registerfører Karen Kavli Setnes registerfører Hanna Jetlund Løvaas

Transkript

1 Gjennomgang av aktuelle avgjørelser i tinglysingssaker registerfører Karen Kavli Setnes registerfører Hanna Jetlund Løvaas Disposisjon Nærmere om ankeprosessen i tinglysingssaker Statistikk siste år Gjennomgang av konkrete avgjørelser Dekning av saksomkostninger Hjemmelsovergang på bakgrunn av dom Dokumentavgiftsfritak som følge av omdanning med skattemessig kontinuitet Retting av andeler i et tingsrettslig sameie og hjemmelsovergang på bakgrunn av årsmøtevedtak i sameiet Overføring av grunnbokshjemmel etter tgl. 38 a Øvrige avgjørelse er oppsummert til slutt, men vil ikke bli gjennomgått Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

2 Ankeprosessen Det prosessuelle reguleres av tvistelovens og domstollovens regler, jf. tgl. 3 Anke over tinglysingsavgjørelser tar ikke stilling til det materiellrettslige Se tgl. 10 flg. Anke direkte til lagmannsretten Kartverket er ikke ankeinstans - Kartverket har ikke partsstatus i saken Borgarting lagmannsrett er ankeinstans Statistikk siste år 13 kjennelser vedrørende tinglysingsavgjørelser det siste året. I 2 av disse ble anken avvist. Det siste året har tema for ankesakene vært variert. De gjelder både retting av grunnboken, nektevedtak, tgl. 38 a og dekning av saksomkostninger. 2 avgjørelser er blitt anket til Høyesterett, den ene anken ble nektet fremmet, mens den andre anken ble behandlet av ankeutvalget. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

3 LB ASK-BORG/04 - Rekkevidden av fvl 36 i tinglysingssaker Kjennelse Anke over avslag på dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven 36 i forbindelse med tinglysing av en hjemmelsovergang. Skjøte sendt inn til tinglysing i 2014 påberopt fritak for dokumentavgift med henvisning til at overdragelsen skjer mellom ektefeller i forbindelse med skifteoppgjør. Skjøtet returnert flere ganger uten tinglysing. Det ble bl.a. påpekt at det var gått 15 år siden skilsmissen. LB ASK-BORG/04 forts. Saken ble tatt opp igjen i 2016 henvendelse til Kartverket, fortsatt med krav om tinglysing uten dokumentavgift. Etter en fornyet vurdering kom Kartverket til at skjøtet kunne tinglyses uten dokumentavgift. I mellomtiden hadde skjøtet kommet bort, og grunnbokshjemmel ble overført etter prosessen i tgl. 38 a. I ettertid ble det rettet krav mot Kartverket om dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven 36. Kravet ble avslått av Kartverket under henvisning til at det aldri hadde blitt fattet noe vedtak i saken. Reglene om anvendelse av forvaltningslovens 36 tilsvarende i tinglysingssaker gjelder i kun anketilfeller. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

4 LB ASK-BORG/04 forts. II Forvaltningsloven gjelder ikke for Kartverkets tinglysing, med mindre det uttrykkelig er bestemt i tinglysingsloven med unntak av de forvaltningsrettslig prinsippene Tinglysingsloven 10 (anke) fjerde ledd: «Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende» Forvaltningsloven 36 sier: «Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det» LB ASK-BORG/04 forts. III Lagmannsretten legger til grunn at reglene i tgl. 10 fjerde ledd om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven 36, ikke er begrenset til anketilfeller. Videre er lagmannsretten av den oppfatning at Kartverket i denne saken skulle registrert skjøtet midlertidig og nektet det tinglyst, i stedet for å sende det i retur flere ganger. I realiteten innebar Kartverkets saksbehandling en nekting, og den senere endring i oppfatning, og tinglysing av hjemmelsovergang uten dokumentavgift, må da anses som en omgjøring. På denne bakgrunn mener lagmannsretten at vilkårene for å dekke partenes saksomkostninger etter forvaltningsloven 36 er oppfylt. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

5 LB ASK-BORG/04 forts. IV Lagmannsretten uttaler videre at det uansett følger av legaldefinisjonen i forvaltningsloven 2 tredje ledd at en avvisning av en sak også må regnes som et enkeltvedtak. Denne må få betydning ved tolkningen av forvaltningsloven 36, også når bestemmelsen anvendes på avgjørelser etter tinglysingsloven. Lagmannsretten uttaler deretter i det påfølgende avsnittet at «retur av dokument etter tinglysingsloven 7 andre ledd, må regnes som et avvisningsvedtak». Lagmannsretten konkluderer så med at «Kartverkets avgjørelse om å tinglyse skjøtet innebærer dermed uansett at et avvisningsvedtak er endret til gunst for ankende part». LB ASK-BORG/04 forts. hvor langt rekker fvl 36? Tinglysingssystemet er regulert av tinglysingsloven, og forvaltningsloven gjelder i utgangspunktet ikke med mindre det er uttrykkelig bestemt. I henhold til tinglysingsloven skal tinglysingsmyndigheten kunne returnere dokumenter uten formelt vedtak, i de tilfeller 7 andre ledd lister opp, og vi skal tinglyse dokumentet midlertidig hvis det fastholdes dette er tinglysingslovens system. Hvis uttalelsen fra lagmannsretten skulle innebære at alle slike returer er å oppfatte som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, så vil det bryte med lovens system og utgangspunkt. Slik vi tolker dommen sikter lagmannsretten til tilfeller hvor tinglysingsmyndigheten etter 7 skulle ha nektet dokumentet tinglyst. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

6 LB Hjemmelsovergang på bakgrunn av dom Kjennelse , Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR U. Anke over tinglysing av hjemmelsovergang på bakgrunn av dom samt avslag på krav om retting av grunnboken etter tgl. 18. Hjemmelen til grunn på eiendommene ble og overdratt til den enkelte eiendoms fester (i alt 29 festere) ved tinglysing av Inntrøndelag tingretts dom Kartverket slettet samtidig festekontraktene på disse eiendommene. LB forts. Bortfesterne og festerne ble ikke enige om innløsning av til sammen 21 tomter. Festerne begjærte verdsettelsesskjønn. Inntrøndelag tingrett av sa skjønn Bortfesterne begjærte overskjønn. Frostating lagmannsrett hevet saken som forlikt i kjennelse Bortfesterne mente seg ikke seg ikke bundet av forliket. Inntrøndelag tingrett avsa dom med slutning hvor bortfesterne pliktet å utstede skjøte mot at festerne foretok oppgjør i henhold til det inngåtte forliket. Bortfesterne anket dommen til Frostating lagmannsrett som forkastet anken Videre anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet. Kartverket overførte og hjemmel til den enkelte fester ved tinglysing av Inntrøndelag tingretts dom Samtidig ble festekontraktene slettet. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

7 LB forts. II I august 2017 krevde bortfester grunnboken rettet ved at dommen med påfølgende hjemmelsoverføringer ble slettet, og at festekontraktene ble gjeninnført. Festerne hadde begjært tvangsfullbyrdelse ved tvangsmulkt. Ved Inntrøndelag tingretts kjennelse ble bortfesterne pålagt tvangsmulkt inntil skjøtene var utstedt. Bortfesterne anket kjennelsen til Frostating lagmannsrett, som avsa hevingskjennelse på bakgrunn av at festerne hadde fått tinglyst dommen som hjemmelsdokument. Anke fra bortfesterne vedrørende sakskostnadene ble nektet fremmet ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning Kartverket avslo å rette grunnboken i medhold av tgl. 18. LB forts. III Lagmannsretten fastslår at det ikke forelå plikt for Kartverket å innhente uttalelse fra de ankende parter. Lagmannsretten viser til tgl. 13 fjerde ledd og videre blant annet til Ot.prp.nr.9 ( ) s. 30 hvor det fremgår: «Det må imidlertid antas at en dom må kunne f.eks. fastslå at saksøkeren er eier såfremt han har opfylt alle forpliktelser for å bli det. Når dommen går ut på dette, kan det ikke være nødvendig å krevé skjøte fra saksøkte. Det vil forøvrig også kunne hende at en rett til å kreve skjøte fra saksøkte er verdiløs, fordi han nekter å utstede skjøte og tvangsmulkt ikke hjelper da det ikke er noget å ta utlegg i hos saksøkte til dekning av tvangsmulkten» Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

8 LB forts. IV Utgangspunktet er at skjøte skal utstedes. Lagmannsretten vurderer om partene har oppfylt sine forpliktelser etter forliksavtalen gjengitt i Inntrøndelag tingretts dom av slik at dommen kan tinglyses som hjemmelsdokument: «Det fremgår av punkt 5 i forliksavtalen at selgerne plikter å utstede skjøte straks kjøpesum og omkostninger er innbetalt til advokat Solem. Forliksavtalen inneholder ikke andre vilkår som kjøperne skulle oppfylle for å bli eiere og få utstedt skjøter. Kjøperne hadde således oppfylt alle vilkår for å få utstedt skjøtene da dommen ble tinglyst og festekontraktene slettet.» Lagmannsretten bemerker at så lenge de ankende parter nektet for at bindende avtale var inngått, var det ingen grunn for ankemotpartene til å innbetale innløsningsvederlagene på klientkonto. Ingen feil at ankemotparten ikke opplyste om tvangsfullbyrdelsessaken ved innsendelse av dommen til tinglysing. LB forts. V Tar videre stilling til om det skulle vært sendt inn skjøter med arealangivelser, da tomtearealene angitt i forliksavtalen er andre arealer enn det ankemotparten nå har hjemmel til. Lagmannsretten finner at dette ikke har betydning for om dommen kunne tinglyses, og viser til Frostating lagmannsretts dom hvor det påpekes at uenighet på dette punktet ikke får noen innvirkning på spørsmålet om det er inngått bindende avtale om innløsning av festetomtene. Lagmannsretten finner det klart at vilkårene for tinglysing av hjemmelsovergang på bakgrunn av dommen var oppfylt. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

9 LB forts. VI Lagmannsretten tar til slutt stilling til om det var feil at to festere som ikke var part i tingrettens dom nå er oppført som hjemmelshavere til eiendommene. Lagmannsretten kommer til at dette ikke var feil - disse festerne var også festere til eiendommene på tidspunktet for tingrettens dom. Lagmannsretten konkluderer med at det ikke foreligger feil ved tinglysingen av dommen og sletting av festekontraktene, og anken forkastes ASK-BORG/04 -Anke over hjemmelsoverføring etter tgl. 38 a Kjennelse Anke over Kartverkets avgjørelse om å overføre grunnbokshjemmel etter tgl. 38 a. Krav om grunnbokshjemmel til gnr. 99 bnr. 4 ble kunngjort ingen innsigelser. Hjemmelserklæring tinglyst etter utløp av kunngjøringsfristen Vedtaket om å tinglyse hjemmelserklæringen ble anket. Ankende part var eier av gnr. 99 bnr. 1, og hevdet at bnr. 4 egentlig var eid av bnr. 1. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

10 ASK-BORG/04 forts. Tinglysingsloven 38 a Hvis en eiendom tilhører noen som ikke har grunnbokshjemmel til den, og Det er vanskelig å få overført grunnbokshjemmel på ordinær måte ved skjøte eller hjemmelserklæring Bestemmelsen er ment å løse de kurante sakene Eierskapet siste 20 år må sannsynliggjøres Skriftlig erklærer å være eier Kunngjøring av hjemmelsovergang med oppfordring til mulige eier om å melde seg én måneds frist Melder ingen seg kan grunnbokshjemmel overføres Innsigelser - saken stoppes, med mindre registerfører finner at innsigelsen er åpenbart grunnløs, da kan han velge å overføre hjemmel til tross for innsigelsen ASK-BORG/04 forts. II Hva hvis innsigelsen kommer for sent? Innsigelse kommer inn etter tinglysing av hjemmelserklæringen Hva blir vurderingstema? Tas til følge med mindre den er åpenbart grunnløs På bakgrunn av innsigelsen hvem er det mest sannsynlig at er eier Retting etter tgl. 18 krever høy grad av sannsynlighet Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

11 ASK-BORG/04 forts. III Lagmannsretten viser til HR U, sammenholdt med Rt s. 252 HR behandlet anke over LB Denne saken gjaldt også anke over vedtak om overføring av grunnbokshjemmel etter tgl. 38 a. Ankende part påberopte seg her arv som grunnlag for at hun var riktig eier av eiendommen. Innsigelsen ble fremmet for sent etter at hjemmelserklæringen var tinglyst. Lagmannsretten uttalte i den saken at det ikke var mindre sannsynlig at ankende part var eier i kraft at arv, enn at den andre parten var eier av eiendommen. På denne bakgrunn slettet de hjemmelserklæringen fra grunnboken. HR uttalte at beviskravet som lagmannsretten la til grunn her var riktig ASK-BORG/04 forts. IV Lagmannsretten konstaterer at det sentrale spørsmålet i en anke over en positiv tinglysingsavgjørelse etter tgl. 38 a, er om vilkårene for hjemmelsovergangen var til stede dvs om kravet til sannsynliggjøring av eierforholdet er oppfylt. I denne vurderingen er det alminnelig sannsynlighetsovervekt som er beviskravet. Lagmannsretten vurderer så om det er grunnlag for å slette hjemmelserklæringen dette må vurderes på bakgrunn av dokumentasjonen som forelå da Kartverket overførte grunnbokshjemmel, og de innsigelsene som er fremkommet i etterkant i ankeprosessen. Vurderingstema er hva som er mest sannsynlig basert på den fremlagte dokumentasjonen. Konklusjonen til lagmannsretten er at det er mer sannsynlig at de nye hjemmelshaverne er eiere i kraft av arv, enn at ankende part er eier. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

12 LB Retting av andeler i et tingsrettsligsameie og hjemmelsovergang på bakgrunn av årsmøtevedtak i sameiet Kjennelse Anke over avslag på krav om retting etter tgl. 18 samt inkurielæren og vedtak om å nekte et skjøte tinglyst. Skjøtet gjaldt hjemmelsovergang fra «Colosseum Park Parkeringssameie ved styret» til «Andelseiere i henhold til liste». LB forts. Oppgitt 141 subjekter i skjøtet, og av disse skulle 7 motta en større ideell andel enn tidligere. Parkeringssameiet og en privatperson skulle motta ideell andel 1/144 hver. Avgiftsgrunnlag ikke oppgitt. Sameiets antall andeler skulle utvides fra 130/130 til 144/144. Skjøtet signert av styrets leder og ett styremedlem i sameiet på bakgrunn av flertallsvedtak på sameiermøte og vedtektene. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

13 LB forts. II Kartverket nektet tinglysing av skjøte på bakgrunn av: Styret hadde ikke nødvendig samtykke fra hjemmelshaverne som fikk andel overdratt. Ikke ansett godtgjort at styret hadde nødvendig samtykke fra alle hjemmelshaverne på grunnlag av flertallsvedtak etter sameieloven 4. Det ble heller ikke funnet at det var høy grad av sannsynlighet for at det forelå feil som kunne rettes etter tgl. 18 eller ved inkuriepåtegning. Kartverket ba om at dokumentavgiftsgrunnlag tilsvarende verdien av de ideelle andeler som overdras måtte oppgis. Ikke godtatt at et tingsrettslig sameie kunne stå oppført som hjemmelshaver til eiendomsrett i grunnboken. LB forts. III Tinglysing av rettshandler forutsetter at utsteder har grunnbokhjemmel eller samtykke fra hjemmelshaver, jf. tgl. 13 Lagmannsretten tar stilling til om det var tilstrekkelig at skjøtet ble signert av styreleder og ett styremedlem på bakgrunn av flertallsvedtak på sameiermøte, og viser til: Sameiets vedtekter hvor det kreves minst to tredjedels flertall av avgitte stemmer for vedtak om salg av bodareal 1 U og 2 U. Sameieloven 4 første ledd hvor det heter at flertallet kan fatte vedtak om styring og utnytting i «samsvar med det sameigetingen er etla eller skikka til». Viser deretter til begrensningen i tredje ledd hvor det fremgår at vedtaket ikke må gå ut på å «avhenda heile tingen eller stykke eller verde som sameigar treng til den utnyttinga tingen er etla eller vanleg brukt til». Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

14 LB forts. IV Juridisk litteratur bl.a.: Austenå, Tinglysingsloven med kommentarer (1990) s. 120: «Slike rettsstiftelser blir ikke godtatt til tinglysing med mindre flertallet dokumenteter at det foreligger et gyldig flertallsvedtak, jf. Justisdepartementets rundskriv av [..] Hjemmelen for flertallets fullmakt vil bli tolket med varsomhet, og det vil bli stilt relativt strenge krav til dokumentasjonen.» Lagmannsretten finner det ikke godgjort at styret på grunnlag av vedtaket på ekstraordinært sameiermøte og vedtektene hadde kompetanse til å representere alle hjemmelshaverne ved tinglysing av skjøte. LB forts. V Lagmannsretten påpeker at tinglysing av skjøtet innebærer en endring av den formelle eierbalansen mellom sameierne. Ikke avgjørende at tinglysing av skjøtet ikke ville få noen betydning for den faktiske bruken av parkeringsseksjonen. Framhevet at under halvparten av antall sameiere var representert på sameiermøte hvor vedtaket ble fattet. Totalt 140 (nå 139) hjemmelshavere registrert, kun 25 tilstede og 41 med fullmakt. Til sammen 66 stemmeberettigede tilstede. Uklart hvem og hvor stor andel de frammøtte representerte. Lagmannsretten var enig med Kartverket om at skjøtet måtte nektes tinglyst på bakgrunn av manglende samtykke fra hjemmelshaverne. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

15 LB forts. VI Tingsrettslig sameie som hjemmelshaver? Lagmannsretten bemerker at sameiet ikke er en juridisk person med henvisning til bl.a. Høgetveit Berg og Bråthen-Otterbech, Tinglysing (2009) s De enkelte sameierne anmerkes som hjemmelshavere i grunnboken. NB: Eierseksjonsloven åpner nå for at et eierseksjonssameie kan stå som hjemmelshaver. Dokumentavgift: Lagmannsretten påpeker at tolkningsspørsmålet knyttet til rettsregler som regulerer dokumentavgiften kan prøves, men ikke selve dokumentavgiftsbeløpet. Anken forkastet. HR U - Fritak for dokumentavgift ved omdanning med skattemessig kontinuitet Kjennelse fra Høyesterett Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken, og viser til at lagmannsrettens forståelse av fritaksbestemmelsen i Stortingets vedtak om dokumentavgift 2 bokstav k er riktig. Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse Spørsmålet var om overdragelse av grunnbokshjemmel fra to personer til et aksjeselskap faller inn under fritaksbestemmelsen. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

16 HR U forts. Stortingets vedtak om dokumentavgift 2 bokstav k sier fritatt for avgift er: «overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven 11-2 til 11-5, og med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016.» HR U forts. II I denne saken hadde to personer grunnbokshjemmel. Disse to drev utleievirksomhet gjennom et ansvarlig selskap som de to var deltagere i. Den aktuelle eiendommen var driftsmiddelet i selskapet. De omorganiserte det ansvarlige selskapet til et aksjeselskap, og ville overføre grunnbokshjemmel direkte uten dokumentavgift. Ankende part anførte at hjemmelsoverføringen i denne saken falt inn under fritaket fordi de formelle hjemmelshaverne var deltakere i det omgjorte ansvarlige selskapet, med samme eierandeler som de tinglyste andelene i eiendommen. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

17 HR U forts. III Lagmannsretten viser til Skattedirektoratets rundskriv om dokumentavgift og rettspraksis, som begge taler for at det er det formelle eierforholdet i grunnboken som er avgjørende. Lagmannsretten gjennomgår en avgjørelse fra 2017 (LB ). Selv om faktum i den saken skiller seg litt fra denne, så ble det i 2017-saken lagt vekt på at det var det formelle eierskapet slik det fremgikk av grunnboken som var avgjørende. HR U forts. IV Lagmannsretten konstaterer etter dette at det er avgjørende for avgiftsplikten hvem som formelt er registrert som hjemmelshaver i grunnboken. Lagmannsretten sier videre at det er en forutsetning for at dette fritaket skal komme til anvendelse at selskapet som omdannes har den formelle grunnbokshjemmelen til eiendommen ved overdragelse. Det er da uten betydning hvem som er de reelle parter i omdanningen. Høyesterett sluttet seg til dette, og konstaterer at lagmannsretten bygger på en riktig forståelse av fritaksbestemmelsen. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

18 LB Instans: Borgarting lagmannsrett kjennelse Dato: Stikkord: Pant nektet tinglyst tinglysingsloven 7 fjerde ledd og 13 Sammendrag: Statens kartverk hadde nektet tinglysing av et pantedokument som var utstedt etter fullmakt til fordel for fullmektig. Selvkontrahering ble ikke ansett omfattet av fullmakten. Lagmannsretten var enig i at vilkårene for tinglysing ikke var til stede LB Instans: Borgarting lagmannsrett kjennelse Dato: Stikkord: Retting av grunnboken sletting etter tinglysingsloven 31 Sammendrag: Statens kartverk rettet inn igjen et salgsforbud som først ble slettet etter tinglysingsloven 31 annet ledd. Det ble gjort gjeldende at salgsforbudet var i strid med Grunnloven 118. På grunn av en etterfølgende endringserklæring som ble gjort kjent i ankesaken, samt samtykke fra gjeldende arvinger kom lagmannsretten til at salgsforbudet skulle slettes. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

19 LB Instans: Borgarting lagmannsrett kjennelse Dato: Stikkord: Sammendrag: Tingsrett. Tinglysing. Retting av grunnboken Saken gjaldt anke over Statens kartverks avslag på krav om retting av grunnboken, jf. tinglysingsloven 18. Ankende part gjorde gjeldende at Kartverkets tinglysing av én opsjonsavtale, som hjelpedokument til erklæring om løysingsrett til fast eiendom, medførte et ufullstendig bilde av rettsforholdet, da erklæringen refererte til to opsjonsavtaler inngått samme dag. Ankende part anførte at dette var en tinglysingsfeil, og krevde at den tinglyste opsjonsavtalen, samt en senere tinglyst erklæring om transport av opsjonsavtalen, begge måtte avlyses ved retting. Lagmannsretten kom til at det ikke var grunnlag for retting av grunnboken i medhold av tinglysingsloven 18 LB Instans: Borgarting lagmannsrett kjennelse Dato: Stikkord: Sammendrag: Tinglysingsloven 38a, tinglysingsforskriften 26, god forvaltningsskikk Saken gjaldt anke over Statens kartverks vedtak om å overføre grunnbokshjemmel etter tinglysingsloven 38a. Det ble anført at det ikke var sannsynliggjort at hjemmelshaver var eier, subsidiært at vedtaket er ugyldig fordi arvingene til daværende hjemmelshaver ikke ble varslet ved kunngjøring. Lagmannsretten kom til at Statens kartverk hadde begått en saksbehandlingsfeil ved å ikke ha varslet arvingene til hjemmelshaver. Denne saksbehandlingsfeilen har hatt betydning for avgjørelsen i saken, og lagmannsretten fant da at vedtaket om å overføre grunnbokshjemmel måtte oppheves. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

20 LB Instans: Borgarting lagmannsrett kjennelse Dato: Stikkord: Tinglysing. Retting av grunnbok. Tinglysingsloven 17 og 18 Sammendrag: Saken gjaldt anke over Statens kartverks avslag på krav om retting av grunnboken etter tinglysingsloven 18. Ankende part anførte at skjøtet hvor grunnbokshjemmel ble overført fra datter til far datert , som ble tinglyst , var forfalsket. I tillegg hevdet ankende part at skjøtet skulle vært avvist da utsteder ikke var myndig på tidspunktet skjøtet ble undertegnet, og det ikke ble innhentet tillatelse fra overformynderiet. Lagmannsretten kom til at det ikke var grunnlag for retting av grunnboken i medhold av tinglysingsloven ASK-BORG/04 Instans: Borgarting lagmannsrett kjennelse Dato: Stikkord: God forvaltningsskikk. Retting av grunnboken. Tinglysingsloven 18. Sammendrag: Saken gjaldt anke over retting etter tinglysingsloven 18. Spørsmålet i saken var om det riktig av Statens kartverk å rette grunnboken ved at borett inntatt i skjøte tinglyst , fikk prioritet fra , og at bestemmelse om borett fra 2009 ble registrert som nye vilkår til boretten fra Lagmannsretten fant det klart at det var riktig å rette grunnboken i medhold av tinglysingsloven 18. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

21 Takk for oss! Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september