Seksuelt aktiv gruppe (SAG)

Like dokumenter
Brunst og brunstkontroll.

Brunst og brunstkontroll på kjøttfe

Grunnleggende om aktivitetsmåling

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Nå er et nytt kapittel påbegynt i Folldal, som bønder med et yrende dyreliv av ymse slag

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Sammendrag. Sammendrag

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

REPRODUKSJON HOS HUND

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

Rettet avskytning er det rett avskytning?

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA

>>> FAGBLADET FOR NORSKE STORFEBØNDER

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

Brukerhåndbok for Produsentappen

MENSUTFORDRINGEN.NO MENSEN OG TRENING

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Estrumat vet. 0,25 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe, gris og hest

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

VitaMineral in.no norm

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E )

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Kapittel 7 Bindsel, planlegging og merking

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

Brukerhåndbok for Produsentappen

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

Kaldblodshoppa på Avlsstasjon

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS

INNHOLD. Leder. Avl. Helse Fruktbarhet Miljø. Økonomi. Kjøttproduksjon. Intervjuer Reportasjer. Organisasjon. Forskjellig. Dyrehelselandet Norge?

Storferasene representert på Storfe 2013

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

GENO Avler for bedre liv

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen.

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

Vaginalinnlegg. Et T -formet innlegg som består av silikonelastomer impregnert med progesteron over en inert nylonstamme.

Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Konkurranseregler for bruksridning

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Eksperimentelle design

1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.

INNHOLD. Leder Åpning for kjøtt 5. Avl Ny mjølkeindeks og samla avlsverdi på ku 12 Innavl i NRF 42 Topp 20 44

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Bulling and in-heat control

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth / / mobil

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

Den satelittbaserte Gps-en som var montert på surferen, logget en gang hvert 10 sekund.

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Offentlig journal. Tjenestebevis ***** ***** Personalmappe ***** ***** ***** 2011/ / HR/AML

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

Hjemmelekse for 5a i uke 14, A

Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg

HIV/AIDS-strategi i Oslo

6.2 Signifikanstester

OPPLEVELSESSTI PÅ VIVRE GÅRD - ET SAMARBEID MELLOM

Landbruksbygg, lønnsomt å bygge i tre Ola Øyen

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Påvirker genetikk og sintid råmelkskvaliteten?

TITTELSIDE. Effekt av å ha førstegangskalvere i separat avdeling etter kalving. The effect of housing primiparous cows in a separate department

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

MENSUTFORDRINGEN.NO MENSEN OG TRENING

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Elgjegermøte Aurskog Høland

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

AGI AGI. Solid luftport for store industridører. 1 Uten varme 2 Vannbåren varme WL. Horisontal og vertikal montering

Sett til dagens bombe. Velg rekkepris etter at rekkene er laget

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

JAKT STATISTIKK Kløverstukveld

Kornstøveksponering og helseeffekter

Transkript:

Seksuelt aktiv gruppe (SAG)

Vill storfe (Bos primigenius) i Grotte de la Mairie 10 000 år B.C Capitan and Breuil (Osborn, 1915)

Hvorfor er brunst viktig? Sammenheng mellom brunstuttrykk og redusert omløp (Pereira et al., 2016). Sammenheng start på brunst og eggløsning (Roelofs et al., 2005). Brunstuttrykk påvirker både brunstdeteksjonsrate og suksessrater ved inseminasjon (Roelofs et al., 2005).

Hva kjennetegner brunst? Brunst = østrogennivå Høg korrelasjon (0.7) mellom brunstadferd og østrogenkonsentrasjon (Lyimo et al., 2000). Brunst = rideaktivitet (rir el ris på) Kyr (90-100 %) som har aktive eggstokker rir eller ris på i brunsten (Roelofs et al., 2005: 90 %; Sveberg et al., 2011; 2015: 100 %). Kyr i midtsyklus rir evt på kyr alene i brunst. Høgdrektige kyr kan delta. Brunst = endring i adferd (Kerbrat and Disenhaus, 2004) Brunst = endring i aktivitet (Rutten et al., 2014) Brunst = langtrukket slim (Verma et al., 2014) Brunst = brunstgrupper (Sveberg et al., 2015) Brunst = spesifikke brunstfaser (Sveberg et al., 2013)

Biseksualitet kjennetegner brunst hos storfe Biseksualitet => brunstadferd også mellom samme kjønn (Albright and Arave, 1997; Sommer and Vaser, 2006) Beskrevet for enkelte arter: fugler, delfiner, bison, rådyr, katter, aper, mennesker og storfe (Sommer and Vaser, 2006) Trolig tilfeldig seleksjon for dette på storfe (Albright and Arave, 1997) fordi ku-ku ridning tiltrekker oksen på beste tid for bedekning (Kilgour et al., 1977). 75 % hetero / 25 % homoseksuell adferd (Lilido et al., 2006)

Kjent og ukjent om forbrunst Ingen undersøkelser viser lengde av forbrunst siden Hurnik et al., 1976 (24-48 timer). Adferd starter få timer (4-6 timer) før brunststart (Kerbrat and Disenhaus, 2004; Sveberg et al., 2011) Endring i adferd kan brukes til å finne brunststart (Kerbrat and Disenhaus, 2004) Redusert aggressiv adferd siste 24 timer før brunst (Sveberg et al., 2013) = eneste signifikante forbrunstadferd Myte; Kua rir i forbrunst Ingen undersøkelser knytter ridning til forbrunst siden Williamson et al. (1972) foreslo at ridning var et forbrunsttegn. Denne misforståelsen har kostet bønder mye..

Vi vet nå; Kua både rir og ris på i (ride)brunsten (Hurnik, 1975; Sveberg et al., 2011; Sveberg et al., 2015) Enighet om at ridning er brunsttegn og i utgangspunktet kun forekommer i brunsten (Kerbrat and Disenhaus, 2004; Sveberg et al., 2011). Ridning er tegnet som er sterkest knyttet til tid for eggløsning. Brunsttegn vil slik påvirke inseminasjonstidspunkt og drektighetsprosent. BRUNST = TIDEN FRA FØRSTE TIL SISTE RIDEAKTIVITET

Myte; I ståbrunsten står alltid kua ved oppritt Lengden på ståbrunst (ekte brunst)= Tida fra første til siste gang den står stille ved oppritt. Kua blir ridd på uten å stå stille like ofte som den står stille i ståbrunst (Sveberg et al., 2015; 47 % og 50 % hos NRF og Holstein) Selv i ståbrunsten veksler den på å stå stille og ikke stå stille ved oppritt.

Faser i brunsten (Hurnik et al., 1975; Sveberg et al., 2013) Tidlig-brunst= Søkende og aktiv, men går unna Ståbrunst = Svært aktiv OG mottakelig (går ikke unna) Sen-brunst = Mindre aktiv (NRF fortsatt mottakelig)

BRUNST NÅ Sveberg et al., 2011; 2013. Journal of Dairy Science Ridebrunst = brunst RIR og/el RIS Tidlig-brunst Ståbrunst= høgbrunst Sen-brunst Forbrunst Etterbrunst Få tegn (snuser) Mindre «agressiv» Sliming!! Søkende og aktiv Rauter Går gjerne unna Svært aktiv OG mottakelig= receptiv Klengete/ Stårefleks Går ikke unna Aktiv OG mottakelig, men dalende Stille (Blod)

Ny forskning om brunstslim (Endelig!) Slimet endres med hormonendringer i brunstsyklus (Cortés et al., 2014) 8 av 10 brunstige kyr hadde >8 cm (gj snitt 14 cm) lengde på slimet (Spinnbarkeit verdi; Verma et al., 2014). Max lengde på brunstslimet straks før eller under eggløsning (østrogen). NB! Dette er lengden ved testing f eks mellom to fingre, det holder ikke å kun observere slimet

TYPE BRUNSTTEGN PÅVIRKER BRUNSTOBSERVASJON Roelofs et al., (2005) Observere kun ståbrunst: Observere ståbrunst og ridning: 30 % brunstdeteksjon 60 % brunstdeteksjon Observere ståbrunst, ridning og andre brunsttegn (snuse,kjevehvile, uro): 90 % brunstdeteksjon.

Adferdsinteraksjoner assosiert med ståbrunst (Sveberg et al., 2011; 2013; 2015) 21 (av 42) måter kyr forholdt seg til hverandre på var sikkert knyttet til ståbrunst. 10 av disse er aldri (5) tidligere beskrevet eller knapt beskrevet (5) i relasjon til brunst Viktigste tegn; BRUNSTGRUPPER (tegnet de brukte mest tid på i brunst) Kyr som viser brunstadferd og står nært (innen 3 meter/2 kulengder) ila 5 minutter NRF: rideaktivitet, hodeknuffing, Holstein: snusing, hodehviling, forsøk på oppritt, hodelek

Brunsttegn avhengig av antall kyr i brunst Ant. pr time Sveberg et al. 2011

Eggløsning og inseminasjon Adferd starter 26-30 timer før eggløsning (Roelofs et al., 2005) Ståbrunst starter 26 timer før Ridning starter 28 timer før Aktivitet starter 30 timer før Best drektighetsresultat: Inseminasjon 0-24 timer før eggløsning (Van Eerdenburg et al., 2002). Dårligst drektighetsresultat: Inseminasjon > 48 timer før eggløsning eller etter (<0) eggløsning. Optimal tid for inseminasjon er regnet å være 12 24 timer før eggløsning eller 5 til 17 timer etter økning av aktivitet

Konklusjon brunsttegn i de ulike brunstfaser Forbrunst: sliming, hoven rød slimhinne. Adferd siste timer (Ride)-Brunst: perioden de rir/ris kjennetegnes av høg adferdsaktivitet og består av 3 faser 1. Tidlig-brunst: aktiv overfor andre 2. Ståbrunst: Topp aktiv og mottakelig (reseptiv fase) 3. Sen-brunst: Synkende aktivitet, men fortsatt (NRF) mottakelig. Etter-brunst: Brått slutt på adferdsaktivitet (eggløsning)

KONKLUSJON brunst og inseminasjon: Brunstadferd: Inseminer senest innen 24 timer Slim; sjekk lengde (mellom fingre) Slim> 8 cm => brunst => inseminer innen 24 timer Verre å inseminere for sent enn for tidlig etter adferd/aktivitet (Van Eerdenburg et al., 2002; Roelofs et al., 2005)