LOVFORSLAG E-TINGSLYSING -muligheter og begrensninger. Adv Gunnar Harstad FNO

Transkript

1 LOVFORSLAG E-TINGSLYSING -muligheter og begrensninger Adv Gunnar Harstad FNO Trondheim,

2 Hva bankene har lov til å gjøre elektronisk Etablering av kundeforhold ja Utstedelse av banklegitimasjon nei, og vil neppe bli det heller Kontoavtale ja Elektroniske betalingsordre/-oppdrag - ja Låneavtale ja Kausjonsavtale nei, ikke overfor forbruker Panteavtale ja Tinglysing - nei Løsøreregisteret; prøveprosjekt om salgspant Statens kartverk; prøveprosjekt Lovforslaget som vi skal se på Tvangsfullbyrdelse - nei Eksigibelt gjeldsbrev Lovavdelingen og domstolene har sagt nei Pantedokument må være tinglyst (registrert) for å være direkte tvangsgrunnlag Lovforslaget som vi skal se på

3 Unøyaktig tinglysingsstatistikk Antall tinglysinger fast eiendom og boretter Totalt ca Ca av tinglysingene er panteretter (inkl slettinger) % av pantsettingene kommer fra bank(?) Antall tinglysinger i Løsøreregisteret Totalt ca Ca av tinglysingene er panteretter (inkl slettinger) % av pantsettingene kommer fra bank(?)

4 Lovarbeidsgruppe for el tinglysing Lovgruppe nedsatt: Våren 2009 Opprinnelig mandat: Lovendringer for elektronisk innsending av meldinger til tinglysing i grunnboka (det vil si fast eiendom og borettslag) Tilleggsmandat: Bruk av elektroniske dokumenter som direkte tvangsgrunnlag Lovgruppa utvidet selv oppgaven sin: Legge til rette for automatisering av tinglysingsprosessen så langt det lar seg gjøre E-tinglysing av løsøre Banknæringen hadde én deltaker i lovarbeidsgruppa Opprinnelig leveringsfrist: 1. mars 2010 Lovgruppa levert 1. juni 2010 Lovforslag sendt på høring 21. juni, høringsfrist 24. september Ligger til behandling i Justisdepartementets lovavdeling

5 Kort oppsummering for sjefene: Hovedinnholdet i forslaget Vil tillate elektronisk pantsetting fast eiendom og løsøsre Ukjent krav til sikkerhetsnivå (kvalifisert sertifikat eller annet sikkerhetsnivå fastsatt i forskift) Sertifikatet må ikke ha ansvarsgrenser som er lavere enn verdien av den tinglyste transaksjon Krav om vitnepåtegning (med e-signatur) på e-pantedokumenter Vil tillate elektroniske eksigible dokumenter Dvs elektronisk gjeldsbrev med inndrivelsesklausul Dvs elektronisk leieavtale med utkastelsesklausul Uklart krav til sikkerhetsnivå (kvalifisert signatur eller annet sikkerhetsnivå fastsatt i forskrift) Krav om vitnepåtegning (med e-signatur) på e-gjeldsbrev

6 Kanskje sjefene burde vite dette også: Hovedinnvendinger mot forslaget Foreslår lovarbeidsgruppa bare å gjøre loven teknologinøytral? Fokus på ord som dokument, underskrift, gjenpart, påskrift Fokus på hva som kan gå galt, særlig falske underskrifter Ingen beskrivelse av hvordan e-tinglysingen kan gjennomføres Har lovgruppa forståelse for e-teknikken og lovreguleringen omkring denne? Tar ikke stilling til sikkerhetsnivået for e-signaturer Noen feilskjær i begrepsbruk og sammenblanding av teknikker Selv om e-signaturer anses sikrere enn håndskrevne, foreslås en rekke ekstra sikringstiltak for å avverge falsk Vitnepåtegninger for å bekrefte e-signaturer Minst hundre ganger økning i ansvaret for sertifikatutstedere

7 Nærmere kikk på lovutredningen

8 Lovarbeidsgruppa: Konsekvens av automatisering Rettigheter og ikke dokumenter som skal tinglyses I dag er det dokumentet som tinglyses, men det som får vern er de rettigheter som er beskrevet i dokumentet Datamaskiner vil ikke kunne klare å skille ut hva som er rettighet av en ustrukturert informasjon i et dokument vanskelig nok for mennesker Det vil si først og fremst rettigheter av standardisert art som kan tinglyses Muliggjør automatisert kontroll/prøving og automatiserte avslag Velge sikringsmåte for elektroniske dokumenter Men det vil altså ikke lovarbeidsgruppa gjøre Nevner ikke bruk av Altinn

9 Lovarbeidsgruppa: Risiko ved e-tinglysing Utgangspunkt: Risikoen ved e-signaturer i tinglysingen er samlet sett lavere enn for nåværende fysiske signaturer Identitetsrisikoen noen utgir seg uriktig som eier vanskeligere å lage falske skjøter etc. om det brukes elektroniske signaturer. Hjemmelshaver taper ikke sin rett pga falske dokumenter Likevel fremhever lovarbeidsgruppa: Fare for at nøkkelen for tilgang av e-signaturen brukes av andre I ettertid vanskeligere å se om en e-signatur er falsk enn en fysisk Tinglysingsmyndighetene kan i særlige tilfelle bli erstatningsansvarlig overfor den som stolte på en feil grunnbokshjemmel Disposisjonsrisikoen eier mente likevel ikke å disponere Alt går så raskt; kan overføre hjemmel til boligen ved et tastetrykk Fullmaktsrisikoen uformelle fullmakter/låner andres eid Systemsviktrisikoen noe nytt og uprøvet

10 Lovarbeidsgruppa: Forslag til (ekstra) sikkerhetstiltak Tar ikke stilling sikkerhetsnivå for eid..kvalifisert sertifikat eller etter annen standard fastsatt i forskrift Drøfter ikke om Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor bør legge føringer Kommer tilbake til dette i senere foiler Varsel til den som mister en rettighet for eksempel pr brev Vitnebekreftelse ved e-signatur på skjøte og pant Vitnepåtegningen bør kunne skje elektronisk Vitnene bør bekrefte identiteten til underskriver og at han har vedkjent seg disposisjonen Ikke vitnepåtegning ved virksomhetssignatur (?) fordi mange kan bruke et virksomhetssertifikat Både NHD og Kartverket går i høringen mot kravet om vitnebekreftelse Ikke tinglyse transaksjoner over eventuelle ansvars- /bruksbegrensninger i det elektroniske sertifikatet Kommer tilbake til dette i senere foiler

11 Sikkerhetskrav til eid kvalifisert sertifikat eller... Teori forskjellige begreper E-signaturloven Elektronisk signatur for eksempel PIN Avansert signatur PKI løsning Kvalifisert sertifikat tilfredsstiller krav i e-signaturlov og meldt PT Kvalifisert signatur skapt ved kvalifisert sertifikat og godkjent sikkert signaturfremstillingssystem Annet Digital signatur Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor sikkerhetskrav til sertifikater Person-Standard kan benyttes for transaksjoner på risikonivå 3 Person-Høyt kan benyttes for transaksjoner på risikonivå 4 Virksomhetssertifikater

12 Sikkerhetskrav til eid kvalifisert sertifikat eller... Teori rettledning for forvaltningen 1 Rammeverk for autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor: Risikonivå 1: Ikke fare for tap av liv/helse, intet økonomisk tap, ikke skade på renommé, ingen bidrag til å hindre straffeforfølgning, ingen ulempe/bryderi Risikonivå 2: Kan forekomme mindre helseskader, mindre økonomisk tap, bagatellmessig skade på renommé, minimalt bidrag til å hindre straffeforfølgning,. noe ulempe/bryderi Risikonivå 3: Kan forekomme mindre helseskader, moderat økonomisk tap, svekket renommé i kortere tidsrom, moderat bidrag til å hindre straffeforfølgning, krever Person-Standard Risikonivå 4: Kan forekomme tap av liv/store helseskader, store økonomiske tap, svekket renommé i lengre tidsrom, kan hindre straffeforfølgning, krever Person-Høyt

13 Pantavtale Rettsvernsakt Panteloven regulerer hva som kan pantsettes samt pantavtalen 1-17: Krav i eller i medhold av loven her om at varsel, Pantsettermelding, bekreftelse, samtykke eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Bank (innsender) Tinglysingsloven regulerer hvordan man kan få rettsvern for den privatrettslige avtalen 38 Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvorledes dokumenter skal være avfattet for å kunne tinglyses, herunder om godkjenning av blanketter for bestemte dokumenttyper og om bruk av godkjente blanketter. Tinglysing

14 Forslaget krav til sikker e- Forslag tinglysingslov 6 Den som forlanger noe tinglyst, kan sende meldingen til registerføreren elektronisk ved hjelp av en betryggende metode som autentiserer innsenderen og sikrer meldingens integritet dersom det er lagt til rette for slik innsending. Meldingen skal bekrefte disposisjonen eller annet som skal tinglyses med elektronisk signatur. Det kan legges ved utfyllende dokumentasjon i elektronisk form etter forskrift fastsatt av Kongen. Skriftlighetskrav i lov eller avtale er ikke til hinder for elektronisk innsending etter bestemmelsene i dette ledd. Elektroniske signaturer etter første ledd skal være basert på et kvalifisert sertifikat etter lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur (esignaturloven) eller etter annen standard fastsatt i forskrift. Saklige eller beløpsmessige begrensninger i signaturen må ikke overskrides. Dersom metoden for autentisering av innsenderen ikke er knyttet til en fysisk person, skal navnet på den fysiske personen som har benyttet autentiseringsmetoden oppgis. Melding om tinglysing kan også sendes på papir etter forskrift gitt av Kongen

15 Innsending Hva 6 foreslår sikkerhetsnivået for(?) Elektroniske signaturbasert på et kvalifisert sertifikat eller etter annen standard Bank (innsender) Pantsetter Vitnebekreftet panteerklæring Betryggende metode som autentiserer innsenderen og sikrer meldingens integritet (dvs ikke krav til ansvarsgrense i sertifikatet) Tinglysing

16 Saklige eller bruksmessige begrensninger i signaturen må ikke overskrides I Utkast tinglysingslov 6 annet ledd annet punktum e-tinglysingslovutkastet: At begrensninger i sertifikatets bruksområde må respekteres innebærer at det ikke foreligger en gyldig signatur med mindre disse respekteres. Begrunnelse: Ved falsk signatur skal så vel de som blir narret som tinglysingsmyndighetene kunne kreve erstatning av sertifikatutsteder Lovutredningen forutsetter en automatisk/programmert avvisning av transaksjoner med høyere beløp BankID har en ansvarsgrense på kr , basert på at det er opp til mottaker å velge om han stoler på BankID for den aktuelle transaksjonen

17 Saklige eller bruksmessige begrensninger i signaturen må ikke overskrides II Bakgrunnen for bruksbegrensningen i BankID E-signaturloven 22 tillater bare ansvarsbegrensning for utsteder hvis det er en korresponderende bruksgrense i sertifikatet Forarbeider e-signaturloven: Ot prp 82 ( )..angående forholdet mellom begrensninger i sertifikatets anvendelsesområde og signaturens rettsvirkninger: Selve signaturens rettsvirkninger vil ikke påvirkes av at undertegner har gått ut over disse begrensningene Utsteder har behov for å begrense sitt potensielle ansvar; en eid skal brukes i alle situasjoner Kan problemet løses ved at BankID stiller særskilt garanti overfor tinglysingsmyndighetene?

18 Mulig erstatningssituasjon Hvem har lidt tap ved å stole på det uriktig utstedte sertifikatet? Falsk overdragelse fra rett hjemmelshaver til godtroende kjøper Utsteder sertifikat til feil person Sertifikatutsteder Tinglysing Kjøper lider tap kjøpt og betalt, men får ingen eiendom. Kan krev erstatning av sertifikatutsteder Rett person og hjemmelshaver Hjemmelshaver lider sannsynligvis ikke øk tap, men får ubehageligheter Tinglysingsmyndighetene er IKKE erstatningsansvarlig, verken overfor godtroende kjøper eller rett hjemmelshaver

19 Mulig erstatningssituasjon Hvem har lidt tap ved å stole på det uriktig utstedte sertifikatet? Falsk overdragelse fra rett hjemmelshaver til seg selv Utsteder sertifikat til feil person Overdrar til godtroende tredjemann ved bruk av eget sertifikat Sertifikatutsteder Tinglysing Kjøper lider tap kjøpt og betalt, men får ingen eiendom. Godtroende kan kreve erstatning av tinglysingsmyndighetene for å ha stolt på grunnboka. Kan antagelig også kreve erstatning av sertifikatutsteder. Rett person og hjemmelshaver Hjemmelshaver lider sannsynligvis ikke øk tap, men får ubehageligheter Tinglysingsmyndighetene er erstatningsansvarlig overfor godtroende kjøper

20 Eksigible dokumenter (ikke pantedokumenter) Vil tillate elektroniske eksigible gjeldsbrev Vil tillate tvangsutkastelse på grunnlag av elektroniske leieavtaler Elektronisk dokumentasjon likestilles med skriftstykke i tvfl 7-2 bokstav f) dvs blir direkte tvangsgrunnlag Krever kvalifisert signatur eller annet sikkerhetsnivå fastsatt i forskrift Krav om vitnepåtegning (med e-signatur) på e-gjeldsbrev for å være tvangsgrunnlag for utlegg Bankene har alltid vært unntatt fra vitnekravet på gjeldsbrev

21 Dessuten sier lovarbeidsgruppa Negotiabilitet Foreslår ikke å gi elektroniske dokumenter negotiabilitetsvirkninger etter gjeldsbrevloven Hvem bør kunne tinglyse elektronisk? Foreslås ingen begrensning Utfasing av papirbasert tinglysing Foreslår ingen avvikling av papirbasert tinglysing Økonomiske/administrative konsekvenser Tinglysingsmyndighetene må ha systemer og programmer Storbrukerne må ha systemer og programmer Åpenbart rasjonaliseringspotensial Besparelser for tinglysingsmyndighetene, økt kvalitet(?) Størst besparelse for utlånere i privatmarkedet (standardiserte transaksjoner) Reduserte renteutgifter for låntaker (tilsvarende renteinntektstap for ulåner)

22 Takk for oppmerksomheten Spørsmål applaus buing? Pause kaffe Andre forslag?