Høringsuttalelse til høringsnotat om endringer i tinglysingsforskriften som følge av elektronisk tinglysing

Transkript

1 1 av 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Vår saksbehandler Kristin Bjerkestrand Eid Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse til høringsnotat om endringer i tinglysingsforskriften som følge av elektronisk tinglysing Norges Bondelag noterer seg at de fleste forslagene til endringer av forskriften ser ut til å være en naturlig tilpasning til en elektronisk tinglysingshverdag. Enkelte av endringsforslagene kommer som en oppfølging av mandatet og de tidligere utredningene som foreligger på området. Andre endringsforslag ser imidlertid ut til å være trukket inn på arbeidsgruppens eget initiativ, uten at de var en del av mandatet. Dette gjelder blant annet forslaget om at nektingsvedtak skal kunne fattes på saksbehandlernivå, forslaget om at det ikke lenger skal stilles krav til stedfesting av rettigheter knyttet til fysisk del av eiendom, samt forslaget om at tinglysingsmyndigheten skal gis hjemmel til å etablere et fullmaktsregister. Forslagene er bare kort beskrevet i høringsnotatet. Norges Bondelags mener at disse forslagene savner både en nærmere begrunnelse og vurdering av eventuelle konsekvenser for brukerne av tinglysingstjenestene. Det er også grunn til å bemerke at arbeidsgruppen på flere punkter velger å ikke følge opp hjemmelen til å gi nærmere forskrifter, gitt i tinglysingsloven ved endringer vedtatt Dette gjelder blant annet innføring av en meldingsordning til den tidligere rettighetshaver (tgl. 11 tredje ledd), samt regulering av praksisen med retting ved inkuriepåtegning tgl. 18. Vi har i det følgende merknader både til de punkter arbeidsgruppen har valgt å ikke følge opp, samt til enkelte av endringsforslagene. 1. Merknader til punkter som arbeidsgruppen har valgt ikke å følge opp 1.1 Melding til tidligere rettighetshaver, tgl 11 tredje ledd En meldingsordning vil raskt kunne avdekke eventuelle falsksituasjoner, både ved tinglysing av papirdokumenter og elektronisk innsendte dokumenter. En slik varslingsordning vil også kunne ha en preventiv effekt. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 9354 Grønland Landbrukets Hus, bondelaget@bondelaget.no 0135 OSLO Schweigaardsgate 34 C 0191 OSLO Norges Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto::

2 Norges Bondelag 2 av 6 Norges Bondelag er derfor skeptisk til at arbeidsgruppen ikke følger opp dette punktet som hadde bred støtte i høringsrunden forut for endringen av tinglysingsloven. Arbeidsgruppen begrunner sitt standpunkt med at automatisk varsling vanskeliggjøres ved at ikke alle rettighetshavere er tilstrekkelig entydig identifisert i grunnboken, videre at det for flere store tinglysingsrekvirenter kan bli tale om en stor mengde varsler hver gang det skjer noe med en registerenhet eller rettighet de har interesser i. Arbeidsgruppen mener derfor at en meldingsordning bør være frivillig. Arbeidsgruppen mener videre at utviklingen av en slik meldingsmodul vil fordyre og forsinke utviklingen av tinglysingssystemet, og at tiden som følge av alt dette ikke er moden for å innføre en meldingsordning. Norges Bondelag har forståelse for at varsling må automatiseres. Det at ikke alle rettighetshavere kan nås med slikt automatisert varsel, utelukker imidlertid ikke at melding i alle fall kan sendes der rettighetshaveren faktisk er identifisert med fødselsnummer, D- nummer eller organisasjonsnummer. Dette antas å gjelde et stadig større antall rettighetshavere. Disses postadresser er registrert i hhv. Folkeregisteret og Brønnøysundregistrene, registre som tinglysingssystemet allerede i dag er koblet opp mot. Melding kan derfor i alle fall sendes per post. For aktører som allerede er brukere av Altinn, kan melding i stedet sendes dit. Behovet for varsling antas å være størst ved tinglysing av hjemmelsoverganger til grunn eller feste, transport eller sletting av rettigheter hvor rettighetshaveren som fremkommer av grunnboken ikke selv har sendt inn dokumentet for tinglysing. Dette er typetilfeller som teknisk sett enkelt burde kunne skilles ut for automatisert varsling. Med en slik siling unngår man for eksempel at det sendes ut separate varsler til finansinstitusjonene når disse selv sender dokumenter for sletting. Varslingstilfellene kan begrenses ytterligere dersom en tenker seg at varsel ikke er nødvendig dersom dokumentene er sendt inn av advokat, eiendomsmegler eller bank. Dette er trolig vanskeligere å automatisere, fordi det muligens vil kreve at opplysninger om innsenders rolle ligger i organisasjonsnummeret (eller fødselsnummeret). Èn løsning kan være at det i alle fall skal sendes varsel dersom innsenderen er en privatperson, identifisert med fødselsnummer eller D-nummer. 1.2 Vitnebekreftelser Arbeidsgruppen mener at det ikke er hensiktsmessig å innføre krav om bevitnelse ved bruk av elektroniske sertifikater fordi vitnet ikke vil kunne tilføre nye opplysninger utover hva sertifikatutsteder kan bekrefte. Sertifikatutsteder kan gi informasjon om underskrivers navn og alder, rett teknisk bruk av kortet og at kortet ikke er meldt tapt eller stjålet. Arbeidsgruppen mener at det vil føre for lagt å pålegge vitnene å undersøke om det foreligger tvang eller svik. Norges Bondelag bemerker at det i forbindelse med prøveprosjektet med elektronisk tinglysing ble gjort unntak fra kravet om vitnebekreftelser, jf. tinglysingsloven 17 og forskrift om prøveprosjekt for e-kommunikasjon 4. Prøveprosjektet gjaldt opprinnelig kun pantedokumenter, innsendt av forhåndsgodkjente, profesjonelle brukere. En fremtidig

3 Norges Bondelag 3 av 6 ordning utvides både med tanke på type dokumenter og krets av brukere. Regelverket må etter vår vurdering ta høyde for dette. Formelt sett skal vitnepåtegningen (trolig) bare bekrefte at den som har underskrevet på dokumentet har vedkjent seg underskriften i vitnets nærvær og at underskriveren er over 18 år. Norges Bondelag mener imidlertid at det er grunn til å anta at vitnebekreftelsen i praksis kan ha større betydning. Særlig gjelder dette hvor privatpersoner selv utsteder og sender inn skjøter og pantedokumenter til tinglysing. Privatpersoner kontakter gjerne venner, naboer eller slekt for å bevitne underskrifter. Vitnet vil dermed ofte være en som kjenner utstederen som person, ikke bare identiteten hans. Det faktum at utstederen aktivt må sørge for å innhente vitner, understreker utstederens ønske om å disponere over eiendommen og kan dessuten kanskje være den lille forsinkelsen som kan forhindre uoverveide disposisjoner eller resultat av feiltrykk. En formell hjemmelsoverføring utløser normalt plikt til å betale dokumentavgift, uavhengig av om det foreligger en reell eller gyldig, underliggende disposisjon. Med elektronisk tinglysing av hjemmelsoverganger åpnes det for at privatpersoner, uten særlig kompetanse på området, med noen få tastetrykk kan foreta disposisjoner som innebærer plikt til å betale betydelige beløp i dokumentavgift. Problemstillingen har derfor også en side mot hvilke muligheter utstederen har for å rette eventuelle feil i grunnboken, så lenge det ikke innføres en angrerett eller reservasjonsrett, og de rene tilbakeføringene av hjemmel til fasteiendom ikke kan rettes i medhold av tinglysingsloven 18 eller den ulovfestede praksisen med inkuriepåtegning, se punkt 1.3 nedenfor. Mens en tinglyst heftelse kan slettes uten at det påløper gebyr, rettes en grunnbokshjemmel med en ny hjemmelsoverføring. Dokumentavgift påløper begge veier. Betalt dokumentavgift refunderes ikke med mindre det foreligger rettskraftig dom eller rettsforlik som kjenner den dokumentbeskrevne rettsstiftelse ugyldig fra først av, jf Toll- og avgiftsdirektoratets merknader i rundskriv nr. 12/2015S om dokumentavgift, punkt Norges Bondelag mener derfor at det kan være betenkelig å gjøre unntak fra kravet til vitnepåtegning uten at dette er grundig vurdert. Dette gjelder særlig for hjemmelsoverføringer, innsendt av privatpersoner, uten bistand fra profesjonelle parter. Denne siden av saken ser ikke ut til å være drøftet i høringsnotatet. 1.3 Retting - inkurie Arbeidsgruppen mener videre at praksisen med retting av grunnboken gjennom såkalt inkuriepåtegning er så innarbeidet i Kartverket og hos de profesjonelle brukerne av tinglysingens tjenester at det ikke er hensiktsmessig å regulere praksisen i forskrift. Norges Bondelag tar dette til etterretning, men forutsetter at muligheten til og vilkårene for å få et dokument rettet på denne måten blir kommunisert tydelig utad. Det er ikke tilstrekkelig at praksisen først og fremst er kjent blant de profesjonelle brukerne av tinglysingstjenestene. Retningslinjene for slik retting er i dag bortgjemt i tinglysingsrundskrivet kapittel 1 om saksbehandling, punkt 1.2 Retting av feil,

4 Norges Bondelag 4 av 6 problemstilling 2. Retting av grunnboken kan med fordel flyttes til et eget kapittel i rundskrivet. 2. Merknader til enkelte endringsforslag 2.1 Delegasjon av kompetanse til å nekte et dokument tinglyst, 1 Bestemmelsen er foreslått endret ved at det ikke lenger skal være et krav at en formell tinglysingsnektelse må treffes av registerføreren. Den foreslåtte endringen er delvis begrunnet at det er grunn til å tro at antallet nektingssaker vil øke med et nytt elektronisk tinglysingssystem (kapasitetshensyn), og delvis med at det ofte er liten forskjell på en avvisningssak og en tinglysingsnektelse. Det anføres videre at det dessuten ofte er tilfeldig om mangelen som hindrer tinglysing avdekkes før eller etter at dokumentet er foreløpig registrert i grunnboken. En avvisning skjer i en uformell retur, uten registrering i grunnboken, og uten at det fattes et vedtak som kan påklages. Norges Bondelag og andre brukere av tinglysingen erfarer ikke sjelden at en avvisning er urettmessig. Ofte skyldes dette at saksbehandleren har oversett noe eller mangler tilstrekkelig faglig forståelse til å foreta en korrekt vurdering av dokumentet/dokumentene som er sendt inn for tinglysing. Mener innsenderen at returen er urettmessig, kan han iht. dagens regelverk sende saken inn på nytt, med krav om tinglysing. Dokumentet skal da sikres prioritet ved foreløpig registrering i grunnboken, før det foretas en ny vurdering av hvorvidt avvisningen var rettmessig. Dersom saksbehandler fastholder, skal dokumentet nektes tinglyst i et formelt vedtak fattet av registerfører. Saksbehandlerens vurdering blir da kvalitetssikret av en registerfører. Forutsatt at det er lagt inn tilstrekkelige faktiske og faglige kontroller i det elektroniske tinglysingssystemet, mener Norges Bondelag at det kan være forsvarlig at nektingsvedtak genereres automatisk av systemet eller fattes manuelt av en saksbehandler. Dersom saksbehandlingen av dokumentet skjer manuelt, uavhengig av om dokumentet er sendt inn elektronisk eller på papir, er imidlertid Norges Bondelag mer skeptisk til å delegere vedtakskompetansen til saksbehandlernivå. Dersom en saksbehandler, på sviktende faglig grunnlag fatter vedtak om tinglysingsnektelse, vil en eventuell urettmessig nektelse måtte angripes ved anke, med de formkrav og det gebyr dette medfører. Dette følger av tinglysingsloven 9, sammenholdt med tinglysingsforskriften 14 og rettsgebyrloven 23a. Ankegebyret er for tiden kr Gebyret skal som hovedregel betales forskuddsvis innen utløpet av ankefristen. Selv om registerfører ved en anke skal vurdere om det er grunnlag for omgjøring, jf. tvisteloven og tinglysingsloven 10, 10a og 10b, og de fleste urettmessige nektelser derfor trolig ikke vil havne i rettsapparatet, vil den foreslåtte endringen kunne medføre at mange vil kvie seg for å påberope seg at avgjørelsen er urettmessig. Dette vil særlig ramme ikke-profesjonelle innsendere.

5 Norges Bondelag 5 av 6 Norges Bondelag mener at den foreslåtte endringen ikke har vært tilstrekkelig konsekvensutredet. En eventuell forskriftsendring må som et minimum sikre at innsender kan påberope seg en fornyet, annenhåndsvurdering av om vilkårene for nekting er oppfylt, uten at dette må gjøres i form av anke og uten at det utløser krav om ankegebyr. 2.2 Innsending av dokument, sammenholdt med retten til å sende inn hjelpedokumenter ( 2 og 7) Det er i 2 foreslått at tinglysingsmyndigheten skal få hjemmel til å fastsette hvilken form og fremgangsmåte som skal benyttes ved elektronisk innsending av dokumenter til tinglysing. Videre er det i 7 foreslått at det som hovedregel ikke skal være adgang til å sende inn hjelpedokumenter ved elektronisk tinglysing, fordi et hjelpedokument (i ulike tekniske og fysiske formater) ikke kan kjøres gjennom en automatisert kontroll. Norges Bondelag er betenkt over hvilke konsekvenser disse endringene vil få for folks mulighet til å undersøke hvilke heftelser som hviler på en eiendom. I og med at grunnboken kun viser et utdrag av dokumentet som er tinglyst, er den aktsomme kjøper eller långiver etc. henvist til å undersøke det underliggende dokumentet for å se hva som faktisk gjelder for eiendommen. I dag gjøres dette ved å bestille en kopi av det tinglyste dokumentet. Dersom et dokument er tinglyst elektronisk, vil ikke panteboken inneholde mer opplysninger enn det som fremkommer av grunnboken. Det kan for fremtiden derfor blir vanskelig for en aktsom aktør å finne ut hva som faktisk gjelder for eiendommen. Det vil kunne svekke tilliten til grunnboken. Det vil også kunne medføre at en del aktører fortsatt vil velge papirbasert tinglysing for en del typer rettsstiftelser. Vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig drøftet i høringsnotatet. 2.3 Prioritetsbestemmelser Arbeidsgruppen følger opp forslaget om å innføre klokkeslettsprioritet, herunder at manuelt registrerte papirdokumenter gis prioritet fra ett bestemt klokkeslett, men foreslår for papirbasert tinglysing et senere tidspunkt enn justisdepartementet forslag i Prop. 53L ( ). Forslaget begrunnets først og fremst med hensynet til gjennomføringen av det manuelle registreringsarbeidet. Arbeidsgruppen foreslår videre av samme hensyn at det ikke skal være mulig å få prioritet for papirdokumenter på bevegelige høytidsdager og andre fridager, og at disse derfor først vil få prioritet den påfølgende virkedag. Elektroniske dokumenter derimot, kan registreres og få prioritet 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det innebærer at papirdokumenter i praksis konsekvent får dårligere prioritet enn elektronisk innsendte dokumenter. En slik løsning er uheldig dersom man ikke reelt sett kan velge å sende inn dokumentet elektronisk (jf. redegjørelsen i punkt 2.2 ovenfor). 2.4 Fullmaktsregister Arbeidsgruppen foreslår at tinglysingsmyndigheten gis myndighet til å etablere, drifte og benytte et elektronisk fullmaktsregister for å kunne gi grunnlag for flest mulig automatiske valideringer og kontroller ved elektronisk tinglysing.

6 Norges Bondelag 6 av 6 Norges Bondelag savner en nærmere redegjørelse om hvordan man tenker seg et slikt register, herunder hvordan man tenker seg ansvar for registrering og ajourhold av fullmaktforhold i registeret. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Ole Jacob Helmen Kristin Bjerkestrand Eid