I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje.

Et temahefte fra Ditt Apotek I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje. Den kunnskapen vil vi gjerne dele med deg. - vi gir deg bedre helse

Innhold 3 Innledning... 5 Urinsystemet... 5 Hva skjer ved urinlekkasje?... 7 Anstrengelseslekkasje (stressinkontinens)... 7 Hastverkslekkasje (overaktiv blære)... 7 Overløpslekkasje... 7 Blandingslekkasje... 8 Andre lekkasjetyper... 8 Sengevæting hos barn (enurese)... 8 Konsekvenser... 11 Undersøkelser... 11 Urinoppsamlende hjelpemidler.. 17 Absorberende produkter; bleier, dråpesamlere og sengeunderlag... 17 Oppsamlende produkter; urinposer, uridom og kateter... 18 Andre nyttige opplysninger... 21 Nofus... 21 Fysioterapeuter... 21 Rettigheter og økonomisk støtte... 21 Ditt Apotek... 21 Å være pårørende... 21 Oppsummering... 22 Behandlingsalternativer... 14 Rådgivning og adferdsendring... 14 Bekkenbunnstrening... 14 Legemidler... 15 Kontinensbue... 16 Elektrostimulering... 16 Blæretrening... 16 Kirurgisk behandling... 17

Innledning Urinlekkasje (inkontinens) defineres som avgang av urinmengder som er store nok og hyppige nok til at de blir et sosialt og/eller hygienisk problem. Årsaken er manglende kontroll over blæren. Dette er en av våre vanligste helseplager som rammer rundt en halv million nordmenn, hvorav det er dobbelt så mange kvinner som menn. Bare 20 % søker hjelp for problemet fordi de er sjenerte og synes det er sosialt belastende. Mange tror også at det er normalt med økende alder, og at det ikke er noe å gjøre med det. Det er feil. Det finnes flere typer urinlekkasje, og det er hjelp og/eller hjelpemidler å få for alle i alle aldersgrupper. Urinblæren og bekkenbunn Urinsystemet Urinsystemet består av nyrene og urinlederne, som kalles de øvre urinveiene, og urinblæren med blæremuskel, lukkemuskelen og urinrøret, som kalles de nedre urinveiene. Urinsystemets oppgave er å skille ut avfallsstoffer og giftige stoffer fra kroppen. Slike stoffer er blant annet forbrenningsprodukter, medisiner og tilsettingsstoffer i matvarer. Det viktigste stoffet som skilles ut er urinstoff (urea) som dannes ved kroppens forbrenning av proteiner. Forbrenning av karbohydrater og fett gir karbondioksid og vann som avfallsstoff. Karbondioksid kvitter vi oss med ved å puste det ut gjennom lungene. Ved proteinforbrenningen dannes den giftige forbindelsen ammoniakk (NH3) som ikke kan håndteres av lungene. Ammoniakk omdannes derfor i leveren til det mindre giftige urinstoff, som skilles ut av kroppen via nyrene. De to nyrene ligger på hver sin side av virvelsøylen, på høyde med og delvis beskyttet av de nederste ribbenene og omgitt av beskyttende fettvev. Nyrene er ovale bønneformete organer, rundt 10 cm lange. I løpet av et døgn passerer 2000 liter blod gjennom nyrene. Fra denne blodmengden filtrerer nyrene nesten 200 liter urin ved at vann fra blodet presses over i nyrenes oppsamlingssystem. Det aller meste av dette vannet og andre stoffer som kroppen trenger, tas opp igjen av blodet på den videre veien gjennom nyrene. 5

Det blir igjen en konsentrert urinmengde på ca. 1,5 liter i døgnet som inneholder de stoffene som skal skilles ut. Denne urinmengden transporteres gjennom de to urinlederne ned i urinblæren. 6 7 Hvor mye og hva vi drikker har betydning for hvor mye urin som produseres. Alkohol og kaffe har, i tillegg til væskemengden de representerer, vanndrivende virkning. Urinblæren ligger nede i bekkenet og har en praktisk funksjon. Den er elastisk og fungerer som et oppsamlingssted for urinen som dannes hele tiden. Blæren har meget stor kapasitet, men vi bør late vannet ved ca. 350-400 ml urin for å unngå komplikasjoner som for eksempel urinveisinfeksjoner. Uten blæren ville vi ha hatt kontinuerlig urinavgang. Vi har to lukkemuskler i urinrøret. Den viljestyrte, som gjør at du selv kan bestemme når du skal gå på toalettet, består av tverrstripet muskulatur og har kontakt med bekkenbunnen. Den egentlige lukkemuskelen er ikke viljestyrt og opprettholder et høyt trykk i urinrøret under hvile. Veggen i urinblæren består av glatt muskulatur (detrusormuskelen) som kan trekke seg sammen og klemme sammen blæren. Når mengden i blæren er 2-300 ml urin, får vi trang til vannlating, men fortsatt kan vi holde blæren lukket med lukkemuskelen. Når anledningen byr seg, åpner vi muskelen, muskulaturen i blæreveggen trekker seg sammen, og blæren tømmes. Små barn har ikke kontroll over nervene som styrer blæreveggen og lukkemuskelen, og blæren blir tømt ubevisst. Barna må trenes til å kontrollere dette, og det lykkes vanligvis ved 2-3 års alder. Ved urinlekkasje hos voksne er også en eller flere av disse funksjonene forstyrret, og man klarer ikke å holde seg. Også hos mange voksne kan trening hjelpe til å få kontroll. Hva skjer ved en urinlekkasje? Det er flere årsaker til lekkasje av urin med ulike mekanismer som ligger bak. Dette har også konsekvenser for hvilke tiltak som kan settes inn. Anstrengelseslekkasje (stressinkontinens) Anstrengelseslekkasje er den vanligste urinlekkasjeformen hos kvinner. Anstrengelseslekkasje er oftest et resultat av svak bekkenbunnsmuskulatur og strukket bindevev hos kvinner som følge av svangerskap og fødsel eller underlivsoperasjoner. I overgangsalderen kan østrogenmangel også føre til ytterligere svekkelse av muskulatur og bindevev. Overvekt kan gi ekstra trykk mot bekkenbunnen pga. økt trykk i bukhulen. Rundt 30 % av alle kvinner har denne tilstanden, som fører til at de opplever urinlekkasje i forbindelse med hosting og nysing, tunge løft eller fysisk aktivitet. Lekkasjen skjer uten trang til vannlating, og det er nesten alltid bare små mengder. Omtrent halvparten av kvinnene beskriver problemet som mildt, de resterende er jevnt fordelt mellom moderat og alvorlig. Hastverkslekkasje (overaktiv blære) Hastverkslekkasje, også kalt overaktiv blære eller urge incontinence (urge = sterk trang), kan ramme både menn og kvinner i alle aldre, men rammer flest eldre kvinner. Likevel er det den vanligste urinlekkasjeformen blant menn. Ved hastverkslekkasje foreligger en funksjonsfeil i nervesystemet som forsørger blæremuskulaturen og lukkemuskelen. En slags refleksfeil og overømfintlighet fører til ukontrollerte sammentrekninger i blæreveggsmuskulaturen. Det oppstår en opp til uimotståelig trang til å late vannet som man i mange tilfeller ikke greier å motstå, selv ved små urinmengder i blæren. Urinblæren kan lekke litt eller tømme seg helt. Denne tilstanden er ubehagelig og gjør de som lider av den toalettorientert, dvs. innretter seg etter å ha tilgang til å kunne oppsøke et toalett raskt. Følgelig kan det lett få både psykiske og sosiale konsekvenser. Vanndrivende legemidler, koffein, alkohol og noen beroligende stoffer kan bidra til å forverre problemet ved hastverkslekkasje. Noen blodtrykksmedisiner kan bidra til anstrengelseslekkasje. Disse virker på glatt muskulatur slik at lukkemuskelen slapper av. Overløpslekkasje Overløpslekkasje ( overflow incontinence ) eller dryppinkontinens, skyldes slapp blæremuskel

8 og/eller at avløpet fra blæren ikke fungerer som det skal. Denne tilstanden rammer både menn og kvinner, men er vanligst hos menn. Forstørret prostata eller dårlig funksjon i nerveforsyningen til blæren er mulige årsaker. Blæren blir overfylt og utspilt og aldri ordentlig tømt, og urinen renner i små dråper. Overløpsurinlekkasje er mer sjeldent enn anstrengelseslekkasje og hastverkslekkasje, men en viktig komplikasjon er at blæren ikke tømmer seg tom, noe som kan føre til gjentatte urinveisinfeksjoner, og hos noen kan føre til nyreskade. Noen legemidler kan bidra til overløpsurinlekkasje ved at de reduserer kraften i blæremuskulaturens sammentrekning eller øker lukkemuskelens sammentrekning. Blant disse er psykofarmaka, antihistaminer, noen narkotiske stoffer, alkohol og noen blodtrykksmedisiner. Blandingslekkasje Denne typen kan forekomme som en blanding av anstrengelseslekkasje og hastverkslekkasje, særlig hos kvinner. Andre lekkasjetyper Flere andre sykdommer og tilstander kan ha urinlekkasje som et symptom. Ved flere nevrologiske sykdommer som hjerneslag, MS (multippel sklerose), parkinsonisme og ryggmargskade kan kontrollen over blæren mistes eller bli redusert. Ved diabetes kan nerveskade, med dårligere ledningsevne i nervene som fører til blæren, forårsake urinlekkasje. Kronisk alkoholisme kan også gi slike nerveskader. Forstørret prostata kan være medvirkende til urinlekkasje hos menn. Overvekt og manglende fysisk aktivitet kan være medvirkende faktorer. Det finnes også en stor gruppe med urinlekkasje hvor man ikke finner noen bestemt årsak. Da kalles tilstanden for idiopatisk urinlekkasje. Sengevæting hos barn (enurese) Sengevæting er et ganske vanlig problem, og man regner med at mer enn 40.000 norske barn i alderen 5-15 år tisser på seg om natten. Problemet foreligger hos 15 % av 5-åringene, 5 % av 10-åringene og hos 1-2 % av 15-åringene. Normalt blir urinproduksjonen redusert om natten ved at hypofysen (hjernevedhenget) skiller ut et hormon som heter ADH. ADH står for antidiuretisk hormon og reduserer produksjonen av urin. Hos noen svikter den nattlige ADH-produksjonen, urinmengden i blæren blir for stor, og så går det galt. Hos andre er det en forsinket utvikling av den viljestyrte kontrollen med blæren som er årsaken. Andre igjen har knise-inkontinens, dvs. de tisser på seg når de ler.

10 Også urinveisinfeksjoner kan bidra. Mange opplever skyld- og skamfølelse forbundet med sengevæting. Barna går med en hemmelighet som de må skjule for venner og skolekamerater blant annet av frykt for å bli mobbet for det. Dette kan forsterke problemet, og et viktig element i behandlingen må derfor være å forsikre barnet om at det er ikke din skyld, at det er ufarlig og at det går over hos de aller fleste. Som hos voksne består undersøkelsen av en grundig kartlegging og vurdering av problemet, modnings og utviklingsgrad, psykologiske og psykososiale forhold, en klinisk undersøkelse og urinundersøkelse. I behandlingen av enurese finnes det flere tiltak å sette inn. Læring og kartlegging, med bruk av kalender og belønning for å holde seg tørr, kan være første skritt når barnet har forstått problemet og ønsker hjelp. Alarmmatte som varsler når det blir vått skal hjelpe barnet å innøve en betinget refleks. Minirin tabletter kan brukes for å redusere urindannelsen om natten. Alle disse tiltakene kan kombineres. Konsekvenser Urinlekkasje kan ikke kalles en normal tilstand, men den er veldig vanlig. Likevel er den en av de medisinske tilstandene folk har vanskeligst for å snakke om og søke hjelp for. Dette fører til at mange som kunne ha fått hjelp ikke får det, noe som er synd og unødvendig, fordi urinlekkasje kan behandles eller forbedres i alle aldersgrupper, og hos noen kureres. Urinlekkasje har medisinske, sosiale og hygieniske konsekvenser. Til de medisinske konsekvensene hører sårhet og sårdannelse pga. fuktighet. Urinveisinfeksjoner kan oppstå, og disse kan forplante seg oppover i urinsystemet og føre til nyresykdom. Blant de sosiale konsekvensene er at mange isolerer seg og ikke tør være blant andre av frykt for lekkasje. Noen blir som nevnt toalettorientert, dvs. innretter dagen sin etter alltid å ha et toalett tilgjengelig. Frykt for ufrivillig vannlating kan også føre til at mange dropper aktiviteter de tidligere har gledet seg over, slik som å treffe venner, dans, fysisk aktivitet, gå lengre turer og reiser. For noen kan problemet til og med føre til liten selvfølelse, depresjon og isolasjon. Blant negative hygieniske følger hører lukt og flekker på klær som igjen har sosiale konsekvenser fordi man er redd andre skal merke det. Undersøkelser Ved utredning av urinlekkasje tar legen opp en grundig sykehistorie med beskrivelse av hyppighet og alvorlighetsgrad av problemet. Noen ganger kan det være aktuelt å føre dagbok en stund for å få kartlagt toalettvaner i forhold til lekkasjeforekomst. Noen har så sjeldne toalettbesøk at det nesten ikke er noe rart at de får problemer. Når man har besluttet å oppsøke lege, er det viktig å forberede seg litt, så viktige opplysninger kommer frem. En huskeliste legen vil være interessert i inneholder: En beskrivelse av plagene; hvor ofte man må late vannet, hvor raskt når det inntreffer, kan man holde seg eller går det galt? Når og hvordan oppstod det? Plutselig eller langsomt? I hvilke situasjoner lekker det? Må man opp om natten? Hvor mange ganger? Hos kvinner, har man født barn, og kom plagene etter en fødsel? I undersøkelsen inngår også urinanalyse for spor 11

etter blod eller infeksjon. Hos kvinner hører en gynekologisk undersøkelse med, for å bedømme posisjonen og stillingen til livmor og blære. Dette sier noe om forholdene i bekkenbunnen og om trykk mot blæren kan være medvirkende. Legen vil også undersøke slimhinnen i skjeden for eventuell østrogenmangel, infeksjon eller irritasjon. 13 Det finnes også flere spesialundersøkelser slik som trykkmålinger, veiing av bleier, stresstest på blæren og cystoskopi, hvor legen ser inn i blæren gjennom et teleskopliknende rør (skop).

Behandlingsalternativer 14 15 Rådgivning og adferdsendring Etter at diagnosen er stilt er rådgivning viktig. For det første er det viktig å fjerne skam- og tabubelagte forestillinger omkring urinlekkasje og vanliggjøre problemet. Det vil lette situasjonen for mange som har gått med følelsen av å være den eneste med problemet man ikke snakker om. Dernest kan utredning og rettledning om regelmessige, eventuelt hyppigere toalettbesøk være til hjelp for noen. Endelig bør det gis en god innføring i hvilke behandlingsalternativer som finnes og forsikring om at det finnes hjelp å få for alle. Noen generelle råd kan også gis: Ved å drikke minst 1,5-2 liter væske i døgnet bidrar man til å opprettholde en god blærekapasitet. Man bør imidlertid unngå å drikke kaffe, te og alkohol, da disse stoffene er vanndrivende. Ved å drikke mindre om kvelden reduserer man risikoen for lekkasje om natten. Det er viktig å passe vekten, da fedme kan gi økt trykk mot bekkenbunnen. Sørg for regelmessige toalettvaner, og ikke hold deg for lenge unntatt når det er et ledd i blæretrening (se senere om dette). Man skal heller ikke tømme seg for ofte eller for sikkerhets skyld, da det kan bidra til overaktiv blære. Man kan gjøre det lettest for seg selv ved å bruke hensiktsmessige klær og ha oversikt over nærmeste toalett, uten å bli for toalettorientert i hverdagen. Det er også viktig å kle seg godt. Dersom man fryser, kan det fremkalle urinlekkasje. God hygiene er viktig, blant annet for å unngå sårhet og urinveisinfeksjoner, og det er viktig å bruke sure såper for ikke å forstyrre det naturlige miljø. Av samme grunn anbefales det ikke å overdrive vaskingen. Bekkenbunnstrening Bekkenbunnstrening med knipeøvelser er spesielt egnet ved anstrengelseslekkasje, og gjør at opptil 60 % kan få kontroll med problemet. Treningen, også kalt Kegel-øvelser, har til hensikt å øke muskelstyrken og utvikle raskere muskelsammentrekninger som kan motvirke økt trykk i bukhulen ved belastning. Bekkenbunnsmusklene ligger nederst i bekkenet og omslutter livmor, endetarm og urinrør. Sammen med lukkemusklene i endetarm og urinrør kontrollerer de åpnings- og lukkemekanismene i disse. Fordi de sitter slik de gjør, er det mange som har problemer med å ha viljestyrt kontroll over dem. Det er derfor lett å gjøre feil ved trening. Mange bruker andre muskler i setet, magen eller lårene, noe som kan gi motsatt virkning. Prinsippet er å lære seg å trekke bekkenbunnen opp, i stedet for å presse ned, slik man vil gjøre med feil muskelbruk. En test for å sjekke dette er å holde en hånd under skjeden og urinrøret og prøve å løfte bekkenbunnen opp fra hånden. Selve treningen går ut på å trekke sammen musklene og holde sammentrekningen 6-8 sekunder fulgt av tilsvarende pause. Det krever innsats å øke muskelstyrken, og det bør gjøres minst 30 sammentrekninger om dagen i 4 uker før man avgjør om man har fremgang. Det finnes også hjelpemidler til å lære seg riktig teknikk. En probe som føres inn i skjeden, tilknyttet en indikator, som med bevegelse opp eller ned viser om riktig muskelsammentrekning finner sted, kan bidra til innlæring av teknikken. Denne kan brukes både til forebygging og som et hjelpemiddel under behandling og trening. Noen har hjelp av vekter eller lodd utformet som koner i treningen. Disse føres inn i skjeden og man må bruke bekkenbunnsmusklene aktivt for å holde dem på plass. De bør brukes i ca. 15 minutter to ganger om dagen. Det finnes koner med forskjellig vekt, slik at man kan øke treningseffekten etter hvert. En silikonhette som plasseres over urinrørsutgangen, kan gi hjelp til muskulaturen rundt urinrøret, slik at den bedre kan motstå trykk fra bukmusklene ved anstrengelse. Legemidler Legemidler kan bedre tilstanden eller holde plagene i sjakk ved noen former for urinlekkasje. Dessverre kan ingen medisiner helbrede urinlekkasje. Hvilken type medisin som skal velges, er avhengig av mange faktorer, blant annet type urinlekkasje og årsak. Etter overgangsalderen bør kvinner med urinlekkasje bruke lokaltvirkende østrogen i skjeden for å stimulere slimhinnen. Slimhinnene i skjede, blære og urinrør blir tynnere og skjørere og musklene og bindevevet ytterligere svekket ved overgangsalderen.

Disse forandringene kan restitueres ved bruk av Etter hvert økes tiden mellom toalettbesøkene. 16 Kontinensbue Urinoppsamlende hjelpemidler 17 lokaltvirkende østrogen i form av det naturlige østriol, som finnes som stikkpille og salve. Ovesterin tabletter, vaginalkrem og vagitorier Oestriol tabletter Disse preparatene kan brukes både ved anstrengelseslekkasje, hastverkslekkasje og blandingsinkontinens. Midler ved blæreforstyrrelser Detrusitol SR Brukes ved hastverkslekkasje og ved hyppig og kraftig vannlatningstrang. Dette middelet har en avslappende effekt på blæremuskelen, som gjør blærekapasiteten større og demper de ukontrollerte sammentrekningene ved hastverkslekkasje. Vesicare tabletter Har en tilsvarende virkning og brukes også ved hastverkslekkasje og hyppig og kraftig vannlatingstrang. Yentreve tabletter Øker kraften i blærens lukkemuskel og brukes ved moderat til alvorlig anstrengelseslekkasje. Andre Minirin nesedråper, nesespray, tabletter og injeksjonsvæske Kan brukes når behovet for å hindre nattevæting er stort, for eksempel i forbindelse med hytteturer eller overnatting hos venner. En kontinensbue som stabiliserer fremre skjedevegg kan være et nyttig hjelpemiddel for noen til å få kontroll over blæren ved anstrengelse. Elektrostimulering Elektrostimulering kan brukes til å stimulere nervene som forsørger muskulaturen i bekkenbunnen. Elektroder plasseres i skjeden eller endetarmen, og impulser sendes fra et batteridrevet apparat. Stimuleringen av musklene gjør arbeidsbetingelsene deres bedre, og det blir lettere å holde tett. Behandlingen er virksom ved anstrengelseslekkasje og ved hastverkslekkasje. Blæretrening Blæretrening (ved hyppig vannlating og hastverkslekkasje) kan gjennomføres for å øke blærekapasiteten. Denne går ut på å utsette vannlatingen, med fare for lekkasje, men ved trening blir kapasiteten større. Etter utredningen setter man opp faste tidspunkter for vannlating. Så trener man på å utsette toalettbesøket til tidspunktet kommer. Det legges vekt på å trene hjernens og musklenes kontroll over vannlatingstrangen, og man kan samtidig lære ulike teknikker for å lede oppmerksomheten bort fra trangen til å gå på toalettet. Det er vist gode resultater med systematisk blæretrening. Kirurgisk behandling Det finnes flere operasjonsmetoder for å behandle urinlekkasje. Ved anstrengelseslekkasje tilstrebes å fiksere eller stramme strukturer i bekkenbunnen og strukturer rundt urinrøret, slik at arbeidsbetingelsene for lukkemusklene blir bedre. Operasjonene gjøres enten gjennom skjeden hos kvinner eller gjennom et lite snitt i maven. Det finnes flere operasjonsmetoder, og opptil 85 % av de inngrepene som gjøres i Norge er vellykkete operasjoner. Hos menn med anstrengelseslekkasje benyttes en pumpe i pungen som strammer en mansjett rundt urinrøret og holder det tett. Denne kan åpnes manuelt for å tømme blæren. Ved hastverksinkontinens kan man svekke kraften av blærekontraksjonen ved å bruke tarmvev som en del av blæreveggen. Dette er et større kirurgisk inngrep, og 50 % av dem som får dette gjort må bruke kateter til å tømme blæren etter operasjonen. En annen mulighet er såkalt urinavledende operasjon med bruk av oppsamlende pose. Urinoppsamlende hjelpemidler er nyttige i en overgangsperiode hvor man er under behandling og venter på å få full effekt av denne, som for eksempel når man driver bekkenbunnstrening eller blæretrening. De er også en utvei hvis ikke medikamenter og/eller kirurgiske inngrep er aktuelt, og når behandling ikke fungerer tilfredsstillende. Absorberende produkter; bleier, dråpesamlere og sengeunderlag Bleier er det vanligste hjelpemiddelet. De finnes i alle størrelser og er tilpasset så vel den aller minste lekkasje som de som har et stort lekkasjeproblem. Alle bleiene som er på markedet i dag, inneholder en såkalt superabsorbent, dvs. at bleien trekker til seg urinen og omdanner det absorberende materialet til en slags gele. Dette er gjort for at det ikke skal bli lekkasje fra bleien og for at brukeren ikke skal føle fuktigheten av en våt bleie. I dag finnes små og store bleier, bleiebukser, bleier som festes med borrelås/limbånd, slik at det blir bleie og truse i ett, dråpesamlere for menn og sengebeskyttelse, såkalte kladder med plast mot madrassen og absorberende materiale mot brukeren. Det finnes også netting- og bomullstruser for fiksering av bleier. Det er viktig å søke råd og veiledning om hva en bør bruke hos apotek.

18 Oppsamlende produkter; urinposer, uridom og kateter For menn finnes også et annet mulig hjelpemiddel, nemlig uridom. Uridom er som et kondom, men med åpning på tuppen, slik at den kan kobles på en urinpose. Urinposen kan festes på lår/ legg for dagbruk. Det finnes også nattposer som har lang slange til bruk i seng. Uridomene finnes både selvklebende og uten lim, slik at de må festes med løse festestrips. En del mennesker sliter med at blæren ikke klarer å tømme seg på naturlig måte. Det kan være forskjellige årsaker til dette, og det må utredes av lege. Ren intermitterende katetrisering (RIK) er metoden som anbefales i dag for manuell, fullstendig tømming av blæren. Denne metoden etterligner den normale vannlatingen med bruk av et kateter. Kateteret føres med jevne mellomrom opp i urinblæren og tømmer denne helt for urin. Hyppigheten avgjøres av legen basert på den enkeltes blærefunksjon. Ved bruk av permanent kateter munner dette ut i en urinpose som finnes i forskjellige størrelser og utforminger tilpasset behov og bruk.

Andre nyttige opplysninger 20 21 Nofus Ditt Apotek I Ditt Apotek har vi egne samtalerom. Pasientforeningen Nofus står for Norsk forening for pasienter med urologiske sykdommer. Medlemskap i Nofus gir mye nyttig informasjon og mulighet for å få hjelp. Foreningen utgir medlemsbladet NOFUS nytt. Informasjon finnes også på deres internettside: www.nofus.no. Foreningens adresse: Øyjordsveien 71, 5038 BERGEN, telefon 55 95 35 88 og 55 33 09 30, telefax 55 33 09 31. Opplysningstelefon 820 00 012. Fysioterapeuter Oversikt over fysioterapeuter som arbeider med inkontinens finnes på følgende internettadresse: www.fysio.no/kvinnehelse/inkontinens.html. Rettigheter og økonomisk støtte Det er legen som bestemmer om pasienten får dekket inkontinensbehandling på blå resept. Apoteket har gode kunnskaper om inkontinens og kan gi råd og veiledning om hvilke hjelpemidler som skal brukes. Man er også sikret full diskresjon om dette ved at eget samtalerom benyttes til denne veiledningen. Å være pårørende Personer med urinlekkasje er ofte eldre mennesker som kan ha andre helseproblemer i tillegg. Nedsatt syn og dårlig leseevne kan være blant disse. Tilgang til og bruk av internett er heller ingen selvfølge. Derfor er det viktig å involvere pårørende som kan være til hjelp når det gjelder å hente informasjon, komme i kontakt med riktig helsepersonell og få den hjelpen og behandlingen alle har krav på. Kontakt med hjemmesykepleier som jobber spesielt med inkontinens kan være et første skritt på veien. For andre spørsmål om rettigheter og økonomisk støtte finner man informasjon på www.trygdeetaten.no

22 Oppsummering Kilder Urinlekkasje er et svært utbredt problem i samfunnet, men det antas at bare omkring 20% søker hjelp på grunn av sjenanse og følelse av at det er sosialt belastende, eller fordi de tror det er normalt med økende alder. Det er en uheldig situasjon, fordi det finnes behandling, hjelp og/eller hjelpemidler til alle typer urinlekkasje og i alle aldersgrupper. En vellykket behandling av urinlekkasje forutsetter at det utredes hvilken lekkasjetype det dreier seg om. Dette kan bare skje gjennom undersøkelse hos lege. Det viktigste skrittet på veien mot kvalifisert hjelp er å komme i kontakt med personer med kompetanse på området. Kvalifisert hjelp kan man få ved å henvende seg til hjemmesykepleier eller til apoteket. Her kan man først få henvisning til hvordan man skal komme seg videre til utredning, og senere veiledning og hjelp i bruk av hjelpemidler. Overaktiv blære og inkontinens. Av Trygve Talseth, Harriet Haukeland, Sigurd Kulseng-Hanssen. Utgitt av Pfizer AS Lekker du? Av Kari Bø Utgitt av Coloplast Norge AS Female urinary incontinence studies of epidemiology and management in general practice. Synopsis. Av Helge Hognvik www.lommelegen.no www.helsenytt.no www.kvinnelegen.no Heftet er skrevet av Tom Weinholdt i Dinamo Effekt med bistand av medisinsk fagpersonell. Layout og design av Dinamo Effekt. 2. opplag - januar 2005. Utgiver: Ditt Apotek Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf. 22 16 96 00 Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf. 22 16 96 00 Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf 73 82 24 34

- vi gir deg bedre helse Dinamo Effekt