2011-2016 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Forebygging og brukerbehandling
Innholdsfortegnelse Side 1. Sammendrag 3 2. Politiske føringer 3 2.1 Arbeidet med planen 4 2.2 Kommunalt ansvar 4 3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 5 3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer 5 3.2 Bodø kommunes mål 5 Utgiver: Helse- og sosialavdelingen Tekst: Sissel Hoseth - rådgiver Dag-Christer Røberg - rådgiver Henny Aune - oppvekstkoordinator Foto: Cathrin Johansen Grafisk utforming: Cathrin Johansen Helse- og sosialavdelingen Telefon: 75 55 50 00 e-post: postmottak@bodo.kommune.no Hjemmeside: www.bodo.kommune.no Postadresse: Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø 4. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 6 4.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 6 4.2 Rusmiddelsituasjonen i Bodø kommune 8 5. Rusforebygging i Bodø kommune 11 5.1 Innledning 11 5.2 Risiko og beskyttelsesfaktorer - tiltak 11 6. Brukerbehandling - organisering 24 6.1 Bodø kommune 24 6.2 Helse Nord HRF 25 6.3 Brukermedvirkning 26 7. Brukerbehandling - tiltak 27 7.1 Helse 27 7.2 Boliger 29 7.2.1 Kommunale tiltak 29 7.2.2 Kommunale tiltak med eksterne 31 samarbeidspartnere 7.3 Dagtilbud 34 7.4 NAV Bodø 35 7.5 Tilskudd til sosiale formål/rusomsorg i 2010 37 7.6 Andre aktører 38 7.7 Oversikt - tiltak brukerbehandling 38 7.8 Nye tiltak / økonomi 39 8. Videreutvikling av rusomsorgen i Bodø kommune 40 8.1 Samhandlingsreformen 40 8.2 Overordnede målsettinger 41 Bystyrets vedtak 44 2
1. Sammendrag Ved bystyrets behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011 ( PS 08/56) ble det vedtatt å rullere de delene av planen som omhandler forebygging og brukerbehandling etter to år i 2010. Bevillingspolitikken er derfor ikke en del av denne rulleringen. Planperioden 2011-2016 er foreslått ut fra ønsket om igjen å få bevillingspolitikken inn i planen ved neste rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan. I arbeidet med rulleringen av planen er det vektlagt å gå igjennom tiltakene, og synliggjøre hvordan Bodø kommune arbeider for å ivareta grunnleggende behov, henvisning til behandling, samt rehabilitering og oppfølging for rusavhengige. Videre fremstilles aktuelle forebyggende tiltak som skal bidra til tidlig intervensjon. Det er tatt sikte på å trekke tråder fra en del overordnede statlige/regionale mål og prioriteringer til lokale målsettinger/innsatsområder. Hensikten med planen er å vise hvilke rusforebyggende tiltak som er iverksatt, og hvilke eksisterende brukertiltak som er i Bodø innenfor bolig, oppfølging og rehabilitering, helsetjenester og dagtilbud. Videre synliggjøring av hovedmål og mulige videreutviklingstiltak/ innsatsområder. Samarbeid mellom avdelingene, samt samarbeid med eksterne aktører og ideelle organisasjoner er vektlagt. 2. Politiske føringer Bystyret behandlet rusmiddelpolitisk handlingsplan den 24.04.2008 (PS 08/56) der de tidligere delplanene for Forebygging (PS 06/161), Brukerbehandling (PS 05/110) og Bevillingspolitikk (PS 04/28) for første gang ble samlet i ett plandokument. I forhold til det videre arbeidet med planen fattet bystyret blant annet følgende vedtak ; Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011 legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av en helhetlig ruspolitikk i Bodø kommune. Forebygging skal ikke bare handle om tiltak rettet mot barn men også rettes mot ungdom, unge voksne/studenter og voksne. Et viktig utgangspunkt for arbeidet med forebygging er: Bygging av rusfri ungdomsidentitet og ungdomskultur. Skjerming av barn- og ungdomsmiljøer for påvirkning og kontakt med den voksne ruskulturen. En samlet ruspolitikk må også inneholde tiltak for grupper som er i en tidlig fase av sin rusutvikling, og ikke bare for de med svært sammensatte problemer. Det lages en plan for oppbygging av ny og utnytting av eksisterende kompetanse på rusforebygging og rehabilitering. Rusmiddelpolitisk handlingsplan del 1 og 3 skal rulleres for en ny toårsperiode våren 2010. I det videre arbeidet med rullering og oppfølging av planen skal det legges større vekt på en samlet vurdering av hele tiltakskjeden. Som et forarbeid til planen skal alle tiltak som er i gang evalueres, og det skal gjøres en kost/nytte-analyse av dem. Etter et avklaringsmøte mellom komitelederne (Melå/Øien) henspeiler sistnevnte seg først og fremst på samarbeidet med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmmen om botilbudene i Kongensgt. 16 og Junkerveien 49. Dette har vært fulgt opp med egne politiske saker og drøftinger rundt nye avtaler. En gjenomgående evaluering av alle forebyggende- og brukertiltak er ikke gjennomført, men administrasjonen har gjennomgått innholdet og brukergruppene i alle botiltakene som kommunen disponerer. Bystyret ber om egen melding om konsekvenser av omorganisering av rusomsorgen i Bodø knyttet til NAV-reformen, oppretting av Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, samt omlegging av Arbeidsforberedende kompetansesenter. Ut over det som berører temaet i denne plan vil det bli fremlagt en egen politisk referatsak som omhandler NAV Bodø herunder omlegging av Arbeidsforberedende kompetansesenter. Forslag om å vurdere organiseringen av rusarbeidet i kommunen tas opp under pkt.6 i planen. Dette arbeides det videre med i arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldirektøren. Dette dokumentet har som siktemål å rullere rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011 på de områdene som gjelder rusforebygging og brukerbehandling i tråd med bystyrets føringer. 3
2.1 Arbeidet med planen Administrasjonens arbeid med rulleringen er blitt organisert som skissert i RS 09/10 høsten 2009. Arbeidet avviker fra prosjektorganiseringen ved rulleringen i 2008. Gjennom opprettelsen av en mindre arbeidsgruppe som er sammensatt tverretatlig/faglig, med oppnevnt brukerrepresentant fra Ruspolitisk råd, er det gjennom intervjuer søkt råd og innspill til planarbeidet fra eksterne samarbeidspartnere; Rusteamet NLSH, LARiNord, Bodø Fengsel, Politiet, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Tiltak og politiske føringer som berører bolig i denne planen må innarbeides i Boligsosial handlingsplan 2006-2009 (PS 06/97) ved rulleringen i 2011. Plandokumentet er i oktober sendt ut på høring med høringsfrist 1. november 2010. Høringsuttalelsene vil bli samlet og følge den politiske behandlingen i komiteene og bystyret i desember 2010. 2.2 Kommunalt ansvar Kommunalt rusarbeid legger vekt på helhetlig tenkning med forebygging, tidlig oppdagelse og intervensjon, rehabilitering, behandling og skadereduksjon. Arbeidet omfatter alle typer rusmiddelproblemer: alkohol, medikamenter og narkotiske stoffer. Kommunalt rusarbeid er tiltak og tjenester rettet inn mot mennesker med rusrelaterte problemer og konsekvenser av rusmiddelproblemene hos den enkelte og deres pårørende. Kommunene er grunnpilaren i velferdstilbudet og har et omfattende ansvar for tjenester til mennesker med rusrelaterte problemer. Ansvaret følger av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støttetiltak, bolig og evt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Kommunalt rusarbeid må ta hensyn til at det kan være store variasjoner i den enkeltes rusmiddelproblemer og mestrings- og funksjonsnivå. Noen ruser seg i perioder, andre har en langvarig ruskarriere og kan ha omfattende helsemessige og sosiale vansker og ha behov for bredt sammensatte tjenester. Hovedtyngden av tjenestene til personer med rusmiddelproblemer inngår i de ordinære kommunale tjenestene og finansieres over rammefinansieringen av kommunene. Omfanget av problemer og kompleksiteten i behov hos rusavhengige personer stiller store krav til samordning av tjenester til denne målgruppen. Kommunen har også ansvaret for å gi råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. 4
3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål, hovedprioriteringer Opptrappingsplan for rusfeltet omfatter hele rusområdet og inneholder tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Opptrappingsplanen varer ut 2010. Gjennom opptrappingsplanen skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Det rusforebyggende arbeidet skal styrkes, brukerne skal gis økt innflytelse og pårørende, herunder barn og søsken av rusmiddelavhengige skal ivaretas bedre. Politikken på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Det overordnede målet deles i planen opp i fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4: Forpliktende samhandling og økt brukerinnflytelse Mål 5: Bedre ivaretakelse av barn og pårørende. I strategisk plan for Helsedirektoratet 2007-2010 (IS-1402) fremgår det at rusmiddelarbeidet er nært knyttet til området psykisk helse, spesielt gjennom rusreformen og et tettere samarbeid på tjenestenivå. Langsiktige mål på området er; reduserte sosiale og helsemessige skader av rusmidler gjennom forebygging rusmiddelpolitikk skal være kunnskapsbasert og støtte opp om god folkehelse og gode levekår personer som har eller er i ferd med å utvikle et rusmiddelproblem skal ha tilgang på tjenester av god kvalitet og gis mulighet for sosial inkludering. Tjenester og arbeid med brukerne skal baseres på kunnskap om hvordan tjenester og tiltak virker. Tiltak for dette er å følge utviklingen på rusfeltet og fremme kunnskapsbaserte strategier, bidra til effektive og kunnskapsbaserte forebyggingstiltak, heve kvaliteten og kompetansen på rusfeltet, og sikre god dialog og samarbeid med frivillige organisasjoner. 3.2 Bodø kommunes mål Kommunens overordnede målsettinger fremgår av kommuneplan og i rådmannens årlige forslag til økonomiplan/årsbudsjett som vedtas av bystyret. Det er bystyret som utformer den lokale rusmiddelpolitikken og følgende hovedmålsettinger fremgår av vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011 (PS 08/56); 1. 2. 3. 4. Redusere antall barn og unge som får sin oppvekst preget av voksnes risikofylte rusmiddelbruk. Redusere rusatferd som utsetter andre for risiko og skade. Utsette rusdebut for ungdom, redusere helseskade. Å tilby behandling og selvrealiseringsmuligheter samt arbeid og meningsfylte aktiviteter som er tilpasset den enkeltes evne, personlige situasjon og interesser. 5
4 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 4.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Drukket, alder første gang, fordelt på drikkesort, Norge Drikkesort År 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Øl 14,7 14,8 14,8 14,6 14,5 14,4 14,7 15 Vin 15,1 15,2 15,3 15,1 15,1 15 15,2 15,6 Brennevin 15,3 15,4 15,3 15,1 15 15 15,2 15,5 Beskrivelse: Gjennomsnittsalder for første gangs bruk av så mye som en flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin i landet som helhet, blant ungdom i alderen 15-20 år.(sirus 2010) Statusrapporten om rusmiddelsituasjonen i Norge 2006 fra Helse- og omsorgsdepartementet viser at totalforbruket av alkohol i befolkningen økte i 2005 til 6,37 liter ren alkohol per person. Det fremgår også at jenter drikker mer enn gutter. Drukket alkohol Norge Kjønn/alder År 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Gutter 80 81 83 83 79 78 74 75 Jenter 85 85 85 88 83 81 82 83 Alle 83 83 84 86 82 80 78 80 15 - - - - - - - - 16-17 - - - - - - - - 18-19 - - - - - - - - 15-16 65 70 72 74 67 66 60 64 17-18 87 88 86 87 87 84 85 86 19-20 93 91 92 94 94 95 95 93 Beskrivelse: Prosent av ungdom i Norge som har drukket alkohol noen gang fordelt på kjønn og alder (Sirius 2010). Relatert til alkoholmisbruk anslås de totale kostnadene til 18 milliarder pr. år (Gjelsvik 2004). I global sammenheng er alkohol den tredje største risikoen for helsetap, og i industrilandene står alkohol for 9,2% av alle tapte leveår, og er av særlig betydning for hjertesykdom, trafikkulykker, selvmord og brystkreft. Alkohol er i tillegg forbundet med mange sosiale problemer, særlig umotivert eller situasjonsbestemt vold (SIRUS 2003, NOU 2010:3). Det politiske dilemmaet i denne situasjonen er at de mest effektive virkemidlene for å redusere personlige og samfunnsmessige kostnader ved alkoholmisbruk er knyttet til tiltak som berører alle brukere. Tilgjengelighetsbegrensende tiltak som pris, begrenset antall salgs- og skjenkesteder, regulerte åpningstider, vinmonopol, aldersgrenser, tiltak mot promillekjøring, regulering av alkoholreklame, opprettholdelse av rusfrie soner, for eksempel idrettsarrangementer, graviditet, i trafikken og lignende tiltak, viser ubetinget størst forebyggende og skadereduserende effekt. I Norge har det tradisjonelt vært alminnelig oppslutning om en alkoholpolitikk med klare rammer. Det vil si at vanlige folk stiller seg solidarisk med de som berøres av alkoholens negative sider. Konsekvensen av en tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitikk vurderes å være en lav pris å betale for folket, med tanke på den sterke effekten denne alkoholpolitikken har for å forebygge og redusere alkoholrelaterte skader på misbrukeren, og særlig på den uskyldige tredjepart som ektefeller, barn og andre ofre som utsettes for alkoholrelaterte skadevirkninger (Rusmiddelpolitisk strategi og handlingsplan, Bergen kommune 2006 2009). Nyere forskning har avklart at små mengder av alkohol i svangerskapet kan gi skader på fostret. En undersøkelse gjort i Oslo viste at 40% av de gravide drakk alkohol i løpet av svangerskapet. På denne bakgrunn har regjeringen igangsatt tiltak blant annet i form av modellkommuneforsøket som kommunen deltar i, og som vi kommer tilbake til i kap. 5. Det mangler i alle norske kommuner en oversikt over, samt koordinert innsats i forhold til denne målgruppen. 6
Narkotika. Brukt forskjellige stoffer, prosent og totalt Norge Stoff År 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Cannabis 8,7 12,3 18 18,8 14,8 13,4 13,1 10,5 Sniffet 6,5 6,2 5,1 6,7 5,4 6,4 1,7 5,1 Amfetamin o.l stoffer 1,1 2,2 3,7 3,9 3,4 3,5 3,1 2,2 Kokain eller crack 0,3 0,5 1,5 2,5 1,5 1,8 2,2 1,9 LSD 0,4 0,8 1,6 1,8 0,8 0,6 0,7 0,3 Ecstasy 0,3 1,7 2,6 3 2,7 1,9 1,7 1,4 GHB - - - - 0,6 0,6 0,8 0,7 Heroin o.l. stoffer 0,6 0,6 0,7 0,6 0,4 0,8 0,6 0,4 Tatt stoff med sprøyte 0,3 0,3 1,4 1,6 0,7 0,6 0,4 0,2 Antall respondenter 2469 2043 1636 1706 1636 1654 1571 2675 Beskrivelse: Prosent av ungdom i Norge i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige stoffer. Narkotikaforbruket blant ungdom har vært relativt stabilt de siste årene, om lag 10,5% (2008) av ungdommene (15-20 år) oppgir at de har prøvd cannabis. Omfanget av rusmiddelavhengige som bruker sprøyte er anslått å være 0,2% (2008) og antall dødsfall som skyldes narkotika (overdoser) var i 2008 251. Selv om overdosedødsfallene gikk ned sammenlignet med 2004 er tallet fortsatt for høyt. I 2001 var antallet på 305. Reaksjoner for narkotikaforbrytelser Lov År 1993 2001 2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 Totalt 3587 14770 11810 12184 11713 12370 14194 13047 12576 Straffeloven 162 2050 7456 5738 6310 6029 6830 7608 7055 6993 Legemiddelloven 1537 7314 6072 5874 5684 5540 6586 5992 5583 Beskrivelse: Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser Tabellen viser en nær firedobling av reaksjoner for narkotikaforbrytelser fra 1993 til 2009. En måte å lese tabellen på kan være at narkotikabruk har økt kraftig, eller at politi og tollmyndigheter har hatt økt fokus, økt kompetanse og økt samarbeid internasjonalt (Sirius 2010). NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004 2009. Regjeringsoppnevnt utvalg for å undersøke mulig svikt i systemer og forløp knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv. Totalt ble 183 personer ofre for drap i perioden. Utvalget har gjennomgått alle de 132 sakene fra perioden som var rettslig avklart. Tilsvarende Verdens helseorganisasjons definisjon anser utvalget ruslidelser som en psykisk lidelse. Utvalget fant at ruslidelser (49 personer), personlighetsforstyrrelser (38 personer) og schizofreni/paranoid psykose (23 personer) var overrepresentert i forhold til befolkningen. En viktig enkeltstående faktor for at alvorlig vold eller drap skjer, er rusmiddelbruk, i første rekke alkohol. Det gjelder drap begått av personer både med og uten psykiske lidelser. Risikofaktorer knyttet til rus er således viet stor plass i utvalgets rapport. Drap kan ikke forklares ut fra en årsaksfaktor alene. Personer med psykiske lidelser er oftere enn friske også bærere av andre risikofaktorer, som at de oftere er unge menn uten arbeid og at de tidligere har opplevd vold (NOU 2010:3). 7
4.2 Rusmiddelsituasjonen i Bodø kommune Bodø kommune hadde 1. januar 2010 47 282 innbyggere. Bodø er en by i vekst, fylkeshovedstad og har et betydelig utdanningsmiljø med høgskole og videregående skoler. En del ungdommer kommer til byen for å gå videregående skole, mens de bor på hybel. Forsvarets aktivitet og personell preger byen, samt at Nordlandssykehuset og fylkesadministrasjonen ligger her. Det er også etablert flyktningemottak i Bodø. Kostratall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Kommunegruppene er laget av SSB og nyttes til å sammenligne egen kommune med andre sammenlignbare kommuner. Bodø kommune er i gruppe 13. Kostra 2009 Netto drift Prioritering Gruppe 13 Bodø Driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 1 671 1 938 Driftsutgifter til råd, veiledning og sos.forebyggende arb. pr. innb 20-66 år 828 946 Netto driftsutg. til tilbud til personer med rusprobl. pr. innb. 20-66 år 445 795 Dekningsgrader Antall Sosialhjelpsmottakere 1 011 1 099 Kommunehelsetjeneste Driftsutg. til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1 053 1 234 I forhold til sammenlignbare kommuner bruker Bodø kommune eksempelvis flere ressurser til driftsutgifter i sosialtjenesten og kommunehelsetjenesten enn sammenlignbare kommuner. Forklaring på dette kan være at kommunen driver utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, samt at en har store utgifter knyttet til enkeltbrukere. Se kommentarer under kap. 7.4, NAV Bodø. Tjenestemottakere i Bodø Tildelingskontorets rusenhet arbeider med rundt 200 brukere. Antall brukere har vært relativt konstant de siste ti årene, der en samlet sett har hatt ca 350 aktive brukere i perioden med rundt 200 aktive brukere til enhver tid. Mange trenger hjelp i en årrekke. Noen er ikke i kontakt med tjenesten i perioder, men kommer tilbake og etterspør tjenester av ulike slag. Dette er i hovedsak brukere som er i behov av omfattende tjenester eller behandling. Om lag en tredjedel av alle registrerte brukere er kvinner. Tilnærmet 50/50 kjønnsfordeling blant personer under 25 år. Rusenheten har øremerket stilling for å arbeide med rusproblematikk for unge under 25 år. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus hadde pr august 440 brukere, fordelt på 929 vedtakstimer. Det pressiseres at det totale antallet vedtakstimer også innbefatter bistand til kun psykisk helsehjelp. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Januar August Totalt antall brukere registrert i virksomheten 417 440 Antall brukere som har tjenesten: Hjemmesykepleie + Miljøarbeid/rus 432 439 Praktisk bistand 23 20 Individuell plan 102 105 Totalt antall vedtakstimer i virksomheten 900 929 Antall vedtakstimer ordinære hjemmetjenester 743,5 734,3 Kilde: Gerica 8
Vedtak om tilbakeholdelser i institusjon uten eget samtykke ( 6.2 i Lov om sosiale tjenester i helse og velferdsforvaltningen) og gravide rusmiddelbrukere ( 6.2.a) gjøres av Fylkesnemda for sosiale saker, der saken fremmes av kommunen. I 1996 var det 18 saker på landsbasis mot 87 i 2009 (SIRUS 2010). Fylkesnemda i Nordland har behandlet om lag en sak pr år fra Bodø kommune siden 1993, med unntak av 2007 der kommunen fremmet 5 saker for nemda. I tillegg gjøres noen akuttvedtak som ikke kommer til drøftingsmøte i nemda, enten på grunn av at brukeren tar i mot frivillig tilbud eller at en kommer fram til annen løsning slik at vilkårene ikke lenger er tilstede. Mørketallene er etter alt å dømme store når det gjelder rusmiddelbruk som går ut over arbeidsforhold, familie og helse. De fleste rusavhengige er ikke i en situasjon der de ber om hjelp for sitt problem. Det er en utfordring for hjelpeapparatet å komme i posisjon til å gi hjelp. Å anslå antall personer med et skadelig forbruk av rusmidler er vanskelig. Det mest pålitelige anslaget er ut fra nasjonale tall. Sikre tall på skadelig rusmiddelbruk foreligger ikke særskilt, men noen anslag av sykehusinnleggelser, vold og drap, osv finnes. Bodø beskrives som en 1% kommune, og slikt sett kan en gå ut fra at Bodø i utgangspunktet har 1% av fenomener som beskrives på nasjonalt nivå. Særlige trekk ved Bodø kommune kan supplere dette bildet (vekstsenter m.v.). Rusmiddelsituasjonen i Bodø preges av forholdsvis lite heroinbruk i forhold til tidligere. Dette skyldes i stor grad satsingen på Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), der om lag 100 personer i Bodø deltar. LAR kan en få dersom tjenestemottakeren kan dokumentere langvarig opiatdominert misbruk, der andre tiltak ikke har ført fram. I 2008 hadde Bodø 75 personer på LAR og 100 i 2010. 1/3 av LAR-brukere er kvinner. Kommunen fikk statlige prosjektmidler fra 2008 til 2010 til LAR-prosjekt. En stor del av køen er nå tatt ned og antall nye søknader er stabilisert. Det er forholdsmessig flere LAR-brukere i Bodø enn landsgjennomsnittet. I Bodø utskrives relativt stor andel vanedannende medikamenter, sannsynligvis brukt som et strakstiltak av legene i påvente av LAR. Slike medikamenter omsettes også illegalt. Bruk av rusmidler under LAR-behandling er en utfordring, også injisering av metadon. Det er også en del av bildet at mange har fått økt livskvalitet og en bedre helsemessig og sosial hverdag med LAR, samt har blitt inntektssikret. Alkohol er det største problemet i Bodø som ellers i landet, grunnet at et stort antall har et forbruk som skader dem selv eller omgivelsene. Unge får ofte introduksjon til narkotika under alkoholpåvirkning; jo yngre debut med alkohol, jo yngre debut med narkotika. Ved årsskiftet var det ved Prinsen helsestasjon (Lavterskel helsestasjon) i Sjøgata 22 registret totalt 230 brukere av tiltaket. Tilbudet ble da benyttet av 85 etablerte rusavhengige. I tillegg møtte 80 personer for urin- og blodprøvetaking i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Brukerne er i hovedsak mellom 18 og 60 år og 2 av 5 er damer. Kilde: Intern årsmelding 2009 9
Innspill fra intervjuer Alkohol er det største problemet da det er så mange med et forbruk som skader dem selv eller andre. Synlig eksponering av alkohol i butikkene, mens tobakk skal ut (Rusteamet Nordlandssykehuset) Unge gutter med problemer, også tidligere rusproblemer, bruker anabole steroider, økning i straffesaker med vold og utagering (Rusteamet Nordlandssykehuset) Alder på rusavhengige er relativt konstant; de blir ikke yngre og yngre. Jo yngre ved debut på alkohol, jo yngre ved debut på narkotika. Færre ungdommer prøver cannabis, kanskje sammenheng med færre unge røykere. Introduksjon til narkotika skjer som regel under alkoholpåvirkning (Politiet) Kvinner som utad er velfungerende, kan ha et stort alkoholforbruk. Gjerne stort rødvinsforbruk, som ofte ikke blir oppdaget før de havner på hjerteovervåkningen. Får høyt blodtrykk, mage/tarmproblematikk eller andre somatiske lidelser. Det registreres en økning i alkoholbruk for kvinner (Rusteamet Nordlandssykehuset) Mange med misbruksproblematikk klarer å holde dette skjult for arbeidsgiver. Mange forskyver sitt rusproblem fra legalt til illegalt. AKAN kan slå begge veier, ikke alltid positivt i forhold til å få gjort noe med problemet (Rusteamet Nordlandssykehuset) Ikke så mye heroin i markedet nå. Dette tilskrives LAR. Mye illegale legemidler i sirkulasjon, undermarked for metadon, subutex o.a. Man må se på hva som er målet i ruspolitikken; hindre overdoser eller unngå at flere blir rusavhengige (Politiet, Marborg) Benzodiazepiner (valiumpreparater) er mye brukt, samt ukritisk bruk av smertestillende medikamenter i salg (Bodø fengsel) Ungdom bagatelliserer hasjbruk og skadevirkninger. Fare for psykose ved hasjbruk, høyere konsentrasjon av THC nå i forhold til tidligere. Mange ran er utført av ungdommer for å skaffe penger, tøft miljø. Offensiv markedsføring av hasj, gjerne fra asylsøkere. (Politiet) Barnevernet bør ha oppfølging opp til 25 år (Rusteamet) Amfetamin og metamfetamin (svært skadelig sentralstimulerende middel, enda sterkere og mer skadelig enn amfetamin) er en del i bruk, gir fysiske og mentale skader (Bodø fengsel) Kokain på tur inn, spesielt blant folk i høye stillinger med god inntekt, lukkede miljøer (Politiet) Voldtektsdop (Rohypnol ) er på vei inn fra Øst-Europa (Politiet) Mer liberal bruk av alkohol blant folk flest. Rusatferd sammen med barn, også merkbart i familievoldssaker. Mange har hatt en utrygg oppvekst grunnet alkoholbruk i hjemmet (Bodø fengsel) Frislepp av andre rusmidler enn alkohol som debatteres offentlig er ikke gunstig. Tidligere tunge misbrukere kan klare seg godt, men hasj er vanskelig å slutte med (Politiet) Ved overdosedødsfall finner en som regel legemidler, også LAR-preparater (SIRUS 2008-2010) LAR-preparater og andre legemidler er i illegalt salg (Bodø fengsel) Forebygging for voksne bør fokusere på skjenkepolitikk og tilgjengelighet for alkohol (Frelsesarmeen) Rundt 250 brukere er innom kafeen for rusavhengige, opp til 400 er registrert (Kirkens Bymisjon) 10
5. Rusforebygging i Bodø kommune 5.1 Innledning I Bodø kommune er det fokus på at den beste forebygging er å legge til rette for mestring for den enkelte i et folkehelseperspektiv. Det forebyggende arbeidet må være forankret i ledelse og styring og må skje i et tverretatlig og forpliktende samarbeid i det miljøet barn, unge og deres familie er. Forebyggingstiltakene i Bodø kommune er basert på følgende prinsipper: Tidlig intervensjon Lavterskeltilbud Brukermedvirkning Mestring Tverrfaglig samhandling Kommunen baserer sitt rusforebyggende arbeid på sentrale føringer som er basert på kunnskap og forskning. Føringene i veilederen fra Helsedirektoratet Fra Bekymring til handling (IS-1742) er vektlagt og danner bakgrunn for kommunens prioriteringer og fokus i arbeidet. Tidlig intervensjon - begrepsavklaring Fra samtlige departement som har samlet erfaring og forskning på området vektlegges tidlig intervensjon som begrep. I denne sammenhengen betyr det arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Tidlig identifisering avhenger av at personer og fagpersoner som er i kontakt med noen som er i ferd med å utvikle et rusrelatert problem har kunnskap om risikofaktorer og symptomer. Like viktig er det at det handles på grunn av bekymring, og at de ansatte i kommunen vet hva de skal gjøre og hvem de skal henvende seg til. Deretter at riktig innsats blir satt inn og at den enkelte og eventuelt pårørende blir fulgt opp. Hovedsatsingen i kommunens arbeid med tidlig intervensjon har vært kanalisert gjennom arbeidet i tilknytning til familiesentersatsingen. I rapporten Tidlig intervensjon på rusområdet defineres to hovedmål for tidlig intervensjon 1. Å hindre utvikling av avhengighet av alkohol og/eller narkotika 2. Å hindre negative konsekvenser av alkohol og/eller narkotika Videre har Bodø kommune i sitt oppvekstarbeid vektlagt tidlig innsats i forhold til: Alder Tidlig innsats overfor alle uansett alder (primærforebyggende tiltak) Tidlig innsats for de vi bekymrer oss for uansett alder (sekundærforebyggende tiltak) Tidlig innsats til de vi vet trenger spesiell oppfølging hele livet (tertiærforebyggende tiltak) Dette er synliggjort gjennom oppvekstkartet hvor kommunen vektlegger å tilpasse oppvekstsatsingen i forhold til barn og unges behov og tilpasse systemene til de utfordringene de møter. Dette fordrer at de ansatte i de berørte tjenestene må arbeide fleksibelt og mye mer tverrfaglig enn før. 5.2 Risiko og beskyttelsesfaktorer - tiltak Alle mennesker har en sum av både risiko og beskyttelsesfaktorer i sitt liv. Faren for å utvikle et rusproblem er knyttet til den enkeltes samlede livssituasjon. Det er ikke slik at alle personer som er utsatt for risikofaktorer utvikler rusproblemer, så her er det en utfordring i å hjelpe til med den rette balansen av beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. I veilederen Fra bekymring til handling anbefales det at kommunen benytter seg av forskning på hvilke beskyttelsesfaktorer som kan legge til rette for kommunal regi. Hva gjør vi i forhold til disse risikofaktorene som vi ut fra forskning vet vi bør ha fokus på i Bodø kommune? Hvilke beskyttelsesfaktorer kan vi benytte på bakgrunn av forskning og hva kan kommunen gjøre mer av/ eller anderledes? 11
A Tilknytningsevne er viktig - mangler denne er det en risikofaktor i livet i forhold til sjansen for rusmisbruk Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Vår tilknytningsevne dannes i de første månedene av vårt liv. Derfor er gangen fra svangerskapet av viktig. Jordmortjenesten/ fastlegen og helsestasjonens første kontakt er viktig. Kommunen har følgende utviklingstiltak på gang: Modellkommuneforsøket har som mål å fange opp og utvikle en mye tettere oppfølging av gravide som strever med rus og eller psykisk helse. Fokus i modellkommuneforsøket er på langsiktig og systematisk oppfølging av barn 0 6 år av rus og /eller psykisk syke foreldre. Kommunen har utviklet nye rutiner mellom kommune og sykehus, samt mellom jordmor og helsesøster. Det er gjennomført tverrfaglige kurs på temaet for barnevern / barnehage/ helsestasjon /fagteam/pedagogisk psykologisk tjeneste og familiesentrene og BUP. Alle virksomheter i avdeling for oppvekst og kutlru, samt relevante virksomheter i helse- og sosialavdelingen har rapportert antall barn de arbeider med i målgruppen til prosjektledelsen (Registrering av hvor mange barn det er i Bodø av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre). Helsestasjonen/ jordmødrene formidler informasjon til gravide om rus i svangerskapet / informasjon om små barn og rus (folder utdeles). Skolering av jordmødre er gjennomført. På bakgrunn av registreringen av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre vil det utvikles nye planer. Registreringen skal gjentas årlig for å se om kommunen fanger opp målgruppen og gir støtte og hjelp. Prosjektet Modellkommuneforsøket skal gå fram til 2014 og målet er å lage nye gode oppfølgingssystemer, målrettet på tvers av systemene med forsterket innsats. Det skal også avklares hvilke screeningtester som skal brukes, samt avtalebasert forsterket samarbeid med Nordlandssykehuset. Helsesøstertjenesten styrker hjemmebesøkfrekvens, og oppfølging av barnehagesektoren fortsetter. Barnevernets rolle og erfaringer systematiseres bedre inn i prosjektet. Barn med reguleringsvansker Urolige barn er et prosjekt ved Rønvik familiesenter som skal prøve ut et nyutviklet tiltak overfor spebarn med reguleringsvansker. Formålet med prosjektet er å oppdage tidligere og gi bedre hjelp til barn som strever med uro, dårlig regulering av søvn, gråt og spising. Tiltakene utføres av helsesøster i samarbeid med lege, fysioterapeut og Marte Meo terapeut og retter seg direkte mot samspillet mellom foreldre og barn. På den måten vil det også fokuseres på tilknytning mellom barn og foreldre. Prosjektet vil bli evaluert av kommunepsykolog og en ekstern psykolog i samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk barneklinikk (BUP) Erfaringene vil benyttes til å bedre familiesentrets identifisering og oppfølging av barn med reguleringsvansker. Tiltakene bør etter hvert være tilgjengelig ved hvert familiesenter. 12
Kommunepsykolog i avdeling for oppvekst og kultur jobber forebyggende i forhold til barn i risiko og tilbyr oppfølging av gravide, spe- og småbarn (0-6 år) der det er bekymring for barnets fungering, eller der foreldre strever i et slikt omfang at det påvirker foreldrefunskjonen. Tilknytningsproblematikk er en del av arbeidsfeltet. Kommunepsykologen arbeider også systemrettet for å videreutvikle tjenestetilbudet for barn 0-6 år i risiko, med spesielt fokus på tidlig intervensjon. Antall henvisninger til kommunepsykologen har økt betydelig, og det er tidvis sprengt kapasitet. Det vil være viktig å øke denne kapasiteten på sikt, samtidig som grenseoppgangen til BUP gjennomgås med henblikk på avklaring mellom 1. og 2. linjetjenestens rolle og oppgaver. Gjennom familiesentrene får foreldrene tilbud om gratis veiledning over tid uten lang ventetid. Foreldre som er trygge i foreldrerollen er avgjørende i forhold til god tilknytning mellom foreldre og barn. Oppbyggingen av familiesentrene, samt det å gi rask hjelp uten byråkrati i tidlig alder er et godt dokumentert virkemiddel i flere forskningsprosjekt og er anbefalt fra flere departement. Tverrfaglighet og tett oppfølging av gravide rusavhengige; jordmor helsesøster foreldreveileder -rusenheten og fastleger (felles konsultasjoner og nettverksjobbing er under utvikling) Etablering av familiesentre i 5 bydeler med samlokalisert åpen barnehage og helsestasjon. (Anbefalt som modell for samhandling i NOU 22:2009) Avklaring av kartleggingsverktøy som skal brukes, samt å systematisere erfaringene fra tiltakene i samarbeid med NAV/Helseog sosialavdelingen Frivillige lag, foreninger og organisasjoner har også mange gode tilbud på dette feltet, f.eks. Diakonien i Bodø B Noen studier viser at barn med psykiske lidelser har en større risiko for å utvikle rusproblemer i ungdomsalderen Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Kommunepsykolog se punkt A. Arbeider sammen med andre fagpersoner med tidlig identifisering og oppfølging av barn med psykiske vansker. Systematikk i screenings- og kartleggingsinstrumenter, kortere ventetid på konsultasjon og utredning, tettere samarbeid mellom 1. og 2.linjetjenesten i forhold til barn i målgruppen. Prosjektet tidlig innsats. Barnehagene vil det neste året ha fokus på barnehagens egen innsats i forhold til barn vi bekymrer oss om. Ved å ta fatt i disse sakene tidlig vet vi at muligheten for å finne enkle løsninger er større enn hvis sakene vokser deg store. De ansatte skal trenes i å veilede/drøfte bekymring med foreldrene 13
Foreldreveiledning Foreldre og ansatte som jobber med barn og unge i Bodø kommune kan melde behov for foreldreveiledning via koordinator ved Rønvik familiesenter. Det vurderes hvilken av de skolerte rådgivere/terapeuter som er mest aktuell i forhold til problematikken i den enkelte familie. Tilbudet er blitt svært godt mottatt og er allerede sprengt på kapasitet, spesielt i forhold til sammensatte og vanskelige saker. Vi vet fra forskning at foreldreveiledning kan være et svært godt tiltak for å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn. Zippys venner er et program som det er dokumentert effekt av. Dette programmet brukes i noen skoler for å hjelpe barn til å sette ord på følelsene sine, samt forstå andres reaksjoner. Ung og rus-programmet i ungdomsskolen er et dokumentert virksomt program i forhold til holdninger til rus. Systematisere erfaringene om det virker over tid, Hvem kontakter og ber om hjelp, kan vi gi mer grunnleggende kurs som en vanlig del av virksomheten ved familiesentrene, hva ber foreldrene om hjelp til? Bør andre etater inn for å se på hele familiesituasjonen. Her blir samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, rusenheten Tildelingskontoret, NAV og avdeling for oppvekst og kultur. Tiltak innen samhandlingsreformen må også sees inn i dette arbeidet videre. Avklare hvor og hvem og om dette skal brukes framover. Skal brukes i alle ungdomsskolene. Under prosjektet Ungdom i svevet har Løpsmark skole under utvikling et opplegg som innbefatter blant annet gjennomføring av ung og rus på en flott måte. Prosjektet har et videre mål: Hvordan slippe foreldrene til som ressurs for å ivareta de unge gjennom samarbeid med skole og nærmiljø. En ny måte å jobbe på skole/foreldre/ elever i form av et årshjul er utviklet. Erfaringene fra Løpsmarkprosjektet skal spres til alle skolene gjennom en dagskonferanse i Bodø hvor FAU-lederne og rektorene deltar DUE Der Ungdommen Er er en del av ungdom i svevet, men retter seg mot barnevernsbarn som ikke kan bo hjemme. Tiltaket prøves nå ut i kommunal regi med støtte fra Fylkesmannen i Nordland Tverrfaglige team er opprettet i de fem familiesenterområdene av byen. I disse teamene kan foreldre, ansatte i barnhage, helsestasjon, barnevern, PPT, skole (opp til 12 år) og andre komme og drøfte bekymringer de har rundt barn. Det ble gjennomført en undersøkelse blant foreldrene som bruker teamet, og de er svært fornøyde med tilbudet. Alle har en psykisk helse programmet gjennomføres på ungdomsskolen. Helsesøster hjelper skolene med opplegget ved behov. Dette opplegget er godkjent av forebygging.no som et undervisningsopplegg som virker. Erfaringene fra den kommunale driften skal evalueres, og resultatene skal presenteres for andre kommuner. I de to områdene kommunen ikke har koordinator i familiesentrene er arbeidet vanskeligere, og mindre tilgjengelig. I tillegg er det i varierende grad at BUP deltar i teamene Skolene bruker opplegget i ulik grad. De skolene som har fulgt dette opp slik det anbefales har gode erfaringer. 14
C Det er en nær sammenheng mellom rus og psykiske lidelser hos voksne, og barns muligheter for å utvikle det samme. Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Forpliktende rutiner for hva kommunen gjør i forhold til barn vi er bekymret for er utviklet og vedtatt i kommunen. Se Modellkommuneforsøket pkt. A Føre var - prosjektet er Helse Nords satsing på innføring av barneansvarlige i forhold til den nye 10A i Helsepersonelloven barn som pårørende Kommunen deltar prosjektet, og det er opprettet to barneansvarlige i Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus som samarbeider med øvrige tjenester Det har fra statlig hold vært en stor satsing på temaet, mens det har et forbedringspotensiale i fortsettelsen til (i samhandlingsreformens ånd) å lage gode forbindelseslinjer mellom barneansvarlige i kommunen og spesialisthelsetjenesten ut over prosjektperioden. Tirsdagstreffet er et tilbud ved Mørkved familiesenter for de som strever psykisk og deres barn i alderen 0 12 år. Tilbudet har blitt forskningsmessig evaluert og det oppnås gode resultater for barn og voksne. Dette er et tiltak som tilfredsstiller en del av det nye lovkravet om at kommunen skal ha tiltak for barn som pårørende. (Helselovens nye 10A) Fastlegene, sammen med sentrale medarbeidere i kommunen, er skolert på Helselovens 10A. Kommunen har i samarbeid med Nordlandssykehuset utarbeidet et skjema hvor fastlegen skal kartlegge om pasienter som er psykisk syke og /eller strever med rus, har barn de trenger hjelp i forhold til. Skjemaet sendes til kommunal koordinator for barn som pårørende / koordinator ved Mørkved familiesenter som hjelper dem inn i kommunale eller andre instanser. Ansatte ved Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus har og fått opplæring og har tatt skjemaet i bruk. En del praktiske forhold må avklares og sikres da dette skal involvere to avdelinger Helse- og sosialavdelingen/ Avdeling for oppvekst og kultur. Kapasiteten er sprengt og det er inntaksstopp. Ved etablering av nye senter vurderes det lignende tiltak. Foreløpig har ikke fastlegene fått lagt skjemaet inn på sitt datasystem, så henvendelsene går med brev. Noen leger har begynt å benytte dette allerede, og erfaringene fra arbeidet må løftes fram for å se på hvilke evt. tiltak vi må gjøre på bakgrunn av det vi da fanger opp. Dette er nytt og banebrytende arbeid, og vi kobler erfaringene inn mot modellkommuneforsøket som har en bredt sammensatt styringsgruppe. 15
På Villa Vekst er hybelstua gått over i drift. Dette tiltaket når hybelungdommen på en god måte, og de ungdommene som sliter psykisk får oppfølging. Det er nå knyttet et mer fast forbindelse mellom utekontakten, kulturkontoret og hybelstua. Tiltaket har svært knappe ressurser dersom ikke Nordland Fylkeskommune ønsker å delta i et avtalebasert forhold til tiltaket. Dette søkes avklart før jul 2010 Felles ansvar er et tilbud for ungdom som har brutt loven, eller befinner seg i utkanten av denne. De gis tett, avtalebasert oppfølging med svært godt resultat (Restorativ justice). Et regionalt tiltak i samarbeid med kommune, konfliktråd og politi. Tilbudet er godt brukt og fungerer etter hensikten. Kapasiteten bør utvides på sikt. D Barn og unge med ADHD-diagnose har fem ganger så stor risiko for bruk av tobakk og rusmidler Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Prosjektet barn med reguleringsvansker se pkt. A. Reguleringsvansker i sped og småbarnsalder er en forløper for vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon senere i livet Økt innsats overfor barn med reguleringsvansker ved alle familiesentrene. Innsatsteamet i skolen består av tre personer som har god kompetanse på barn og unge som strever. Ledelsen ved skolene kan benytte teamet til bedre tilrettelegging og tiltak sammen med foreldre og skole. Det er en overvekt av barn med ADHD representert i de sakene som innsatsteamet jobber med, og brukerorganisasjone er fornøyde med dette tiltaket i forhold til målgruppa. De kan gå inn i klasserommet, og se på om læringssituasjonen kan legges bedre tiltrette, og de kan gi råd til rektor på veien videre med fokus på barnet/ ungdommens behov. Det er avholdt erfaringsseminar for å bedre samordning av BUPavtalen. Det har ført til at rutinene for samhandling mellom BUP og kommunen i forhold til målgruppen er endret. Avtalen skal sikre en bedre samhandling, klarere ansvarslinjer slik at de det gjelder får raskere og bedre hjelp. Avtalen skal nå implementeres. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) har temaet på dagsorden for å sikre god kompetanse i tjenesten. Både i forhold til kartlegging/ utredning/viderehenvisning og det som går på oppfølging og bistand til skolene i form av veiledning/tilrettelegging. Samarbeid med BUP. Familieveiviseren er et prosjekt som ser på hvordan vi kan gjøre hverdagen til denne gruppen barn bedre med mer systematisk og samordnet oppfølging av tiltak og tilbud. Informasjon til brukerne er også en viktig del av prosjektet. Selve prosjektet avsluttes i desember 2010, men før det gjennomføres det en spredningskonferanse. Arbeidet med dette temaet fortsetter også i 2011. 16
E Oppdragerrollen spiller inn Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Foreldreveiledning tidlig. Jordmor og helsesøstre skal ta opp tema rus med alle foreldre. Foreldre og ansatte som jobber med barn og unge i Bodø kommune kan melde behov for foreldreveiledning via koordinator på Rønvik familiesenter. Det vurderes hvilken av de skolerte rådgivere/terapeuter som er mest aktuell i forhold til problematikken i den enkelte familie. Tilbudet er blitt svært godt mottatt og er allerede sprengt på kapasitet, spesielt i forhold til sammensatte og vanskelige saker. Vi vet fra forskning at foreldreveiledning kan være et svært godt tiltak for å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn. Systematisere erfaringene om det virker over tid, Hvem kontakter og ber om hjelp, kan vi gi mer grunnleggende kurs som en vanlig del av virksomheten ved familiesentrene, hva ber foreldrene om hjelp til? Bør andre etater inn for å se på hele familiesituasjonen? Her blir det samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, Tildelingskontoret, NAV og Avdeling for oppvekst og kultur. Tiltak innen samhandlingsreformen må også sees inn i dette arbeidet videre. Etablering av Tverlandet familiesenter med målgruppe opp til 18 år. Her er kommunen i startgropa for å legge til rette for hjelp og støtte både for unge og deres foresatte. Det må også legges til rette for at det tverrfaglige teamet kan benyttes for barn og unge opp til 18 år. Det mangler en 60% stilling som koordinator for å få senteret på plass Mange unge i risikosonen mangler tydelige eller nære voksne som de kan komme i en god kontakt med. Utekontakten er her en viktig ressurs som mange unge benytter seg av som samtalepartnere og veiledere. De bruker feltarbeid på en metodisk måte å arbeide på, og møter de unge der de er. Dette er oppsøkende arbeid i praksis. Prosjektet Ungdom i Sentrum er et samarbeid mellom utekontakten og kulturkontoret for å fange opp ungdom i Glasshuset som er i risikosonen samt gi dem et tilbud hver mandag som alternativ. Tilbudet er fortsatt under utprøving, men ungdommene sier allerede nå at dette er et flott alternativ til Glasshuset. Det er voksne med dem (En person fra utekontakten som er prosjektmedarbeider finansiert gjennom eksterne midler samt kulturkontorets ulike fagpersoner eller andre). Prosjektet: Oppsøkende arbeid i praksis er en styrking i forhold til rusfeltet i form av penger til en stilling for ett år. Stillingen er tilknyttet Utekontakten. Erfaringene fra prosjektet synliggjøres Kulturkontorets ulike aktiviteter Husene er også viktige voksne i mange unges liv, samt ulike klubber og fritidsaktiviteter for øvrig. 17
Løpsmarkprosjektet handler om å styrke foreldrerollen. Se pkt. B Voksne for barn har ulike kurs og aktiviteter i sitt lokallag i Bodø på relevante tema F Skolefaglige vansker, manglende sosial tilpasning, skulk og dropout Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Grunnskoleloven er styrket i forhold til barns arbeidsmiljø. I den forbindelse har bystyret vedtatt at alle skoler skal ha trivselsplaner som omfatter klare regler for hva skolene skal gjøre når mobbing oppstår. Ved forrige års tilsyn fra grunnskolekontoret ble dette temaet gjennomgått i møtet med skolene, og avvik skrevet der dette ikke var på plass. Ved tilsynet i 2010 følges dette opp. De viktigste beskyttelsestiltakene vet vi er de gode tilpassede læringsarenaene som barnehage og skole kan være dersom de møter den enkelte elevs behov på en god måte og legger til rette for læring både av kunnskap, ferdigheter og sosial kompetanse. Skolevegringsprosjektet arbeider med tilbudet til barn og unge som strever med sin sosiale deltakelse (introverte barn, barn med sosial angst og skolevegring) Prosjektet har hatt flere målsettinger/tiltak: 1. Skaffe oversikt over målgruppa (statistikk både kvantitativ og kvalitativ). På bakgrunn av dette så vi i samarbeid med grunnskolene behov for å utarbeide prosedyrer og har laget et informasjonsmaterielle rundt problematisk skolefravær/skolevegring. Brosjyre Når skolefravær bekymrer oss hva gjør vi? 2. Bygge opp en felles forståelsesramme rundt skolevegring og kunnskap i forhold til tiltaksutvikling og gjennomføring i det tverrfaglige samarbeidet. Dette vil styrke den nødvendige samhandlingen gjennom fagdag i kommunen, temamøter, foreldreseminar. 3. Utprøving av alternativt skoletilbud i småskala, samarbeid med Bankgata skole. Oppfølging i forhold til implementeringen av oppfølgings- og samarbeidsrutinene. Spredning av kompetanse. Erfaringene skal systematiseres og gjøres tilgjengelige for skolene, samt andre kommuner. Videreutvikling av samhandlingen mellom 1. linje og spesialisthelsetjenesten i forhold til skolevegringsproblematikk. Videreutvikling av det alternative skoletilbud og videre utprøving av alternative læringsarenaer Gjennom prosjektet har skolene fått økt fokus på fravær og å fange opp tidlig. Prosjektet er i samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrien, og har støtte fra regionsentret for barn og unges psykiske helse i Tromsø. 18
Skolene har fått nye prosedyrer for hva de skal gjøre ved skolefravær. Det skal fanges opp og følges opp tidlig. Dersom fraværet fortsetter skal det kobles inn ulike 1. linjetjenester etter behov. Alle lærere har prosedyren lett tilgjengelig og har ansvar for fraværsoppfølging elektronisk og varsling videre ved høyt fravær (klart definert). Erfaringene fra dette skal tas etter en tid for å se om programmet og tiltakene fører til redusert fravær/bedre oppfølging fra skole/hjem sin side når vi bekymrer oss. Vi går ut fra at arbeidet mot fravær i videregående skole starter ved ca 5 årsalderen. Alberthaugen skole er et alternativt skoletilbud for enkelte unge som strever Alternativ læringsarena på Bratten aktivitetspark. Skolene i et samarbeid med Bratten, innsatsteamet og foreldrene kan gi deler av undervisningen på Bratten. Pr. i dag er det en ½ lærerstilling som følger opp på Bratten i nært samarbeid med skolene. Det skal arbeides videre med konkretisering av læringsmål i forbindelse med opplegget, og de gode erfaringene skal spres. Tiltakets videre eksistens vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen 2010 Karrieresenter etablert for unge som trenges å hjelpes inn i de rette karriereløp ved hjelp av fokus på veiledning og ressurser som den enkelte har. Dette er et samarbeid mellom kommunen, Nordland Fylkeskommune og NAV. En viktig del av dette er også tettere oppfølging mellom forvaltningsnivåene og raskere hjelp. Startet opp høsten 2010. Samle erfaringene av tiltaket - får vi flere inn i arbeid eller utdanningsløp? Zippy se punktet B Prosjektet: Bra ungdom starter høsten 2010. Et samarbeid mellom Bratten, NAV, og andre aktuelle for å gi arbeidserfaring og veiledning. Prosjekt i innsatsteamet for å fange opp de stille barna som faller utenfor. En helsesøster skal ha et spesielt fokus på de stille barna som strever Vurderes innført i barnehagene Hente ut systemerfaringer høst 2011 Erfaringene samles høst 2011 19
Overgangsfaser er vanskelige for alle Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Overgangsrutiner som er innarbeidet i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - med særskilt fokus på risikofaktorer Vedlikehold og fokus bør sees på Spesielt: Modellkommuneforsøket se pkt A og C som har spesielt fokus på overganger mellom tjenestetilbud til barn og foreldre Under prosjektet Familieveiviseren er det utarbeidet nye rutiner for målgruppen som trenger ekstra oppfølging Samle erfaringer for om de følges, og at disse fungerer som ønskelig Overgang videregående skole - ut i arbeid Her er det en god del arbeid igjen. Erfaringene fra Karrieresentrene kommer inn her. En arbeidsgruppe på fylkeskommunen ser på dette spørsmålet med tanke på bedre overganger G De normer og holdninger vi får som unge påvirker vårt forbruk Beskyttelsestiltak Hva kan vi utvikle videre Bevissthet hos foreldre og andre voksne på egen rusatferd Foreldreveiledning; helsestasjon, barnehage, skole Generell opplysning og kunnskapsformidling Kulturarbeiderne i Husene har fått/og gjennomgått retningslinjene med 0-toleranse for rus i Husene, og hva de skal gjøre dersom rus oppdages I forbindelse med Parkenfestivalen er det etablert fadderordninger Ung og rus. Se punkt C Løpsmarkaprosjektet. Se punkt B Brosjyre utarbeidet og utdeles ved helsestasjonen vedr. rus Bodø kommune gjennomførte en ungdomsundersøkelse i 2005 som viste oss noe om de holdninger de unge hadde til rusmidler. Det ble vedtatt å gjenta undersøkelsen for å se evt. holdningsendringer blant de unge. Dette har ikke blitt gjort på grunn av økonomi Det vurderes nå på sentralt plan å lage en standardisert undersøkelse som kommunesektoren kan gjennomføre. Denne vurderes brukt før en evt. gjentakelse av 2005 undersøkelsen 20