Hvordan får smerten relasjonene til å endre seg? Geir Vik Familievernkontoret Otta Stiftelsen Kirkens Familievern

Like dokumenter
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

PårørendeSenteret. Pårørendefilm

når en du er glad i får brystkreft

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Foreldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Begrensende overbevisninger (limiting beliefs)

Ser du meg? Liker du meg?

Foreldresamarbeid Sissel Semshaug

8 temaer for godt samspill

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Parkinson i familien 1

Barn i sorg etter langvarig sykdom

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Miljøarbeid i bofellesskap

Kontaktetablering og allianseoppbygging

Arbeidslivssentrenes rolle i forebyggingsarbeidet. Arbeidsmiljø og psykisk helse

Barn som pårørende fra lov til praksis

DE VOKSNES ANSVAR I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET FOR EN TRYGG SKOLE

Anders Nilsen. Etter å ha jobbet som studieleder i fotografi på Norges

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Vi skal vi vil vi kan

Samarbeide med pårørende...?

Relasjoner og,lfriskning

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Livsmestring og karakterdannelse

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Lekens betydning for den gode barndom

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Hordaland Fylkeskommune

«På like fot» Høringssvar fra Norsk forening for Angelman syndrom, NFAS. Kommentar til «Åtte løft» Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

8 temaer for godt samspill

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Snakk om det samtalen som verktøy

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Kvinner møter kvinner

1 Tider på døgnet som kan føre til rusbruk:

Forberedelse til første samtale

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR Roger Sträng HiØ

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

MESTRINGSSKJEMA VED BEHANDLING AV TILKNYTNINGS- FORSTYRRELSE VED PSYKOLOG JOACHIM HAARKLOU, JANUAR 2009

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Visdommen i følelsene dine

Omsorg ved livets slutt

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Mot til å møte Det gode møtet

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

Mot til å møte Det gode møtet

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

8 temaer for godt samspill

Transkript:

Hvordan får smerten relasjonene til å endre seg? Geir Vik Familievernkontoret Otta Stiftelsen Kirkens Familievern

Smerten inneholder Fall i egenverdi Usikkerhet om framtid Gjømsel med alvoret bagatellisering for seg selv eller for andre Strekker seg lengre enn godt er Deltar mindre følelsesmessig overfor eget fokus Skamfølelse for ikke å være frisk

Funksjonsendring Arbeid Fritidsaktiviteter Barn Engasjement i andre Sex Arbeid hjemme Egenfungering

Hva skjer ved smerte og krav om endring Usikkerhet om hvordan livet mitt blir Stabiliteten er truet og tryggheten vår ligger i vanene og den vanlige relasjonen til andre Vi mister noe og kan komme inn i sorg. Nye funksjoner sees da som nederlag fordi de blir erstatninger for det vi mister (de kommer for tidlig)

Hvordan reagerer jeg ved endring Benekter endringsbehovet først strekker seg langt. Prøver å forhandle, bytte det ut med noe annet i stedet. Aggressiv fordi jeg protestere på å miste noe av mitt vanlige liv Depressiv og trist fordi det ikke er mulig å unngå tapet/endringen. Likegyldig fordi ikke noe kan måle seg med slik jeg var før.

Vi virker alltid inn på hverandre B med måten vi er på, det vi sier og gjør

Alt vårt samspill er basert på gjensidig påvirkning. Vi skaper hverandres reaksjoner etter hva vi spiller inn Etter en del gjentatte samspill blir vi trygge på hva reaksjonene blir og innretter oss deretter Nye og uvante innspill vil skape usikkerhet og en annen reaksjon enn før Hvordan smerten endrer meg, vil da virke inn på de andre rundt meg

Hva skjer rundt meg? Unngåelse av tema elefant i stua og ingen snakker om den, lite plass til de gode samtalene og aktivitetene Individualisering jeg blir mindre involvert i de andres liv og de i mitt fordi familien ikke forstår Utvikling av avstand - skaper usikkerhet Mindre anerkjennelse pga lavere fungering ikke minst arbeidsmessig Mindre fellesaktiviteter som binder dere sammen

Færre felles samtaletema pga usikkerhet Mer ulikhet i forholdet uklarhet: hva gjør vi med smerten og evt nødvendige endringer? Mer skamfølelse for ikke å strekke til som før (som avtalt da vi begynte å være sammen) fare for isolering og avstand eller utagering og avstand

Kompensering 1: fordi du er dårlig skal jeg hjelpe deg med.alt likeverdighet og individuell frihet lider. Kompensering 2: du får ta ansvar for din smerte, jeg tar ansvar for mine oppgaver manglende støtte og avstand Kompensering 3: vi later som smerten ikke er der eller er noe individuelt vi lever som førpasienten strekker seg for langt og blir alene om reaksjonene på smerten.

I familier utfyller vi hverandre. Endres en virker det alltid inn på de andre

Familien leter etter en ny balanse = væremåter, aktiviteter, oppgaver og samtaleformer som passer til endringen. Forholdet til hverandre må forandres til å finne nye samværsformer, felleskaps-

former og noen ganger også verdier. Eksempler 1: En morsom dame blir ettertenksom og stille, mannen hennes prøver å erte henne tilbake til slik hun var før og et av barna blir svært opposisjonell for å avlede den spente stemningen mellom dem

Eksempler 2 En mann med mye smerte klager åpenlyst til hele familien som går på tå og gjør alt de kan for å lette livet hans og et av barna tar flere av fars oppgaver med vedlikehold i huset og arbeid på gården. Han roses av mor som begynner å snakke mye med han om hvor vanskelig hun synes dette er særlig fars klaging.

Eksempler 3: Ei datter med smerter klarer ikke konsentrere seg om skolen, mor hjelper henne mye og de får et svært nært forhold mens far blir opptatt av overtidsarbeid og tar flere turer til sin mor og naboen hennes. Etter ei tid blir han svært fortrolig med henne og blir i villrede om hva han egentlig føler for kona.

Eksempler 4: Et ungt par opplever at hun får uforklarlige smerter i magen. De knyttes enda nærmere sammen i felles leiting etter årsaken. Barnedrømmen utsettes til tross for mildt press fra svigerforeldre/foreldre. De isoleres fra slektas støtte gjennom sin opptatthet av sykdommen og arbeidet i fibromyalgiforeningen

Eksempel 5: Pga av smerter er det vanskelig for henne å fokusere på partneren. Det gjør at hans invitasjoner til sex blir avvist med begrunnelse i sykdom. Han kjenner seg alene og blir usikker på om hun bryr seg om han. Han faller for en kollega på et kurs i forbindelse med jobben med tilhørende dårlig samvittighet. Det gjør at han går inn i en hjelperolle overfor henne og det likeverdige forholdet som skapte så gode følelser tidligere endres