av de mindre erosjonssikringene mot fjellsiden er ikke reetablert og overvannsrennene er i stor grad fylt med grus. Flom i 2006 (foto: Sveinung Lystrup Thesen) Overvannsrenner i Pyramiden Risiko- og sårbarhetsdrøfting I forbindelse med planarbeidet er det laget et temakart for ras og flom. Temakartet er laget på bakgrunn av topografisk kart med høydeinformasjon og ortofoto, og det er ikke gjort vurderinger av geologi eller vann- og snømasser. Temakart ras og flom Den uavhengige ROS-drøftingen er gjort av Elin Enlid i Civitas. Den foreslår ulike tiltak for å sikre bebyggelsen, deriblant å etablere og/eller reetablere systemer for å lede bort vann oppstrøms bebyggelsen, støttemurer eller andre kompenserende tiltak. 4