På vei mot klokketidsprioritet Teknisk brukermøte 18. november 2014 Tinglysingsdirektør Turid Ellingsen
Nedtellingen har startet Mot klokkeslettsprioritet Enda raskere tinglysing Kortere periode for mellomfinansiering Samfunnsbesparelser Effektivisering
Program Kl. 10.00-10.10 Velkommen Turid Ellingsen Kl. 10.10-10.55 Informasjon fra prosjektet v/prosjektleder Jan Olav Knutsen Kl. 10.55-11.10 Status Ny Grunnbok Kl. 11.10-12.00 Overordnet arkitektur - funksjonalitet og tjenester - elektronisk signering Kl. 12.00-12.45 Lunsj Kl. 12.45-13.15 Meldingsflyt v/juridisk direktør Jen Christian Leonthin - melding til tinglysing - melding fra tinglysing v/prosjektleder Jan Olav Knutsen Kl.13.15-13.40 Formater og protokoller v/trude Kristensen / Henrik Fredholm Kl. 13.40-13.50 Veien videre kommunikasjon i dette forum v/jan Olav Knutsen / Trude Kristensen Kl. 13.50-14.00 Eventuelt.
Prosjektet E-tinglysing
Tinglysingsdivisjonen Overført fra tingrettene 2004-2007 Bemanning Ringerike - ca 177 Ullensvang - 56 Skanning - 16 Juridisk tjeneste 19 Prosjekter - 6 Faglige roller i tinglysingen Registerfører Jurist Fagleder Rådgiver Saksbehandler Fullmektig
Fakta - 2013 1 262 084 Fast eiendom 263 213 Andeler borettslag
Prosjektmål Prosjektet har følgende overordnede prosjektmål: Utvikle et helhetlig fagsystem for elektronisk tinglysing i fast eiendom og borettslagsandeler, slik at de vanligste rettsstiftelser støttes funksjonelt i forhold elektronisk innsending og automatisert saksbehandling (uberørt av saksbehandler). Fagsystemet skal også ivareta saker som sendes inn på papir. Fagsystemet skal være etablert innen 31.12.2015 og skal minst omfatte de rettsstiftelser som støttes funksjonelt i Pilotløsningen, med tillegg av skjøter/hjemmelsoverganger. Fagsystemet skal utvikles i samarbeid med brukerne slik at minst: 50 % av samlet antall rettstiftelser kommer inn elektronisk innen 31.12.2016, 25 % av samlet antall rettstiftelser saksbehandles automatisk innen 31.12.2016, 80 % av samlet antall rettstiftelser kommer inn elektronisk innen 31.12.2018, 60 % av samlet antall rettstiftelser saksbehandles automatisk innen 31.12.2018.
Utvikling definert med følgende milepæler Milepæl 1 1. februar 2015 -Enkel løsning for et par dokumenter Milepæl 2 15. juni 2015 -Bedre kontroller, flere dokumenttyper Milepæl 3 15. september 2015 -Eksterne grensesnitt, full motor Milepæl 4 31. desember 2015 -Enhetstestet versjon 1 leveres fra IT utv. Milepæl 5 mars 2016 - Systemtestet versjon klar for pilotering. -Milepæl 6 produksjon!!!
E-tinglysing Lovarbeid
Lov og forskriftsendringer Største risiko! Uten endringer vil ikke prosjektets mål bli nådd! Prop. 53 L fremmet uten alle nødvendige endringer! Arbeidsgruppe sammen med KMD.
Trenger endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og Finansavtaleloven!
http://www.kartverket.no/prosjekter/e-tinglysing/
Brukermøter 2014 Flere områder: Brukermøte faglig 21. oktober Teknisk møte 18. november Kommunikasjon 3. desember
E-tinglysing Samf.øk.rapport
Samfunnsverdi ved ny løsning
Ny grunnbok Produksjon 10. juni 2014
E-tinglysing Ny Grunnbok
Første milepæl nådd!
Hva er Grunnboken? Grunnboken er et register over rettigheter i eiendom som har eksistert i flere hundre år. Tidligere i form av en bok med håndskrevne ark, derav ordet grunnbok, og i dag som et dataregister som forvaltes av Kartverket. Å tinglyse en rettighet eller forpliktelse som knytter seg til en eiendom innebærer å offentliggjøre at rettigheten eksisterer. Alle eiendommer og borettslagsandeler har et eget grunnboksblad i grunnboken. Grunnboksbladet består av en liste med stikkord som sier hva slags type dokumenter eller rettigheter som er tinglyst på den konkrete eiendommen, hvilken dato dokumentet er tinglyst, og hvilket dokumentnummer det har.
Løsningsskisse Ny Grunnbok Ny Grunnbok Ny Grunnbok EDR GB Modell API Modell Regina Endringslogg Ny Grunnbok Regina Fast Eiendom Regina Borett Regina Borett Regina Fast Eiendom
Grunnboksinformasjon - autoritative data 1. Bekreftet grunnboksutskrift 2. Muntlige opplysninger 3. Kvalitetssikrede eiendomsdata - ca 8000 feil rettet manuelt - Over 100 feil rettet maskinelt 4. Oppdatert kopi av grunnboka egnet for verdiskapning
Hva er Matrikkelen? Matrikkelen er ett av landets tre basisregistre, sammen med Enhetsregisteret og Det sentrale folkeregisteret. I tillegg utgjør matrikkelen en av fem felleskomponenter i regjeringens digitaliseringsprogram for den offentlige forvaltningen. Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven. Matrikkelen samlet det tidligere registeret for Grunneiendom, Bygning og Adresse (GAB-registeret) og kommunenes Digitale EiendomsKart (DEK) i ett og samme register. Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet (eiendom) som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom. Registeret viser også grensene for matrikkelenhetene (eiendommene), inkludert grenser for uteareal som inngår i eierseksjoner
Matrikkel og grunnbok 428 kommuner Matrikkelen Enhetsregisteret Folkeregisteret Ferske autoritative kvalitetsdata tilgjengelig for verdiøkning Grunnbok
Alt på ett sted Samordnet eiendomsinformasjon Oppslag fra kart, adresse, Gnr & Bnr Oversikt over eiendommen - matrikkelgrenser Direkte oppslag i grunnboken - hjemmel og heftelser Direkte link til bestilling av bekreftet grunnboksutskrift Fordelene: Raskere oppslag adresse Helhetlig oversikt over eiendommen
Ny forskrift Forskrift om utlevering, vidrebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen av 18. desember 2013 nr. 1599. Denne trådde i kraft 1.1.2014 Den er fastsatt med hjemmel i tinglysingsloven 12b og 38 samt matrikkelloven 30 og 32. Bakgrunnen for forskriften er i hovedsak markedets behov for mer omfattende tilgang til eiendomsopplysninger.
Ny forskrift Kartverket har på bakgrunn av de nye reglene tilpasset sine tjenester for tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen og utviklet et nytt maskinlesbart grensesnitt for elektronisk tilgang til opplysningene. Grensesnittet gir mulighet for tilgang både i form av enkeltsøk og massiv nedlasting av opplysninger med en oppdateringsmulighet.
Tjeneste API Informasjonstjenester Kopi /m endringslogg Grunnbok Matrikkel
Informasjonstjenester 20 over Grunnbok 18 over Matrikkel Pengeheftelser Tidligere pengeheftelser Servitutter Tidligere servitutter Leieavtaler og rettigheter Tidligere Leieavtaler og.. Festekontrakter ++++ Matrikkelenhet eiet av person/ organisasjon hele Matrikkelenhetens eier Matrikkelenhet Koordinat for matrikkelenhet Bygninger knyttet til matrikkelenhet Adresser knyttet til en adresse Adressesøk ++++
Hvordan distribuerer vi dette? Prinsippet om likebehandling. Lik pris og vilkår for alle Lik informasjon til alle Like avtaler Kartverket har et ønske om å lære opp «markedet» slik at forståelsen sitter hos flere. Kunnskap er spredning og kilden er Kartverket.
www.seeiendom.no 79 000 oppslag i grunnboken fra Seeindom.no i september.
E-tinglysing Arkitektur
E-tinglysing - systemarkitektur Registreringsmotor Web Service APIer Portalløsning Enhetsregisteret Tinglysingsmotor Rapporter Signering Fakturering Inndata eksterne registre Folkeregisteret Domenemodell og tjenester Endringsmanager Matrikkelen Grunnbok
Felleskomponenter ID-porten Altinn Digital postkasse Felles offentlige registre
E-tinglysing Signering
Elektronisk signering BankID Erfaringer gjennom dagens løsning, møte avholdt for støtte til ny løsning. Commfides Inne hos NAV og i større helseprosjekter, møte avholdt for støtte til ny løsning. Buypass Inne hos bl.a. Norsk Tipping, besøker oss neste uke. Godkjente nivå-4 leverandører fra DIFI og PT!
Implementeringsvalg PAdES ETSI standard; PDF Advanced Electronic Signatures PDF Form Brønnøysundregistrene sin løsning for tinglysing av løsøre og bilpant. BIDXML / SEID SDO Tinglysingens valg. Teknisk valg kommer senere.
E-tinglysing Teknisk oversikt Brukermøte 18. november 2014 Henrik Fredholm / Trude Kristensen IT Systemutvikling
Melding til tinglysing Representerer en bestilling til systemet, og en tinglysingstransaksjon - alt eller ingenting Ikke-relaterte dokumenter bør sendes hver for seg Beskriver de dokumenter med rettigheter som ønskes tinglyst Det er dokumentene, ikke meldingen, som tinglyses Eksplisitt representasjon av dokumenter sendt til tinglysing Meldinger mottatt av systemet bevares i opprinnelig form til evig tid Ønskelig at en melding til tinglysing kan produseres dekoblet fra systemet
Meldingsstruktur Er logisk sett strukturert som Melding Følgebrev Innsender Dokument 1..n Rettsstiftelse 1..n Den tekniske strukturen vil tilpasses for å kunne understøtte signering på dokumentnivå
Felles meldingsmodell All registrering skjer via meldinger Også de som sendes på papir Samme modell (xsd-skjema) anvendes for Dokumenter som klargjøres manuelt av saksbehandler Dokumenter som innsendes elektronisk Midlertidige registreringer i grunnboken Begrensning på hvilke rettsstiftelser som kan sendes elektronisk i versjon 1 Noen rettsstiftelser kan kreve dokumentasjon på papir og retningslinjer for føring
Signering Dokumenter signeres individuelt Dokumenter i en melding kan ha forskjellige signatarer Følgebrev signeres av innsender Innsender samler følgebrev og dokumenter før innsending og forsegler dette Løsning baseres antageligvis på SEID-SDO standard med bruk av BIDXML eller tilsvarende XML dokumenter som skal signeres vises til signatar via XSLT script levert av Kartverket
Overordnet systemflyt Mottak (synkront) Meldinger med feil format forkastes (uten sak) Melding lagres, sak opprettes, prioritet reserveres Midlertidig registrering (asynkront) Avvisningskontroll (avvisning => sak avsluttes) Midlertidig registrering av dokumenter i grunnboken Behandling (asynkront) Når en sak er ferdigbehandlet skjer den endelige registreringen i grunnboken og den midlertidige registreringen fjernes
API-er Grunndata-API Klar adskillelse av midlertidig og endelig registrering Nytt objekt for midlertidig registrerte dokumenter Eksisterende modell brukes kun til å representere tinglyst informasjon Ny API versjon pga mindre modellendringer Endringslogg-API Alle grunndata, samt bl.a. statusinformasjon på sak Innsending-API Tjeneste for innsending Tjeneste for validering før signering Tjenester for uthenting av sak og behandlingsresultat
Objekt for midlertidig registrerte dokumenter Nytt objekt i Grunnboken Ett objekt for hvert midlertidig registrert dokument Tilgjengelig via endringsloggen Felter Innsendt dokument (med rettsstiftelser) Anvender skjema fra innsending Status (under behandling, nektet) Berørte registerenheter Prioritet Meldingstilhørighet inkl. rekkefølge i melding
Grunnboksutskrift Viser alle registrerte rettigheter Både tinglyste og midlertidige Beregnes på basis av Alle tinglyste rettigheter knyttet til registerenheten Alle midlertidig registrerte dokumenter knyttet til registerenheten Endres når Midlertidig registrert dokument registreres på registerenheten Midlertidig registrert dokument skifter status, f.eks. ved nekting
Testsystem primo feb. 2015 Støtte for enkelte typer rettsstiftelser, bl.a. pant, overdragelse, sletting API for innsending av melding til tinglysing Ingen støtte for signering av melding Meldinger behandles synkront To utfall av behandlingen Enten: Dokumentene i meldingen tinglyses Eller: Dokumentene i meldingen gir valideringsfeil, og meldingen avvises API for endringslogg utvidet med saksinformasjon API-er er under arbeid og vil endres
Takk for oppmerksomheten
Dokumenter til elektronisk tinglysing Juridisk direktør Jens Christian Leonthin registerfører
Hva tinglyses i grunnboken? Etter tinglysingsloven er det i utgangspunktet dokumentene inkludert innhold som tinglyses men begrenset slik at det bare er rettigheter i fast eiendom som anses tinglyst. Ikke adresser, rekvirentinformasjon, omsetningsopplysninger, opplysninger om boligtype etc I borettslagsloven 6-2 sies dette mer konkret det er rettserverv som tinglyses. Men det er fortsatt slik at dette vil bli sendt inn i oppsett definert som dokumenter I den tekniske utviklingen legger vi opp til at dokumenter sendes inn ved meldinger. Bruk av meldinger har i seg selv ingen rettslig betydning. Flere dokumenter kan sendes i samme melding. Det vil bli lagt opp til dette særlig i de tilfeller dokumenter har avhengigheter og det er uproblematisk med lik prioritet.
6 Gjeldende lovtekst Ny lovtekst Den som forlanger noe tinglyst, skal foruten dokumentet innlevere gjenpart (herunder avskrift) av det, med mindre annet er bestemt ved forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi forskrift om at gjenparten skal være bekreftet og om hvem som kan gi slik bekreftelse. Likeså kan departementet bestemme at det skal leveres flere gjenparter når dokumentet gjelder flere eiendommer. Gjenparten oppbevares på den måten som departementet bestemmer. Departementet kan gi forskrifter om gjenpart av hjelpedokument. Den som forlanger noe tinglyst, skal sende dokumentet til tinglysingsmyndigheten. Dokumentet kan sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er bestemt av departementet. Skriftlighetskrav i lov eller avtale er ikke til hinder for slik elektronisk innsending. Ved elektronisk innsending av et dokument skal det benyttes en betryggende metode som autentiserer innsenderen og sikrer meldingens integritet. Departementet fastsetter ved forskrift hvilke krav som gjelder for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing, herunder regler om signering, vitnepåtegning, autentisering, integritet, bruk av elektronisk sertifikat og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon, og regler om erstatningsansvar for sertifikatutsteder. Departementet kan i forskrift fastsette krav om innlevering av gjenpart av dokumentet som skal tinglyses, at gjenparten skal være bekreftet, hvem som kan gi slik bekreftelse og hvordan gjenparten skal oppbevares.
7 første og andre ledd Gjeldende lovtekst Ny lovtekst Dokument som kreves tinglyst, skal snarest mulig føres inn i dagboken for den dag det kommer inn, og skal anses som dagbokført denne dag (dagbokføringsdato). Dog skal dokument som kommer inn etter et av departementet fastsatt klokkeslett føres inn i dagboken for den påfølgende dag. Ser registerføreren når han mottar et dokument at det ikke kan tinglyses, gjør han oppmerksom på det. Blir dokumentet ikke tatt tilbake, skal det føres inn i dagboken og i tilfelle nektes tinglyst, jfr. fjerde ledd. Er det åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses, kan det uten dagbokføring returneres til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er dagbokført. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli dagbokført dersom dette kreves. Framsettes slikt krav, dagboksføres dokumentet den dag kravet kommer inn, jfr. første ledd. Et dokument som kreves tinglyst, skal registreres når det kommer inn. Departementet fastsetter i forskrift et klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som registrert etter loven her. Frem til det er avgjort at vilkårene for registrering er oppfylt, skal det fremgå at registreringen ikke er endelig. Er det åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses, kan det uten at det registreres, returneres til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er registrert. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli registrert dersom dette kreves. Framsettes slikt krav, registreres dokumentet fra det tidspunktet kravet kommer inn, jf. første ledd.
7 første og andre ledd Gjeldende lovtekst Ny lovtekst Dokument som kreves tinglyst, skal snarest mulig føres inn i dagboken for den dag det kommer inn, og skal anses som dagbokført denne dag (dagbokføringsdato). Dog skal dokument som kommer inn etter et av departementet fastsatt klokkeslett føres inn i dagboken for den påfølgende dag. Ser registerføreren når han mottar et dokument at det ikke kan tinglyses, gjør han oppmerksom på det. Blir dokumentet ikke tatt tilbake, skal det føres inn i dagboken og i tilfelle nektes tinglyst, jfr. fjerde ledd. Er det åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses, kan det uten dagbokføring returneres til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er dagbokført. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli dagbokført dersom dette kreves. Framsettes slikt krav, dagboksføres dokumentet den dag kravet kommer inn, jfr. første ledd. Et dokument som kreves tinglyst, skal registreres når det kommer inn. Departementet fastsetter i forskrift et klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som registrert etter loven her. Frem til det er avgjort at vilkårene for registrering er oppfylt, skal det fremgå at registreringen ikke er endelig. Er det åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses, kan det uten at det registreres, returneres til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er registrert. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli registrert dersom dette kreves. Framsettes slikt krav, registreres dokumentet fra det tidspunktet kravet kommer inn, jf. første ledd.
7 tredje, fjerde og femte ledd Gjeldende lovtekst Ny lovtekst Foreligger vilkårene for tinglysing, skal dokumentet anmerkes i vedkommende tinglysingsregister innen 2 uker etter dagbokføringsdato. Foreligger ikke vilkårene, skal dokumentet nektes tinglyst. Avgjørelsen treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registerføreren finner grunn til det, kan han selv innhente opplysninger. Departementet kan bestemme at opplysninger eller attester som det finner nødvendig av hensyn til registerførerens kontroll, skal gis på fastsatt måte. Foreligger vilkårene for tinglysing, skal dokumentet registreres endelig i vedkommende tinglysingsregister innen to uker etter registreringstidspunktet. Foreligger ikke vilkårene, skal dokumentet nektes tinglyst. Avgjørelsen treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registerføreren finner grunn til det, kan han selv innhente opplysninger. Departementet kan bestemme at opplysninger eller attester som det finner nødvendig av hensyn til registerførerens kontroll, skal gis på fastsatt måte. Departementet kan også gi forskrift om gjenpart av hjelpedokument.
20 Gjeldende lovtekst Ny lovtekst Når et dokument er innført i dagboken, går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere. Rettserhverv som er innført i dagboken samme dag, er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran annet rettserhverv. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran. Når et dokument er registrert, går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere. Rettserverv som er registrert samtidig, er likestillet. Utleggs- og arrestforretninger går foran andre rettserverv som er registrert samme dag. Er flere utleggsforretninger registrert samme dag, går den eldste foran.
Burettslagslova
6-4 første ledd Gjeldende lovtekst Ny lovtekst Registreringsdag Eit rettserverv skal registrerast same dag som krav om registrering kjem inn. Registreringa skal likevel skje den følgjande dag dersom kravet kjem inn seinare enn eit klokkeslett som skal fastsetjast i forskrift. Registreringstidspunktet Eit rettserverv skal registrerast når krav om registrering kjem inn. Departementet fastset i forskrift eit klokkeslett for når eit rettserverv som ikkje er sendt inn elektronisk, skal reknast som registrert etter lova her.
6-5 andre ledd Gjeldende lovtekst Ny lovtekst Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja avgjord etter dagen for registreringa. Rettserverv som er registrerte same dagen, er likestilte, likevel slik at utlegg og arrest går framom andre rettsstiftingar. Er fleire utlegg registrerte same dagen, går det eldste først. Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja avgjord etter tidspunktet for registreringa. Rettserverv som er registrerte samtidig, er likestilte.
Forskriftsendringer vi jobber med Krav til sikkerhetsnivå for elektronisk kommunikasjon av tinglysingsdata. Det må vurderes bestemmelser om signering, vitnepåtegning, autentisering, integritet, bruk av elektronisk sertifikat og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon, herunder erstatningsansvar for sertifikatutsteder. Det må vurderes om og når det skal gjelde et krav om kvalifisert sertifikat. Forholdet til esignaturloven må også vurderes. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 6 første ledd.) Bestemmelser om innlevering av gjenpart ved papirtinglysing. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 6 annet ledd.) Bestemmelser om klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som registrert. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 7 første ledd.) Eventuelle bestemmelser om melding til rettighetshaver når det blir tinglyst rettsstiftelser eller sletting av et dokument på registerenheten. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 11 tredje ledd.) Bestemmelser om tinglysingsattest for elektronisk tinglysing og papirbasert tinglysing. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 11 fjerde ledd). Bestemmelser om retting av et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, herunder inkuriepåtegninger og betaling av tinglysingsgebyr for slik retting. (Forskriftshjemmel i tinglysingsloven 18 annet ledd.)
Lovendringer tørrelse Tvangsfullbyrdelsesloven direkte tvangsgrunnlag u har fått en 0 6 Reglene kb om rettsvern i tinglysingsloven 22 nr. 1 og 2 Reglene om sletting 32 Konsesjonsreglene (Finansavtaleloven 61) Ekteskapsloven 55 dobbelt rettsvern Eiersksjonsloven 28 vedtekter dobbelt rettsvern