Planbeskrivelse 5021 HØVRINGØY Arkivsak: 09/2192 Arkivkode: PLANR 5021 Sakstittel: PLAN NR. 5021 - REGULERINGSPLAN FOR HØVRINGØY 03.03.11 Høvringøy ligger i Førdesfjorden øst for Fosen. Det bor ingen fastboende på øya, som blir brukt som hytteområde, til sauebeite og for friluftsliv. Planområder omfatter hele Høvringøy og dermed følgende tomter: Gårdsnummer 111, bruksnummere 1, 3, 6, 8, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 52 helt Gårdsnummer 111, bruksnummere 4, 5, 7, 9 delvis. Planområdet er regulert til fritidsbebyggelse og friluftsformål og delvis utbygd. REGULERINGSPLANENS FORMÅL: Planens formål er å tilpasse den gjeldende reguleringen fra 1979 til dagens utfordringer uten å forandre øyas bruk (fritidsbebyggelse, sauebeite, friluftaktiviteter). - Problemstillingen: Den gjeldende planen for Høvringøy ble utarbeidet som strandplan etter Lov om planlegging i strandområder av 10. desember 1971. Planen ble vedtatt den 16. oktober 1979. Planen viser nøyaktige plasseringer for hytter og båtplasser. Disse plasseringene er imidlertid ikke helt i samsvar med terreng, sjødybde, etc.. Planbestemmelsene omfatter landskapsestetiske og hygieniske normer, men er heller vage og ikke dekkende for dagens utvikling. Planen har ikke blitt revidert på 30 år (uten to mindre endringer), men utbyggingspresset har økt betydelig i de siste årene. - Viktige forutsetninger og prinsipper for utarbeidelse av planen: Den nasjonale strandsonepolitikken Atkomst med båt Bare gangtrafikk på øya
REGULERINGSPLANENS VIRKNINGER: Reguleringsplanen legger opp til utbygging av områder som er delvis ubebygd i dag. Men disse områdene har vært regulert til fritidsbebyggelse siden 1979. I forhold til den gjeldende reguleringsplanen og kommuneplanens arealdel blir utbyggingsområdene betydelig redusert, særlig i strandsonen. 1. Naturens mangfold Naturverdiene på Høvringøy er i stor grad knyttet til kystlynheiene og vannene. Store deler av Høvringøy er kystlynghei av middels høy verdi (viktig). Foruten lyngheiene som preger Høvring, er det i nord, i nordøst og sørvest områder preget av tidligere landbruksdrift med gressenger og med skogplanting. Det er i hovedsak i disse områdene at det er foreslått regulert inn fritidsbebyggelse. Det betyr at kystlyngheiene er i stor grad tatt vare på i reguleringsforslaget. Midt på øya ligger Stemvatnet. Dette er et lokalt viktig (verdi C) vann for biologisk mangfold, fordi det er et ferskvann med opprinnelig plante- og dyresamfunn. Stemvatnet er også registrert som et beiteområdet for andefugler. Også vannet med myrområde vest for Stemvatnet er registrert som beiteområdet for andefugler. Ingen av vannene blir direkte berørt av den foreslåtte reguleringsplanen. I sjøen på nordsiden av Høvringøy, sør av Høvringholmen, er det et område som er beiteområdet for andefugler. Dette sjøområdet har fått vekting 1, på en skala fra 1-3. Økt aktivitet i områdene rundt Friluftsområde i sjø i nord på Høvringøy kan gi en viss negativ effekt i form av mer forstyrrelse på beitende andefugl. 2. Landskap Høvringøy ligger i et område som ifølge Skog og landskaps kartlegging av landskapsregioner i Norge, karakteriseres som ytre fjordbygder på Vestlandet. Dette landskapet preges blant annet av nærheten til fjorden og et grovkupert terreng. Øya har flere avrundede topper, mindre dalsøkk og to vann. Det finnes en del trær og buskvegetasjon på de lavere partiene, mens øvrige deler av øya består av lyngheier. Langs kystlinja er det høye skrenter som går bratt ned i sjøen. Skrentene er stedvis avbrutt av lavere strandflater. Det er i hovedsak her småbåtanleggene er plassert. Områdene hvor bygging av ny fritidsbebyggelse fortsatt vil være tillatt, ligger noe høyere og lengre inne på øya. Ved utarbeidelse av planen er det lagt vekt på at hyttene skal tilpasses terrenget. Utbyggingsområdene er derfor lagt til de lavere partiene, mellom øyas topper.
3. Strandsone Dagens reguleringsplan viser strandsonen delvis til fritidbebyggelse. Omtrent 27 tomter i strandsonen er fradelt og mestparten er i dag bebygd. Det nye reguleringsplanforslaget viser kun allerede fradelte tomter i strandsonen som fritidsbebyggelse. Alle øvrige hyttetomter er trukket lenger inn på land. Naust, småbåtanlegg og badeområder trenger umiddelbar nærhet til sjøen. Viste fellesområder er tilgjengelige for allmenheten. På vest-siden er det omtrent 10 tomter som er fradelt nær sjøen. Kysten er der veldig bratt og ikke særlig tilgjengelig. Øvrige deler av strandsonen er regulert til friluftsformål og vil være uberørt. 4. Risikoer ved havstigning Høvrings kystlinje er veldig bratt. Kun naust og sjøhus ligger nær strandlinjen. Øvrig bebyggelse ligger lenger opp i terrenget. Ny hyttebebyggelse kommer å ligge utenfor 100 m-beltet og er ikke berørt. Kaianlegg og badeområder vil sansynligvis oftere være berørt av flom. Men øya brukes bare til fritidsformål og sauebeite, og må ikke være tilgjengelig hver eneste dag. 5. Sikring av jordressurser Det er veldig lite dyrkbar jord på Høvring. Alle disse områder er regulert til friluftsformål. Øya har alltid vært kjent for sine gode beiter. Disse er regulert til friluftsformål og fortsatt i bruk som sauebeite. 6. Kulturminner og kulturmiljø Det er påvist 2 hustufter øst på øya som er fra yngre jernalder og/eller middelalder. Tuftene er automatisk freda kulturminner, jf. Kulturminneloven 3 og 4. I planforslaget er tuftene regulert med hensynssone kulturminne i kombinasjon med friluftsområde. Følgende er innarbeidet i regulerinsgbestemmelsene 17: Det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området. Eventuelle tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndigeheten, jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring. Det er i tillegg innarbeidet i fellesbestemmelsene 29 at: Dersom det kommer frem fornminner i form av gjenstander eller konstruksjoner i forbindelse med gjennomføring av planen må arbeidet straks stanses og kulturminnemyndighetene få melding for nærmere gransking på stedet, jf. Lov om kulturminner 8, 2 ledd.
7. Barn og unges oppvekstvilkår Øya vil kun være i bruk for fritidsaktiviteter. Reguleringsplanen legger opp til felles lekeplass og badeområder, og store deler av øya vil være uberørt eller brukt til sauebeite. Det vil være flere muligheter for lek i naturen. 8. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Den eneste atkomstmulighet til øya er med båt. Reguleringsplanen legger opp til felles småbåtanlegg i nærhet til de enkelte hytteområder. Trafikk på øya skjer kun til fots med unntak av i byggefasen når det kan brukes traktor og gravemaskin for transport av byggematerial. Det finnes ikke noen strømnett på øya. Det kan brukes solceller eller andre desentrale løsninger for hver enkelt hytte. Kommunen er åpen til å vurdere vindkraftanlegg for lokal bruk på øya hvis det kommer et forslag fra privat initiativ. 9. Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett Reguleringsplanen inneholder regulerte turveger. Uteområder er regulert til friluftsomåde og er tilgjengelig for allmenheten. 10. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet I reguleringsbestemmelsene stilles det krav til terrengtilpassning, enkel utforming og tilpassing til natur- og kulturmiljøet. For å bevare det åpne landskapet er inngjerding forbudt. REGULERINGSPLANENS FORHOLD TIL OVERORDNETE PLANER: Planen er i tråd med kommuneplanens arealdel. Områder for utbygging (fritidsbebyggelse) er redusert i forhold til kommuneplanen.
REGULERINGSPLANENS INNHOLD: Planens reguleringsformål er: I. BEBYGGELSE OG ANLEGG a. Område for fritidsbebyggelse b. Område for uteopphold - Lekeplass II. III. IV. GRØNNSTRUKTUR c. Turveg LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT d. Friluftsformål BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG e. Ferdsel f. Friluftsområde i sjø g. Småbåtanlegg i sjø med tilhørende strandsone h. Område for naust i. Badeområde Totalt omfatter reguleringsplanen et areal på omtrent 1 950 da. Det er knyttet planbestemmelser til reguleringsplanen.
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE: I. Naturrisiko a. Skred/ ras/ ustabil grunn/ flom Grunnen er i all hovedsak fjell eller vegetasjonsdekke med variende tykkelse. Terrenget er bratt og det er ikke bekker eller elver i området med stor vannføring. Det er ikke kjent noen fare for skred eller ras. b. Vind/ ekstremnedbør/ skog-/ lyngbrann/ radon Terrenget er ikke særlig utsatt for vind eller ekstremnedbør utover det som er vanlig på vestlandet. Fare for skog- eller lyngbrann anses ikke som særlig høy. Området er ikke kjent for høye radonverdier. II. Virksomhetsrisiko a. Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Det er ikke eksisterende eller planlagt ny virksomhet med fare for brann eller eksplosjon. b. Forurenset grunn Området har ikke blitt benyttet til industriområde tidligere. Faren for at grunnen er forurenset anses som veldig liten. c. Elektromagnetisk stråling Det er ikke noen høyspentlinje i området som kan medføre slik fare. d. Trafikksikkerhet Det finnes ikke biltrafikk på Høvring. III. Beredskapstiltak Det finnes ikke noen brannberedskap på Høvring. Planlagt er det hyttebebyggelse med lav tetthet. Bygninger må utformes i henhold til teknisk forskrift, slik at beboere kan forlate huset raskt for å unngå personskade. Karmøy kommune, teknisk etat, 24.03.2010.