HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?
HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP) Kvinner (særlig i mannsfengsler) Suicidale/selvskadende Innsatte med utviklingshemninger Innsatte med uklar kjønnsidentitet Utenlandske statsborgere Domfelte med provoserende kriminalitet: - seksualovergrep, særlig pedofili - vold mot barn/barnedrap - partnerdrap?
forts. Innsatte som isoleres fra fellesskap - etter fengselets beslutning - etter rettens kjennelse Barn i fengsel de yngste innsatte De eldste innsatte Hvitsnippforbryterne
Hovedfokus her: psykiske lidelser og rusmiddelproblemer + levekårsutfordringer Psykiske lidelser og rusmiddelproblemer er den største fellesfaktoren i innsattes sårbarhet: jf. Cramers undersøkelse fra 2014: 92% av de innsatte har psykiske lidelser jf. SSBs levekårsundersøkelse fra 2015: innsatte har en overopphopning av levekårsutfordringer
Kort presentasjon av hva forskeren fant 92 % av domfelte viste tegn på personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse: - 73% en eller flere personlighetsforstyrrelser - 65% rusproblemer før innsettelse - 42% angstlidelse - 23% stemningslidelse - 18% ADHD - 4,1 % pågående psykose
Hvem er det vi skal bistå? SSBs Levekårsundersøkelse 2015: 32 % opplevd fattigdom i oppveksten 38% vokst opp i rusbelastet miljø 41% opplevd at familie var fengslet 66% kun ungdomsskole eller lavere utdanningsnivå 36% var i arbeid ved innsettelse Høy andel utsatt for vold og trusler gjennom livet 40% ikke hatt besøk siste 3 mnd. 40% mangler noen å snakke med i fengsel Mindre tillit til andre og til å bli behandlet rimelig av andre
Hva kan og bør gjøres for de sårbare - er mer og bedre helsetjenester til innsatte svaret? Fram til 1989 var helsetjenester til innsatte fengselsvesenets ansvar, og helsepersonellet var ansatt av fengselet Reformen i 1989 innebar at helsetjenester til innsatte ble lagt under det ordinære helsevesenet, ut fra et normaliseringsprinsipp, dvs at innsatte skal ha samme helsetjenester som befolkningen for øvrig
Kan kriminalomsorgen bidra til bedre helse hos innsatte? Kriminalomsorgens ansvar etter reformen er å tilrettelegge for andre etaters tjenester til innsatte/domfelte, jf strgjfl 4, herunder helsetjenestene Kriminalomsorgen har dermed et medansvar for at bistand fra andre etater - også helsesektoren kan ha så god kvalitet som mulig
Rapport 2016 Oppfølging av innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddel-problemer For at normaliseringsprinsippet skal virke etter hensikten, må det være et tett og godt samarbeid mellom de to etatene, (og andre etater som har ansvar for tjenester til innsatte) samtidig som man opprettholder formelle ansvarsog myndighetslinjer. Utarbeiding av en felles rapport kan være et viktig tiltak for å oppnå bedre samarbeid mellom etatene, - en betingelse for bedre helsetjenester til kriminalomsorgens brukere.
TILTAK INNEN HELSETJENESTENE Tilbud fra psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) til innsatte etableres som egen områdefunksjon i helseregionene En områdefunksjon innebærer at behandlingstilbudet for innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer organiseres slik at utpekte DPS/klinikker skal ha hovedansvar for å yte tjenester til ett eller flere fengsler i aktuell helseregion (det er 75 DPS rundt i landet)
Seksualovergrep og vold Behandlingstilbud til sedelighetsdømte og innsatte med voldsproblematikk med samtidig psykiske lidelser bør styrkes Undervisning og veiledning bør skje i regi av Kompetansesentrene for sikkerhets, -fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) og regionale Sikkerhetsavdelinger (herunder utvikle forskningsbaserte metoder for behandling av disse i fengsel)
Alvorlig psykisk lidelse, atferdsforstyrrelse og voldsrisiko Det bør utredes nærmere om det er behov for å øke kapasiteten i sikkerhetsavdelinger for å sørge for tilstrekkelig døgnbehandling for innsatte med behov for psykiatrisk behandling
Rusmestringsenhetene: et samarbeidstiltak Bør mandatet til rusmestringsenhetene utvides til å inkludere innsatte med psykiske lidelser eller bør det etableres egne enheter for disse? Utvidelse av mandatet for rusmestringsenhetene frarådes Etablering av egne mestringsenheter for innsatte med psykiske lidelser frarådes Behandlerne ser rus og psykiske lidelse som en integrert lidelse og gir behandling i ordinært behandlingsforløp
TILTAK INNEN KRIMINALOMSORGEN Forebygging av selvmord - tiltaksplan - opplæring/bevisstgjøring om risiko for selvmord - praktiske, forebyggende tiltak Økt aktivisering - mindre isolering - pilotprosjekt med delt arbeidsdag Bedre og mer kartlegging (BRIK) - kartlegging av behov og ressurser også ved endt straffegjennomføring
Organisatoriske tiltak for de særlig sårbare - Egen avdeling for alvorlig psykisk syke med svært aggressiv atferd - Egen avdeling for lettere psykisk utviklingshemmete - Økt bemanning i fengsel med lavere sikkerhet - Underretningsplikt om løslatelsestidspunkt til samarbeidsetater for å forebygge glippsoner (hindre overdoser og uheldige brudd i behandlings- og oppfølgingsforløp)
TILTAK FOR BEDRE SAMARBEID Inngå forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og helseforetak som bør omhandle helsetjenestetilbudet i alle fengsler Inngå forpliktende samarbeidsavtaler mellom fengsel, kommunal helse- og omsorgstjeneste og helseforetak om den konkrete utformingen av de ulike etatenes tjenester
TILTAK FOR BEDRE SAMARBEID Kompetanseutvikling for helse- og omsorgstjenesten: a) nettkurs for sykepleiere og leger om helsetjenester til innsatte a) styrke fylkesmannens oppdrag om kompetansehevende tiltak for ansatte i fengsel a) veiledning fra spesialisthelsetjenesten til ansatte i fengselhelsetjenesten og kriminalomsorgen
TILTAK FOR BEDRE SAMARBEID Etablere FOU-enheter innen kompetansesentrene i samarbeid med regionale sikkerhetsavdelinger med ansvar for forsknings- og kunnskapsutvikling, opplæring og veiledning til helsetjenesten og kriminalomsorgen
TILTAK FOR BEDRE SAMARBEID Styrke kompetanseutvikling i kriminalomsorgen om psykiske lidelser og rusmiddelproblemer: - i grunnutdanningen av fengselsbetjenter - i etter- og videreutdanning av fengselsbetjenter og andre yrkesgrupper i kriminalomsorgen
Går det framover med vår forståelse av den kriminelle og dermed bedre tilrettelegging? Ja, vi er kommet lenger enn Lombrosos (1835-1909) typelære for hvem som er de kriminelle: som var gjennom måling av hodeskallen men, vi er fortsatt ikke gode til å se individet bak den kriminelle handlingen og dermed ikke bevisst hvilke faktorer som har ført til denne personens kriminalitet heller ikke nysgjerrig eller spørrende: hvilken medisin kan hjelpe akkurat denne personen?? Jf opplisting av de mange grupper av sårbare mennesker i fengsel