KD-HBWR-2012-01. Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015-2024

KD-HBWR-2012-01 Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015-2024 Desember 2012

Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015 2024

Innholdsfortegnelse Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015 2024 Desember 2012 SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Om IFE og Haldenreaktoren... 2 1.2 Om søknaden... 3 1.3 Om regelverk... 3 2 KONSESJONSSØKNAD OMFANG OG PLIKTER... 6 2.1 Atomanlegg og atomsubstans... 6 2.2 Konsesjonsperiodens lengde... 6 2.3 Strålevernforskriftens bestemmelser... 7 2.4 Annet regelverk... 9 2.4.1 Forurensingslov og forskrift.... 9 2.5 Plikter og vilkår... 9 3 DEN SAMFUNNSMESSIGE NYTTEVERDIEN AV HALDENREAKTOREN 2015 2024... 11 3.1 Identifisering og produksjon av sikkerhetsdata for bedret internasjonal kjernekraftsikkerhet... 11 3.1.1 Hva er OECD Halden Reactor Project?... 12 3.1.2 Haldenprosjektets forskningsprogram Fellesprogrammet... 13 3.1.3 Planer frem mot 2024... 15 3.1.4 Nye medlemmer i Haldenprosjektet... 17 3.1.5 Oppdragsprogrammet ved IFE Halden Bilaterale prosjekter... 17 3.1.6 Haldenreaktoren som forutsetning for Haldenprosjektet... 18 3.2 Sikkerhetsdata for ikke nukleær sektor... 19 3.2.1 Forskningsoppdrag for norsk industri... 20 3.2.2 Strategiske perspektiver 2015 2024... 22 3.3 Nytteverdien av Haldenreaktoren for Norge og internasjonale organisasjoner og samarbeidspartnere... 23 3.3.1 Samarbeid med nasjonale universiteter og høyskoler... 23 3.3.2 Nasjonal atomulykkesberedskap... 24 3.3.3 Oppdrag for norske myndigheter og departementer Internasjonale styrer og komitéer... 24 3.3.4 Sikkerhet ved atominstallasjoner i Norges nærområder... 25 3.4 Nytteverdien av Haldenreaktoren for lokale myndigheter og organisasjoner... 26 3.5 Økonomisk nytteverdi... 29 3.5.1 Overordnet perspektiv Fellesprogram og bilaterale aktiviteter... 29 3.5.2 OECD Haldenprosjektet... 30 4 SIKKERHET OVERORDNET TILNÆRMING, ANLEGG OG DRIFTSERFARINGER... 31 4.1 Kort om design og plassering... 31 4.2 Sikkerhetskrav og prinsipper... 32 4.2.1 Teknisk sikkerhet... 35 4.2.2 Organisasjon og ansvar... 37 4.2.3 Styringssystem... 42 4.3 Rapportering... 43 4.4 Beredskap... 44 4.5 Driftserfaringer og tilsyn... 45 4.5.1 IAEAs sikkerhetsvurderinger av Haldenreaktoren... 46 4.5.2 Vurderinger fra uavhengig tredjepartsorgan... 48

5 SÆRLIGE SIKKERHETSOPPGRADERINGER OG VURDERINGER... 50 5.1 Oppgraderinger av Haldenreaktoren og kompetanseoppfølging... 50 5.2 Vedlikehold og tilstandskontroll aldringsoppfølging... 51 5.3 Dekommisjonering og håndtering av avfall og brukt brensel... 53 5.4 Fysisk sikring og materialkontroll... 54 5.5 Beredskap... 57 5.6 Stresstester av atomanlegg i Halden... 58 5.7 Sikkerhetskultur... 59 6 REFERANSER... 61 7 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 66 VEDLEGG 1 LISTE OVER VEDLEGG... 67 Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015 2024 Desember 2012

Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015 2024 FIGURLISTE FIGUR 1: OVERSIKTSBILDE REAKTORHALLEN I HALDEN. 2 FIGUR 2: ORGANISERING AV OECD HALDENPROSJEKTET. 13 FIGUR 3: DE 19 MEDLEMSLANDENE TIL HALDENPROSJEKTET REPRESENTERT MED SITT FLAGG. 14 FIGUR 4: IFE UTVIKLER ULIKE GRAFISKE BRUKERGRENSESNITT; VIRTUELL VIRKELIGHET (HØYRE), HÅNDHOLDT TEKNOLOGI (VENSTRE). 14 FIGUR 5: STORSKJERM UTVIKLET OG INSTALLERT AV IFE I KONTROLLROM PÅ PLATTFORM PÅ SNORREFELTET. 20 FIGUR 6: INSTALLASJON (GJØA) HVOR IFE HAR HATT OPPDRAG SOM ANGITT I TABELL 2. 20 FIGUR 7: ARBEID VED VANNKJEMILABORATORIET VED HALDENREAKTOREN SOM LEDD I IFES OPPDRAG FOR BEDRING AV SIKKERHET VED RUSSISKE KRAFTVERK. 25 FIGUR 8: MTO LABORATORIET VED IFE HALDEN. 27 FIGUR 9: STORSKJERM I BRUK I KONTROLLROMMET I HALDENREAKTOREN 32 FIGUR 10: FORSVAR I DYBDEN 33 FIGUR 11: FORSVAR I DYBDEN (FOR HALDENREAKTOREN) 34 FIGUR 12: BRENSELSPINNE SOM SKAL I HALDENREAKTOREN. 35 FIGUR 13: OVERVÅKING AV EKSPERIMENTKRETSER 36 FIGUR 14: PRODUKSJONSKONTROLL AV TESTRIGG. 37 FIGUR 15: IFES LINJEORGANISASJON 38 FIGUR 16: IFE HALDENS STABSORGANISASJON 39 FIGUR 17: INSARR TEAMET UNDER INSPEKSJON I 2010. 47 FIGUR 18: INSPEKSJON AV REAKTORTANKEN AV TÜV NORD SWEDEN AB. 48 Desember 2012 TABELLISTE TABELL 1: STORSKJERMPROSJEKTER 19 TABELL 2: IO PROSJEKTER REFERANSELISTE 21 TABELL 3: TIDLIGE GJENNOMFØRTE PROSJEKTER FOR UD 25 TABELL 4: PÅGÅENDE PROSJEKTER FOR UD 26 TABELL 5: SPIN OFF BEDRIFTER FRA IFE HALDEN 28 TABELL 6: IFES 3 NUKLEÆRE FORSKNINGSSEKTORER OG AVDELINGER, OG KONSESJONSBELAGTE ANLEGG 37 STØRRE TABELLER ER LAGT VED I VEDLEGG B. FORSIDE: OVERSIKTSBILDE HALDENREAKTOREN.

1 Sammendrag Institutt for energiteknikk (IFE) søker herved om fornyet konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren med brenselslagre, og for å eie, lagre, behandle, transportere, omsette inkludert importere og eksportere inneha eller anbringe atomsubstans for 10 år, fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember 2024, i henhold til atomenergilovens 4. Søknaden for brenselslagrene er for drift fra 1. januar 2019 til og med 31. desember 2024. Dette omfatter også søknad om løyve under atomenergiloven til å transportere atomsubstans til og fra Haldenreaktoren og Kjeller, og utlandet. IFE har hatt konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren siden konsesjonsregimet ble etablert via atomenergiloven i 1972. Kongelig Resolusjon av 25. november 2008 gir IFE konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren fram til og med 31. desember 2014, mens de øvrige anlegg i Halden og alle atomanlegg på Kjeller ble gitt konsesjon til og med 31. desember 2018. Frist for søknad om fornyet konsesjon for videre drift av Haldenreaktoren etter 2014 er satt til 1. januar 2013. Selve reaktoren ble ferdigbygget i 1958 og satt i drift i 1959. Haldenreaktoren er underlagt kontroll og godkjenning i overensstemmelse med krav fastlagt av tilsynsmyndighetene. Det er foretatt store investeringer i nytt utstyr, utskiftninger av anleggskomponenter og systematisk vedlikehold. Anlegget har i dag en høy teknisk og sikkerhetsmessig standard. IFE er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001:2008 og miljøstandarden ISO 14001:2004 med Det norske Veritas som sertifiseringsorgan. TÜV Nord har siden 2005 vært en uavhengig tredjepart for kontroll med Haldenreaktoren, og jevnlig rapportert på at IFEs gjennomføring og kontroll med reaktortanken er god. Haldenreaktoren er sentral for internasjonal sikkerhetsforsking, og er et viktig verktøy for objektive sikkerhetsdata for tilsynsmyndigheter rundt hele verden. Forskningen i Haldenprosjektet er også mer tilgjengelig og anvendt enn noensinne for norske myndigheter og næringsliv. Uten Haldenreaktoren vil Haldenprosjektet avvikles og Norges bidrag til sikkerhetsforskning, både gjennom Haldenprosjektet og andre typer prosjekter avvikles. IFEs sikkerhetsforskning er planlagt videreført gjennom eksperimenter og datainnsamling ved Haldenreaktoren. Dermed videreføres nytteverdien av reaktoren og Haldenprosjektet gjennom leveranse av sikkerhetsdata og aktiviteter internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Haldenreaktoren har siden oppstarten vært drevet økonomisk slik at sikkerhet er ivaretatt og prioritert. IFE har i inneværende konsesjonsperiode, fra 1. januar 2009, drevet reaktoranlegget i Halden i henhold til de krav Regjeringen har fastsatt i nåværende konsesjon.

2 1 Innledning Atomenergiloven fastsetter at ingen kan eie eller drive atomanlegg uten at det er gitt konsesjon av Kongen /1/. Denne søknaden gjelder konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren med brenselslagre og alle tilhørende aktiviteter knyttet til atomsubstans i henhold til atomenergilovens krav om å eie, lagre, behandle, transportere omsette inkludert importere og eksportere inneha eller anbringe atomsubstans. IFE har konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren frem til og med 31. desember 2014, og brenselslagrene i Halden frem til og med 31. desember 2018 /2/. For Haldenreaktoren er dette derfor en søknad om fornyet konsesjon fra og med 1. januar 2015 til 31. desember 2024, mens for brenselslagrene er dette en søknad om fornyet konsesjon fra og med 1. januar 2019 til 31. desember 2024. Konsesjonssøknaden ble forelagt Sikkerhetskomiteen 16. november då. Komitéen konkludert med at søknaden gir en bred og korrekt beskrivelse av sikkerheten ved Haldenreaktoren, brenselslagrene i Halden og sikkerhetsarbeidet ved IFE, samt at søknaden gir en grundig og god begrunnelse for at sikkerheten også vil være ivaretatt i den omsøkte perioden på 10 år. IFEs styre behandlet søknaden i sitt møte 22. november då. og gav sin tilslutning til søknaden slik den foreligger her. 1.1 Om IFE og Haldenreaktoren IFE er en uavhengig stiftelse grunnlagt i 1948 /3/. IFEs hovedformål er på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag å drive forskning og utvikling innenfor energi og petroleumssektoren og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Instituttet har virksomheter og anlegg på Kjeller i tillegg til Halden. IFE har ca. 580 ansatte, hvorav ca. 245 er ansatt i Halden. IFE er vertskap for og administrerer Haldenprosjektet, et internasjonalt samarbeidsprosjekt under OECDs Nuclear Energy Agency (NEA), med fellesfinansiering fra medlemslandene. Medlemmer i Haldenprosjektet er nasjonale myndigheters tilsynsorganer, kraftselskaper, leverandører og organisasjoner som utfører reaktorsikkerhetsforskning. Figur 1: Oversiktsbilde Reaktorhallen i Halden. Haldenreaktoren er en tungtvannsmoderert og kjølt kokereaktor som ligger i en fjellhall på nordsiden av elven Tista, 2 km fra elvemunningen i Iddefjorden. Dampen som produseres i tertiærkretsen overføres til Norske Skog Saugbrugs som benytter den

3 i sin papirproduksjon. Reaktorhallen, som vist i figur 1, inneholder også brenselsbrønner for lagring av brukt brensel. Reaktoren er i drift ca. 50 % av året, mens den øvrige tiden nyttes til inn og utlasting av testrigger og brensel og til vedlikehold. I tilknytning til reaktoranlegget i Halden gjennomføres det prosjekter på oppdrag for Haldenprosjektet (fellesprogrammet) samtidig som det gjennomføres forsknings og utviklingsprosjekter på linje med andre prosjekter på IFE, i tett nasjonalt eller internasjonalt samarbeid (bilaterale prosjekter). Haldenreaktoren og brenselslagrene har i inneværende konsesjonsperiode vært drevet innenfor rammen av konsesjonsvilkårene og andre krav og pålegg fra relevante myndigheter. 1.2 Om søknaden Søknaden skal gi grunnlag for at Regjeringen skal kunne vurdere sikkerheten ved anlegget, samt nytteverdien av Haldenreaktoren. IFEs tilnærming til sikkerhet går derfor som en rød tråd gjennom alle deler av denne søknaden, holdt opp mot de internasjonale sikkerhetsprinsippene som ligger til grunn for drift og vedlikehold av slike anlegg. Kapittel 2 er IFEs formelle søknad om fornyet konsesjon under atomenergiloven for atomanleggene, og om godkjenning for tilsvarende aktiviteter så langt det er relevant under strålevernloven. Plikter, vilkår og pålegg som tilligger IFE som konsesjonshaver er også kort oppsummert sammen med hvordan dette er oppfylt fra IFEs side. Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 5. Tydelige målsettinger for drift og sikkerhet, fundert på et bredt internasjonalt samarbeid med vyer for internasjonal sikkerhetsforskning følger i kapittel 3, og utgjør selve kjernen i begrunnelsen for å vurdere den samfunnsmessige nytteverdien av å drive anlegget videre i nye 10 år frem til 2024. Kapittel 4 har beskrivelse av de grunnleggende elementene for sikker videre drift; et modernisert anlegg under god oppfølging, klare styringssystemer, en trygg organisasjon som er bevisst på at sikkerhet er overordnet alle andre forhold, og gode erfaringer fra tidligere drift av anlegget. Mens kapittel 4 er en systematisk gjennomgang av anlegg og sikkerhetsprinsipper, beskriver kapittel 5 hvordan IFE har løst en rekke konkrete utfordringer knyttet til sikkerhet som har særlig relevans siden konsesjon sist ble gitt for Haldenreaktoren og brenselslagrene. I første rekke gjelder dette hvordan vilkår for konsesjon og pålegg fra tilsynsmyndighetene er oppfylt i inneværende konsesjonsperiode Sikkerhetsrapporten for Haldenreaktoren /4/ og andre relevante styringsdokumenter følger denne søknaden som angitt i vedlegg 1, del C. I størst mulig grad har spesifikke beskrivelser blitt lagt ved i stedet for at de er integrert som en del av søknaden. Dette er gjort for å gjøre søknaden mest mulig tilgjengelig for myndigheter, befolkning og andre interessenter av IFEs virksomhet. 1.3 Om regelverk Dette er søknad om konsesjon for Haldenreaktoren under atomenergiloven. Siden inneværende konsesjon ble gitt har det lovmessige grunnlaget endret seg. Nye lover har kommet til, og der IFE

4 tidligere hadde én konsesjon vil IFE i fremtiden ha flere konsesjoner og i tillegg også flere godkjenninger og tillatelser under andre lovverk. Nasjonalt regelverk Atomenergiloven, etablert i 1972, skal ivareta sikkerheten for befolkning og miljø ved atomanlegg og ved håndtering av spaltbart materiale. I henhold til atomenergilovens 7 har IFE utformet søknaden i tråd med regelverket og de anvisninger IFE har mottatt, i første rekke fra Statens strålevern som nasjonal tilsyns og fagmyndighet. Forholdet til annet regelverk som strålevernloven og forurensingsloven diskuteres nærmere i kapittel 2. I brev av februar 2005 blir revidert sikkerhetsrapport for Haldenreaktoren samt brenselslagrene, som beskriver anleggenes status og sikkerhet på en dekkende måte, oppgitt som tilstrekkelig grunnlag for ny konsesjon /5/. Det er et begrenset sett av forskrifter etablert i forbindelse med atomenergiloven. Disse omfatter Forskrift om fysisk sikring /6/ og Forskrift om besittelse, omsetning og transport av nukleært materiale og flerbruksvarer/7/. I tillegg er også Internkontrollforskriften /8/ gjort gjeldende for virksomheter som faller inn under atomenergiloven. Selv om IFE har konsesjon for transport av farlig gods i tilknytning til andre atomanlegg frem til 2018, forutsetter IFE at denne søknaden også skal vurderes i forhold til transportregelverket for transporter relatert til konsesjonspliktige aktiviteter ved reaktoranlegget, jf. Forskrift om farlig gods på veg og jernbane /9/. Av annet regelverk er spesielt Forskrift om trykkpåkjent utstyr /10/ viktig for Haldenreaktoren. Denne forskriften følges i utgangspunktet opp av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), selv Statens stråleverns mandat under atomenergiloven også omfatter slikt utstyr. Internasjonale anbefalinger Norge har gjennom internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seg til en sikker drift av sine nukleære anlegg. Nasjonale myndighetene har videreført kravene til forvaltning av sikkerheten gjennom lovverket og andre bestemmelser, i første rekke atomenergiloven, forskrifter og IFEs tidligere konsesjoner. På bakgrunn av konvensjonenes sentrale rolle i forvaltning av alle typer sikkerhet, har IFE lagt spesiell vekt på å ta frem prinsipper og krav fra disse og beskrive hvordan reaktoranlegget i Halden og IFE oppfyller dette grunnlaget for god sikkerhet. Det mest sentrale instrumentet er Kjernesikkerhetskonvensjonen, som med sine gjennomganger hvert tredje år har satt sikkerhet høyt på dagsorden internasjonalt /11/. Norge sluttet seg tidlig til denne konvensjonen. I stedet for å gi deskriptive bestemmelser om hvordan konvensjonen skal oppfylles er et sett av prinsipper lagt til grunn fra IAEA som basis for god sikkerhet /12/. Dette er prinsipper som er lagt til grunn og referert til gjennom hele denne søknaden for å gjøre IFEs tilnærming lettere tilgjengelig og etterprøvbar for myndigheter og andre interessenter.

5 På samme måte er IAEAs anbefalinger for sikker drift av forskningsreaktorer fremhevet gjennom denne søknaden /13, 14/. Norske myndigheter har også valgt å bruke ekspertgjennomganger fra IAEA aktivt i forvaltningen av atomsikkerhetsregelverket.

6 2 Konsesjonssøknad omfang og plikter 2.1 Atomanlegg og atomsubstans Atomenergiloven slår fast at ingen kan oppføre, eie eller drive atomanlegg uten konsesjon av Kongen. Loven fastslår at uten løyve må ingen framstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans: 4. (konsesjon for atomanlegg). Uten konsesjon av Kongen kan ingen oppføre, eie eller drive atomanlegg. Konsesjonen skal gjelde for et bestemt driftssted. Varigheten bør som hovedregel være begrenset til et bestemt angitt tidsrom. IFE har i dag konsesjon for drift av Haldenreaktoren fram til 31. desember 2014, og 31. desember 2018 for IFEs øvrige atomanleggene, på gitte vilkår. På dette grunnlag søker IFE herved om fornyet konsesjon for å eie og drive Haldenreaktoren samt brenselslagrene og tilhørende aktiviteter knyttet til atomsubstans i henhold til atomenergilovens krav for å eie, lagre, fremstille, behandle, transportere omsette, inneha eller anbringe atomsubstans. Det primære driftsstedet er således Halden. Et vedtak om konsesjon innbefatter også løyve, jf. 5, for de aktivitetene som der er angitt: 5. (løyve for å inneha atomsubstans m.m.). 1. Uten løyve av vedkommende departement må ingen fremstille, eie, lagre, behandle, transportere, omsette eller for øvrig inneha eller anbringe atomsubstans. Løyve trenges dog ikke i den utstrekning virksomhet som her nevnt omfattes av konsesjon som er gitt etter 4. ( ). Løyve omfatter ikke rett til eksport av atomsubstans, med mindre dette er særskilt angitt. IFE søker derfor herved, i tråd med tidligere gitte vilkår under konsesjoner, om rett til også å importere og eksportere atomsubstans. I den grad annet regelverk kommer til anvendelse vil IFE søke om de nødvendige tillatelser som forutsatt i det regelverket. Atomsubstans i denne sammenhengen omfatter som gitt i lovverket gjennom definisjonene også brensel og radioaktivt avfall. På denne bakgrunn er beskrivelsen av brukt brensel og radioaktivt avfall inkludert i anleggsbeskrivelsene i relevante vedlegg. IFEs oppfyllelse av vilkår og pålegg gitt som en del av eller som oppfølging av inneværende konsesjon er kort oppsummert i kapittel 2.3. 2.2 Konsesjonsperiodens lengde Fornyet konsesjon søkes for 10 år, fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember 2024. Grunnlaget for dette er behov for en forutsigbar planleggingshorisont for hele virksomheten ved IFE Halden. Intensjonen bak konsesjonsregimet var også å gi forutsigbare rammer for godt planlagt og sikker drift.

7 Det internasjonale rammeverket for sikkerhetsforskningen ved IFE beskrevet i kapittel 3 setter særlige krav til å tenke langsiktig gjennom å identifisere morgendagens sikkerhetsbehov, vedlikeholde lange dataserier og gjennomføre brede konsultasjoner internasjonalt før eksperimentalprogrammet settes i verk. I løpet av perioden 2015 24 vil IFE fortsatt kunne drifte Haldenreaktoren med brenselslagre med høy teknisk standard, og fortsette med å ha god oversikt over utviklingen av sentrale parametere for å kunne ivareta sikker drift fremover. 2.3 Strålevernforskriftens bestemmelser Det var et vilkår for dagens konsesjon at IFE har alle godkjenninger i eller i medhold av annen lovgivning, og at status for disse rapporteres årlig til Strålevernet, jf. atomenergilovens 11 nummer 2: 11. (oppføring og igangsetting av atomanlegg). 2. Før et atomanlegg settes i drift, skal innehaveren ha godkjenning til dette av Statens strålevern. Før slik godkjenning gis, skal Strålevernet forvisse seg om at: ( ) d. alle godkjenninger foreligger fra vedkommende myndigheter i henhold til lovgivningen ellers. Status for bokstav d er gitt i kapittel 2.4. Når det gjelder godkjenning av IFEs strålevernsfunksjon opp mot strålevernslovgivningen /15, 16/ som Statens strålevern også forvalter, er inneværende praksis at Strålevernet vurderer IFEs system i forhold til gjeldende regelverk som en del av vurderingene for konsesjon. Dette reflekteres også i vilkår gitt og tilsynsarbeidet under inneværende konsesjon. I tillegg har Statens strålevern fattet vedtak om hvordan strålevernloven skal håndteres i forhold til atomenergiloven /17/. Dette ligger til grunn for hvordan IFE har utarbeidet søknad om konsesjon for inneværende periode og for søknaden for konsesjon etter 2014. IFEs strålevernsfunksjon for Haldenreaktoren og brenselslagrene er derfor beskrevet i nedenfor, og i vedleggene er det inkludert internt regelverk, samt beskrivelse av kvalifikasjoner, oppgaver for ledende stillinger og organisering av arbeidet. IFE forutsetter derfor at IFEs strålevernsarbeid vurderes som en del av denne konsesjonssøknaden. Persondosene ved de konsesjonsunderlagte anleggene har i hele konsesjonsperioden befunnet seg innenfor de dosegrenser myndighetene har fastsatt. Formål og prinsipper Prinsippene for strålevernet ved IFE er beskrevet i administrativt vedtak 052 /20/ og IFEs regelverk for strålevern /21/ hvor det blant annet vises til myndighetenes regelverk og internasjonale bestemmelser. Med grunnlag i disse prinsippene og retningslinjer fra IAEA er formålet med strålevernet ved Haldenreaktoren å sikre at:

8 drift av reaktoren og gjennomføringen av forskningsprogrammet er berettiget når strålevernhensyn tas i betraktning stråleeksponering av personell og allmennhet er under de grenser satt av myndighetene og så lave som rimelig mulig radiologiske konsekvenser av driftsforstyrrelser og uhell blir begrenset til et minimum Prinsippet om berettigelse er oppfylt gjennom IFEs konsesjon for drift av reaktoren, Regjeringens bevilgninger til Haldenprosjektet og godkjennelse av strålebruk i henhold til Strålevernforskriftens 8. Prinsippet om dosebegrensing og ALARA (As Low As Reasonable Achievable) er oppfylt med et fungerende strålevernsprogram etter retningslinjer fra IAEA /22, 23/. I tillegg til fysisk innelukking og adskillelse av strålekilder og stråleutsatte områder fra resten av anleggsområdet, består dette av følgende elementer: klart definerte ansvarsforhold i organisasjonen for den radiologiske sikkerheten regler for ansatte og overvåking av arbeidsoppgaver radiologisk overvåking av ansatte og arbeidsområdet utslippskontroll og overvåking av omgivelsene opplæring og trening av ansatte helseundersøkelse av ansatte beredskapsplaner i forbindelse med hendelser og uhell et system for dokumentasjon og rapportering av relevant informasjon knyttet til kontroll av stråleeksponering og utslipp krav til kvalitetssikring og forbedring av prosesser periodisk gjennomgang og revisjon av strålevernsprogrammet Den praktiske gjennomføringen av programmet er detaljert beskrevet i kapittel 12 i Sikkerhetsrapporten for Haldenreaktoren /4/. Tiltak for begrensing av radiologiske konsekvenser ved uhell er et element i «forsvaret i dybden», som er nærmere beskrevet i kapittel 4.2. Videre er også strålevernssjefens rolle og ansvar beskrevet i kapittel 4.2. Dosegrenser og referanseverdier For IFEs ansatte og innleid personell gjelder dosegrenser pr kalenderår gitt i strålevernforskriftens 30. For installasjons og vedlikeholdspersonalet ved reaktoranlegget har Statens strålevern gitt dispensasjon etter strålevernforskriftens 30 bokstav a) til å praktisere en grense på 100 msv over en sammenhengende 5 årsperiode, under forutsetning av at dosen ikke overstiger 50 msv i noe

9 enkelt år /24/. For øvrige ansatte ved IFE gjelder dosegrensen på 20 msv som fastsatt i strålevernforskriften. For gravide gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 msv etter at graviditet er kjent. Dette praktiseres ved at gravide arbeidstakere ikke skal utføre arbeid som medfører yrkesmessig bestråling, og de skal settes til annet arbeid straks graviditet er påvist. Som et middel i optimalisering av arbeidsoperasjoner og reduksjon av individdosene til personell, benyttes en dosebegrensing. Denne fastsettes ved hver revisjon av strålevernsprogrammet. Dosebegrensingen er for tiden 16 msv over sammenhengende 12 måneders perioder. Metode for fastsettelse av dosebegrensingen og bruken av denne som et verktøy til å holde dosene så lave som rimelig mulig, er beskrevet i kapittel 12 i sikkerhetsrapporten for Haldenreaktoren /4/. 2.4 Annet regelverk Godkjenning for kjeler har Haldenreaktoren gjennom konsesjonen for anlegget, og øvrige godkjenninger gjøres gjennom å følge regelverket når trykkpåkjent utstyr blir produsert. Når det gjelder kraner og løfteutstyr så kontrolleres dette årlig av eksternt kontrollorgan. Transportbeholdere godkjennes av Statens strålevern, se kapittel 5.4. 2.4.1 Forurensingslov og forskrift. Når det gjelder håndtering av radioaktivt avfall og brukt brensel, forvaltes dette også under forurensingsloven med forskrifter /18, 19/. IFE har her søkt om godkjenning, og inntil Strålevernet har vurdert denne, gjelder IFEs eksisterende tillatelser for utslipp og avfallsbehandling som IFEs tillatelse under dette lovverket /20/. 2.5 Plikter og vilkår Utgangspunktet for IFEs plikter og vilkår er gitt i atomenergilovens 7, der det er spesifisert at anleggets formål, art og omfang er sentralt sammen med en fremstilling av og en vurdering av anleggets sikkerhetsforhold, og atomenergilovens 8: 8. (vilkår for konsesjon og løyve). 1. Konsesjon og løyve gis på de vilkår som finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten og andre allmenne interesser. 2. Departementet kan endre oppstilte vilkår og sette nye vilkår for konsesjon eller løyvet når det finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten eller erstatningsvernet. ( ) På denne bakgrunn er IFEs søknad bygget opp for i kapittel 3 å gi en beskrivelse av de allmenne hensyn gjennom en oppdatert beskrivelse av anleggets formål, mens kapittel 4 har en beskrivelse av sikkerheten, basert både på en generell beskrivelse i kapittel 4 samt en spesifikk gjennomgang av særlige punkter i kapittel 5. Før Haldenreaktoren settes i drift i en ny konsesjonsperiode, presiserer atomenergilovens 11 at anleggets tekniske standard, driftsforskrifter, sikringstiltak og beredskapsplan for uhell er forsvarlig,

10 anleggets ledelse og personell har de nødvendige kvalifikasjoner og klare ansvarsområder og alle godkjenninger foreligger i henhold til lov og regelverk. Dette er dokumentert i vedlagte søknad. Anleggets art og omfang er i første rekke beskrevet i den vedlagte Sikkerhetsrapporten /4/ for Haldenreaktoren med brenselslagre. Gjennom vedtaket til Statsbudsjett for 2013 er også statens garanti fornyet, som ligger til grunn for IFEs forsikringer og oppfyllelse av erstatningsansvar i tilfelle en ulykke /26/. For IFE er det viktig å understreke at det sammen med søknad om å drive reaktoren for en viss tidsperiode som spesifisert ovenfor også følger spesifiserte plikter gjennom vilkår enten gitt i regelverk eller som del av en Kongelig Resolusjon.

11 3 Den samfunnsmessige nytteverdien av Haldenreaktoren 2015 2024 Målsettingen i dette kapittelet er firedelt: for det første å beskrive begrunnelsen for og viktigheten av nukleær sikkerhetsforskning og hvordan Haldenprosjektet bidrar, dernest hvordan reaktoren legger premisset for et unikt FoU program i Norge, samt også nytteverdien av Haldenreaktoren for Norge og internasjonale samarbeidspartnere i perioden frem til og med 2024. Til slutt har dette kapittelet en gjennomgang av nytteverdien for lokale myndigheter og organisasjoner. Forskningen i Haldenprosjektet er mer tilgjengelig og anvendt enn noensinne av norske myndigheter og næringsliv. Det er derfor lagt stor vekt på disse sidene av spørsmålet om videre drift og økonomi fremover til og med 2024. På denne måten skal det går klart frem hvordan IFE oppfyller allmenne interesser i forsknings og utviklingsarbeidet ved Haldenreaktoren. 3.1 Identifisering og produksjon av sikkerhetsdata for bedret internasjonal kjernekraftsikkerhet IFE Haldens kompetanse og bidrag til å redusere ulykkesrisiko ved atomanlegg er sentralt i alle betraktninger om nytteverdi av Haldenreaktoren. Rundt 23 % av OECD landenes elektrisitetsbehov dekkes av kjernekraft. 435 kjernekraftverk er i drift i 31 land, i tillegg er 62 verk under bygging til tross for at noen land har valgt å fase ut kjernekraft. Land som De forente arabiske Emirater, Tyrkia, Vietnam og Indonesia har anlegg på planleggingsstadiet. Det er derfor et fortsatt behov for sikkerhetsdata, spesielt av den typen som gjennom fleksible eksperimentaloppstillinger og lange måleserier leveres gjennom Haldenprosjektet. Dette behovet vil sannsynligvis øke i fremtiden, fordi flere kraftverk av ny design blir bestilt og eksisterende anlegg blir eldre. I tillegg er den lange erfaringen til IFE i Halden med gjennomføring av kompliserte og relevante testprogrammer ved Haldenreaktoren et argument i seg selv for videreføring av arbeidet. Haldenprosjektet er et av OECDs Nuclear Energy Agency (NEA) mest vellykkede samarbeidstiltak på forskningsområdet og har alltid hatt full støtte fra denne organisasjonen. Generaldirektøren har uttalt at Haldenprosjektet har spilt en nøkkelrolle for å bedre kjernekraftsikkerheten gjennom femti år (vedlegg A 1). I et brev til Utenriksdepartementet i september 2012 beskriver Generaldirektøren på ny bredden i programmet /27/: The Halden project brings together an important international technical network to foster nuclear safety in the areas of nuclear fuel reliability, integrity of reactor internals, plant control and monitoring, and human factors. The programme is primarily based on experiments and analyses carried out at the Halden establishment in Norway. These experiments are focused on improving the technical knowledge basis in the area of nuclear safety and are associated solely with peaceful use purposes. The project is supported by more than 130 organisations in 19 countries. En kan si at Norge, på grunn av Haldenprosjektet, i dag er det eneste land i verden som helt upartisk er i stand til å levere slike sikkerhetsdata, siden Norge ikke har noen nasjonal nukleær industri/forskningsorganisasjoner som IFE trenger å ta hensyn til.

12 Derfor er Norges bidrag unikt på to måter; Norge er det eneste landet som upartisk leverer sikkerhetsdata og i tillegg leverer Norge gjennom IFE sikkerhetsdata som ingen andre er i stand til å levere. De 19 medlemslandene i Haldenprosjektet mener at IFEs sikkerhetsdata er meget verdifulle og behovet for slike upartiske sikkerhetsdata vises tydelig gjennom at medlemslandene er villige til å betale det det koster å framskaffe dataene. Haldenprosjektet bidrar også til å utdanne eksperter for kjernekraftindustrien. Det har lenge vært en bekymring i kjernekraftlandene at rekrutteringen til studier som kjernekraftteknologi og reaktorfysikk har vært for dårlig. Dette kan på sikt være alvorlig for sikkerheten, fordi ikke nok kvalifisert personell kan erstatte den erfarne staben i industrien når denne etter hvert pensjoneres. Haldenprosjektets internasjonale styre har derfor gitt Haldenprosjektet i oppdrag å bidra til utdanning av eksperter på de områder der det drives forskning og utvikling i Halden. Siden 2000 har Haldenprosjektet derfor hvert år arrangert internasjonale sommerskoler der det i snitt deltar ca. 40 studenter. Deltakerorganisasjonene i Haldenprosjektet sender også gjesteforskere til Halden for å delta i det løpende forskningsprogrammet. Disse gjesteforskerne, som oftest er unge og relativt nyutdannede, oppholder seg ved Haldenprosjektet i ett til to år. Denne ordningen fungerer også som en slags «ekspertutdannelse». 3.1.1 Hva er OECD Halden Reactor Project? OECD Halden Reactor Project (Haldenprosjektet) er et internasjonalt forskningsprosjekt under OECDorganisasjonen Nuclear Energy Agency (NEA) der statlige sikkerhetsorganisasjoner, nasjonale forskningsstiftelser og industribedrifter i 19 land samarbeider. Som angitt i tabell (Vedlegg B 1) er blant medlemsorganisasjonene førende sikkerhetsorganisasjoner internasjonalt som det amerikanske kjernekrafttilsynet (US NRC), Japan Nuclear Energy Safety Organisation (JNES) og det tyske Gesellschaft für anlagen und Reaktor Sicherheit MBH (GRS). Organiseringen av Haldenprosjektet er som angitt i figur 2, mens hvilke land som er med er beskrevet i figur 3. Haldenprosjektet har eksistert siden 1958, og har vært og er det største internasjonale forskningsprosjekt med sete i Norge. Det overordnede målet er å fremskaffe nøkkelinformasjon til bruk ved sikkerhetsvurderinger og lisensiering av komponenter og anlegg, og som underlag for sikker og pålitelig drift av kjernekraftverk og andre komplekse industrianlegg. Prosjektet er videreført i 3 årsperioder, den nåværende periode løper ut 31.12 2014. Detaljerte planer for neste 3 års periode 2015 17 skrives og markedsføres i 2013 og emnene rangeres og programmet avtales endelig i slutten av 2014. Gjennom et aktivt internasjonalt styre og 3 tekniske komiteer som definerer FoU behov og en lokal ledelse og organisasjon som responderer til de behov som defineres, har IFE Halden vært i stand til å møte internasjonale behov i 50 år. Resultatene og erfaringene fra denne virksomheten er beskrevet i dette kapittelet, og gir grunnlag for å fremskrive hovedtrekkene ved virksomheten ved Haldenreaktoren i perioden 2015 til 2024. En viktig premiss for Haldenprosjektets suksess har også vært IFEs evne til å fremskaffe de midler som trengs for å holde reaktoranlegget i drift på en sikker og god måte.

13 Figur 2: Organisering av OECD Haldenprosjektet. 3.1.2 Haldenprosjektets forskningsprogram Fellesprogrammet Hovedlinjene i forskningsprogrammet tar vare på felles prioriteringer og behov for nye data og nye systemer med hensyn til sikkerhet og pålitelighet. Programgjennomføringen følges opp av Haldenprosjektets internasjonale styreorganer. Det nåværende fellesprogrammet har følgende sikkerhetsmessige hovedområder: Kjernebrenselteknologi og sikkerhet Materialteknologi Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Prosjektet opprettholder en optimal balanse mellom felles prioriteringer og nasjonale interesser. Et omfattende kontraktarbeid gjennomføres parallelt med det internasjonale fellesprogrammet. Samspillet mellom fellesfinansiert og kontraktsvirksomhet gir et meget tilfredsstillende resultat, både teknisk og økonomisk. Det ble i perioden 2010 11 utarbeidet et forslag til fellesfinansiert forskningsprogram for 2012 14 som etter grundige drøftelser fikk bred tilslutning fra de nåværende deltakerne. Programmet omfatter områdene brensel og materialteknologi og sikkerhet i skjæringsfeltet menneske, teknologi og organisasjon (MTO). 2012 2014 programmet ble definert i nær dialog med organisasjoner i medlemsland. En overordnet beskrivelse av fellesprogrammet er gitt i Vedlegg A 2.

14 Figur 3: De 19 medlemslandene til Haldenprosjektet representert med sitt flagg. Målet med de brenselsrelaterte eksperimentene som gjennomføres i reaktoren er å fastsette grenseverdier og sikkerhetsmarginer ved drift av kjernekraftanlegg. De data som fremskaffes brukes som grunnlag for de beslutninger og sikkerhetstiltak som tilsynsmyndighetene setter inn for å regulere driften av kjernekraftverk. Figur 4: IFE utvikler ulike grafiske brukergrensesnitt; virtuell virkelighet (høyre), håndholdt teknologi (venstre). Målet med de materialrelaterte eksperimentene er å etablere mer kunnskap om utfordringene relatert til aldring av komponenter og systemer. IFE Halden leverer data som setter sikkerhetsmyndighetene og kraftselskapene i stand til å ta riktige beslutninger vedrørende anleggets levetid på grunnlag av gode, upartiske data. I løpet av de neste 15 år vil et flertall av anleggene som

15 nå er i drift fullføre sin nedskrivningsperiode på 40 år, men mange har allerede fått forlenget drift til 60 år. Haldenprosjektets nukleære forskningsprogram er grunnpilaren for MTO virksomheten ved IFE. Her etableres ny basiskunnskap, metoder og teknologi som kan anvendes for å forhindre at ulykker inntreffer og at konsekvensene begrenses. De viktigste utviklingstrekk i kjernekraftindustrien og bidrag fra IFE sektor MTO er: Modernisering av kontrollrom for eksisterende Generation II og III kjernekraftverk Metoder og teknikker for design og evaluering av pågående bygging av en ny generasjon kontrollrom for Generation III+ type kjernekraftverk Utvikling av en ny type kontrollrom (Outage Control Center (OCC)) fokusert på planlegging og gjennomføring av vedlikehold. Nye driftskonsepter for fremtidens Generation IV anlegg Bidrar til at sikkerhetskritisk programvare implementeres på en forsvarlig og trygg måte i eksisterende og nye kjernekraftverk. Dette gir resultater som beskrevet i figur 4 på utvikling og tilpassing av teknologi til sikkerhetsstyring. Nye kontrollrom skal bidra til forbedret overvåking av vedlikeholdsarbeid ved avstengt reaktor og utgjøre en komplementær støtte til dagens kontrollrom. Dette er viktig siden noen av de potensielt farligste, hypotetiske ulykkessekvenser kan oppstå ved avstengt reaktor der noen av de normale sikkerhetsbarrierer og systemer er ute av funksjon. Bedre verktøy for å understøtte feltoperatører og deres kommunikasjon med kontrollrom og OCC er derfor viktig. Fellesprogrammet legger også til rette for norske interesser, særlig ved overføring av metoder og systemer utviklet innenfor MTO området til norsk industri, siden disse vil være generelt anvendelige for overvåking og styring av energi og prosessanlegg, se kapittel 3.2. Det er også lagt vekt på at programmet skal gi grunnlag for en økt nasjonal og en omfattende internasjonal bilateral oppdragsvirksomhet. 3.1.3 Planer frem mot 2024 Under signeringen av den nye 3 årsavtalen for 2012 14 i desember 2011 hos OECD NEA i Paris uttalte Haldenprosjektets internasjonale styre enstemmig at Haldenprosjektet helt siden 1958 har vist at det er i stand til å levere viktige resultater vedrørende kjernekraftsikkerhet, og alle nåværende medlemmer bekreftet at de ville fortsette deltagelsen i perioden 2012 14 fordi Haldenprosjektet gir resultater for medlemmene. I sitt møte i Helsingfors 5. juni 2012 diskuterte Haldenprosjektets styre «Views on Long Term Direction of the Project», og var da enig om å legge vekt på følgende: The research programme should be flexible to account for possible post Fukushima topics as discussed earlier in a 10 years looking ahead document. This could go into the long term