Velocardiofacialt syndrom

Like dokumenter
Velocardiofacialt syndrom

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Elevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling

Velocardiofacialt syndrom

Program undervisning K 2

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Trygge voksne trygge barn.

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen?

Sosial kompetanse og deltagelse

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018. Samarbeid Selvkontroll Respekt

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Regionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad

Gullungene familiebarnehage

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017

Program samarbeidsdager V3

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Å bli presset litt ut av sporet

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

Samhandling Etikk kommunikasjon - taushetsplikt

HelART i Ulåsen barnehage

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

Prestfoss skole Sigdal kommune

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Foreldremøte Velkommen

Klinefelters syndrom. Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole. Spesialpedagog David Bahr

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

HelART i Varden barnehage

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Virksomhetsplan for Varden SFO

8 temaer for godt samspill

Dimensjoner i sosial kompetanse

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Barn og unges psykiske helse

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Hvordan avdekker vi mobbing?

8 temaer for godt samspill

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

En forskningsbasert modell

Norsk 5. kl

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Hvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste Målet % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Transkript:

Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2

For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale samhandlingen. Det er like viktig å kunne regulere atferden sin i forhold til disse reglene. Hvis vi bare ser på egenskaper til barnet, eller bare ser på egenskaper ved miljøet, får vi et ufullstendig bilde Juni 2012 3

Sosial utvikling er bl.a. avhengig av Intelligens Kognitiv utvikling Språk og kommunikasjon Forståelse av omgivelsene Evne til læring Evne til kontakt og samspill Konsentrasjon og oppmerksomhet Et godt selvbilde Juni 2012 4

Foreldre forteller Kontakt med andre ved å slå og dytte Unngå oppmerksomhet går i ett med tapetet Vansker med å uttrykke seg språklig Leker med barn som er yngre Vil ikke være med på noe som er ukjent Engstelig ved endringer som ikke er forberedt godt Vansker med å ta kontakt med andre Lavt selvbilde, humørsvigninger, takler ikke motgang Holder ikke fast på venner bruker dem opp Ser ikke konsekvenser Vanlige dager fungerer best Juni 2012 5

Sosial kompetanse Evne til å forstå og tolke sosial informasjon Evne til å oppfatte og tolke andres følelsesmessige uttrykk som toneleie, ansiktsuttrykk og kroppsspråk Evnen til å forstå den andres perspektiv Evnen til å forstå og reagere i forhold til sosiale forventninger og normer Juni 2012 6

Hva sier ungdommen selv Viktigst for å ha god livskvalitet At noen har tro på en Føle seg verdsatt At en tror på seg selv Ha en god selvfølelse At en blir akseptert Tilhørighet til andre ungdommer Juni 2012 7

Mulige tiltak Hovedprinsipper Individuell tilpasning av tiltak er avhengig av kartlegging av sterke og svake sider Stimulering til videreutvikling av sterke sider kan gi mulighet for kompensering Oppfatning og hukommelse for verbalspråklig informasjon Gi verbalspråklig støtte til alle aktiviteter Utfordre svake sider gjennom trening Juni 2012 8

Mulige tiltak Forståelse av visuell informasjon Gjenkjenne ansiktsuttrykk, kroppsspråk Lære selvinstruksjon Hva er viktig? Hva dreier dette seg om? Stopp, se og hør for du handler i nye situasjoner Trening av konkrete sosiale situasjoner Juni 2012 9

Tiltak rettet mot selvfølelsen Realistisk selvoppfatning kan være smertefullt Positiv selvoppfatning formes av mestring og samvær med andre Urealistisk selvoppfatning kan i noen tilfeller være opphav til depresjon og angst Juni 2012 10

Mulige tiltak Informasjon om diagnosen på tilpasset nivå Legge vekt på muligheter og mestring Lære å uttrykke tanker og følelser Møte andre med lignende utfordringer Se seg selv som lik alle andre barn/ungdommer Samtidig se seg selv som litt annerledes Være trygg i begge grupperingene Juni 2012 11

Jeg er jeg. En viktig person. Jeg Du Arild Nyquist Den viktigste i hele verden. Men jeg kan ikke være ikke bli jeg uten andre. I så fall er jeg,- blir jeg ingen ting,- usynlig,- og det vil jeg ikke være. I forhold til deg,- den viktigste personen i hele verden. Kyss meg! Juni 2012 12

NLD Nonvenbal Learning Disabilitis Nonverbale lærevansker Ikke- verbale lærevansker Nonverbale / Ikke-verbale livsvansker Juni 2012 13

NLD Redusert evne til å oppfatte, uttrykke og forstå nonverbale signaler og uttrykk Skjev funksjonsprofil Store forskjeller m.h.t. sterke og svake sider både sosialt og faglig Overvurdering p.g.a. sterke språklige ferdigheter Undervurdert p.g.a. tilkortkommenhet i lek Opptatt av å mestre, men får ikke til det de selv og andre forventer Juni 2012 14

Vansker på de ikke-verbale områdene Synsinntrykk når det er mye på en gang Orientere seg i rom og retning Se helheter og ikke bare detaljer Skille vesentlig og uvesentlig Vurdere årsak virkning Gjennomføre sammensatte praktiske oppgaver Lese og tolke sosial kommunikasjon Forholde seg til nye situasjoner Problemløsning Juni 2012 15

NLD og VCFS Funksjonsprofilen vi finner hor barn med VCFS har mange likhetstrekk med NLD VCFS er ikke det samme som NLD Hovedtyngden av kommunikasjon består av nonverbale signaler og nonverbal informasjoneutveksling Relativ styrke på det verbale området Juni 2012 16

NLD og VCFS Mange har hele, eller deler av NLD Lærere forteller oss at når de bruker NLDpedagogikk, har ikke ikke bare barnet med VCFS hjelp av dette, men hele klassen Miljøfaktoren er den viktigste støtten Barnehage/skole/arbeidsplass må ha Nødvendige kunnskaper, være positive, oppmuntrende, forutsigbare, optimistiske Juni 2012 17

Mulige tiltak Oversiktlighet, forutsigbarhet, strukturerte og klare rutiner Unngå åpne klasselandskap Strukturert undervisning med arbeidsplaner Forklaringer, instrukser og beskjeder er muntlige og kortfattet en beskjed av gangen Tydelige og oversiktlige planer og prosedyrer for både skoletimene og friminuttene Juni 2012 18

Mulige tiltak Starte med helhet: Overblikk, sammenheng, sammendrag, tema, mål Systematisk, trinnvis oppdelt læringsmodell, avgrenset av en ting av gangen i rekkefølge Verbale forklaringer og instruksjoner må ha pinlig nøyaktig rekkefølge Informasjon presenteres entydig og konkret Slutte med helhet: Oppsummering og sammen-drag med klar forbindelse med starten Juni 2012 19

Mer informasjon Veileder for oppfølging ved VCFS Helsedirektoratet (kan lastes ned fra IN) Nonverbale lærevansker Urnes og Eckhoff, Universitetsforlaget 2009 Utvikling av sosial kompetanse Veileder for skolen, Utdanningsdirektoratet Elevens skolemiljø Kap. 9 i opplæringsloven, Utdanningsdirektoratet Juni 2012 20

Barnet med funksjonsvansker er fundamentalt lik alle andre barn. Det trenger rutiner, nok søvn, variert diett, grenser, støtte, krav, kjærlighet, anerkjennelse, være ønsket, bli satt pris på, bli sett og være en del av familien. Juni 2012 21