DETALJREGULERING FOR Ørtfjellmoen FORSLAG TIL PLANPROGRAM 10.12.14 www.shaas.no Mo i Rana: Halvor Heyerdahls v. 1 8626 Mo i Rana Tlf 75 12 69 50 Faks 75 12 69 60 Foretaksnr. NO 958 442 483 MVA Trondheim: Kjøpmannsgata 31 7011 Trondheim Tlf 73 89 69 50 E-post: post@shaas.no Leknes: Storgata 26 8370 Leknes Tlf 76 05 49 50 Sentral godkjenning til: 04.03.16
FORORD Rana Gruber as har en av sine hovedaktiviteter beliggende i Ørtfjellet nord for Mo i Rana. Tidligere ble jernmalm, i all hovedsak, tatt ut i form av dagbrudd oppe i fjellet. Dette innebærer at overskuddsmassen deponeres oppe på fjellet. I 2010 startet Rana Gruber as på en ny driftsteknikk, der uttak i stor grad foregår i underjordiske gruver. Underjordisk drift innebærer at overskuddsmasser tas ut av fjellet ved Ørtfjellmoen. I februar 2011 ble reguleringsplan for Ørtfjellmoen vedtatt. Bakgrunnen for denne reguleringsplanen var behov for økt deponiarealet som følge av denne driftsteknikken. Driftsmetoden var i en oppstartsfase og det var ikke sikkert av dette var den metoden som ville bli brukt videre. Dette innebar at områdene avsatt til deponi vil være oppfylt i løpet av 1 2 år. Den nye driftsformen har vist seg å være svært gunstig for Rana Gruber as, slik at dette vil være den foretrukne metoden for uttak av jernmalm i dette området i framtiden. Dette medfører samtidig at arealbehovet for massedeponi må utvides betydelig utover det som ligger inne i gjeldende reguleringsplan. Planforslaget er vurdert i forhold til Forskrift om konsekvensutredning. Tiltaket fanges opp av 3 b og d i forskrift om konsekvensutredning og skal dermed vurderes opp mot kriteriene i 4. Tiltaket berører 4 av kriteriene(a, b, c og d) på en slik måte at planforslaget omfattes av forskriften og skal dermed behandles etter denne. Rana Gruber as legger med dette fram forslag til planprogram. Hensikten med planprogrammet er å orientere om tiltaket og plan- og utredningsprosessen samtidig gi mulighet til medvirkning. Planprogrammet danner grunnlaget for det videre arbeidet med detaljreguleringen. Side 2 av 16 sider
INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 1. INNLEDNING... 4 Formål med planprogrammet... 4 Bakgrunn for planarbeidet... 4 Rana Gruber AS... 5 2. PLAN- OG UTREDNINGSPROSESS... 6 Plantype... 6 Krav om konsekvensutredning... 6 Framdrift, informasjon og medvirkning... 7 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER... 8 4. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE... 9 0-Alternativ... 9 Utvidelse av deponiområdet... 10 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 11 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 14 Deponiområder... 14 Renseanlegg... 14 Overgang E6... 14 7. UTREDNINGSPROGRAM... 15 Metode... 15 Utredningstema... 16 Side 3 av 16 sider
1. INNLEDNING Formål med planprogrammet Rana Gruver AS s gruvedrift ved i Ørtfjellet gir større behov for deponiarealer enn det som er hjemlet i gjeldende reguleringsplan. Rana Gruber ønsker å øke tilgjengelig deponiareal gjennom ny reguleringsplan. I hht plan- og bygningslovens bestemmelser, kap 4. 4-1, skal det som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet viser ett forslag til bruk av arealene, i tillegg til 0-alternativet. Planprogrammet skal ellers oppfylle lovens krav og gjøre rede for: - Formålet med planarbeidet - Planprosess med frister og deltakere - Opplegget for medvirkning og informasjon, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt - Hvilke alternativer som vil bli vurdert - Behov for utredninger, og evt metode for disse Planområdet Mo i Rana Figur 1 Oversiktskart Bakgrunn for planarbeidet Rana Gruber AS har endret driftsmetoden ved uttak av jernmalm. Tidligere ble det drevet dagbrudd oppe i Ørtfjellet. Dette innebar at overskuddsmassene ble lagt i deponier oppe på fjellet. Dagens driftsmetode innebærer at store deler av overskuddsmassene blir transportert ned til Ørtfjellmoen og må deponeres i dette området. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, noe som innebærer at omdisponering av disse arealene til massedeponi krever utarbeiding av ny detaljreguleringsplan. Rana kommune v/plankontoret har konkludert med at forslag til reguleringsplan med tiltak er av en slik karakter, at den omfattes av forskrift om konsekvensutredning. Dette innebærer at planforslaget skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Side 4 av 16 sider
Rana Gruber AS Rana Gruber AS er en av Norges største aktører innen gruvedrift og utvinning av jernmalm, og et av nøkkelselskapene i Nordland. Selskapet eies av Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS), et norsk firma som har spesialisert seg på tunnel- og infrastrukturprosjekter. Produktene som tilbys markedet, er basert på selskapets egne naturlige råstoffer, som blir foredlet, tilpasset og eksportert til kunder over hele verden. Rana Grubers hovedkunder er stålprodusenter og kjemisk industri. Datterselskapet RG Mineral AS leverer ulike spesialprodukter til blant annet allmenn teknisk anvendelse, pigmentering og magnetiske formål. Selskapet har 260 ansatte (november 2014) og har for tiden en årlig produksjon på 3,7 millioner tonn jernmalm, noe som resulterer i 1,5 millioner tonn konsentrat (hematitt og magnetitt) og ulike spesialprodukter. I 2012 hadde selskapet en omsetning på ca 800 millioner kroner. Side 5 av 16 sider
2. PLAN- OG UTREDNINGSPROSESS Plantype Reguleringsplanen skal utformes som en privat detaljreguleringsplan etter plan- og bygningsloven 12-4. Reguleringsplanen vil følge en ordinær planprosess jf. plan- og bygningsloven 12-8, tom 12-12. Krav om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert iht. plan- og bygningslovens kap. 4 Generelle utredningskrav og forskrift om konsekvensutredning 26. juni 2009. Pbl. 4-2, andre ledd:.. for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø- og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse- konsekvensutredning- av planens virkninger for miljøog samfunn. Planprogrammet inneholder et forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen. I forbindelse med den videre planlegging skal følgende tema utredes: - Reindrift - Beiteområder for sau - Avrenning / forurensning av Ranelva - Landskap Nærvirkning Fjernvirkning Silhuett Kjøreopplevelse sett fra E6 - Naturmangfoldloven Hvordan tiltaket kommer til å påvirke naturmangfoldet Hvordan prinsippene i 8 12 er vurdert og vektlagt ved vurderingen Biologisk mangfold Dyr, planter, vegetasjon, naturområder - Friluftsliv Bruk, eventuelle konflikter - Kantsonen mot Ranelva Vegetasjon, erosjon - Trafikk Avkjøring Støy Total transport - Kulturminner - Opprydding - Istandsetting Revegetering Terrengforming - Etterbruk - Ros-analyse Side 6 av 16 sider
Framdrift, informasjon og medvirkning Planprosessen vil følge en ordinær planprosess som angitt i plan- og bygningsloven kapittel 5: Medvirkning i planleggingen. I samsvar med 7 i forskrift om konsekvensutredninger, sendes forslag til planprogram på høring offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av reguleringsplan. Framdrift Faser i planarbeidet Samarbeid og medvirkning Politisk behandling 06.06.14 Oppstartsmøte med Rana kommune Uke 51 (2014) Kunngjøring av planoppstart og Uke 7 (2015) høring og off. ettersyn av planprogram Sendes til: - Regionale myndigheter - Naboer og berørte parter - Evt. Lag for foreninger Annonseres i Rana Blad og på stein hamre arkitektkontors hjemmeside, www.shaas.no Bearbeiding av planprogram (behandling av innkomne merknader) 1. kvartal 2015 Fastsetting av planprogram MPR 2. kvartal 2015 Utarbeiding av planforslag og konsekvensutredning 3. kvartal 2015 1. gangs behandling av planforslag og KU - Innsamling av kunnskap - Bearbeide innkomne merknader ved planoppstart - Drøfting med kommunen og berørte parter MPR (minst 6 uker) Høring og offentlig ettersyn av planforslag inkl. KU Sendes til: - Regionale myndigheter - Berørte parter - Evt. Lag for foreninger 4. kvartal 2015 Bearbeide planforslag (behandling av innkomne merknader) Sluttbehandling av planforslaget Annonseres i Rana blad og på Rana kommunens hjemmeside. MPR 4. kvartal 2015 Kommunestyret Side 7 av 16 sider
3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Lover Plan- og bygningsloven, av 27. juni 2008 Kommunale planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel trådte i kraft 4.10.2004. Hele planområdet ligger i området avsatt til landbruk-, naturog friluftsområde. Utarbeidelse av reguleringsplan er derfor nødvendig før evt igangsettelse av tiltak. Ørtfjellmoen Rana Gruber, planid 6015 Reguleringsplan for Ørtfjellmoen Rana Gruber trådte i kraft 8.2.2011. Planområdet er hovedsakelig regulert til Steinbrudd/massetak. Det er gitt bestemmelser om gjennomføringen av deponering av masser, herunder en oppfyllingsplan. Det er i området også tillatt med bygninger tilknyttet drift av anlegget. Tillat bruksareal skal ikke overstige 600 m 2. Fylkes kommunale planer I fylkesdelplan for Nordland (2013-2015) er det satt mål og strategier for nærings- og kompetanseutvikling. Her fremgår det bl.a. at «næringsutviklingen i Nordland skal være basert på et bredt verdiskapingsperspektiv med sterke næringsklynger, fokus på bærekraftig utnytting av fylkets mangfoldige naturgitte og kulturelle ressurser og satsing på nye sektorer. Det er viktig å videreføre tradisjonell kunnskap, både for å bevare og får å skape nytt. Et bredt og innovativt verdiskapingsperspektiv vil være med på å sørge for at Nordland til det fulle utnytter alle sine ressurser, og med det blir både konkurransedyktig og framtidsrettet.» En uttalt målsetting er at Nordland skal ha et konkurransedyktig, innovativt og bærekraftig arbeids- og næringsliv, og viktige strategier for å nå dette målet er i følge planen å: Stimulere til nyetableringer, omstillinger og vekst i eksisterende bedrifter Ta i bruk Nordlands mangfoldige kultur, kulturmiljø og naturressurser som potensial for verdiskaping Jobbe for å skape en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling med god balanse mellom bruk og vern Foredle mest mulig av råvarene nærmest mulig der ressursene finnes Styrke kunnskapsbasert næringsutvikling innen sektorer hvor Nordland har spesielle fortrinn Legge til rette for effektive og miljøvennlige godstransporter Konsesjonsområdet Planområdet ligger i sin helhet utenfor konsesjonsområdet til Rana Gruber as. Vi ser ingen konflikter med dette og ser heller ikke grunn til å utvide konsesjonsområdet for å innlemme massedeponiet i dette. Planområde Figur 2 Konsesjonsområde Side 8 av 16 sider
4. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE 0-Alternativ 0-alternativet innebærer at deponering av masser utover arealer avsatt i gjeldene reguleringsplan ikke vil finne sted. Dette innebærer at virksomheten til Rana Gruber AS i Ørtfjellet vil bli svært vanskelig å opprettholde. I dag har Rana Gruber tilgjengelige massedeponi nede ved E6 som vil være tilstrekkelig noen få år til. Dette i tråd med gjeldende reguleringsplan, se figur 2. Figur 3 Gjeldene reguleringsplan Figur 4 Flyfoto over gjeldene planområde Side 9 av 16 sider
Utvidelse av deponiområdet Videre drift av Rana Grubers virksomhet i Ørtfjellet er avhengig av en utvidelse av deponiområdene. Driftsmetode som benyttes i denne gruva, og som også er den mest rasjonelle og økonomiske, innebære at eksisterende deponi nede ved E6 utvides. Denne utvidelsen foreslås lagt videre østover mellom E6 og fjellet. Rana Gruber har anslått at det i det totalt vil kunne deponeres ca 2,5 millioner m 3 med masse innenfor planområdet. Dette tilsvarer ca 15 20 års drift. Side 10 av 16 sider
5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Dagens bruk Vest i området ligger arealene som Rana Gruber as i dag benytter som deponi og øvrig areal benyttet i forbindelse med deponiet/gruvedriften. Sør for E6 har Rana Gruber as også arealer som de benytter. Her har de plassert en gasstank. De arealene som i dag ikke allerede benyttes av Rana Gruber as er i stor grad landbruks-, natur- og friluftsområder. Det er to fritidseiendommer innenfor planområdet. Det har vært en dialog med tidligere eiere om innløsning av disse, som resulterte i at Rana Gruber as nå står som eier. Statens vegvesen har avsluttet massetak innenfor planområdet. Dette vises på figur øst i planområdet samt på figur 5. Plangrensen kan justeres noe som følge av innspill i forbindelse med offentlig ettersyn av planprogrammet. Figur 5 Flyfoto med forslag til planavgrensning Eksisterende drift Eksisterende deponiområder ligger innenfor gjeldende reguleringsplan. Landskap Utenfor deponiområdet er det hovedsakelig skogsarealer. Hoveddelen av dette er registrert som produktiv skog. Området ligger i sørhelning med en høydeforskjell på ca 130 meter (100-230 moh.). Rundt Almhaugen gård er det åpent tidligere dyrket mark. Figur 6 Bilde som viser Statens vegvesens massedeponi, skjermdump fra Google Side 11 av 16 sider
Arkitektur Byggeteknikk Planarbeid Prosjektadministrasjon Naturmiljø - Naturmangfoldloven Planforslaget berører to registrerte områder med Naturtyper i Miljødirektoratets Naturbase. Dette er registreringer som ikke ligger inne i noen verneplan. Det sørligste og største området er Ørtfjellmoen. Området er vurdert som svært viktig. Det er registrert som et skogsområde med rike forekomster av ulike sopper. Det store uttaket av skog har redusert områdets viktighet for trelevende sopp. Registreringen er gjort i 1999. Figur 7 Kartutsnitt fra Naturbasen Området nord for Almhaugen, Almlia, er også registrert som svært viktig. Her er det registrert gammel barskog.. Utenfor planområdet og på motsatt side av Ranelva ligger Lian naturreservat. Området ligger innenfor verneplan for Skogvern. Kulturminner/kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø innenfor planområdet. Friluftsliv og nærmiljø Det er ikke kartlagt viktige friluftslivsområder innenfor eller i nærheten av planområdet. I kartbasen foreligger imidlertid ingen registreringer i Rana. Samiske interesser inkl. reindrift Det er registrert at det er sommerbeite i hele planområdet. Det er ingen trekk- eller flytteleier i gjennom området. Side 12 av 16 sider
Transport og trafikk Aktiviteten i gruvens område genererer en del trafikk på de interne vegene. E6 deler planområdet i to. Siktforholdene på stedet er gode. Det er ca 190 meter fri sikt for trafikk som kommer nordfra til dagens avkjørsel til Rana Grubers as området nord for E6. Fra sør er denne avstanden ca 500 meter. Når det gjelder avkjørsel til området mellom E6 og Ranelva er ca 280 meter fri sikt for trafikk som kommer fra sør. For trafikk nordfra er denne avstanden ca 440 meter. Dette er avstander som er en god del lengre enn kravet til frisikt. Grunnforhold/byggegrunn/områdestabilitet Det foreligger grunnundersøkelser for det området som er godkjent som massedeponi. Det settes krav om geoteknisk vurdering før området kan påbegynnes oppfylt. Skred De områdene som ligger lengst inn mot fjellsiden er utsatt for snøskred. Dette framkommer av kartene til NVE. Bekkedalen øst i planområdet innebærer en risiko for jord og flomskredfare. Disse tema skal inngå i utredningen i forbindelse med konsekvensutredningen. Forurensning Utslipp til vann Rana Gruber as har utslippstillatelse for å slippe ut vann fra gruvedriften til Ranelva. Utslipp til luft Gruvedrift medfører støy og evt også utslipp av støv i forbindelse med transport og knusing. Det meste av aktiviteten vil foregå inne i gruvene og i anlegg i dagen. Figur 8 Snøskredfare Risiko og sårbarhetsanalyse Sjekkliste ang risiko og sårbarhetsanalyse vil bli utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen. Figur 9 Jord- og flomskredfare Side 13 av 16 sider
6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Under følger en kort beskrivelser av planforslaget. Deponiområder Eiendommene gnr/bnr 81/4 og 81/5 Almhaugen inngår i utvidet deponiområde. Rana Gruber as har overtatt disse eiendommene. Påstående bygninger vil bli fjernet eller revet. Området sør for E6 har tidligere vært benyttet til deponi (D1). Dette forholdet har aldri vært formalisert gjennom en arealplan, og Rana Gruber as ønsker å få dette gjort. Videre deponering her er ikke aktuelt, og vil ikke være tillatt. I dette området er eksisterende gassanlegg plassert. Renseanlegg Vannet som renner gjennom gruvesystemet renses før det kan videreføres til Ranelva. Dette gjøres i dag inne i eksisterende sedimentasjonsbasseng i fjellet. Det gjøres nå en vurdering om det er behov for ytterligere rensning av dette vannet. Dersom det blir behov for dette vil et nytt renseanlegg lokaliseres på eksisterende deponiområdet nord for E6 innenfor dagens reguleringsplanområde. Overgang E6 Rana Gruber bruker både arealene nord og sør for E6. For å koble sammen disse områdene med en intern vei, vurderes det å etablere en planfri kryssing av E6 (bru). Side 14 av 16 sider
7. UTREDNINGSPROGRAM Metode Metodikken som skal brukes er en noe forenklet og tilpasset metode av Statens vegvesen, håndbok 140. Konsekvensutredning skal så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og oppdatering av denne. Innhenting av ny kunnskap skal begrenses til de spørsmål som er relevante i forhold til behandlingen av denne planen. I denne metoden er det tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre som en funksjon av verdi og omfang Som det framkommer over er denne metoden utviklet av Statens vegvesen. Metoden er best egnet når det er ulike alternativer som skal veies opp mot hverandre og opp mot dagens situasjon (0-alternativet). Dersom det er vedtatt at det skal bygges en ny veg summeres positive og negative konsekvenser av de ulike alternativene. Det vil da bli ulike konsekvenser ved de ulke alternativene. Det naturlige valget blir da det alternativet som kommer best ut av denne oppsummeringen Ved utvidelse av deponiet er det bare ett alternativ som skal utredes. Dette skal så vurderes opp mot 0 alternativ. I dette tilfellet forholder vi oss kun til ikkeprissatte konsekvenser. Figur 10 Konsekvensutredningsvifta Konsekvenser for hvert enkelt utredningstema skal vurderes opp mot 0-alternativet. Som innebærer ingen utvidelse av deponiet i ved Ørtfjellmoen. Tiltakets forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, RPR og kommunale planer) skal også beskrives. Hvert av de ulike temaene skal plottes inn i KU-vifta. Det vil bli gitt en begrunnelse for hvert temas plassering i denne. Side 15 av 16 sider
Utredningstema - Reindrift - Beiteområder for sau - Avrenning / forurensning av Ranelva - Landskap Nærvirkning Fjernvirkning Silhuett Kjøreopplevelse sett fra E6 - Naturmangfoldloven Hvordan tiltaket kommer til å påvirke naturmangfoldet Hvordan prinsippene i 8 12 er vurdert og vektlagt ved vurderingen Biologisk mangfold Dyr, planter, vegetasjon, naturområder - Friluftsliv Bruk, eventuelle konflikter - Kantsonen mot Ranelva Vegetasjon, erosjon - Trafikk Avkjøring Støy Total transport - Kulturminner - Opprydding - Istandsetting Revegetering Terrengforming - Etterbruk - Ros-analyse Side 16 av 16 sider