Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Forebygging og brukerbehandling

2011-2016 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Forebygging og brukerbehandling

Innholdsfortegnelse Side 1. Sammendrag 3 2. Politiske føringer 3 2.1 Arbeidet med planen 4 2.2 Kommunalt ansvar 4 3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 5 3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer 5 3.2 Bodø kommunes mål 5 Utgiver: Helse- og sosialavdelingen Tekst: Sissel Hoseth - rådgiver Dag-Christer Røberg - rådgiver Henny Aune - oppvekstkoordinator Foto: Cathrin Johansen Grafisk utforming: Cathrin Johansen Helse- og sosialavdelingen Telefon: 75 55 50 00 e-post: postmottak@bodo.kommune.no Hjemmeside: www.bodo.kommune.no Postadresse: Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø 4. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 6 4.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 6 4.2 Rusmiddelsituasjonen i Bodø kommune 8 5. Rusforebygging i Bodø kommune 11 5.1 Innledning 11 5.2 Risiko og beskyttelsesfaktorer - tiltak 11 6. Brukerbehandling - organisering 24 6.1 Bodø kommune 24 6.2 Helse Nord HRF 25 6.3 Brukermedvirkning 26 7. Brukerbehandling - tiltak 27 7.1 Helse 27 7.2 Boliger 29 7.2.1 Kommunale tiltak 29 7.2.2 Kommunale tiltak med eksterne 31 samarbeidspartnere 7.3 Dagtilbud 34 7.4 NAV Bodø 35 7.5 Tilskudd til sosiale formål/rusomsorg i 2010 37 7.6 Andre aktører 38 7.7 Oversikt - tiltak brukerbehandling 38 7.8 Nye tiltak / økonomi 39 8. Videreutvikling av rusomsorgen i Bodø kommune 40 8.1 Samhandlingsreformen 40 8.2 Overordnede målsettinger 41 Bystyrets vedtak 44 2

1. Sammendrag Ved bystyrets behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011 ( PS 08/56) ble det vedtatt å rullere de delene av planen som omhandler forebygging og brukerbehandling etter to år i 2010. Bevillingspolitikken er derfor ikke en del av denne rulleringen. Planperioden 2011-2016 er foreslått ut fra ønsket om igjen å få bevillingspolitikken inn i planen ved neste rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan. I arbeidet med rulleringen av planen er det vektlagt å gå igjennom tiltakene, og synliggjøre hvordan Bodø kommune arbeider for å ivareta grunnleggende behov, henvisning til behandling, samt rehabilitering og oppfølging for rusavhengige. Videre fremstilles aktuelle forebyggende tiltak som skal bidra til tidlig intervensjon. Det er tatt sikte på å trekke tråder fra en del overordnede statlige/regionale mål og prioriteringer til lokale målsettinger/innsatsområder. Hensikten med planen er å vise hvilke rusforebyggende tiltak som er iverksatt, og hvilke eksisterende brukertiltak som er i Bodø innenfor bolig, oppfølging og rehabilitering, helsetjenester og dagtilbud. Videre synliggjøring av hovedmål og mulige videreutviklingstiltak/ innsatsområder. Samarbeid mellom avdelingene, samt samarbeid med eksterne aktører og ideelle organisasjoner er vektlagt. 2. Politiske føringer Bystyret behandlet rusmiddelpolitisk handlingsplan den 24.04.2008 (PS 08/56) der de tidligere delplanene for Forebygging (PS 06/161), Brukerbehandling (PS 05/110) og Bevillingspolitikk (PS 04/28) for første gang ble samlet i ett plandokument. I forhold til det videre arbeidet med planen fattet bystyret blant annet følgende vedtak ; Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011 legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av en helhetlig ruspolitikk i Bodø kommune. Forebygging skal ikke bare handle om tiltak rettet mot barn men også rettes mot ungdom, unge voksne/studenter og voksne. Et viktig utgangspunkt for arbeidet med forebygging er: Bygging av rusfri ungdomsidentitet og ungdomskultur. Skjerming av barn- og ungdomsmiljøer for påvirkning og kontakt med den voksne ruskulturen. En samlet ruspolitikk må også inneholde tiltak for grupper som er i en tidlig fase av sin rusutvikling, og ikke bare for de med svært sammensatte problemer. Det lages en plan for oppbygging av ny og utnytting av eksisterende kompetanse på rusforebygging og rehabilitering. Rusmiddelpolitisk handlingsplan del 1 og 3 skal rulleres for en ny toårsperiode våren 2010. I det videre arbeidet med rullering og oppfølging av planen skal det legges større vekt på en samlet vurdering av hele tiltakskjeden. Som et forarbeid til planen skal alle tiltak som er i gang evalueres, og det skal gjøres en kost/nytte-analyse av dem. Etter et avklaringsmøte mellom komitelederne (Melå/Øien) henspeiler sistnevnte seg først og fremst på samarbeidet med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmmen om botilbudene i Kongensgt. 16 og Junkerveien 49. Dette har vært fulgt opp med egne politiske saker og drøftinger rundt nye avtaler. En gjenomgående evaluering av alle forebyggende- og brukertiltak er ikke gjennomført, men administrasjonen har gjennomgått innholdet og brukergruppene i alle botiltakene som kommunen disponerer. Bystyret ber om egen melding om konsekvenser av omorganisering av rusomsorgen i Bodø knyttet til NAV-reformen, oppretting av Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, samt omlegging av Arbeidsforberedende kompetansesenter. Ut over det som berører temaet i denne plan vil det bli fremlagt en egen politisk referatsak som omhandler NAV Bodø herunder omlegging av Arbeidsforberedende kompetansesenter. Forslag om å vurdere organiseringen av rusarbeidet i kommunen tas opp under pkt.6 i planen. Dette arbeides det videre med i arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldirektøren. Dette dokumentet har som siktemål å rullere rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011 på de områdene som gjelder rusforebygging og brukerbehandling i tråd med bystyrets føringer. 3

2.1 Arbeidet med planen Administrasjonens arbeid med rulleringen er blitt organisert som skissert i RS 09/10 høsten 2009. Arbeidet avviker fra prosjektorganiseringen ved rulleringen i 2008. Gjennom opprettelsen av en mindre arbeidsgruppe som er sammensatt tverretatlig/faglig, med oppnevnt brukerrepresentant fra Ruspolitisk råd, er det gjennom intervjuer søkt råd og innspill til planarbeidet fra eksterne samarbeidspartnere; Rusteamet NLSH, LARiNord, Bodø Fengsel, Politiet, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Tiltak og politiske føringer som berører bolig i denne planen må innarbeides i Boligsosial handlingsplan 2006-2009 (PS 06/97) ved rulleringen i 2011. Plandokumentet er i oktober sendt ut på høring med høringsfrist 1. november 2010. Høringsuttalelsene vil bli samlet og følge den politiske behandlingen i komiteene og bystyret i desember 2010. 2.2 Kommunalt ansvar Kommunalt rusarbeid legger vekt på helhetlig tenkning med forebygging, tidlig oppdagelse og intervensjon, rehabilitering, behandling og skadereduksjon. Arbeidet omfatter alle typer rusmiddelproblemer: alkohol, medikamenter og narkotiske stoffer. Kommunalt rusarbeid er tiltak og tjenester rettet inn mot mennesker med rusrelaterte problemer og konsekvenser av rusmiddelproblemene hos den enkelte og deres pårørende. Kommunene er grunnpilaren i velferdstilbudet og har et omfattende ansvar for tjenester til mennesker med rusrelaterte problemer. Ansvaret følger av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støttetiltak, bolig og evt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Kommunalt rusarbeid må ta hensyn til at det kan være store variasjoner i den enkeltes rusmiddelproblemer og mestrings- og funksjonsnivå. Noen ruser seg i perioder, andre har en langvarig ruskarriere og kan ha omfattende helsemessige og sosiale vansker og ha behov for bredt sammensatte tjenester. Hovedtyngden av tjenestene til personer med rusmiddelproblemer inngår i de ordinære kommunale tjenestene og finansieres over rammefinansieringen av kommunene. Omfanget av problemer og kompleksiteten i behov hos rusavhengige personer stiller store krav til samordning av tjenester til denne målgruppen. Kommunen har også ansvaret for å gi råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. 4

3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål, hovedprioriteringer Opptrappingsplan for rusfeltet omfatter hele rusområdet og inneholder tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Opptrappingsplanen varer ut 2010. Gjennom opptrappingsplanen skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Det rusforebyggende arbeidet skal styrkes, brukerne skal gis økt innflytelse og pårørende, herunder barn og søsken av rusmiddelavhengige skal ivaretas bedre. Politikken på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Det overordnede målet deles i planen opp i fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4: Forpliktende samhandling og økt brukerinnflytelse Mål 5: Bedre ivaretakelse av barn og pårørende. I strategisk plan for Helsedirektoratet 2007-2010 (IS-1402) fremgår det at rusmiddelarbeidet er nært knyttet til området psykisk helse, spesielt gjennom rusreformen og et tettere samarbeid på tjenestenivå. Langsiktige mål på området er; reduserte sosiale og helsemessige skader av rusmidler gjennom forebygging rusmiddelpolitikk skal være kunnskapsbasert og støtte opp om god folkehelse og gode levekår personer som har eller er i ferd med å utvikle et rusmiddelproblem skal ha tilgang på tjenester av god kvalitet og gis mulighet for sosial inkludering. Tjenester og arbeid med brukerne skal baseres på kunnskap om hvordan tjenester og tiltak virker. Tiltak for dette er å følge utviklingen på rusfeltet og fremme kunnskapsbaserte strategier, bidra til effektive og kunnskapsbaserte forebyggingstiltak, heve kvaliteten og kompetansen på rusfeltet, og sikre god dialog og samarbeid med frivillige organisasjoner. 3.2 Bodø kommunes mål Kommunens overordnede målsettinger fremgår av kommuneplan og i rådmannens årlige forslag til økonomiplan/årsbudsjett som vedtas av bystyret. Det er bystyret som utformer den lokale rusmiddelpolitikken og følgende hovedmålsettinger fremgår av vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011 (PS 08/56); 1. 2. 3. 4. Redusere antall barn og unge som får sin oppvekst preget av voksnes risikofylte rusmiddelbruk. Redusere rusatferd som utsetter andre for risiko og skade. Utsette rusdebut for ungdom, redusere helseskade. Å tilby behandling og selvrealiseringsmuligheter samt arbeid og meningsfylte aktiviteter som er tilpasset den enkeltes evne, personlige situasjon og interesser. 5

4 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 4.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Drukket, alder første gang, fordelt på drikkesort, Norge Drikkesort År 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Øl 14,7 14,8 14,8 14,6 14,5 14,4 14,7 15 Vin 15,1 15,2 15,3 15,1 15,1 15 15,2 15,6 Brennevin 15,3 15,4 15,3 15,1 15 15 15,2 15,5 Beskrivelse: Gjennomsnittsalder for første gangs bruk av så mye som en flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin i landet som helhet, blant ungdom i alderen 15-20 år.(sirus 2010) Statusrapporten om rusmiddelsituasjonen i Norge 2006 fra Helse- og omsorgsdepartementet viser at totalforbruket av alkohol i befolkningen økte i 2005 til 6,37 liter ren alkohol per person. Det fremgår også at jenter drikker mer enn gutter. Drukket alkohol Norge Kjønn/alder År 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Gutter 80 81 83 83 79 78 74 75 Jenter 85 85 85 88 83 81 82 83 Alle 83 83 84 86 82 80 78 80 15 - - - - - - - - 16-17 - - - - - - - - 18-19 - - - - - - - - 15-16 65 70 72 74 67 66 60 64 17-18 87 88 86 87 87 84 85 86 19-20 93 91 92 94 94 95 95 93 Beskrivelse: Prosent av ungdom i Norge som har drukket alkohol noen gang fordelt på kjønn og alder (Sirius 2010). Relatert til alkoholmisbruk anslås de totale kostnadene til 18 milliarder pr. år (Gjelsvik 2004). I global sammenheng er alkohol den tredje største risikoen for helsetap, og i industrilandene står alkohol for 9,2% av alle tapte leveår, og er av særlig betydning for hjertesykdom, trafikkulykker, selvmord og brystkreft. Alkohol er i tillegg forbundet med mange sosiale problemer, særlig umotivert eller situasjonsbestemt vold (SIRUS 2003, NOU 2010:3). Det politiske dilemmaet i denne situasjonen er at de mest effektive virkemidlene for å redusere personlige og samfunnsmessige kostnader ved alkoholmisbruk er knyttet til tiltak som berører alle brukere. Tilgjengelighetsbegrensende tiltak som pris, begrenset antall salgs- og skjenkesteder, regulerte åpningstider, vinmonopol, aldersgrenser, tiltak mot promillekjøring, regulering av alkoholreklame, opprettholdelse av rusfrie soner, for eksempel idrettsarrangementer, graviditet, i trafikken og lignende tiltak, viser ubetinget størst forebyggende og skadereduserende effekt. I Norge har det tradisjonelt vært alminnelig oppslutning om en alkoholpolitikk med klare rammer. Det vil si at vanlige folk stiller seg solidarisk med de som berøres av alkoholens negative sider. Konsekvensen av en tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitikk vurderes å være en lav pris å betale for folket, med tanke på den sterke effekten denne alkoholpolitikken har for å forebygge og redusere alkoholrelaterte skader på misbrukeren, og særlig på den uskyldige tredjepart som ektefeller, barn og andre ofre som utsettes for alkoholrelaterte skadevirkninger (Rusmiddelpolitisk strategi og handlingsplan, Bergen kommune 2006 2009). Nyere forskning har avklart at små mengder av alkohol i svangerskapet kan gi skader på fostret. En undersøkelse gjort i Oslo viste at 40% av de gravide drakk alkohol i løpet av svangerskapet. På denne bakgrunn har regjeringen igangsatt tiltak blant annet i form av modellkommuneforsøket som kommunen deltar i, og som vi kommer tilbake til i kap. 5. Det mangler i alle norske kommuner en oversikt over, samt koordinert innsats i forhold til denne målgruppen. 6

Narkotika. Brukt forskjellige stoffer, prosent og totalt Norge Stoff År 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Cannabis 8,7 12,3 18 18,8 14,8 13,4 13,1 10,5 Sniffet 6,5 6,2 5,1 6,7 5,4 6,4 1,7 5,1 Amfetamin o.l stoffer 1,1 2,2 3,7 3,9 3,4 3,5 3,1 2,2 Kokain eller crack 0,3 0,5 1,5 2,5 1,5 1,8 2,2 1,9 LSD 0,4 0,8 1,6 1,8 0,8 0,6 0,7 0,3 Ecstasy 0,3 1,7 2,6 3 2,7 1,9 1,7 1,4 GHB - - - - 0,6 0,6 0,8 0,7 Heroin o.l. stoffer 0,6 0,6 0,7 0,6 0,4 0,8 0,6 0,4 Tatt stoff med sprøyte 0,3 0,3 1,4 1,6 0,7 0,6 0,4 0,2 Antall respondenter 2469 2043 1636 1706 1636 1654 1571 2675 Beskrivelse: Prosent av ungdom i Norge i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige stoffer. Narkotikaforbruket blant ungdom har vært relativt stabilt de siste årene, om lag 10,5% (2008) av ungdommene (15-20 år) oppgir at de har prøvd cannabis. Omfanget av rusmiddelavhengige som bruker sprøyte er anslått å være 0,2% (2008) og antall dødsfall som skyldes narkotika (overdoser) var i 2008 251. Selv om overdosedødsfallene gikk ned sammenlignet med 2004 er tallet fortsatt for høyt. I 2001 var antallet på 305. Reaksjoner for narkotikaforbrytelser Lov År 1993 2001 2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 Totalt 3587 14770 11810 12184 11713 12370 14194 13047 12576 Straffeloven 162 2050 7456 5738 6310 6029 6830 7608 7055 6993 Legemiddelloven 1537 7314 6072 5874 5684 5540 6586 5992 5583 Beskrivelse: Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser Tabellen viser en nær firedobling av reaksjoner for narkotikaforbrytelser fra 1993 til 2009. En måte å lese tabellen på kan være at narkotikabruk har økt kraftig, eller at politi og tollmyndigheter har hatt økt fokus, økt kompetanse og økt samarbeid internasjonalt (Sirius 2010). NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004 2009. Regjeringsoppnevnt utvalg for å undersøke mulig svikt i systemer og forløp knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv. Totalt ble 183 personer ofre for drap i perioden. Utvalget har gjennomgått alle de 132 sakene fra perioden som var rettslig avklart. Tilsvarende Verdens helseorganisasjons definisjon anser utvalget ruslidelser som en psykisk lidelse. Utvalget fant at ruslidelser (49 personer), personlighetsforstyrrelser (38 personer) og schizofreni/paranoid psykose (23 personer) var overrepresentert i forhold til befolkningen. En viktig enkeltstående faktor for at alvorlig vold eller drap skjer, er rusmiddelbruk, i første rekke alkohol. Det gjelder drap begått av personer både med og uten psykiske lidelser. Risikofaktorer knyttet til rus er således viet stor plass i utvalgets rapport. Drap kan ikke forklares ut fra en årsaksfaktor alene. Personer med psykiske lidelser er oftere enn friske også bærere av andre risikofaktorer, som at de oftere er unge menn uten arbeid og at de tidligere har opplevd vold (NOU 2010:3). 7

4.2 Rusmiddelsituasjonen i Bodø kommune Bodø kommune hadde 1. januar 2010 47 282 innbyggere. Bodø er en by i vekst, fylkeshovedstad og har et betydelig utdanningsmiljø med høgskole og videregående skoler. En del ungdommer kommer til byen for å gå videregående skole, mens de bor på hybel. Forsvarets aktivitet og personell preger byen, samt at Nordlandssykehuset og fylkesadministrasjonen ligger her. Det er også etablert flyktningemottak i Bodø. Kostratall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Kommunegruppene er laget av SSB og nyttes til å sammenligne egen kommune med andre sammenlignbare kommuner. Bodø kommune er i gruppe 13. Kostra 2009 Netto drift Prioritering Gruppe 13 Bodø Driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 1 671 1 938 Driftsutgifter til råd, veiledning og sos.forebyggende arb. pr. innb 20-66 år 828 946 Netto driftsutg. til tilbud til personer med rusprobl. pr. innb. 20-66 år 445 795 Dekningsgrader Antall Sosialhjelpsmottakere 1 011 1 099 Kommunehelsetjeneste Driftsutg. til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1 053 1 234 I forhold til sammenlignbare kommuner bruker Bodø kommune eksempelvis flere ressurser til driftsutgifter i sosialtjenesten og kommunehelsetjenesten enn sammenlignbare kommuner. Forklaring på dette kan være at kommunen driver utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, samt at en har store utgifter knyttet til enkeltbrukere. Se kommentarer under kap. 7.4, NAV Bodø. Tjenestemottakere i Bodø Tildelingskontorets rusenhet arbeider med rundt 200 brukere. Antall brukere har vært relativt konstant de siste ti årene, der en samlet sett har hatt ca 350 aktive brukere i perioden med rundt 200 aktive brukere til enhver tid. Mange trenger hjelp i en årrekke. Noen er ikke i kontakt med tjenesten i perioder, men kommer tilbake og etterspør tjenester av ulike slag. Dette er i hovedsak brukere som er i behov av omfattende tjenester eller behandling. Om lag en tredjedel av alle registrerte brukere er kvinner. Tilnærmet 50/50 kjønnsfordeling blant personer under 25 år. Rusenheten har øremerket stilling for å arbeide med rusproblematikk for unge under 25 år. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus hadde pr august 440 brukere, fordelt på 929 vedtakstimer. Det pressiseres at det totale antallet vedtakstimer også innbefatter bistand til kun psykisk helsehjelp. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Januar August Totalt antall brukere registrert i virksomheten 417 440 Antall brukere som har tjenesten: Hjemmesykepleie + Miljøarbeid/rus 432 439 Praktisk bistand 23 20 Individuell plan 102 105 Totalt antall vedtakstimer i virksomheten 900 929 Antall vedtakstimer ordinære hjemmetjenester 743,5 734,3 Kilde: Gerica 8

Vedtak om tilbakeholdelser i institusjon uten eget samtykke ( 6.2 i Lov om sosiale tjenester i helse og velferdsforvaltningen) og gravide rusmiddelbrukere ( 6.2.a) gjøres av Fylkesnemda for sosiale saker, der saken fremmes av kommunen. I 1996 var det 18 saker på landsbasis mot 87 i 2009 (SIRUS 2010). Fylkesnemda i Nordland har behandlet om lag en sak pr år fra Bodø kommune siden 1993, med unntak av 2007 der kommunen fremmet 5 saker for nemda. I tillegg gjøres noen akuttvedtak som ikke kommer til drøftingsmøte i nemda, enten på grunn av at brukeren tar i mot frivillig tilbud eller at en kommer fram til annen løsning slik at vilkårene ikke lenger er tilstede. Mørketallene er etter alt å dømme store når det gjelder rusmiddelbruk som går ut over arbeidsforhold, familie og helse. De fleste rusavhengige er ikke i en situasjon der de ber om hjelp for sitt problem. Det er en utfordring for hjelpeapparatet å komme i posisjon til å gi hjelp. Å anslå antall personer med et skadelig forbruk av rusmidler er vanskelig. Det mest pålitelige anslaget er ut fra nasjonale tall. Sikre tall på skadelig rusmiddelbruk foreligger ikke særskilt, men noen anslag av sykehusinnleggelser, vold og drap, osv finnes. Bodø beskrives som en 1% kommune, og slikt sett kan en gå ut fra at Bodø i utgangspunktet har 1% av fenomener som beskrives på nasjonalt nivå. Særlige trekk ved Bodø kommune kan supplere dette bildet (vekstsenter m.v.). Rusmiddelsituasjonen i Bodø preges av forholdsvis lite heroinbruk i forhold til tidligere. Dette skyldes i stor grad satsingen på Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), der om lag 100 personer i Bodø deltar. LAR kan en få dersom tjenestemottakeren kan dokumentere langvarig opiatdominert misbruk, der andre tiltak ikke har ført fram. I 2008 hadde Bodø 75 personer på LAR og 100 i 2010. 1/3 av LAR-brukere er kvinner. Kommunen fikk statlige prosjektmidler fra 2008 til 2010 til LAR-prosjekt. En stor del av køen er nå tatt ned og antall nye søknader er stabilisert. Det er forholdsmessig flere LAR-brukere i Bodø enn landsgjennomsnittet. I Bodø utskrives relativt stor andel vanedannende medikamenter, sannsynligvis brukt som et strakstiltak av legene i påvente av LAR. Slike medikamenter omsettes også illegalt. Bruk av rusmidler under LAR-behandling er en utfordring, også injisering av metadon. Det er også en del av bildet at mange har fått økt livskvalitet og en bedre helsemessig og sosial hverdag med LAR, samt har blitt inntektssikret. Alkohol er det største problemet i Bodø som ellers i landet, grunnet at et stort antall har et forbruk som skader dem selv eller omgivelsene. Unge får ofte introduksjon til narkotika under alkoholpåvirkning; jo yngre debut med alkohol, jo yngre debut med narkotika. Ved årsskiftet var det ved Prinsen helsestasjon (Lavterskel helsestasjon) i Sjøgata 22 registret totalt 230 brukere av tiltaket. Tilbudet ble da benyttet av 85 etablerte rusavhengige. I tillegg møtte 80 personer for urin- og blodprøvetaking i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Brukerne er i hovedsak mellom 18 og 60 år og 2 av 5 er damer. Kilde: Intern årsmelding 2009 9

Innspill fra intervjuer Alkohol er det største problemet da det er så mange med et forbruk som skader dem selv eller andre. Synlig eksponering av alkohol i butikkene, mens tobakk skal ut (Rusteamet Nordlandssykehuset) Unge gutter med problemer, også tidligere rusproblemer, bruker anabole steroider, økning i straffesaker med vold og utagering (Rusteamet Nordlandssykehuset) Alder på rusavhengige er relativt konstant; de blir ikke yngre og yngre. Jo yngre ved debut på alkohol, jo yngre ved debut på narkotika. Færre ungdommer prøver cannabis, kanskje sammenheng med færre unge røykere. Introduksjon til narkotika skjer som regel under alkoholpåvirkning (Politiet) Kvinner som utad er velfungerende, kan ha et stort alkoholforbruk. Gjerne stort rødvinsforbruk, som ofte ikke blir oppdaget før de havner på hjerteovervåkningen. Får høyt blodtrykk, mage/tarmproblematikk eller andre somatiske lidelser. Det registreres en økning i alkoholbruk for kvinner (Rusteamet Nordlandssykehuset) Mange med misbruksproblematikk klarer å holde dette skjult for arbeidsgiver. Mange forskyver sitt rusproblem fra legalt til illegalt. AKAN kan slå begge veier, ikke alltid positivt i forhold til å få gjort noe med problemet (Rusteamet Nordlandssykehuset) Ikke så mye heroin i markedet nå. Dette tilskrives LAR. Mye illegale legemidler i sirkulasjon, undermarked for metadon, subutex o.a. Man må se på hva som er målet i ruspolitikken; hindre overdoser eller unngå at flere blir rusavhengige (Politiet, Marborg) Benzodiazepiner (valiumpreparater) er mye brukt, samt ukritisk bruk av smertestillende medikamenter i salg (Bodø fengsel) Ungdom bagatelliserer hasjbruk og skadevirkninger. Fare for psykose ved hasjbruk, høyere konsentrasjon av THC nå i forhold til tidligere. Mange ran er utført av ungdommer for å skaffe penger, tøft miljø. Offensiv markedsføring av hasj, gjerne fra asylsøkere. (Politiet) Barnevernet bør ha oppfølging opp til 25 år (Rusteamet) Amfetamin og metamfetamin (svært skadelig sentralstimulerende middel, enda sterkere og mer skadelig enn amfetamin) er en del i bruk, gir fysiske og mentale skader (Bodø fengsel) Kokain på tur inn, spesielt blant folk i høye stillinger med god inntekt, lukkede miljøer (Politiet) Voldtektsdop (Rohypnol ) er på vei inn fra Øst-Europa (Politiet) Mer liberal bruk av alkohol blant folk flest. Rusatferd sammen med barn, også merkbart i familievoldssaker. Mange har hatt en utrygg oppvekst grunnet alkoholbruk i hjemmet (Bodø fengsel) Frislepp av andre rusmidler enn alkohol som debatteres offentlig er ikke gunstig. Tidligere tunge misbrukere kan klare seg godt, men hasj er vanskelig å slutte med (Politiet) Ved overdosedødsfall finner en som regel legemidler, også LAR-preparater (SIRUS 2008-2010) LAR-preparater og andre legemidler er i illegalt salg (Bodø fengsel) Forebygging for voksne bør fokusere på skjenkepolitikk og tilgjengelighet for alkohol (Frelsesarmeen) Rundt 250 brukere er innom kafeen for rusavhengige, opp til 400 er registrert (Kirkens Bymisjon) 10

5. Rusforebygging i Bodø kommune 5.1 Innledning I Bodø kommune er det fokus på at den beste forebygging er å legge til rette for mestring for den enkelte i et folkehelseperspektiv. Det forebyggende arbeidet må være forankret i ledelse og styring og må skje i et tverretatlig og forpliktende samarbeid i det miljøet barn, unge og deres familie er. Forebyggingstiltakene i Bodø kommune er basert på følgende prinsipper: Tidlig intervensjon Lavterskeltilbud Brukermedvirkning Mestring Tverrfaglig samhandling Kommunen baserer sitt rusforebyggende arbeid på sentrale føringer som er basert på kunnskap og forskning. Føringene i veilederen fra Helsedirektoratet Fra Bekymring til handling (IS-1742) er vektlagt og danner bakgrunn for kommunens prioriteringer og fokus i arbeidet. Tidlig intervensjon - begrepsavklaring Fra samtlige departement som har samlet erfaring og forskning på området vektlegges tidlig intervensjon som begrep. I denne sammenhengen betyr det arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Tidlig identifisering avhenger av at personer og fagpersoner som er i kontakt med noen som er i ferd med å utvikle et rusrelatert problem har kunnskap om risikofaktorer og symptomer. Like viktig er det at det handles på grunn av bekymring, og at de ansatte i kommunen vet hva de skal gjøre og hvem de skal henvende seg til. Deretter at riktig innsats blir satt inn og at den enkelte og eventuelt pårørende blir fulgt opp. Hovedsatsingen i kommunens arbeid med tidlig intervensjon har vært kanalisert gjennom arbeidet i tilknytning til familiesentersatsingen. I rapporten Tidlig intervensjon på rusområdet defineres to hovedmål for tidlig intervensjon 1. Å hindre utvikling av avhengighet av alkohol og/eller narkotika 2. Å hindre negative konsekvenser av alkohol og/eller narkotika Videre har Bodø kommune i sitt oppvekstarbeid vektlagt tidlig innsats i forhold til: Alder Tidlig innsats overfor alle uansett alder (primærforebyggende tiltak) Tidlig innsats for de vi bekymrer oss for uansett alder (sekundærforebyggende tiltak) Tidlig innsats til de vi vet trenger spesiell oppfølging hele livet (tertiærforebyggende tiltak) Dette er synliggjort gjennom oppvekstkartet hvor kommunen vektlegger å tilpasse oppvekstsatsingen i forhold til barn og unges behov og tilpasse systemene til de utfordringene de møter. Dette fordrer at de ansatte i de berørte tjenestene må arbeide fleksibelt og mye mer tverrfaglig enn før. 5.2 Risiko og beskyttelsesfaktorer - tiltak Alle mennesker har en sum av både risiko og beskyttelsesfaktorer i sitt liv. Faren for å utvikle et rusproblem er knyttet til den enkeltes samlede livssituasjon. Det er ikke slik at alle personer som er utsatt for risikofaktorer utvikler rusproblemer, så her er det en utfordring i å hjelpe til med den rette balansen av beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. I veilederen Fra bekymring til handling anbefales det at kommunen benytter seg av forskning på hvilke beskyttelsesfaktorer som kan legge til rette for kommunal regi. Hva gjør vi i forhold til disse risikofaktorene som vi ut fra forskning vet vi bør ha fokus på i Bodø kommune? Hvilke beskyttelsesfaktorer kan vi benytte på bakgrunn av forskning og hva kan kommunen gjøre mer av/ eller anderledes? 11

A Tilknytningsevne er viktig - mangler denne er det en risikofaktor i livet i forhold til sjansen for rusmisbruk Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Vår tilknytningsevne dannes i de første månedene av vårt liv. Derfor er gangen fra svangerskapet av viktig. Jordmortjenesten/ fastlegen og helsestasjonens første kontakt er viktig. Kommunen har følgende utviklingstiltak på gang: Modellkommuneforsøket har som mål å fange opp og utvikle en mye tettere oppfølging av gravide som strever med rus og eller psykisk helse. Fokus i modellkommuneforsøket er på langsiktig og systematisk oppfølging av barn 0 6 år av rus og /eller psykisk syke foreldre. Kommunen har utviklet nye rutiner mellom kommune og sykehus, samt mellom jordmor og helsesøster. Det er gjennomført tverrfaglige kurs på temaet for barnevern / barnehage/ helsestasjon /fagteam/pedagogisk psykologisk tjeneste og familiesentrene og BUP. Alle virksomheter i avdeling for oppvekst og kutlru, samt relevante virksomheter i helse- og sosialavdelingen har rapportert antall barn de arbeider med i målgruppen til prosjektledelsen (Registrering av hvor mange barn det er i Bodø av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre). Helsestasjonen/ jordmødrene formidler informasjon til gravide om rus i svangerskapet / informasjon om små barn og rus (folder utdeles). Skolering av jordmødre er gjennomført. På bakgrunn av registreringen av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre vil det utvikles nye planer. Registreringen skal gjentas årlig for å se om kommunen fanger opp målgruppen og gir støtte og hjelp. Prosjektet Modellkommuneforsøket skal gå fram til 2014 og målet er å lage nye gode oppfølgingssystemer, målrettet på tvers av systemene med forsterket innsats. Det skal også avklares hvilke screeningtester som skal brukes, samt avtalebasert forsterket samarbeid med Nordlandssykehuset. Helsesøstertjenesten styrker hjemmebesøkfrekvens, og oppfølging av barnehagesektoren fortsetter. Barnevernets rolle og erfaringer systematiseres bedre inn i prosjektet. Barn med reguleringsvansker Urolige barn er et prosjekt ved Rønvik familiesenter som skal prøve ut et nyutviklet tiltak overfor spebarn med reguleringsvansker. Formålet med prosjektet er å oppdage tidligere og gi bedre hjelp til barn som strever med uro, dårlig regulering av søvn, gråt og spising. Tiltakene utføres av helsesøster i samarbeid med lege, fysioterapeut og Marte Meo terapeut og retter seg direkte mot samspillet mellom foreldre og barn. På den måten vil det også fokuseres på tilknytning mellom barn og foreldre. Prosjektet vil bli evaluert av kommunepsykolog og en ekstern psykolog i samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk barneklinikk (BUP) Erfaringene vil benyttes til å bedre familiesentrets identifisering og oppfølging av barn med reguleringsvansker. Tiltakene bør etter hvert være tilgjengelig ved hvert familiesenter. 12

Kommunepsykolog i avdeling for oppvekst og kultur jobber forebyggende i forhold til barn i risiko og tilbyr oppfølging av gravide, spe- og småbarn (0-6 år) der det er bekymring for barnets fungering, eller der foreldre strever i et slikt omfang at det påvirker foreldrefunskjonen. Tilknytningsproblematikk er en del av arbeidsfeltet. Kommunepsykologen arbeider også systemrettet for å videreutvikle tjenestetilbudet for barn 0-6 år i risiko, med spesielt fokus på tidlig intervensjon. Antall henvisninger til kommunepsykologen har økt betydelig, og det er tidvis sprengt kapasitet. Det vil være viktig å øke denne kapasiteten på sikt, samtidig som grenseoppgangen til BUP gjennomgås med henblikk på avklaring mellom 1. og 2. linjetjenestens rolle og oppgaver. Gjennom familiesentrene får foreldrene tilbud om gratis veiledning over tid uten lang ventetid. Foreldre som er trygge i foreldrerollen er avgjørende i forhold til god tilknytning mellom foreldre og barn. Oppbyggingen av familiesentrene, samt det å gi rask hjelp uten byråkrati i tidlig alder er et godt dokumentert virkemiddel i flere forskningsprosjekt og er anbefalt fra flere departement. Tverrfaglighet og tett oppfølging av gravide rusavhengige; jordmor helsesøster foreldreveileder -rusenheten og fastleger (felles konsultasjoner og nettverksjobbing er under utvikling) Etablering av familiesentre i 5 bydeler med samlokalisert åpen barnehage og helsestasjon. (Anbefalt som modell for samhandling i NOU 22:2009) Avklaring av kartleggingsverktøy som skal brukes, samt å systematisere erfaringene fra tiltakene i samarbeid med NAV/Helseog sosialavdelingen Frivillige lag, foreninger og organisasjoner har også mange gode tilbud på dette feltet, f.eks. Diakonien i Bodø B Noen studier viser at barn med psykiske lidelser har en større risiko for å utvikle rusproblemer i ungdomsalderen Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Kommunepsykolog se punkt A. Arbeider sammen med andre fagpersoner med tidlig identifisering og oppfølging av barn med psykiske vansker. Systematikk i screenings- og kartleggingsinstrumenter, kortere ventetid på konsultasjon og utredning, tettere samarbeid mellom 1. og 2.linjetjenesten i forhold til barn i målgruppen. Prosjektet tidlig innsats. Barnehagene vil det neste året ha fokus på barnehagens egen innsats i forhold til barn vi bekymrer oss om. Ved å ta fatt i disse sakene tidlig vet vi at muligheten for å finne enkle løsninger er større enn hvis sakene vokser deg store. De ansatte skal trenes i å veilede/drøfte bekymring med foreldrene 13

Foreldreveiledning Foreldre og ansatte som jobber med barn og unge i Bodø kommune kan melde behov for foreldreveiledning via koordinator ved Rønvik familiesenter. Det vurderes hvilken av de skolerte rådgivere/terapeuter som er mest aktuell i forhold til problematikken i den enkelte familie. Tilbudet er blitt svært godt mottatt og er allerede sprengt på kapasitet, spesielt i forhold til sammensatte og vanskelige saker. Vi vet fra forskning at foreldreveiledning kan være et svært godt tiltak for å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn. Zippys venner er et program som det er dokumentert effekt av. Dette programmet brukes i noen skoler for å hjelpe barn til å sette ord på følelsene sine, samt forstå andres reaksjoner. Ung og rus-programmet i ungdomsskolen er et dokumentert virksomt program i forhold til holdninger til rus. Systematisere erfaringene om det virker over tid, Hvem kontakter og ber om hjelp, kan vi gi mer grunnleggende kurs som en vanlig del av virksomheten ved familiesentrene, hva ber foreldrene om hjelp til? Bør andre etater inn for å se på hele familiesituasjonen. Her blir samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, rusenheten Tildelingskontoret, NAV og avdeling for oppvekst og kultur. Tiltak innen samhandlingsreformen må også sees inn i dette arbeidet videre. Avklare hvor og hvem og om dette skal brukes framover. Skal brukes i alle ungdomsskolene. Under prosjektet Ungdom i svevet har Løpsmark skole under utvikling et opplegg som innbefatter blant annet gjennomføring av ung og rus på en flott måte. Prosjektet har et videre mål: Hvordan slippe foreldrene til som ressurs for å ivareta de unge gjennom samarbeid med skole og nærmiljø. En ny måte å jobbe på skole/foreldre/ elever i form av et årshjul er utviklet. Erfaringene fra Løpsmarkprosjektet skal spres til alle skolene gjennom en dagskonferanse i Bodø hvor FAU-lederne og rektorene deltar DUE Der Ungdommen Er er en del av ungdom i svevet, men retter seg mot barnevernsbarn som ikke kan bo hjemme. Tiltaket prøves nå ut i kommunal regi med støtte fra Fylkesmannen i Nordland Tverrfaglige team er opprettet i de fem familiesenterområdene av byen. I disse teamene kan foreldre, ansatte i barnhage, helsestasjon, barnevern, PPT, skole (opp til 12 år) og andre komme og drøfte bekymringer de har rundt barn. Det ble gjennomført en undersøkelse blant foreldrene som bruker teamet, og de er svært fornøyde med tilbudet. Alle har en psykisk helse programmet gjennomføres på ungdomsskolen. Helsesøster hjelper skolene med opplegget ved behov. Dette opplegget er godkjent av forebygging.no som et undervisningsopplegg som virker. Erfaringene fra den kommunale driften skal evalueres, og resultatene skal presenteres for andre kommuner. I de to områdene kommunen ikke har koordinator i familiesentrene er arbeidet vanskeligere, og mindre tilgjengelig. I tillegg er det i varierende grad at BUP deltar i teamene Skolene bruker opplegget i ulik grad. De skolene som har fulgt dette opp slik det anbefales har gode erfaringer. 14

C Det er en nær sammenheng mellom rus og psykiske lidelser hos voksne, og barns muligheter for å utvikle det samme. Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Forpliktende rutiner for hva kommunen gjør i forhold til barn vi er bekymret for er utviklet og vedtatt i kommunen. Se Modellkommuneforsøket pkt. A Føre var - prosjektet er Helse Nords satsing på innføring av barneansvarlige i forhold til den nye 10A i Helsepersonelloven barn som pårørende Kommunen deltar prosjektet, og det er opprettet to barneansvarlige i Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus som samarbeider med øvrige tjenester Det har fra statlig hold vært en stor satsing på temaet, mens det har et forbedringspotensiale i fortsettelsen til (i samhandlingsreformens ånd) å lage gode forbindelseslinjer mellom barneansvarlige i kommunen og spesialisthelsetjenesten ut over prosjektperioden. Tirsdagstreffet er et tilbud ved Mørkved familiesenter for de som strever psykisk og deres barn i alderen 0 12 år. Tilbudet har blitt forskningsmessig evaluert og det oppnås gode resultater for barn og voksne. Dette er et tiltak som tilfredsstiller en del av det nye lovkravet om at kommunen skal ha tiltak for barn som pårørende. (Helselovens nye 10A) Fastlegene, sammen med sentrale medarbeidere i kommunen, er skolert på Helselovens 10A. Kommunen har i samarbeid med Nordlandssykehuset utarbeidet et skjema hvor fastlegen skal kartlegge om pasienter som er psykisk syke og /eller strever med rus, har barn de trenger hjelp i forhold til. Skjemaet sendes til kommunal koordinator for barn som pårørende / koordinator ved Mørkved familiesenter som hjelper dem inn i kommunale eller andre instanser. Ansatte ved Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus har og fått opplæring og har tatt skjemaet i bruk. En del praktiske forhold må avklares og sikres da dette skal involvere to avdelinger Helse- og sosialavdelingen/ Avdeling for oppvekst og kultur. Kapasiteten er sprengt og det er inntaksstopp. Ved etablering av nye senter vurderes det lignende tiltak. Foreløpig har ikke fastlegene fått lagt skjemaet inn på sitt datasystem, så henvendelsene går med brev. Noen leger har begynt å benytte dette allerede, og erfaringene fra arbeidet må løftes fram for å se på hvilke evt. tiltak vi må gjøre på bakgrunn av det vi da fanger opp. Dette er nytt og banebrytende arbeid, og vi kobler erfaringene inn mot modellkommuneforsøket som har en bredt sammensatt styringsgruppe. 15

På Villa Vekst er hybelstua gått over i drift. Dette tiltaket når hybelungdommen på en god måte, og de ungdommene som sliter psykisk får oppfølging. Det er nå knyttet et mer fast forbindelse mellom utekontakten, kulturkontoret og hybelstua. Tiltaket har svært knappe ressurser dersom ikke Nordland Fylkeskommune ønsker å delta i et avtalebasert forhold til tiltaket. Dette søkes avklart før jul 2010 Felles ansvar er et tilbud for ungdom som har brutt loven, eller befinner seg i utkanten av denne. De gis tett, avtalebasert oppfølging med svært godt resultat (Restorativ justice). Et regionalt tiltak i samarbeid med kommune, konfliktråd og politi. Tilbudet er godt brukt og fungerer etter hensikten. Kapasiteten bør utvides på sikt. D Barn og unge med ADHD-diagnose har fem ganger så stor risiko for bruk av tobakk og rusmidler Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Prosjektet barn med reguleringsvansker se pkt. A. Reguleringsvansker i sped og småbarnsalder er en forløper for vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon senere i livet Økt innsats overfor barn med reguleringsvansker ved alle familiesentrene. Innsatsteamet i skolen består av tre personer som har god kompetanse på barn og unge som strever. Ledelsen ved skolene kan benytte teamet til bedre tilrettelegging og tiltak sammen med foreldre og skole. Det er en overvekt av barn med ADHD representert i de sakene som innsatsteamet jobber med, og brukerorganisasjone er fornøyde med dette tiltaket i forhold til målgruppa. De kan gå inn i klasserommet, og se på om læringssituasjonen kan legges bedre tiltrette, og de kan gi råd til rektor på veien videre med fokus på barnet/ ungdommens behov. Det er avholdt erfaringsseminar for å bedre samordning av BUPavtalen. Det har ført til at rutinene for samhandling mellom BUP og kommunen i forhold til målgruppen er endret. Avtalen skal sikre en bedre samhandling, klarere ansvarslinjer slik at de det gjelder får raskere og bedre hjelp. Avtalen skal nå implementeres. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) har temaet på dagsorden for å sikre god kompetanse i tjenesten. Både i forhold til kartlegging/ utredning/viderehenvisning og det som går på oppfølging og bistand til skolene i form av veiledning/tilrettelegging. Samarbeid med BUP. Familieveiviseren er et prosjekt som ser på hvordan vi kan gjøre hverdagen til denne gruppen barn bedre med mer systematisk og samordnet oppfølging av tiltak og tilbud. Informasjon til brukerne er også en viktig del av prosjektet. Selve prosjektet avsluttes i desember 2010, men før det gjennomføres det en spredningskonferanse. Arbeidet med dette temaet fortsetter også i 2011. 16

E Oppdragerrollen spiller inn Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Foreldreveiledning tidlig. Jordmor og helsesøstre skal ta opp tema rus med alle foreldre. Foreldre og ansatte som jobber med barn og unge i Bodø kommune kan melde behov for foreldreveiledning via koordinator på Rønvik familiesenter. Det vurderes hvilken av de skolerte rådgivere/terapeuter som er mest aktuell i forhold til problematikken i den enkelte familie. Tilbudet er blitt svært godt mottatt og er allerede sprengt på kapasitet, spesielt i forhold til sammensatte og vanskelige saker. Vi vet fra forskning at foreldreveiledning kan være et svært godt tiltak for å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn. Systematisere erfaringene om det virker over tid, Hvem kontakter og ber om hjelp, kan vi gi mer grunnleggende kurs som en vanlig del av virksomheten ved familiesentrene, hva ber foreldrene om hjelp til? Bør andre etater inn for å se på hele familiesituasjonen? Her blir det samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, Tildelingskontoret, NAV og Avdeling for oppvekst og kultur. Tiltak innen samhandlingsreformen må også sees inn i dette arbeidet videre. Etablering av Tverlandet familiesenter med målgruppe opp til 18 år. Her er kommunen i startgropa for å legge til rette for hjelp og støtte både for unge og deres foresatte. Det må også legges til rette for at det tverrfaglige teamet kan benyttes for barn og unge opp til 18 år. Det mangler en 60% stilling som koordinator for å få senteret på plass Mange unge i risikosonen mangler tydelige eller nære voksne som de kan komme i en god kontakt med. Utekontakten er her en viktig ressurs som mange unge benytter seg av som samtalepartnere og veiledere. De bruker feltarbeid på en metodisk måte å arbeide på, og møter de unge der de er. Dette er oppsøkende arbeid i praksis. Prosjektet Ungdom i Sentrum er et samarbeid mellom utekontakten og kulturkontoret for å fange opp ungdom i Glasshuset som er i risikosonen samt gi dem et tilbud hver mandag som alternativ. Tilbudet er fortsatt under utprøving, men ungdommene sier allerede nå at dette er et flott alternativ til Glasshuset. Det er voksne med dem (En person fra utekontakten som er prosjektmedarbeider finansiert gjennom eksterne midler samt kulturkontorets ulike fagpersoner eller andre). Prosjektet: Oppsøkende arbeid i praksis er en styrking i forhold til rusfeltet i form av penger til en stilling for ett år. Stillingen er tilknyttet Utekontakten. Erfaringene fra prosjektet synliggjøres Kulturkontorets ulike aktiviteter Husene er også viktige voksne i mange unges liv, samt ulike klubber og fritidsaktiviteter for øvrig. 17

Løpsmarkprosjektet handler om å styrke foreldrerollen. Se pkt. B Voksne for barn har ulike kurs og aktiviteter i sitt lokallag i Bodø på relevante tema F Skolefaglige vansker, manglende sosial tilpasning, skulk og dropout Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Grunnskoleloven er styrket i forhold til barns arbeidsmiljø. I den forbindelse har bystyret vedtatt at alle skoler skal ha trivselsplaner som omfatter klare regler for hva skolene skal gjøre når mobbing oppstår. Ved forrige års tilsyn fra grunnskolekontoret ble dette temaet gjennomgått i møtet med skolene, og avvik skrevet der dette ikke var på plass. Ved tilsynet i 2010 følges dette opp. De viktigste beskyttelsestiltakene vet vi er de gode tilpassede læringsarenaene som barnehage og skole kan være dersom de møter den enkelte elevs behov på en god måte og legger til rette for læring både av kunnskap, ferdigheter og sosial kompetanse. Skolevegringsprosjektet arbeider med tilbudet til barn og unge som strever med sin sosiale deltakelse (introverte barn, barn med sosial angst og skolevegring) Prosjektet har hatt flere målsettinger/tiltak: 1. Skaffe oversikt over målgruppa (statistikk både kvantitativ og kvalitativ). På bakgrunn av dette så vi i samarbeid med grunnskolene behov for å utarbeide prosedyrer og har laget et informasjonsmaterielle rundt problematisk skolefravær/skolevegring. Brosjyre Når skolefravær bekymrer oss hva gjør vi? 2. Bygge opp en felles forståelsesramme rundt skolevegring og kunnskap i forhold til tiltaksutvikling og gjennomføring i det tverrfaglige samarbeidet. Dette vil styrke den nødvendige samhandlingen gjennom fagdag i kommunen, temamøter, foreldreseminar. 3. Utprøving av alternativt skoletilbud i småskala, samarbeid med Bankgata skole. Oppfølging i forhold til implementeringen av oppfølgings- og samarbeidsrutinene. Spredning av kompetanse. Erfaringene skal systematiseres og gjøres tilgjengelige for skolene, samt andre kommuner. Videreutvikling av samhandlingen mellom 1. linje og spesialisthelsetjenesten i forhold til skolevegringsproblematikk. Videreutvikling av det alternative skoletilbud og videre utprøving av alternative læringsarenaer Gjennom prosjektet har skolene fått økt fokus på fravær og å fange opp tidlig. Prosjektet er i samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrien, og har støtte fra regionsentret for barn og unges psykiske helse i Tromsø. 18

Skolene har fått nye prosedyrer for hva de skal gjøre ved skolefravær. Det skal fanges opp og følges opp tidlig. Dersom fraværet fortsetter skal det kobles inn ulike 1. linjetjenester etter behov. Alle lærere har prosedyren lett tilgjengelig og har ansvar for fraværsoppfølging elektronisk og varsling videre ved høyt fravær (klart definert). Erfaringene fra dette skal tas etter en tid for å se om programmet og tiltakene fører til redusert fravær/bedre oppfølging fra skole/hjem sin side når vi bekymrer oss. Vi går ut fra at arbeidet mot fravær i videregående skole starter ved ca 5 årsalderen. Alberthaugen skole er et alternativt skoletilbud for enkelte unge som strever Alternativ læringsarena på Bratten aktivitetspark. Skolene i et samarbeid med Bratten, innsatsteamet og foreldrene kan gi deler av undervisningen på Bratten. Pr. i dag er det en ½ lærerstilling som følger opp på Bratten i nært samarbeid med skolene. Det skal arbeides videre med konkretisering av læringsmål i forbindelse med opplegget, og de gode erfaringene skal spres. Tiltakets videre eksistens vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen 2010 Karrieresenter etablert for unge som trenges å hjelpes inn i de rette karriereløp ved hjelp av fokus på veiledning og ressurser som den enkelte har. Dette er et samarbeid mellom kommunen, Nordland Fylkeskommune og NAV. En viktig del av dette er også tettere oppfølging mellom forvaltningsnivåene og raskere hjelp. Startet opp høsten 2010. Samle erfaringene av tiltaket - får vi flere inn i arbeid eller utdanningsløp? Zippy se punktet B Prosjektet: Bra ungdom starter høsten 2010. Et samarbeid mellom Bratten, NAV, og andre aktuelle for å gi arbeidserfaring og veiledning. Prosjekt i innsatsteamet for å fange opp de stille barna som faller utenfor. En helsesøster skal ha et spesielt fokus på de stille barna som strever Vurderes innført i barnehagene Hente ut systemerfaringer høst 2011 Erfaringene samles høst 2011 19

Overgangsfaser er vanskelige for alle Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Overgangsrutiner som er innarbeidet i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - med særskilt fokus på risikofaktorer Vedlikehold og fokus bør sees på Spesielt: Modellkommuneforsøket se pkt A og C som har spesielt fokus på overganger mellom tjenestetilbud til barn og foreldre Under prosjektet Familieveiviseren er det utarbeidet nye rutiner for målgruppen som trenger ekstra oppfølging Samle erfaringer for om de følges, og at disse fungerer som ønskelig Overgang videregående skole - ut i arbeid Her er det en god del arbeid igjen. Erfaringene fra Karrieresentrene kommer inn her. En arbeidsgruppe på fylkeskommunen ser på dette spørsmålet med tanke på bedre overganger G De normer og holdninger vi får som unge påvirker vårt forbruk Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Bevissthet hos foreldre og andre voksne på egen rusatferd Foreldreveiledning; helsestasjon, barnehage, skole Generell opplysning og kunnskapsformidling Kulturarbeiderne i Husene har fått/og gjennomgått retningslinjene med 0-toleranse for rus i Husene, og hva de skal gjøre dersom rus oppdages I forbindelse med Parkenfestivalen er det etablert fadderordninger Ung og rus. Se punkt C Løpsmarkaprosjektet. Se punkt B Brosjyre utarbeidet og utdeles ved helsestasjonen vedr. rus Bodø kommune gjennomførte en ungdomsundersøkelse i 2005 som viste oss noe om de holdninger de unge hadde til rusmidler. Det ble vedtatt å gjenta undersøkelsen for å se evt. holdningsendringer blant de unge. Dette har ikke blitt gjort på grunn av økonomi Det vurderes nå på sentralt plan å lage en standardisert undersøkelse som kommunesektoren kan gjennomføre. Denne vurderes brukt før en evt. gjentakelse av 2005 undersøkelsen 20

H Fattigdom og dårlige boforhold er risikofaktorer Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Etablering av nytt boligkontor Målretting av Husbankens virkemidler, Tilgjengelige boliger i gode bomiljøer, bistand og hjelp til å bo og til å komme i aktivitet Kulturkort for ungdom - gir billigere tilgang på aktiviteter for flere unge uavhengig av foreldrenes økonomi Lage gode avtaler med næringslivet Utstyrsparken på Bratten skal gi gratis utlån for de som ikke har mulighet til å skaffe seg utstyr selv Se nærmere på de behov som kommer inn, og sørge for å se om tiltaket virker etter hensikten Levekårkomiteen - politisk styringsgruppe jobber mot en bystyresak i forhold til hvordan det politiske kan legges til rette for gode levevilkår for alle i byen Systematisere tiltakene vi har og videreutvikle dem I Barn med tokulturell bakgrunn Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Generelle tiltak mot fattigdom, integrerende tiltak i fritidsaktiviteter. Gruppe i arbeid for å finne gode løsninger Iverksette de foreslåtte løsninger Bratten utstyrspark. Her kan alle i kommunen som arbeider med barn og unge henvende seg og be om gratis lån av fritidsutstyr til en ungdom Registrering av bruk fra denne målgruppen skal bedres, og systematiseringen av erfaringene drøftes. Utstyrsparken må også fornyes Leksehjelp utviklet i kommunal regi og ved frivillige organisasjoner SFOs rolle i dette utredes Det er opprettet Jentegruppe i kommunal regi Kulturkort for ungdom gjennom rabatterte tilbud for ungdom. Det administreres gjennom nettstedet ungdomma.no I drift og under kontinuerlig utvikling 21

J Personer med homofil identitet og homoseksuell erfaring Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre LLH-kafe (Landsforening for lesbisk og homofil frigjøring), der det også er et rusfritt tilbud Helsesøstrene tar dette opp som tema i ungdomsskolen K Det er sanmmenheng mellom å bli utsatt for vold og rusmisbruk Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Krisesentertilbud i Salten for kvinner, barn og menn Tverrfaglig rådgivende grupper etablert og kan raskt tre sammen og gi hjelp Politiråd drøfter hvert år statistikk som de har, og hvordan man sammen kan lage tiltak for å motvirke utfordringen. Legges også fram i formannskapet Bedre identifisering og iverksetting av tiltak overfor utsatte barn og voksne. Beskyttelse av barn der omsorgspersoner har utøvd vold, f.eks. ved idømmelse av samvær (Modellkommuneforsøket). Samhandling med BUF-etat og familievernkontoret kan styrkes Gruppa har utarbeidet handlingsplan om seksuell overgrep og vold som skal til politisk behandling sept/okt 2010. Planen foreslår konkrete tiltak 22

Innspil fra intervjuer Unge 15 23 utfordring i forhold til BUP, drop-outs blant unge, barnevernet bør ha oppfølging opp til 25 år, barn av psykisk syke og rusavhengige skal få informasjon og hjelp (Rusteamet, NLSH) Viktig å se de som faller ut av idrett og korps. Det er ikke mangel på aktivitet som er problemet. Få miljøterapeuter inn i skoleverket. Skap relasjon til de som trenger hjelp, målrettet (Bodø fengsel) Mange unge i rusmiljøet(kirkens bymisjon) Forebygging bør satse på barn og unge (Frelsesarmeen) Bør opprettes ambulerende team, spesielt for ungdom (Bodø fengsel) Forslag til vedtak på den forebyggende del: 1. 2. 3. 4. 5. Familiesenterutbyggingen fullføres i alle fem bydelene som et viktig forebyggende tiltak. Foreldreveiledningstilbudets kapasitet økes og utvides til også å omfatte barn opp til 18 år Det foretas en ny ungdomsundersøkelse som ser på ungdoms holdninger til rusmidler. Arbeidet med modellkommuneforsøket fortsettes, og det foretas en undersøkelse hvert år for å se hvor mange barn det er i Bodø som lever i familier med foreldre som strever med rus og eller psykiske lidelser Arbeidet med Ung og Rus i skolen intensiveres. 23

6 Brukerbehandling - organisering 6.1 Bodø kommune Tildelingskontoret som er lokalisert i Posthusgården skal vurdere kommunens ansvar for rusavhengige lokalt, vurdere hjelpebehovet, og gi råd og veiledning. Ved behov for kommunale hjelpetiltak lager Tildelingskontoret vedtak på dette. Ved behov for institusjonsplass, Legemiddelassistert rehabilitering eller andre spesialisthelsetjenester skal Tildelingskontoret fremme søknad om dette i samarbeid med brukeren. Etter etablering av NAV Bodø i november 2009 er Rusenheten med 5 ansatte en del av Tildelingskontoret. Tjenesten er samlokalisert med Lavterskel helsestasjon (LAV) (Prinsen helsestasjon), samt rusteamet ved Nordlandssykehuset og LARiNord ved Helse Nord. Rusenhetens lokalisering i Sjøgata 22 er foreløpig ut 2012. Kommunen har fått tildelt prosjektmidler ut 2010 til en stilling for å styrke arbeidet overfor unge under 25 år med rusproblematikk. Alle som henvender seg til sosialtjenesten for å få hjelp får et tilbud ut fra de rammer og ressurser som eksisterer. De tjenester som etterspørres fordeler seg på: Legemiddelassistert behandling Ønske om rusfri behandling (institusjonsbehandling) Oppfølging av gravide rusmisbrukere Individuelle samtaler med tanke på kartlegging og forslag til hjelpetiltak Støttesamtaler over tid med henblikk på avklaring av behandlingsønske Individuelle planer, ansvarsgrupper med ulike aktører Jevnlig oppfølging av miljøtjeneste. Endring ut fra vedtak. Tilbud til pårørende. Det er en meget stor grad av samarbeid med andre instanser på alle nivå. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus følger opp brukere etter vedtak fra Tildelingskontoret. Oppfølgingstjenesten er en hjemmetjeneste for mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet etablert i oktober 2008, ved at alle de psykiske helsearbeiderne og miljøtjenesten ved Rusenheten ble samlet i en egen enhet lokalisert på Vollen sykehjem. Fra å være en dagtjeneste ytes nå tjenester også på kveldstid og i helgene. Det gis et helhetlig tilbud til brukerne, noe som innebærer blant annet helsehjelp, boveiledning, praktisk veiledning, nettverksbygging, tilsyn/hjemmebesøk, samtaler, læring og mestring av egen sykdom, fysisk aktivitet, økonomisk veiledning, sosial- og fritidsaktiviteter, medisinutlevering og tilbud om kurs og seminarer. Psykiske lidelser og rusproblematikk er ofte sammenvevd. Det viser seg at mange med psykiske lidelser ofte har problemer med rus og rusavhengige har ofte psykiske lidelser. Målgruppen i den nye virksomheten er brukere med behov for tjenester fra personell med kompetanse innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. Driftsenheter innenfor Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus er Villa Vekst og botilbudet i Vebjørn Tandbergsvei 14, som er et bofellesskapet med 18 leiligheter for mennesker med psykiatriproblematikk med døgnbemanning. Tjenesten har 54 årsverk fordelt på 115 personer og hadde pr august 2010 totalt 440 brukere. Oppfølgingstjenesten er pr d.d. lokalisert i Vollen sykehjem, men nye lokaler i Årnesveien 4 (gamle Bodin sykehjem) er under planlegging sammen med planlagt forsterket vernet botilbud og botilbud for eldre rusavhengige. Lavterskel helsestasjon (Prinsen helsestasjon) er lokalisert i Sjøgata 22 og organisert under Helsekontoret. Se tekst i kap 7.1. 24

Innspill fra intervjuer Bodø kommune framstår som byråkratisk og uoversiktelig (Bodø fengsel) Samarbeid med Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus via Tildelingskontoret er tungvint, men fungerer bra (Rusteamet, Nordlandssykehuset) Rusenheten bør fortsette som egen enhet, godt samarbeid. Fokus på brukernes behov og tilgjengelighet. Breddekompetansen må tas vare på, og en må kunne mer enn reglene (Rusteamet, Nordlandssykehuset) Spesialisthelsetjenesten må ut til folk der de er, være tilgjengelige, også veiledning (Kirkens bymisjon) Spesialisthelsetjenesten skal spisses mer i forhold til brukerne, redusere institusjonsbehandling, må komme inn tidligere og forebygge en tung ruskarriere (Rusteamet, Nordlandssykehuset) Det gjøres mye rehabilitering av rusavhengige i Bodø fengsel (Bodø fengsel) Det trengs mer oppfølgingstjeneste (Bodø fengsel) Implementere rusomsorgen i NAV. Informasjon til brukergruppen er ikke god nok (Frelsesarmeen) Det er behov for informasjon om de ulike tiltakene i kommunen. Mange samarbeidstiltak og mye kompetanse (Frelsesarmeen) Etter innspill fra brukere og samarbeidspartnere i arbeidet med rulleringen av rusmiddelpolitisk handlingsplan har kommunaldirektøren iverksatt en gjennomgang av organiseringen av rusmiddeltiltak i helse- og sosialavdelingen. 6.2 Helse Nord RHF Helse Nord RHF (regionalt helseforetak) har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og Svalbard, og skal sørge for at pasienter får nødvendig helsehjelp av spesialister; innen fysisk helse, psykisk helse, rus, rehabilitering mm. Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Foretaksgruppen Helse Nord består av et regionalt helseforetak (RHF) og fem helseforetak (HF). Nordlandssykehuset HF har spesialistfunksjoner som omfatter pasienter fra hele landsdelen, både innenfor somatikk og psykiatri. Det er ett somatisk sykehus, ett psykiatrisk sykehus lokalisert til Bodø, samt ett Distriktpsykiatrisk senter (Salten psykiatriske senter) med underenheter i Bodø. Oppdragsdokumentet er Helse Nord RHFs bestilling til helseforetakene og uttrykker prioriteringer innen rammen av nasjonal politikk. Av oppdragsdokumentet for 2010 til Nordlandssykehuset HF fremgår blant annet følgende prioriterte områder innenfor Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for rusmiddelavhengige. Målene i regional handlingsplan og nasjonal Opptrappingsplan for rusfeltet skal være retningsgivende. Nordlandssykehuset HF skal; Redusere ventetid og sikre et sammenhengende pasientforløp Øke dag- og poliklinisk tilbud med minimum 2,5%. Styrke tilbudet innen LAR, og LAR skal inngå som en integrert del av TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling) Samhandle med somatisk avdeling, psykisk helsevern og kommunene ved akuttbehandling. Registrere antall og tilbud til gravide rusmiddelavhengige i LAR. Benytte legemidler med markedsføringstillatelse i LAR, dersom det ikke foreligger individuelle medisinske grunner til å benytte apotekfremstilte legemidler. Etablere tilbud om døgnbehandling med 8 plasser. Fastlegen søker inn. Fordele ansvaret for tilbud innen LAR og gjennomføre tiltak for å styrke tilbudet til LAR-pasienter. Kilde; www.helse-nord.no Målene i regional handlingsplan og nasjonal Opptrappingsplan for rusfeltet skal være retningsgivende; se pkt. 3.1; 1. Utvikle egnet styringsinformasjon og systemer for å tilpasse det fremtidige tjenestetilbudet til behovene 25

2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Tilrettelegge for og videreutvikle primær og sekundærforebyggende tiltak basert på virksomme strategier Samordne spesialisthelsetjenestens tilbud med den kommunale helse og sosialtjenesten Harmonisere forholdet mellom behov og dimensjonering i ulike tjenestetilbud Videreutvikle kvaliteten i det kliniske tilbudet Styrke tilbudet til behandling av spilleavhengighet Styrke innsatsen på intergrert behandling av dobbeldiagnoser Brukermedvirkning Rusreformene har definert ansvaret for å gi behandling til personer med rusproblemer og diagnostiserte psykiatriske lidelser. Dersom hjelpetilbudet i kommunen er utilstrekkelig og det foreligger ett behandlingsbehov er dette ansvaret tillagt helseforetaket. Dette uavhengig av om behandlingsbehovet skyldes rus eller psykiatriske problemer. Brukerne av slike tjenester har fått pasientrettigheter. Tidligere tilnærming til behandling av rusproblematikk fokuserte som hovedregel på misbruket. Nå ses rusmisbruk i sammenheng med andre lidelser og det er en allmenn oppfattelse i hjelpeapparatet at rusavhengighet er et sammensatt problem. I de senere år har det vært økt fokusering på sammensatte problemer med psykiske lidelser og rusmisbruk. Arbeidet med dobbeltdiagnose er tidskrevende og sammensatt og skjer alltid i et samarbeid mellom psykiatri og rusomsorg i ansvarsgrupper. Det finnes på landsbasis små institusjoner som gir tilbud til personer med D/D. I tillegg er legemiddelassistert behandling et tiltak som brukes for denne gruppen. Søknad om plass skjer også her via Helse Nords vurderingsenhet. Tildelingskontoret har pr i dag samarbeid/ansvarsgrupper med spesialisthelsetjenenesten for denne pasientgruppen. Personer med slike diagnoser lar seg vanskelig behandle og det må etableres sammensatte omsorgstilbud med deltakelse av ulike aktører med sikte på å gi blant annet bo og omsorgstilbud. Det er etablert regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har tre hovedoppgaver: stimulering til utvikling av forebyggende tiltak i kommunene kompetanseutvikling i kommunene og spesialisthelsetjenesten nasjonale spisskompetanseområder Nordlandssykehuset Psykiatri Det er under planlegging et avrusningstilbud på døgnbasis i Bodø. Full drift vil tilsvare 8 døgnplasser. Status pr. i dag er behandling i sykehusstyret og AMU 1. oktober 2010. Ved positivt vedtak kan oppstart bli i mai 2011. Det tas sikte på korttidsopphold på 6-8 uker med avrusning/utredning. Fastlegen henviser og kommunene følger opp, det forutsettes et helhetlig løp i samarbeid med kommunehelsetjenesten. 6.3 Brukermedvirkning Ruspolitisk råd ble opprettet i 2006 for å sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå. Rådet skal være et rådgivende, konsultativt og koordinerende organ i Bodø kommune, og skal behandle saker av prinsippiell og generell ruspolitisk karakter. Rådet kan selv ta opp saker som angår ruspolitikken i Bodø, drøfte nye politiske føringer og strategiske valg. Rådet skal videre ha rett til å uttale seg i plansaker som berører brukergruppen, og drøfte tiltak overfor brukergruppen. Gjennom etableringen av NAV Bodø i 2009 er det et uttalt mål å ha fokus på brukerne av tjenestene. Som en følge av dette er det etablert et brukerutvalg basert på etablert struktur rundt råd i Bodø kommune bla ruspolitisk råd. En av hovedoppgavene er å bidra til at brukermedvikning innarbeides som arbeidsform i NAV både på individnivå og systemnivå. Det er fremdeles en utfordring i kommunen å få flere brukere til å bruke individuell plan. Det er bred faglig enighet om at individuell plan er et godt verktøy. Det vurderes å legge individuell plan til grunn for kommunale botilbud med personell, slik at en blant annet kan bli enige om nivået på tjenestene til den enkelte. 26

7. Brukerbehandling - tiltak Det er i det videre laget en oversikt over tiltak i på rusfeltet i Bodø kommune for voksne. Det understrekes at kommunen ikke driver behandlingstiltak, men henviser videre til spesialisthelsetjenesten som et viktig prinsipp. Kommunen gir tilbud om samtaler og det drives motivering til behandling, men det er ikke et vilkår for å kunne motta velferdstjenester, for eksempel bolig med oppfølging. For beboere som trenger det gis det veiledning og hjelp til å mestre dagliglivets aktiviteter. Oppfølging og rehabilitering av mennesker med rusproblematikk kan innebære så mangt og er ikke gjenstand for en presis definisjon, men må snarere tilpasses den enkeltes behov til enhver tid. Dette koordineres ved ansvarsgrupper eller ved bruk av Individuell plan. Oppfølging kan bety hjelp til tilpasning i skolesystemet, fritid og familiesituasjon for barn og ungdom, jamfør fokus på barn av psykisk syke eller foreldre med rusproblematikk. Det kan også bety at noen ser til at voksne får den hjelp de trenger for å komme ut av skadelig rusmiddelbruk eller at de har det de trenger for å kunne leve et verdig liv. Et utgangspunkt for et verdig liv i dagens samfunn bygger på en minimumsinntekt og et eget sted å bo, samt nødvendige helsetjenester. Dersom en tar utgangspunkt i nasjonale stønadssatser for økonomisk sosial stønad, kan en si at dette er et minimum som ingen skal leve på over tid. Det vil da være viktig å få avklart den enkeltes arbeidsevne. Dersom det er klart at en over tid ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid, må trygdeytelser være et alternativ. Kvalifiseringsprogrammet i NAV er et sentralt virkemiddel for de som ikke er inntektssikret. Ettervern er noe som kommer etter behandlingstiltak av noe slag, vedtak etter lov om barnevern eller ferdig sonet fengselsdom. Ettervernet skal sikre at de positive effektene av tiltak som er gjort blir ivaretatt. Ettervern kan sies å være en form for oppfølging og inneholder elementene med bolig, inntektssikring, helsetjenester og aktivitet. I lov om sosiale tjenester er ettervernet lovbestemt dersom brukeren har hatt opphold i institusjon, og gis i praksis av oppholdskommunen. Det er kommunen en bodde i ved innskrivning i institusjonen som har ansvaret for ettervern inntil det er gjort avtaler med ny kommune. Det er en forutsetning for et godt ettervern at ansvarlig kommune blir varslet i god tid før utskrivning fra institusjon. Hjelp til nødvendigheter etter avbrudd av planlagt behandling eller institusjonsopphold vurderes ikke som ettervern. Ettervernet bør ta utgangspunkt i brukerens faktiske behov etter fullført planlagt tiltak. Individuell plan står sentralt i dette arbeidet. I noen tilfeller kan det være nødvendig med tvungent ettervern i form av medisinering, med hjemmel i lov om psykisk helsevern. 7.1 Helse Institusjonsbehandling av rusmiddelmisbrukere/ ettervern Helse Nord RHF har økonomisk ansvar for institusjonsbehandling av rusmiddelavhengige. Bodø kommune har ansvaret for ettervern. Om lag 10 personer er årlig til behandling på statlige eller statlig godkjente institusjoner. Korttidsopphold er vanligvis 6 uker, med mulige planlagte reinnleggelser etter vurdering i hver enkelt sak. Ettervernet blir i hovedsak å se til at brukeren har hensiktsmessig bolig, aktivitet/arbeid og inntektssikring, samt oppfølging fra fastlegen og andre nødvendige helsetjenester. Langtidspphold har en varighet på 18-24 måneder. Etter utskrivelse går brukeren over i ettervern. Ettervern har som mål å gjøre brukeren selvhjulpen utenfor institusjon. Det vil si at en skal tilpasse seg livet utenfor institusjonen. For mange er det også overgangen til livet uten rusmidler som utgjør den største utfordringen. Generelt hevdes det at ettervern er et forsømt område i norsk rusbehandling. Oppfatningen er at midlene som brukes på behandling av rusavhengige kan oppleves som dårlig anvendte ressurser om ettervernstilbudet ikke er tilstrekkelig på plass. Med ettervern menes å få hjelp i en overgangsfase til å klare en alminnelig selvstendig tilværelse med utdanning, arbeid, egen leilighet, selvstendig økonomi, ordnet fritid, rusfritt nettverk, god kontakt med sin familie, osv. 27

Planlegging av ettervern er individuell og legges opp i forhold til den enkeltes behov. Ved langtidsbehandling i institusjon starter planleggingen under institusjonsoppholdet ½ -1 år før avslutning i samarbeid mellom brukeren, institusjonen og kommunens helse- og sosialtjeneste. Ofte legges det opp til en glidende overgang mellom å bo skiftevis på institusjonen og i egen bolig i den siste perioden. Sosialtjenesten følger opp minimum et halvt år etter formell utskriving og har samarbeid med en eventuell ny hjemstedskommune. Om nødvendig taes det høyde for nødvendig reinnleggelse. For brukere som avbryter et behandlingsopphold er det ikke snakk om oppfølging av behandlingstiltak eller ettervern. De som avbryter behandling har som regel et fortsatt rusproblem og tilbys bolig og andre nødvendige tjenester på denne bakgrunn. Ettervern for korttidsopphold, eksempelvis på Nordlandsklinikken, skjer som hovedregel alltid i Bodø kommune. Arbeidet påbegynnes meget tidlig under innleggelsen i samarbeid mellom brukeren, institusjon og sosialtjenesten og følger samme prinsipp. Denne gruppen har imidlertid ofte en tilknytting med bolig og nettverk som det bygges på i det videre ettervernsarbeidet. Der fastlegen eller andre søker brukere inn til korttidsbehandling er det viktig at sosialtjenesten blir kontaktet ved innleggelse, for at det skal være mulig å få til et godt ettervernsopplegg. Kommunen opplever at det er få i Bodø kommune som søker hjelp til bolig i forbindelse med at de avslutter soning, spesielt dersom det ikke er tilleggsproblematikk i forhold til rus. Dersom personen ikke ønsker spesielle tiltak i forhold til sitt rusproblem vurderes de eksisterende botilbud i Bodø som egnet og tilstrekkelig, selv om en kunne ønske bedre tilgang på rimelige og gode boliger. Dersom det ikke er tilleggsproblematikk i form av rus eller psykiatri, klarer de fleste selv å skaffe seg bolig i markedet, alternativt tilbys kommunal bolig. Bodø kommune opprettet samarbeidsavtale med Bodø fengsel i mai 2008. Formålet med avtalen er å sikre at kommune og fengsel sammen skal oppfylle de forpliktelser som ligger i lover, rundskriv og reglement. Den skal også sikre god bosetting ved løslatelse av innsatte, gi klare rutiner for samarbeid, rask ansvarsavklaring, tydelig funksjonsdeling og felles opptreden. Lavterskel helsetilbud for rusavhengige (Prinsen helsestasjon) Prinsen helsestasjon ble først etablert som et 2- årig prosjekt med åpning 20.11.00 og avslutning 31.12.02. Bystyret vedtok opprettholdelse av tilbudet i K.sak 02/108 Tilbudet er vedtatt finansiert ved hjelp av statlig tilskudd. Tjenestetilbudet er organisert under Helsekontoret i helse- og sosialavdelingen og flyttet i april 2003 inn i lokaler i Sjøgata 22 samlokalisert med rusenheten i daværende sosialkontor. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud som som har åpent 3 ganger i uken og bemannes av 2 X 0,5 årsverk sykepleier. Allmennlege med 0,2 årsverk er medisinsk faglig ansvarlig for helsestasjonen. Prinsen helsestasjon tilbyr vaksine mot Hepatitt A og B, blodprøver med smittestatus for hepatitt A,B;C og HIV og smitteveiledning. Ved helsestasjonen er det også utdeling av reine sprøyter/ spisser i bytte mot retur av brukt utstyr. Helsestasjonen bistår også med urinprøvetaking av personer som er i godkjent opplegg for (LAR) legemiddelassistert rehabilitering. 28

Målsettinger for tiltaket: Styrke den generelle helsetilstanden ved å tilby personlig veiledning Redusere forekomst av smittsomme sykdommer og infeksjoner Redusere antall overdoser/ overdose dødsfall Henvise brukeren til riktig sted i eksisterende behandlings- og helsetilbudsapparat Motivere til reduksjon av rusbruk, samt motivere til behandling Vektlegge brukers ansvar for egen helse Bodø kommune fikk i 2010 støtte på kr. 610.000,- fra Helsedirektoratet via fylkesmannen til drift av dette tiltaket. Rusmiddelmisbrukere med omfattende problematikk opplever bedret helse og livssituasjon gjennom tilbudet i de kommunale lavterskel helsetiltakene (LAV). Det har SINTEF Helse nylig slått fast i en evaluering av ordningen. Akuttiltak og avrusning/ døgnbehandling Legetjenester/ fastlegeordningen Smittevern Tannhelse Bodø kommune har ingen døgnbehandlingstilbud men henviser til helseforetakets vurderingsenhet (rusteamet). Avrusning foregår i regi av helseforetakene og behovet vurderes som større enn tilbudet. Saltenregionen har manglet eget avrusningstilbud. Akuttinstitusjoner gir heldøgns tilbus om avrusning, medisinsk og sosial hjelp. (Se kap. 6.2 Helse Nord NLSH, avrusnings- / og utredningstilbud under planlegging i 2011 på Nordlandsykehuset avd. psykiatri). Fastlegeordningen ble innført i 2001. Dette gir alle innbyggere i Bodø kommune tilgang til egen lege. Tjenestene samarbeider med brukernes fastleger. Legevakten gir nødvendig helsehjelp utenom ordinær kontortid. Helsetilstanden for personer som misbruker alkohol, narkotika og medikamenter er generelt dårlig. Dels som følge av rusmiddelmisbruk, samt at tungt misbruk nedsetter evnen til egenomsorg når det gjelder den personlige helsetilstanden. Ved injisering av narkotiske stoffer er det økt risiko for å utvikle hepatitt og HIV/ AIDS. Tilgang til helsetjenester for rusavhengige vurderes som god. Rusavhengige i Norge har en økt forekomst av smittsomme sykdommer som Hepatitt A,B, og C samt HIV. I smittevernplanen for Bodø kommune (K.sak 02/54) sist revidert i april 2005 er lavterskel helsestasjon en del av smitevernsarbeidet i Bodø kommune. For smittevernsarbeidet forøvrig vises det til smittevernplanen. Rusavhengige og psykisk syke er prioritert av fylkeskommunen (gruppe e) og har dermed rettigheter til tannbehandling. Noen private tannleger har avtale med fylkeskommunen. Tildelingskontoret fatter vedtak etter lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen eller kommunehelsetjenesteloven. Vedtak om hjemmesykepleie gir rett til tannbehandling fra fylkeskommunen etter visse kriterier. 29

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Bruk av tvang Akuttlegevakt LAR er et tilbud til personer over 25 år som har hatt et langvarig, opiatdominert avhengighet uten at andre behandlings- rehabiliterings- og omsorgstiltak har forhindret at tilstanden domineres av opiatavhengighet. Bodø kommune avsluttet et 3-årig prosjekt våren 2010 finansiert med statlige midler. Målet til dette prosjektet var at alle LAR brukere i Bodø kommune skal ha individuelt tilpasset tverrfaglig helse- og sosialtjenester og at en skal være à jour med rutiner og individuelle planer. Se kap. 4.2. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker kan fatte vedtak om at en person skal holdes tilbake i opptil tre måneder for undersøkelse og behandling i en institusjon utpekt av helseforetaket. Det stilles strenge kriterier for vedtaket. Sosialtjenesten kan fatte et midlertidig vedtak, som må godkjennes av Fylkesnemda for å være gyldig. Dette gjelder kun i saker på rusinstitusjon. Kommunen har ikke kompetanse til å fatte vedtak om tvunget helsevern etter lov om psykisk helsevern. Det er ønskelig fra kommunens side med en større grad av koordinasjon innenfor helseforetaket ved behov for overføring mellom h.h.v. rusinstitusjon eller psykisk helsevern. Fylkesnemnda kan også fatte vedtak om at en gravid rusmiddelbruker skal tas inn institusjon i hele svangerskapet, hvis det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Sak om akuttlegevakt i kommunen ble tatt opp av ruspolitisk råd 25.05.2010 og i komite for helse og sosial 27.05.2010. Det ble etterlyset et tilbud for å håndtere utagerende/voldelige eller tungt rusede personer og personer med alvorlige psykiske lidelser. Legevaktsjefen og helseleder var i ruspolitisk råd og redegjorde for saken, samt at politiet, legevaktsjef og leder for Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus møtte i komite for helse og sosial for å svare på spørsmål. Det siteres fra sak RS 10/10: Håndtering av situasjoner hvor personer er utagerende eller utøver vold ligger til politiets myndighet. Om nødvendig skal politiet følge vedkommende til fastlege eller legevakt for vurdering av lege. Pasienten vil da prioriteres foran andre i køen på legevakten, såfremt en ikke har pasienter med livstruende tilstander. Dersom pasienten etter legens vurdering ikke har behov for akuttinnleggelse i spesialisthelsetjenesten er det politiets oppgave å ta hånd om vedkommende dersom den utagerende atferden vedvarer. Konklusjonen ble at en ikke ser nødvendigheten ut fra dagens henvendelser å etablere egen psykiatrisk legevakt, men at en ser behov for å bedre samhandlingen mellom Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, Bodø legevakt og politiet. 30

7.2 BOLIGER Hjemmel: Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 15 boliger til vanskeligstilte og 27 midlertidig botilbud ; 15 Kommunen i arbeids og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27 Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for den som ikke klarer det selv. Et eget sted å bo er en nødvendighet for å kunne fungere i arbeid eller skole eller i en sosial sammenheng. Boligen må tilpasses individuelt. Det vil si at dersom en kan eie eller disponere egen leilighet, med eller uten hjelp, er dette et mål. Noen vil alltid være i behov av bolig med heldøgns tjenester eller tjenester etter behov i hjemmet. Slikt sett må kommunen ha et bredt spekter av boliger tilgjengelig. Når det er sagt har kommunen et ansvar for de som ikke kan skaffe seg eller beholde en bolig i markedet. Etablering i det private boligmarkedet, og ikke primært i kommunal bolig vurderes som gunstig for de som har mulighet til det. Det må derfor holde fokus på låne- og tilskuddsordninger, spesielt fra Husbanken. Det må være et ledd i oppfølgingen at eventuelt kjøp av egen bolig skjer på riktig tidspunkt i rehabiliteringsløpet. Dette for at mulighetene for tilskudd og lån ikke er oppbrukt før brukeren er klar for det. En vesentlig del av oppfølgingen blir da råd og veiledning fra kompetent personell. Ved etablering av nye botiltak i Bodø kommune søkes det å få til bedre oppfølging og ettervern av rusavhengige enn det en har erfart i nåværende bomiljøer. Det er vanskelig å få til god rehabilitering eller habilitering der bomiljøet består av mennesker i en aktiv russituasjon. Det understrekes at alle skal sikres et sted å bo, også de som ikke er i en rehabiliteringssituasjon. Slikt sett må en satse på et bredt spekter av botilbud, både boliger med personell og selvstendige leiligheter ute i etablerte bomiljøer. Det må gjøres grundige vurderinger før tildeling av bolig, slik at beboeren kan settes i stand til å øke sine ferdigheter knyttet til det å bo. Om nødvendig med hjelp av personale, og vektlegging av styrket boevne gjennom tilpasset bolig og tilpasset personalinnsats. Det etableres nå et nytt boligkontor i oktober 2010 der kommunen samler virkemidler og tjenester knyttet til boliger for vanskeligstilte. Kontoret lokaliseres i Postgården og er vedtatt opprettet som en virksomhet under Helse og sosialavdelingen. Kontoret vil bla inneholde; Startlån, bostøtte, tildeling av kommunal bolig, inkludert boliger med personale for definerte målgrupper med vedtak, Prosjekt Skaffe vanskeligstilte egnet bolig. Nytt boligkontor skal også rullere Boligsosial handlingsplan. 7.2.1 Kommunale tiltak I forbindelse med at Bystyret behandlet sak om botilbudet og innholdet i Årnesveien 4 (PS 10/34) ble det blant annet fattet følgende vedtak: I vurderingene av de ulike bo- og behandlingstilbudene innen rus- og psykiatrifeltet bes det om at man ser på brukergruppene i en helhet, og de ulike tilbudene i en sammenheng. Dette for å innrette tilbudene best mulig i tråd med brukernes behov og kommunens helhetlige drift. Ruspolitisk handlingsplan er et viktig redskap i så måte. Dette vil bli fulgt opp av administrasjonen tilknyttet videre planlegging og etablering av botilbudet i Årnesveien, og må også innarbeides som et reforhandlingspunkt i avtaler med eksterne samarbeidspartnere. 31

Kommunale leiligheter Bodø kommune har ca 800 kommunale boliger herav ca 350 gjennomgangsboliger som Tildelingskontoret tildeler. Kommunale boliger tildeles personer som har vansker med å skaffe seg bolig, eller beholde en bolig i markedet. Dersom boligsøkeren kan sies å komme inn under målgruppen for et av botilbudene med personell, tildeles slik bolig ved ledighet ut fra brukerens behov. Ellers tildeles kommunal bolig som vurderes å være egnet for beboeren, medbeboere og nabolag så langt det er mulig i blant de boligene kommunen eier. Å finne husvære til personer med et rusproblem er en stor utfordring. Bystyret har hatt fokus på dette en rekke ganger. Tilgang til kommunale gjennomgangsboliger for målgruppen som kan bo i egen leilighet uten fast personale har vært lav de siste årene. For å øke antall leiligheter kan kommunen kjøpe leiligheter for videre utleie til disse personene. Man har vurdert behovet til om lag 5 leiligheter årlig, men 2-3 leiligheter hvert år i økonomiplanperioden bør i hvert fall innarbeides. Årnesveien 4 nytt tiltak under planlegging Kommunalt botilbud med heldøgns tjenester er under etablering i Årnesveien 4. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus skal ha sonebase i 1.etg. I 2.etg. etableres forsterket vernet botilbud for brukere med omfattende rusavhengighet og psykiatriproblematikk. I 3.etg. etableres tilbud til eldre rusavhengige med fokus på omsorg og et verdig liv. Husbanken har gitt tilskudd og lån for å etablere botiltaket, der kommunen vil leie ut leiligheter til beboerne som vil få egen bolig med leiekontrakt. Det skal slikt sett ikke være institusjon, men tjenesten ønsker en god bemanningsfaktor, forsterket ekstra i 2.etg. Personalet vil ha kompetanse på aktuell brukergruppe, men behandling i tradisjonell forstand drives ikke. Målsettingen er vedlikehold av dagliglivets aktiviteter eller økt mestring. Dersom noen har ønske om behandlingstiltak poliklinisk eller institusjonsbehandling, skal de henvises til vurderingsenhet ved Nordlandssykehuset (rusteamet). Bygget skal inneholde følgende: 1.etg. Sonebase for Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus 2.etg. Forsterket vernet botilbud rus/psykiatri; 8 leiligheter 3.etg. Bo og omsorgstilbud for eldre rusavhengige; 8 leiligheter 32

7.2.2 Kommunale tiltak med eksterne samarbeidspartnere Bodø kommune har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusmiddelproblemer (jfr. kap.2.2) etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. For å ivareta sitt ansvar har Bodø kommune valgt å inngå et omfattende samarbeid med Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Avtalene er under reforhandling og bystyret har i mai 2010 bla vedtatt følgende føring for arbeidet; For økt fleksibilitet og god utnyttelse av kapasitet og ressurser må Bodø kommune sikre en bedre koordinering mellom kommunen og eksterne drivere av kommunale tiltak. Frelsesarmeens Rusomsorg Bodø, Bo- og omsorgssenter, Kongensgt. 16 For å ivareta kommunens ansvar for bostedsløse rusmiddelavhengige brukere over 18 år er det inngått avtale med Frelsesarmeens bo og omsorgssenter, som disponerer en kommunal bygning i Kongensgate 16. Vedtak fattes av Tildelingskontoret. Kongensgate 16 inneholder; Hybler. Lavterskel bolig for mennesker med rusproblematikk (10) Akutt/ kriseplasser (2) Kartleggingsplasser (3) Hyblene skal gi kvinner og menn over 18 år med rusproblematikk et bo- og omsorgstilbud i skjermede former. Beboerne forutsettes å ha en viss evne til egenomsorg. Brukerne av tilbudet er mennesker med alle typer rusproblemer. Botiltaket skal bidra til at tungt belastede rusavhengige skal kunne bo i egen bolig med tilrettelegging. Akuttplassene er et vederlagsfritt korttids overnattingstilbud til husløse rusmiddelmisbrukere som befinner seg i Bodø. Tilbudet er et lavterskeltilbud der en kan få inntak etter kl 18.00 samme dag. Vedtak om plass fattes av Tildelingskontoret påfølgende arbeidsdag. Tilbudet skal kun brukes til mennesker med rusproblematikk der tilbudet er hensiktsmessig. Kartleggingsplassene er etablert for at Frelsesarmeen skal kartlegge hvilket tiltak som er hensiktsmessig for den enkelte. Dette skjer i nært samarbeid med Tildelingskontoret og kommunal rustjeneste for øvrig, samt andre aktuelle instanser. Kartleggingsoppholdet skal ha fokus på motivering til rusmestring og egnede behandlingstiltak. Individuell plan er et sentralt arbeidsverktøy. Det etableres primærkontaktordning, og det skal være høy grad av brukermedvirkning. Det har over tid vist seg at beboerne på kartleggingsplassene har behov for høyere omsorgsnivå med forsterket bemanning. Frelsesarmeen Rusomsorg Bodø, Kvinnehuset, Prinsensgate 151 Kvinnehuset ble først opprettet som et prosjekt for kvinner med rusproblematikk, da kommunens sosialtjeneste erfarte at det var behov for et eget beskyttet botibud for kvinner med rusproblematikk. Kvinnene har egne leiligheter med husleiekontrakt, og tiltaket har heldøgns bemanning. Det er ikke krav til rusfrihet. Bygget i Prinsensgate 151 har; 8 leiligheter og en kriseplass Det har tidvis vært en utfordring å fylle huset med beboere i alle leilighetene. Pr. september 2010 er det 8 beboere og kriseplassen har vært mye brukt. 33

Kirkens Bymisjon - J49 Bodø kommune har inngått avtale med Kirkens Bymisjon om drift av botilbud til LAR-brukere (legemiddelassistert rehabilitering) med psykiske lidelser (i varierende grad), der kommunen gir et tilbud om bolig med oppfølging av fast bemannet personale på døgnbasis. Tilbudet tildeles brukere etter vedtak i Tildelingskontoret. Dette er brukere som er i behov av tett oppfølging. I henhold til politisk vedtak skal kommunen gå i forhandlinger med driveren med sikte på ny avtale (PS 10/46). Bygget inneholder i alt 16 små hybler. Pr. september 2010 har J49 10 beboere. Organiseringen av hyblene er pr. i dag ulik, og gjøres etter Kirkens bymisjon sin vurdering. Bodø kommune eier bygningen i Junkerveien 49. Junkerveien 49 har noen år vært øremerket LAR-brukere. For å sikre fleksibilitet, god utnyttelse av kapasitet og ressurser må målgruppen fortløpende vurderes og eventuelt senere kunne endres ved inngåelse av nye avtaler, jfr. kartlegging av alle botilbud og brukergrupper som er aktuelle. I følge nåværende avtale som forøvrig vil bli foreslått med samme målgruppen skal Junkerveien 49 inneholde; 10 hybler 4 leietakere deler kjøkken og bad 6 leietakere disponerer to hybler der 2 og 2 deler kjøkken og bad Innspill fra intervjuer Bolig er en forutsetning for å klare seg. Dette gjelder alle. Utleieboliger mangler (Rusteamet, NLSH) Årnesveien 4 hilses velkommen (Frelsesarmeen) Rehabilitering er problematisk i visse bomiljøer. Må være personale i botiltak. Mangeårig misbruk med psykisk tilleggsproblematikk krever koordinerte tiltak (Rusteamet, NLSH) Kongsdatterveien 15-17 bør selges og kommunen bør kjøpe boliger spredt i borettslagene (Rusteamet, NLSH) 7.3 Dagtilbud Under dagtilbud regnes de tiltak som har som grunnleggende mål å gi mennesker med rusproblemer en mulighet til å fylle hverdagen med positivt innhold. Ut fra den felles målsettingen drives tiltakene etter forskjellig metode og strategi og med varierende terskel. I tillegg til de virkemidler som finnes innenfor NAV Bodø (se kap 7.4) understøtter Bodø kommune med tilskudd tiltak i regi av Kirkens Bymisjon: Jobb1 Ny Giv Jobb1 er et lavterskel arbeidstilbud for rusavhengige. Tilbudet startet opp i 2006 og er et tilbud om praktisk arbeid fra dag til dag med kontant oppgjør ved arbeidsdagens slutt. Målet med prosjektet er å gi arbeidstakerne mulighet til å jobbe de dagene/periodene de er i form til det. Jobb1 er i utgangspunktet ikke tenkt som en vei inn i fast arbeid, men er først og fremst et tilbud om en meningsfull hverdag og en mulighet for å bruke personlige ressurser på en god måte. Det er tre arbeidsdager i uken, og dagen starter med felles frokost kl. 09.00. Ny Giv har siden oppstarten i 2001 hatt som mål å bidra til integrering og etablering av sosiale nettverk for rusavhengige i Bodø. Dette gjennom tilbud om sosiale aktiviteter med utgangspunkt i en-til-en relasjoner. En håndtverker/ aktivitetsveileder er sammen med en deltaker en gang pr. uke og holder på med aktiviteter som bygger opp deltakeren over tid. Målet er å hente fram hvilende talenter og interesser som kan gi glede og inspirasjon. 20-30 frivilige er tilknyttet Kirkens Bymisjon. Økonomisk og faglig samarbeid med Bodø kommune og NLSH avd. psykiatri. Økende antall deltakere under 30 år. Aktivitet for alle - velferdsturer i samarbeid med Forsvaret. 34

Innspill fra intervjuer Ikke alle trenger arbeidsavklaring og videre inn i Bodø Industrisystemet (Rusteamet, NLSH) Skulle hatt neste trinn mellom Jobb1 og Bodø Industri koblet til Kvalifiseringsprogrammet (Kirkens bymisjon) Mottakere av rehabiliteringspenger (arbeidsavklaringspenger) blir noen ganger utsatt for lediggang og mer rusing (Kirkens bymisjon) Ny Giv aktiviteten er nok for enkelte i forhold til mestring og utvikling, noen har fått jobb (Kirkens bymisjon) Møtestedet for rusavhengige Kontaktsenter Møtestedet for rusavhengige i regi av Kirkens Bymisjon ligger i Prof. Schyttes gt. 2C og er en kafé for mennesker med rusproblemer. Tiltaket har som mål å være et åpent møtested med lav terskel. Kaféen er åpen tirsdag, onsdag og fredag fra 11.00-15.00. Hver tirsdag er det middag, de andre dagene serveres det brødmat. Frivillige medarbeidere gjør driften av tiltaket mulig og bidrar årlig med 6000 arbeidstimer. Bodø kommune og helsedirektoratet finansierer tiltaket. Frelsesarmeens kontaktsenter i Kongensgt. 16 er en del av Frelsesarmeens bo og omsorgstilbud i Bodø og befinner seg i kjellerlokalene i Kongensgate 16. Kafeen holder åpent to dager pr. uke, mandag og torsdag kl 10 15. Tilbudet brukes av 30 40 personer, både menn og kvinner. Det er stort sett faste brukere. Kilde; www.bymisjon.no Andre møtesteder: Batteriet Nord Norge i regi av Kirkens Bymisjon i Jordbruksveien 46 er et ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Målet med Batteriet er å gjøre organisasjoner synlige og slagkraftige i kampen mot fattigdom og sosial ekskludering. Batteriet skal være en møteplass for diskusjon, gjensidig læring og inspirasjon. Batteriet skal bidra til at organisasjoner og grupper blir slagkraftide i kampen mot fattigdom. 7.4 NAV Bodø I mars 2010 var det 2.254 arbeidssøkere i Bodø, hvorav 651 helt ledige. Vel 16% av de helt ledige er under 24 år. 161 arbeidssøkere er fra ikke OECD land. I Nordland har NAV igangsatt et prosjekt kalt prosjekt 300, rettet mot unge under 30 år med ikke fullført fagutdanning. Særlig menn viser seg å komme dårlig ut her. Nordland har tradisjonelt hatt større tiltaksaktivitet enn gjennomsnittet for landet. Bodø preges også av tiltaksdeltakere fra andre deler av fylket, siden Høgskolen er plassert her. Bodø Industri AS som er en betydelig aktør som arbeidsmarkedsbedrift ligger også i Bodø. Av 2.254 arbeidssøkere har 1.150 nedsatt arbeidsevne (51%). For Nordland liger tallet på 49% og for hele landet 42%. Fra 2003 til 2009 har antallet mottakere av økonomisk sosial stønad ligget stabilt på rundt 1.000 pr. år. Stønadsmottakere i alderen 18 25 år ligger på 24%, og andelen unge har vært relativ stabil siste tiår. En av NAV`s overordnede mål er tettere oppfølging av brukerne. Ved opprettelsen av NAV Bodø kan mer målrettet innsats mot særlig utsatte grupper drives, som ungdom uten fullført fagutdanning/opplæring, brukere med psykiske lidelser mv. AFI (Arbeidsforsningsinstituttet) har gjort undersøkelser på at kostbare tiltak i skjermet sektor ikke nødvendigvis er det som virker best etter planen til bruker. Arbeidsrettede tiltak ute i ordinær virksomhet med tilrettelegger kan ha vel så god effekt. Uavhengig av dette har Trappehuset blitt avviklet som øremerket for Lar-brukere og blitt integrert i Bodø Industri AS. Dels hadde en vansker med å rekruttere brukere til tiltaket, dels var erfaringene at tiltaket hadde en innelåsende effekt, slik at bruker ikke kom seg på vei ut i arbeid og aktivitet. Huset X er opprettet med statlige prosjektmidler med meget gode erfaringer. Brukerne er rekruttert via Storbysatsningen i psykiatri eller Kvalifiseringsprogrammet (KVP). Via KVP satses det på å få flere over fra økonomisk sosial stønad og over 35

på aktive tiltak. I tråd med ny IA-avtale (Inkluderende Arbeidsliv) kan graderte tiltak benyttes. Dette gjøres det utstrakt bruk av i Kvalifiseringsprogrammet, slik at brukere kan være delvis i tiltak der det er hensiktsmessig. Bodø kommunes sosialtjenester som ikke forvaltes av Tildelingskontoret er integrert i NAV Bodø. Tjenestene som inngår i Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen forvaltes av NAV Bodø. NAV Bodø har en rekke virkemidler og tiltak som er aktuelt for personer med rusproblematikk, også tiltak som brukes for å vurdere arbeidsevne og identifisere eventuelle begrensninger for å kunne få eller beholde ordinært arbeid. Det er også slik at de fleste personer med rusproblemer er i arbeid og har forhold til en arbeidsgiver, eller har rettighetsbaserte ytelser fra NAV. Både i nasjonal og lokal sammenheng erfares det at langtidsbrukere (over 6 måneder)av økonomisk sosial stønad, oppgir at de har et problemfylt forbruk av rusmidler, som også er til hinder for aktiv yrkesdeltakelse. Om lag halvparten av langtidsmottakerne av økonomisk sosial stønad oppgir selv at de har problemer knyttet til bruk av rusmidler eller psykisk helse. Kvalifiseringsprogrammet Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 29 Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven Arbeids og aktivitetstiltak Arbeidsliv og rus Kvalifiseringsprogrammet er et tiltak for personer med økonomisk sosial stønad som hovedinntektskilde. KVP er et virkemiddel rettet både mot kvalifisering og inntektssikring for den enkelte, ved egnet arbeidsrettet tiltak med forutgående arbeidsevnevurdering, og som gir rett til kvalifiseringsstønad. Det har vært forventninger til Kvalifiseringsprogrammet som et generelt aktivitetstiltak for mennesker med trygdeytelser som er i behov av aktivitet, men lovbestemmelsen avgrenser deltakerne som nevnt ovenfor. Deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet gir rett til Individuell plan (lovens 33). Programmet skal være helårig og på full tid. Programmet vurderes å være såpass krevende at Kvalifiseringsprogrammet setter begrensninger der rus er et stort problem. NAV Bodø har inngått avtale med Bodø Industri om bruk av arbeids og aktivitetstiltak i videreføringen av tiltak opprettet ved statlige prosjektmidler fra prosjektet Tettere individuell oppfølging (TIO). Kommunen hadde i perioden 2005 til 2008 samarbeid med daværende Aetat og Bodø Industri, om prosjektet med tre ulike tiltak; Trappehuset, Opplæringssenteret Bodø Industri og Huset X. Ved opprettelsen av NAV Bodø er tiltakene videreført og finansieres fra NAV Bodø. Trappehuset er gått ut som eget tiltak øremerket LAR-brukere. Et nytt tiltak kalt Rammehuset som er et tiltak i KVP med inntil 10 hele plasser eller inntil 20 halve plasser er under oppstart i regi av Bodø Industri. Rammehuset, Opplæringssenteret og Huset X har egne lokaliteter hos Bodø Industri. NAV Bodø er også sentral i saker der arbeidstakere med rusproblematikk trenger bistand i form av arbeidsavklaring, med eller uten arbeidsavklaringspenger. Tidligere ble tradisjonelt attføringssystem brukt der det var hensiktsmessig. AKAN er også en viktig samarbeidspartner ved rusproblematikk i arbeidslivet, der NAV Bodø kan være samarbeidspartner. Det forventes økt fokus på arbeidsliv og rusproblematikk i framtiden. 36

Økonomisk sosial stønad, råd og veiledning Hjemmel; Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 17 Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. 18 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen Lovbestemmelsen forplikter kommunen til å yte økonomisk sosial stønad der råd og veiledning ikke fører til at brukeren blir selvhjulpen økonomisk. Økonomisk sosial stønad skal være midlertidig og fokuset skal være på hjelp til å komme ut i arbeid, kvalifisering, egnede tiltak eller trygdeytelser der restarbeidsevnen er så lav at ordinært arbeid ikke er et alternativ. Økonomisk rådgivning/ økonomistyring Økonomisk rådgivning er et tilbud til personer som ikke klarer å betjene sin gjeld grunnet høy gjeldsbelastning, manglende eller lav inntekt. Økonomiske rådgivere ved NAV Bodø yter bistand med å søke gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, privat gjeldsordning med kreditorer, søke betalingsutsettelse og stans av påleggstrekk der brukeren ikke har tilstrekkelig til sine livsnødvendigheter. Enkel økonomisk rådgivning gis også av veiledere i NAV Bodø. Det søkes i størst mulig grad å få til hjelp til selvhjelp, og ved råd og veiledning sette brukeren i stand til å ta kontakt med kreditorer på egen hånd. Økonomistyring er et tiltak der brukeren inngår avtale med veileder/rådgiver om disponering av inntekt, slik at en sørger for at nødvendige regninger blir betaltl Gjerne ved oppretting av faste trekk fra bankkonto og utporsjonering av fastsatt beløp til livsopphold. Tvungen økonomistyring kan i særlige tilfeller iverksettes etter vedtak hjemlet i lov om folketrygd. 7.5 Tilskudd til sosiale formål/ rusomsorg i 2010 Kirkens Bymisjon gis etter bystyrets vedtak i PS 09/168 et årlig tilskudd på 1 mill kr hvor deres ulike prosjekter/tiltak er innarbeidet. Tilskuddene finansierer aktivitet tilknyttet NY GIV, Møtestedet for rusavhengige og Jobb 1 (se pkt 7.3). Bodø lokallag av Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) har i dag en medlemsmasse på ca. 70 medlemmer. Lagets største utgiftspost er kursing av pårørende i bl.a. kunnskap og mestring av egen livssituasjon. I tillegg drives selvhjelpsgrupper, familielivskurs og støttetelefontjeneste. I 2010 er det gitt et tilskudd på kr. 30 000,-. Veiledningssenteret for pårørende i Nord-Norge er gitt et tilskudd på kr. 10 000,- gjennom ordningen med tilskudd til kulturelle og sosiale formål. Marborg avd. Bodø/Fauske er en brukerorganisasjon for LARiNord for personer i rehabilitering med metadon eller Subutex) og RIO (Rusmisbrukerens Interesseorganisasjon) er begge gitt tilskudd på kr. 10.000,- ved bruk av psykiatrimidler i 2010 (nå en del av rammetilskuddet til kommunen). 37

7.6 Andre aktører Anonyme alkoholikere (AA) i Bodø er et fellesskap av kvinner og menn som deler sin erfaring, styrke og håp med hverandre for at de kan løse sitt felles problem og hjelpe andre å friskne til fra alkoholisme. Den eneste betingelse for medlemskap, er et ønske om å slutte å drikke. Der er ingen avgifter eller kontingenter for AA medlemskap. AA er selvhjulpne gjennom egne bidrag. AA er ikke knyttet til noen sekt, trossamfunn, politisk parti, organisasjon eller institusjon. AA ønsker ikke å ta stilling i noe stridsspørsmål, verken støtter eller motarbeider noen sak. Fremste formål er å holde medlemmene edru og hjelpe andre alkoholikere til edruskap. Blå Kors er en diakonal felleskristen avholdsorganisasjon som forener frivillig innsats på rusfeltet med profesjonelt behandlingsarbeid. Ved siden av et forebyggende og holdningsskapende arbeid driver Blå Kors 34 diakonale virksomheter i 12 fylker. Blå Kors søker å etablere og videreutvikle en rekke forskjellige tiltak for mennesker med rusrelaterte problemer, blant annet rehabiliteringstiltak, oppfølgingstiltak, bo- og omsorgstiltak, trenings- og attføringstiltak, avrusningstiltak, krisesentre og videregående skoler. Blå kors Norge eier et hus på Helligvær fra 1898 med stor tomt/ landområde. Det er pr.d.d ingen drift der, men huset leies ut og brukes til ferietilbud via Blå Kors på østlandet. For Blå-kors kan samarbeid med Bodø kommune i en eller annen form være aktuelt om Bodø kommune ønsker dette. 7.7 Oversikt - tiltak brukerbehandling Nr Tiltak med kommunal finansering / tilskudd Merknader A Organisering / adm 1 Tildelingskontoret (Rusenheten) Rusenheten/kostnader budsjett 2010 kr 5.200.000,- 2 Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Budsjett 2010 (netto utgift) Hjemmetjenesten psykisk helse og rus: kr 17.960.000,- B Helse 1 Fastlegeordningen I Bodø er det p.t. 32 privatpraktiserende og 7 kommunale leger (3 nye hjemler fra 2011). Kommunen utbetaler bl.a. pr-capita tilskudd pr. pasient 2 Prinsen helsestasjon (LAV) Budsjett for 2010 er på totalt kr 790.000,-. Av dette er kr 180.000,- kommunal egenandel og resten tilskudd fra Fylkesmannen/staten (kr 610.000,-) C Bolig 1 Kommunale leiligheter (gjennomgangsboliger) Forvaltning/tildeling i samarbeid mellom Boligkontor, Tildelingskontor, Flyktningekontor og NAV Bodø. Bodø kommune har ca 350 gjennomgangsboliger 2 Årnesveien 4 30 mill kr er avsatt over inv. budsjettet. Husbanken har gitt tilskudd på 12 mill kr. Oppstart 2012. Driftsmidler er ikke avsatt pt og må innarbeides i budsjett/økonomiplan (2012-2015) Frelsesarmeen 3 - Kongensgate 16 4 - Prinsensgate 151 Kirkens bymisjon Budsjett 2010 kr 9.431.600,- 5 Junkerveien 49 Budsjett 2010 kr 7.175.127,- (før korrigering for lønnsoppgjør 2010) 38

D Dagtilbud/aktivitet 1 Kirkens bymisjon Felles tilskudd budsjett 2010 kr 1.000.000,- 2 - Møtestedet for rusavhengige 3 - Jobb1 4 - Ny Giv 5 Frelsesarmeen - Kontaktsenteret E Tilskudd 2010 Årlig husleie (kr 61.008,-) og strøm (ca kr 15.000,-) dekkes av TD-kontoret/ruskap. 3417 1 RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon) Tilskudd psykiatrimidler 2010, kr 10.000,- 2 Marborg Tilskudd psykiatrimidler 2010, kr 10.000,- 3 Veiledningssenteret for pårørende i Nord-Norge Tilskudd sosiale formål 2010, kr 10.000,- 4 Bodø lokallag av Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Tilskudd sosiale formål 2010, kr 30.000,- NAV Bodø og tiltak gjennom andre aktører kommer i tillegg 7.7 Nye tiltak /økonomi Aministrasjonens prioriteringer er å søke i sikre eksisterende driftstiltak innenfor de økonomiske rammer som bystyret fastsetter. Nye driftstiltak må komme etter politisk vedtak og bevilgning. Fra helse- og sosialavdelingens side er det pt. ikke lagt opp til å foreslå nye kostnadskrevende tiltak idet avdelingens økonomiske situasjon ikke tilsier at nye tiltak kan iverksettes. Prioriteringen må være å søke å sikre eksisterende tiltak, og få på plass driftsmidler til allerede planlagte tiltak som botilbudet i Årnesveien 4. Det foreslås at administrasjonen arbeider videre med å videreutvikle rusomsorgen i tråd med foreslåtte hovedmål/ føringer (kap.8). Evt. forslag til nye tiltak som kommer frem gjennom høringen vil følge sakens politiske behandling. Prioritet Forslag til tiltak 2011 2012 2013 2014 Boliger 1 Årnesveien 4. Driftsmidler *) *) *) *) 2 Boliger/kjøp av leiligheter **) **) **) 3 Kompetansutvikling 1 Samhandling 100 100 100 100 Andre tiltak 1 *) Under planlegging/ drift med kostnader ikke planlagt i detalj. Personell behov utover dagens økonomiske ramme fra og med 2012. **) Tilrettelegging av ytterligere botilbud med personell/ behov for gjennomgangsboliger mv vurderes ved rullering av Boligsosial handlingsplan. Forøvrig vises det til rådmannens budsjett/ økonompiplanforslag for perioden 2011-2014. 39

8. Videreutvikling av rusomsorgen i Bodø kommune Når det skal vurderes hvordan det forebyggende arbeidet og tiltak og kvalitet i rusmiddelomsorgen kan videreutvikles i Bodø kommune er det ved inngangen viktig å være oppmerksom på noen generelle kommunale utfordringer på nasjonalt nivå, som man også bør være oppmerksom på i arbeidet i vår kommune. Stram ressurssituasjon for kommunene Gode boliger og meningsfull aktivisering er noe av det vanskeligste å ivareta på en tilfredsstillende måte. Tett individuell oppfølging og god forankring i politisk og administrativ ledelse Utforming av gode, konkrete og målbare målsettinger for rusarbeidet Bedre oversikt over tjenestebehovene Kapasitet og kompetanse 8.1 Samhandlingsreformen I juni 2009 la regjeringen fram Samhandlingsreformen (Rett behandling på rett sted til rett tid) form av en stortingsmelding (St.meld. nr. 47 (2008-2009). Denne ble vedtatt 27. april 2010. Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene. Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester. Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Kjernen i samhandlingsreformen er å søke å svare på alle de tre påpekte utfordringene. Fem hovedgrep vurderes: Hovedgrep 1: Klarere pasientrolle. Et av utslagene av de oppsplittede systemene innenfor helse- og omsorgstjenesten er at også pasientenes medvirkning i stor grad er styrt inn mot de enkelte delene av tjenestene. Pasientmedvirkning vil bli opprettholdt og videreutviklet. Gode helhetlige pasientforløp bør i større grad enn i dag bli en felles referanseramme for alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov. Hovedgrep 2: Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Hovedgrep 3: De økonomiske insentivene skal understøtte den ønskede oppgaveløsning og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er de viktigste virkemidlene på dette området. Hovedgrep 4: Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. I samhandlingsreformen er det en ambisjon å styrke spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å kunne levere gode spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Hovedgrep 5: Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. Problemet med manglende helhet understrekes også ved at heller ikke myndighetene har et tilstrekkelig koordinert beslutningssystem for helseog omsorgstjenestene. Nasjonal helseplan skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede helse- og omsorgstjeneste. Andre strategiske tiltak: Det ønskes å supplere de fem hovedgrepene med tiltak på flere områder som utvikling av IKT-systemer, utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk som understøtter målene i samhandlingsreformen og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer. Kilde: www.regjeringen.no Samhandlingsreformen vil ut fra overnevnte og i takt med at reformen settes ut i live også få konsekvenser for rusomsorgen. 40

8.2 Overordnede målsettinger Politikken på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Ved å trekke hovedmålene fra den nasjonale opptrappingsplanen for rusfeltet ned på kommunalt nivå (se kap 3) og velge å videreføre disse kan man sortere hvilke mål og fokus/ innsatsområder (hovedmål) om bør ligge til grunn for videreutvikling av den kommunale rusomsorgen i Bodø kommune. Folkehelseperspektiv (1) Bedre kvalitet og økt kompetanse (2) Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering (3) Forpliktende samhandling og økt brukerinnflytelse (4) Bedre ivaretakelse av barn og pårørende (5) Strategier og mål Når videre innsatsområder og målsettinger skal vurderes er utgangspunktet hovedmålsettingene i vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011; 1. Redusere antall barn og unge som får sin oppvekst preget av voksnes risikofylte rusmiddelbruk. 2. Redusere rusatferd som utsetter andre for risiko og skade. 3. Utsette rusdebut for ungdom, redusere helseskade. 4. Å tilby behandling og selvrealiseringsmuligheter samt arbeid og meningsfylte aktiviteter som er tilpasset den enkeltes evne, personlige situasjon og interesser. Målsettingene foreslås videreført men noe endret fremstilt /innarbeidet i samsvar med gjeldene nasjonale Opptrappingsplan for rusfelt. Hovedmål 1. : TYDELIG FOLKEHELSEPERSPEKTIV Føringer/ videreutvikling; Følge utviklingen på rusfeltet i Bodø kommune og fremme videre strategier basert på kunnskap. Utvikling av effektive og kunnskapsbaserte forebyggingstiltak Det interkommunale samarbeid i Salten regionen i forhold til problemstillinger innen rusfeltet bør videreutvikles. De grunnleggende behovene som gjelder bolig, helse, behandling, rehabilitering og skadereduserende innsats må sikres. Kommunen skal gjøre mer når det gjelder ettervern; alle som har gjennomgått behandlingstiltak eller sonet fengselsstraff skal ha individuelt tilpasset ettervern. Her er Individuell Plan et viktig redskap for å gi riktig og tilpasset ettervern til den enkelte. Samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, institusjoner, fengsel o.a. skal sikre at den enkelte får ettervern. Et godt ettervern skal ta sikte på å integrere den enkelte i ordinære bomiljøer, ordinært arbeidsliv og vanlige sosiale arenaer. Kommunal og frivillig innsats legges inn etter behov og mulighet. De som har behov for oppfølging i bolig eller bemannet bolig eller tiltak innenfor arbeidslivet skal så langt det er mulig få dette. Mange aktører bodrar; NAV, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon m.fl. Utvikle gode samarbeidsrelasjoner og samordning av tiltak og prioriteringer Innenfor gruppen av rusavhengige personer kan en skille mellom personer som i hovedsak har et alkoholdominert rusmisbruk og personer med et i hovedsak narkotikadominert rusmisbruk. Mellom disse to hovedgruppene av rusavhengige personer er det visse kulturforskjeller som kan vanskeliggjør samhandlingen mellom dem. Dette medfører at Bodø kommune i noen grad må sikre disse brukergruppene ulike tjenester i ulike tiltak. De grunnleggende behovene i brukergruppene som gjelder bolig, helse, behandling, rehabilitering og skadereduserende innsatser er imidlertid de samme. Sikre miljø- og aktivitestilbud for rusavhengige personer Sikre miljø og aktivitetstilbud til personer som er rusfrie eller under legemiddelassistert behandling. 41

Sikre videreføring av Lavterskel helsetilbud (Prinsen helsestasjon) med målsetting å bedre rusavhengiges helsesituasjon Utvikle god kommunikasjon mellom lavterskeltjenesten og pasientens fastlege/ og eller spesiallisthelsetjeneste Sikre rusavhengiges rettigheter i forhold til fastlegeordningen med aktiv bruk av fastlegen Rusavhengige som tilfredsstiller kravene og som ønsker legemiddelassistert behandling skal tilbys denne behandlingsformen med minimal ventetid Bevisstgjøre rusbrukere ved å øke kunnskap og informasjonstiltak i samarbeid med brukerorganisasjonene Samordnede og koordinerte helse- og sosialtjenester gjennom Tildelingskontoret Stabilisering av rusavhengiges hverdagsliv ved hjelp av helsetjenester, boligtilbud med personale, osv. Differensiere boligtilbud for ulike brukergrupper med sammensatte behov. Utfordringer knyttet til antall og lokalisering av gjennomgangsboliger. Tiltak og politiske føringer som berører bolig i denne planen må innarbeides i Boligsosial handlingsplan (2006-2009 PS 06/97) ved rulleringen i 2011. Dette vil blant annet bli fulgt opp videre tilknyttet planlegging og etablering av botilbudet i Årnesveien, og må også innarbeides som et reforhandlingspunkt i avtaler med eksterne samarbeidspartnere. Botrening og etablering av dagslivsrutiner tas inn i avtaler med eksterne drivere av bo og omsorgstiltak Utvikle helse- og sosialtjenestetilbud med utgangspunkt i bolig ved hjelp av miljø og hjemmetjeneste Videreutvikle samspillet mellom de ulike botilbudene tilpasset botilbud og tilpasset grad av oppfølging Sosial inkludering i lavterskel arbeids og aktivitetstiltak (Jobb1, HusetX, Opplæringssenteret, Rammehuset, Ny Giv, Kvalifiseringsprogrammet) Hovedmål 2 : BEDRE KVALITET OG ØKT KOMPETANSE Føringer/ videreutvikling; Heve kvaliteten og kompetansen på rusfeltet Utvikle individuelle tiltaksplaner som metoden for å systematisere prosesser rundt rusavhengige personer Øke kompetansen til personell som arbeider med rusproblematikk kompetansehevende tiltak og veiledning/samhandling Videreutvikle samarbeidet med fengselsvesenet og Kriminalomsorg i frihet, jfr. samarbeidsavtalen Tilby tjenester i tråd med endrede brukerbehov - kartlegging og forslag til tiltak Hovedmål 3 : MER TILGJENGELIGE TJENESTER OG ØKT SOSIAL INKLUDERING Føringer/ videreutvikling; Helse- og sosialavdelingen vurderer organiseringen av rusomsorgen. Etter innspill fra brukere og samarbeidspartnere i arbeidet med rulleringen av rusmiddelpolitisk handlingsplan har kommunaldirektøren iverksatt en gjennomgang av organiseringen av rusmiddeltiltak i helse- og sosialavdelingen. 42

Hovedmål 4: FORPLIKTENDE SAMHANDLING OG ØKT BRUKERINNFLYTELSE Føringer/ videreutvikling; Bodø kommune har etablert ett godt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Det er naturlig å se på en kontinuerlig videreutvikling av dette samarbeidet i tråd med utviklingen i brukergruppens behov. Sikre god dialog og samarbeid med frivillige organisasjoner Videreutvikle tilbudet til personer med rus- og psykiatrisk adferdsproblematikk Samarbeid med spesiallisthelsetjenesten omkring pasientens behandlings og rehabiliteringsmål Samarbeid med tredje sektor for å vurdere behov for supplerende tjenester videreutvikles Brukerinnflytelse systemnivå; Ruspolitisk råd, Brukerutvalg NAV Bodø, brukerepresentanter i arbeidsgrupper og planarbeid ved utvikling av nye tilbud ( Landsforeningen mot stoffmisbruk, Marborg, Rio, evt. andre) Brukerinnflytelse individnivå; bruk av ansvarsgrupper og individuell planer Hovedmål 5: BEDRE IVARETAKELSE AV BARN OG PÅRØRENDE Føringer/ videreutvikling; Familiesenterutbyggingen fullføres i alle fem områdene som et viktig forebyggende tiltak. Foreldreveiledningstilbudets kapasitet økes og utvides til også å omfatte barn opp til 18 år Det foretas en ny ungdomsundersøkelse som ser på ungdoms holdninger til rusmidler. Arbeidet med modellkommuneforsøket fortsettes, og det foretas en undersøkelse hvert år for å se hvor mange barn det er i Bodø som lever i familier med foreldre som strever med rus og eller psykiske lidelser Arbeidet med Ung og Rus i skolen intensiveres. Kommunen skal gjøre mer når det gjelder forebygging for ungdom (og voksne); skape rusfrie sosiale arenaer og møteplasser, rusfrie kulturelle arrangementer, bevissthet om rusfrihet ved graviditet og samvær med barn, samt ved idrettsarrangementer. Bevisstgjøring på rusfrihet i arbeidslivet, spesielt bakrus. Mange aktører; NAV, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon, fastlegene, arbeidsgivere, AKAN, o.a. 43

Melding om vedtak Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2011-2016 - Forebygging og brukerbehandling ble behandlet av bystyret i sak PS 10/135 i møte 9. desember 2010 og fattet følgende: Vedtak Handlingsplanen vedtas A. Målsettinger Bodø kommune skal arbeide for å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet etter følgende fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4: Forpliktende samhandling og økt brukerinnflytelse Mål 5: Bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Mål 6: Redusert tilgjengelighet av rusmidler B. Forebyggende arbeid 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Rusforebyggende tiltak i Bodø kommune skal baseres på følgende prinsipper: Tidlig intervensjon, Lavterskeltilbud, Brukermedvirkning, Mestring og Tverrfaglighet. I det forebyggende arbeid skal kunnskapsbaserte risikofaktorer benyttes for å utvikle beskyttelsesfaktorer/ tiltak. Familiesenterutbyggingen fullføres i alle fem byområdene som et viktig forebyggende tiltak. Konkrete tiltak som ungdomsklubber i alle bydeler, økt satsing på utekontakten og opprustning av barnevernet. Tilbudene som gis gjennom utekontakten, fritidsklubbene, familiesentrene og barnevernet må samordnes og organiseres på en slik måte at kommunens samlede ressursbruk utnyttes målrettet med tanke på forebygging slik at det kommer all ungdom i alle bydelene til gode. Foreldreveiledningstilbudets kapasitet økes og utvides til også å omfatte barn opp til 18 år. Det foretas en ny ungdomsundersøkelse som ser på ungdoms holdninger til rusmidler. Arbeidet med modellkommuneforsøket fortsetter. Det gjennomføres en årlig kartlegging av hvor mange barn i Bodø som lever i familier som strever med rus/psykiske lidelser. Formålet med kartleggingen er å skaffe fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for å følge opp barn og unge familier. Arbeidet med Ung og Rus i skolen intensiveres. Skolene er gode læringsarenaer med tilrettelegging for læring av kunnskap i ferdigheter og sosial kompetanse, og det skal sikres at skolene har trivselsplaner som inneholder planer for tiltak ved mobbing. 44

C. Brukerbehandling 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Administrasjonens gjennomgang og anbefaling for fremtidig organisering av rusomsorgen fremlegges til politisk behandling. Ved eventuell bortfall av statlig støtte til Lavterskel helsestasjon fremlegges egen politisk sak med sikte på videreføring av tiltaket. Planlegging av driften i Årnesveien 4 med økonomiske konsekvenser skal fremlegges til politisk behandling i forkant av budsjett/ økonomiplan behandlingen for 2012. Ved rulleringen av boligsosial handlingsplan skal videre strategi og tilrådninger knyttet til tildeling av kommunale gjennomgangboliger for rusmiddelmisbrukere innarbeides. Behov et for innkjøp av leiligheter for å sikre tilpassende botilbud vurderes årlig i forbindelse med budsjett/ økonomiplanarbeidet. I 2011 utredes det etablering av 2 bokollektiv med døgnbemanning i planperioden (6-8 beboere). Det utarbeides rutiner for samarbeid og ivaretakelse av pårørende. Det utarbeides brukerveiledninger og generell informasjon for å sikre kunnskap og kjennskap til arbeidet innenfor rusomsorgen i Bodø kommune. Det gjennomføres en konferanse med fokus på marginaliserte unge og rus i 2011. 10. I utarbeidelsen av ny pleie- og omsorgsplan for Bodø kommune skal også rusmiddelavhengiges behov belyses. 11. Det inngangsettes et samarbeid med kriminalomsorgen for å utrede en faglig plattform for narkotikaprogram med domstolskontroll. 12. Virksomhetene i Bodø kommune kartlegger eget behov for kompetanseutvikling og innarbeider tiltak i sine kompetanseutviklingsplaner. Behov for tiltak som med fordel kan gjennomføres som fellesopplæringstiltak vurderes etter plan gjennomført på avdelingsnivå, eller som en del av Bodø kommunes fellesopplæringstiltak. D. Finansiering Tiltak og utredninger iverksettes etter politisk vedtak når finansiering foreligger. Økonomiske konsekvenser vurderes/ innarbeides under den årlige budsjett/ økonomiplan behandlingen. E. Ved neste gangs rullering av planen sees kommunens rusmiddelpolitiske arbeid i sammenheng. Det vil si; at alle typer forebyggende tiltak, bevillingspolitikk, så vel som oppfølging av rehabilitering av rusmiddelbrukere bør inn i planen. 45

Notater: 46

Notater: 47

Postboks 319 8001 Bodø Telefon 75 55 50 00 www.bodo.kommune.no Januar 2011 cj