Eiendomsgrenser i sjø og vassdrag Carl-Fredrik Hilland, Kartverket 2016
Innhold Lover og praksis Mellomgrenser (nabogrense) Grenser i vassdrag Fritt midtstykke i innsjøer Grenser i sjøen (salt sjø) Yttergrense i sjøen (salt sjø) Grenser i overgangen mellom vassdrag og sjø Retten til øyer, holmer og skjær Strandretten Grenser i vassdrag og sjø slik de fremkommer i matrikkelen Matrikkelloven (ml) og matrikkelforskriften (mf) føringer Eksempler
Lover og praksis - vassdrag Lov om vassdragene (vassdragsloven vdrl.) 15.03.1940 Deklaratorisk (Kan avtale seg bort fra) Regulerer forhold vedrørende vassdrag og eiendomsgrenser. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven vrl.) 01.01.2001 Formålet med loven er å: «sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.» NOU 1988:16, side 23-36 beskriver gjeldende rett på området
Lover og praksis - sjøen (salt sjø) Rettspraksis for mellomgrenser (nabogrenser) i salt sjø Vassdragsloven benyttes så langt den passer ut i sjø (MHV) Rettspraksis for yttergrenser i salt sjø Topp marbakke Så langt en hest kan vasse - 2 m dyp ved MLV
Mellomgrenser (nabogrense) Mellomgrenser kan forklares som grenser mellom matrikkelenheter (med nabo) og deles inn i følgende tre hovedgrupper: Grenser på land Grenser i vassdrag Grenser i sjøen (salt sjø) Vi skal se nærmere på er de to sistnevnte gruppene; grenser i sjø og vassdrag slik de fremkommer i matrikkelen. I vassdrag har vi lovbestemte, deklaratoriske regler. I salt sjø har vi rettspraksis.
Grenser i vassdrag (1) -Vannressursloven I vassdrag er elvebunnen og elvebreddene underlagt privat eiendomsrett. Tilsvarende gjelder for innsjøer, med unntak av de tilfeller hvor innsjøen har fritt midtstykke. Om retten til å utnytte vannet er å regne som en eiendomseller bruksrett har vært omdiskutert (feks. vannkraftutbygging) Vassdrag tilhører hjemmelshaveren til grunnen de dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold, jf. vrl 13.
Grenser i vassdrag (2) - Vannressursloven Det foreligger imidlertid en rekke innskrenkninger i eierens adgang til å råde over vassdraget. Tiltak i vassdraget må utføres så det voldes minst mulig skade og ulempe jf. vrl. 5. Flere tiltak krever offentlig tillatelse (konsesjon) jf. vrl. 8. f.eks. uttak av mer vann enn det som trengs til husholdning og husdyr på eiendommen, jf. vrl. 15.
Grenser i vassdrag (3) -Vannressursloven Forbud mot endring av vannets løp vrl. 7. Krav om minstevannføring vrl. 10. Påbud om bevaring av kantvegetasjon vrl. 11. Allmennhetens interesser er også sikret ved regler om bading og ferdsel vrl. 16. Vannressursloven har regler om grunnvann; det tilkommer overflateeieren, men ved mer omfattende vannuttak kreves det konsesjon (vrl. kap. 8).
Grenser i vassdrag - Vassdragsloven 2 -når elv eller bekk danner skillet (1) Hovedregelen etter vassdragsloven er at grensen mellom to eiendommer følger djupålen i vassdraget, dvs. den dypeste rennen i vassdraget. (deklaratorisk). Djupålsregelen innført i 1887, da uten tilbakevirkende kraft. Eksempel: Rt. 1906 s. 97. ved Frognerelvens utløp i Frognerkilen fulgte grensen djupålen i alle fall i tidevannsområdet. For grenser fastsatt før 1887 var det midt elv som var regelen (NOU 1988:16, side 23)
Grenser i vassdrag - Vassdragsloven 2 -når elv eller bekk danner skillet (2) Høyesterett: man må ha klare holdepunkter dersom det skal fastslås annen grense enn djupålen, typisk elvebredden. Rt. 1988 s. 1345 fastslår at midtlinjen ansees avgjørende når det ikke fremstår noen klar djupål. Eksempel på at grensen følger elvebredden finnes i Rt. 1911 s. 1929 Hvor langt gjelder vassdragslovens regler og når overtar reglene om grenser i sjø? Hva med grenseforløpet elveutløpet? Endring av djupålen ettersom tiden går?
Grenser i vassdrag - Vassdragsloven 3 -på hver sin side av innsjø Ligger eiendommene på hver sin side av en innsjø (som ikke har fritt midtstykke), går grensen dersom ikke annet følger av særlig rettsgrunnlag slik at: «hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av». Prinsippet er en forlengelse av djupålsregelen.
Grenser i vassdrag - Vassdragsloven 4 -på samme side For eiendommer som ligger på samme side av et vassdrag, grensen skal trekkes slik at: hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vasstand ligger nærmest».
Grenser i vassdrag - Vassdragsloven 5 «1.Enhver har rett til å kreve sin eiendoms grenser i vassdrag fastslått med bindende virkning og oppmerket. Forsåvidt angår grunn som ikke er undergitt eiendomsrett, kan kravet rettes mot eller reises av vedkommende departement. Departementet gir nærmere bestemmelser om kartfesting og merking, jf. lov om eigedomsregistrering.» «2.Mellom eiendommer som ligger på hver sin side av elv, bekk eller innsjø, fastsettes grensen ved skjønn.»
Grenser i vassdrag - Vassdragsloven 6 Forandring av vannets løp endrer ikke eiendomsgrensene. Vassdraget tilfaller eierne av den grunn som vannet har tatt sitt nye løp over, ny djupål kommer ikke i betraktning
Fritt midtstykke i innsjøer (1) Rettspraksis har kommet til at del større innsjøer har et fritt midtstykke som ikke er underlagt privat eiendomsrett. Det er også forutsatt i vrl. 5 og vregl. 3 nr. 2 c og 13, at slike frie midtstykker kan forekomme. I forhold til frie midtstykker oppstår det forskjellige rettsspørsmål: om det foreligger noe fritt midtstykke, hvilke grenser det i tilfelle er for midtstykket, og hvilke regler som gjelder for midtstykket.
Fritt midtstykke i innsjøer (2) Spørsmålet om å gi lovregler om slike midtstykker ble drøftet under forberedelsen av både vassdragsloven av 1887 og 1940. Vassdragslovkommisjonen av 1909 foreslo regulering, men var delt i spørsmålet om hvordan det skulle gjennomføres. Den ene fraksjonen foreslo at innsjøer over 10 km 2 som hovedregel skulle ha fritt midtstykke. Grensen mellom privat grunn og midtstykket skulle gå ved 20 meters dyp, men minst 100 meter fra land. Den andre fraksjonen gikk inn for at alle innsjøer skulle ha et midtstykke regnet fra 10 meters dybde, men minst 100 og høyst 200 meter fra land. Ingen av forslagene ble fulgt opp av Justisdepartementet, som mente at de kunne utløse erstatningskrav fra grunneiere som hevdet å ha eiendomsrett utover det som lovforslaget ga dem.
Fritt midtstykke i innsjøer (3) Sivillovbokutvalget foreslo i NOU 1988:16 at spørsmålene om fritt midtstykke skulle reguleres i en ny lov om eiendomsgrenser. (dette ble ikke gjort). Det ble også foreslått nærmere regler om utnyttingen av midtstykket, basert på den forståelse at midtstykket bør betraktes som statsallmenning, og med lovfestede rettigheter for strandeierne. Hovedprinsippene om rådigheten over midtstykket ble inntatt i vannressursloven.
Grenser i sjøen (salt sjø) (1) Hovedregelen er at sjøgrunn skal tilligge den nærliggende matrikkelenheten. Dersom dette ikke er tilfellet, skal det fremgå av dokumentasjonen som ligger til grunn for forretningen. Eksempel på slik dokumentasjon kan være: avtale eller andre dokumenter som gjelder den aktuelle grensen men også hevd, alders tids bruk og sedvane kan ha betydning.
Grenser i sjøen (salt sjø) (2) Hovedprinsippet vil de fleste steder at grenseforløpet på land forlenges utover i salt sjø. Dette prinsippet skal på generelt grunnlag likevel ikke alltid legges til grunn. Grenser mellom matrikkelenheter som går ned til og utover i sjøen, skal trekkes etter tilsvarende regler som i vassdrag, men med middels høy vasstand som er utgangspunktet, jf. Rt. 1878 s. 782 og Rt. 1926 s. 760.
Yttergrense i sjøen (salt sjø) (1) Høyesterett har avsagt to dommer som på hver sin måte omhandler den private eiendomsrettens grenser i 2011 1.HR-2011-814-A tar for seg spørsmålet om strandeiendommers fysiske grense mot sjø ved brådyp. 2.HR-2011-1071-A vurderer hvorvidt eiendomsretten omfatter rett til utnyttelse av vindkraften over den aktuelle eiendommen.
Yttergrense i sjøen (salt sjø) (2) -HR-2011-814-A brådyp. Jordskifteretten 2009: Eiendomsgrensen mellom gnr. 107 bnr. 1 og 108 bnr. 1 i Spellsundet går midt i sundet. Lagmannsretten 2010: EIendommene gnr. 107 bnr. 1 og gnr. 108 bnr. 1 i Kristiansund har eiendomsgrense mot sjøen ved to meters dyp målt ved middels lav vannstand. Høyesterett forkastet anken. Foreligger ingen rettspraksis på området. Strandretten gir rettigheter uavhengig av eierskap til sjøbunnen. (adkomst, brygge, båtplass, utfylling) Eiendomsrett utover det som følger av reglene om marbakke og to meters dyp, vil kunne følge av særskilte rettsgrunnlag for den enkelte eiendom, som alders tids bruk eller lokal sedvanerett.
Yttergrense i sjøen (salt sjø) (3) I NOU 1988:16 er følgende fastslått: Areal som blir oversvømt av sjø to ganger i døgnet er å regne som sjø. Areal som blir bare blir oversvømt vår og høst blir å regne som land. For grenser i salt sjø vil utgangspunktet være strandprofilen ved vanlig høy vannstand. Dette er et uttrykk for middelverdien for samtlige maksimum og minimumsregistreringer.
Strandretten gir rettigheter uavhengig av eierskap til sjøbunnen. (adkomst, brygge, båtplass, utfylling osv.) Eiendomsrett vil kunne følge av særskilte rettsgrunnlag for den enkelte eiendom, som alders tids bruk eller lokal sedvanerett. UNNTAK FRA PKT 1 Jordskifteretten (eller andre) rår ikke over statens grunn
Grenser i overgangen mellom vassdrag og sjø Ulike regler for fastsetting av grenser i vassdrag og grenser i salt sjø. Kan skape utfordringer i overgang mellom vassdrag og sjø. Eksempel: Elv eller bekk utgjør en grense mellom to matrikkelenheter, og denne elva eller bekken renner videre ut i salt sjø. Skal grenser trekkes etter djupålen, jf vassdragsloven 2, eller skal prinsipp for seg grenser mellom eiendommer på samme strandlinje benyttes? (Vurderinger)
Retten til øyer, holmer og skjær (1) Hovedregelen er at retten til holmer og skjær følger reglene om grenser mellom matrikkelenheter. Dersom en holme eller et skjær ligger på grunn som er innenfor privat eiendomsrett, og det er klart hvem som eier grunnen, er saken klar. NOU 1988:16: holme eller et skjær skal ligge til den landsida dei er mest framhald av, eller til næraste land. Altså at i de tilfellene man kan bevise at holmen er en fortsettelse av den ene landsiden, gitt bunnprofilen, vil holmen ligge til denne matrikkelenheten. Hvis det ikke er slik, skal holmen ligge til den eiendommen på land som er nærmest.
Retten til øyer, holmer og skjær (2) Uhensiktsmessig å la mindre holmer og skjær være delt mellom eiendommene. For større holmer vil det som regel være fastsatt hvem som er eier (eget matrikkelnummer) Kan også være delt mellom flere eiere.
Strandretten (1) Strandretten er en eksklusiv rett over sjøressurser og over utnyttelsesmåtene man som strandeier, eller fester, har til sjøgrunnen. Dette er ressurser og utnyttelsesmåter som ikke direkte følger eiendomsretten. Til tross for at man har fastsatt både mellomgrenser og yttergrense for en eiendom, har strandeieren råderett utenfor disse grensene. Rettspraksis og juridisk teori har kommet fram til at man kan definere strandretten som den fordelen det er å ha grense ned til havet, og er et samlebegrep for alle strandeieres rettigheter i sjøen.
Strandretten (2) Elementer som regnes for å være en del av strandretten: retten til å komme til og fra eiendom med båt, rett til tang og tare, sand og grus, rett til oppfylling og utbygging, enerett til fiske av laks, fiske av sjøørret med bestemte redskaper. Disse særrettene som strandeieren har, kommer inn under samlebegrepet strandrett.
Grenser i vassdrag og sjø slik de fremkommer i matrikkelen (1) Grenser i matrikkelen har ikke rettslig troverdighet i forhold til sitt forløp. Grensene i matrikkelen har ulik opprinnelse: Mange grenser har sitt utgangspunkt i ØK, digitalisert til DEK og videre konvertert inn i matrikkelen. Kart- og oppmålingsforretninger, jordskiftesaker og andre rettsavgjørelser. Varierende kvalitet, og flere mulige feilkilder
Eiendomsregistrering historisk utvikling (1) 1965-70-tallet: Økonomisk kartverk (ØK) Det første landsdekkende eiendomskartverket over produktive arealer i Norge (utenfor tettbygd strøk). En revolusjon! Grenser/grensemerker ble påvist av grunneierne for Kartverkets personell som registrerte dette på flybilder for senere kartkonstruksjon. MERK: Ingen krav til dokumentasjon av grensene! Det eierne var enige om, ble registrert. Ved uenighet ble registrert tvist. Dessuten var det frivillig! Eiendommer kan mangle... Grenser mellom eiendommer med samme eier skulle ikke registreres (= teig med flere matrikkelenheter ). Dette analoge kartverket ble på et tidspunkt skannet og videreføres nå som datasett N5 Raster, generert ut fra Felles kartdatabase (FKB). Skannet utgave av ØK og N5 Raster er bl.a. tilgjengelig i matrikkelkartet. ØK var dermed ikke feilfritt.
Eiendomsregistrering historisk utvikling (2) 1980: Delingsloven (forløperen til matrikkelloven). Ga hjemmelen til: GAB (Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret) Etablert ut fra grunnboka (alle tinglyste eiendommer) og folkeregisteret (adresser). Alle nye eiendommer, adresser og bygg ble ført i GAB etter opplysninger fra kommunene. 1993: Mabygg-prosjektet. Massivregistrering av alle eksisterende bygg med få data + koordinater, etter opplysninger fra kommunene. GAB var da komplett men ikke feilfritt. 1980-tallet: Etablering av DEK (digitalt eiendomskartverk) Grenser fra ØK ble digitalisert Ble vedlikeholdt med bakgrunn i oppmålingsforretninger i kommunene (med hjemmel i delingsloven) Med utgangspunkt i ØK ble heller ikke DEK feilfritt.
Eiendomsregistrering historisk utvikling (3)
Grenser i vassdrag og sjø slik de fremkommer i matrikkelen (2) Upresise formuleringer som: Grensen fortsetter i samme retning så langt privat eiendomsrett går, eller så lang ut en hest kan vasse forekommer også i dokumentasjon som ligger til grunn for grenseforløp. For den praktiske bruk mellom partene, har dette stort sett vært tilstrekkelig angivelse av grenseforløpet. Digital kartproduksjon (DEK, matrikkelen) har skapt behovet for lukkede polygoner. Alle matrikkelenheter må være lukket, ikke løse ender I utgangspunktet en teknisk, men også en juridisk utfordring å få klarlagt grensene i alle retninger.
Grenser i vassdrag og sjø slik de fremkommer i matrikkelen (3) Kravet til lukkede polygoner har ført til at hjelpelinjer preger matrikkelkartet. Hjelpelinjer (Fiktive grenser) er registrerte mangler - ikke eiendomsgrenser. Benyttet der: det mangler eiendomsgrenser grenser til veg-eiendommer ikke er registrert i matrikkelen grenser i eller mot vann og vassdrag ikke er registrert i matrikkelen det er registret punktfester delt en stor eller lang teig i flere teiger (praktisk løsning)
Grenser i vassdrag og sjø slik de fremkommer i matrikkelen (4) Merknaden til matrikkelforskriften 3: Matrikkelen angir i utgangspunktet areal ut fra beregninger basert på koordinater i matrikkelkartet, eventuelt et oppgitt areal som kan stamme fra ulike kilder. Er ingen opplysninger tilgjengelig, oppgis ikke noe areal. Statens kartverk vil utarbeide rutiner for hvordan sjø- og vannareal skal beregnes.
Grenser i vassdrag og sjø slik de fremkommer i matrikkelen (5) «Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.» punkt 4 har presiseringer om hjelpelinjer og hjelpepunkt. Part som har innvendinger mot føringen av en hjelpelinje, må benytte de mulighetene som finnes for å få ført opplysninger om det faktiske grenseforløpet. Primært ved rekvisisjon av oppmålingsforretning etter reglene om klargjøring av eksisterendegrense, jf. ml 17, eventuelt ved at saken tas for retten. I noen tilfeller kan man ta inn en referanse til avtale om eksisterende grense, jf. matrikkellova 19. Ubestemt grense som feilaktig er oppført som faktisk grense, kan endres til hjelpelinje etter bestemmelsene i ml. 26. Partene skal alltid underrettes om føring av hjelpelinjer og hjelpepunkt, jf. 10.
Hvor langt ut går eiendomsretten?
Matrikkelloven (ml) og matrikkelforskriften (mf) - føringer (1) Formålsparagrafen til matrikkelloven (ml 1): Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Matrikkelen og matrikkelloven skal være konfliktforebyggende Matrikkelloven og matrikkelen skiller ikke mellom landareal og vannareal Totalarealet til eiendommen beregnes, uavhengig av om det er landareal eller vannareal.
Matrikkelloven (ml) og matrikkelforskriften (mf) - føringer (2) ml 4: Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom videre står Matrikkelen skal vise grensene for matrikkelenheten. Ml 33: Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk.
Matrikkelloven (ml) og matrikkelforskriften (mf) - føringer (3) ml 34: Merking og måling av grenser: I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Merknad fra Ot.prp. 70 Reglar om merking, og om når merking kan utelatast, for eksempel ved yttergrenser mot sjø, må elles regulerast nærare i forskrift. Andre føresegner i lova om gjennomføring av oppmålingsforretning, under dette om varsling av partar, protokoll etc., gjeld sjølv om grensene ikkje skal merkjast og målast. mf 41, annet ledd:..der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives.
Omtvistet eller usikker grense (1) Dersom det under oppmålingsforretningen oppsto tvil eller tvist om en eksisterende grense skal dette markeres i protokollen, jf. ml 33 andre ledd og mf 39. Landmåleren kan utsette den delen av forretningen som gjelder den omtvistede eller usikre grensen i fire uker. Dette gir partene mulighet til å komme til enighet eller bringe klarhet i usikker grense. Landmåleren kan sette annen frist etter avtale med rekvirenten. Slik utsettelse skal fremgå av dokumentasjonen fra landmåleren.
Omtvistet eller usikker grense (2) Dersom man ikke kom til enighet eller fikk avklart usikker grense i oppmålingsforretningen, skal landmåler ha protokollført alle parters påstander og eventuelt målt inn disse. Slike grenser kan føres i matrikkelen, men de må da kodes som omtvistet/usikker grense/teig. Begge parters påstander om grenseforløp skal matrikkelføres. Dette gjelder selv om den ene partens påstand framstår som urimelig eller åpenbart uriktig.
Eksempel på omtvistet eller usikker grense (1)
Oppmålingsforretning - grenser ut i sjø og vassdrag (1) Kommunens delingstillatelse vil være styrende Ikke utover avgivers rett. Nabogrense: Naboer varslet Yttergrense: Hvem ivaretar allmennhetens interesser? Hjelpelinjer erstattes med grenser Punkt fastsatt etter beregning ut fra et grunnlag («fastsatt punkt») Avklare eksisterende grense (hvis aktuelt) Dokumentasjon, enighet, deklaratorisk lovverk Registrere nye grenser i tråd med Plan, delingstillatelse (pbl), partenes påstander og framlagte dokument Parter: Alle tilgrensende matrikkelenheter (også i vann)
Oppmålingsforretning - grenser ut i sjø og vassdrag (2) Det kreves tillatelse etter pbl 20-1 første ledd bokstav m, jf. ml 10 første ledd ved: Opprettelse av ny matrikkelenhet: ny grunneiendom, ny festegrunn, (nytt jordsameie) og ny anleggseiendom Arealoverføring Slik tillatelse gjelder i tre år, jf. pbl 21-9 siste ledd
Prosesslinjen i pbl-saker Prosesslinje del 1 frem til og med tillatelse etter pbl: pbl pbl kap. 20 pbl kap. 21 Rettslig bindende plan Søknad Tillatelse Prosesslinje del 2 fra og med rekvisisjon/krav om matrikkelføring: ml 8 og 35 og mf 23 ml 33 og 34 ml 22 og mf 27 ml 24 og mf 8 ml 24 og mf 9 Rekvisisjon av oppmålingsforretning Oppmålingsforretning Kontroll før matrikkelføring Matrikkelføring Melding til tinglysing Tilbakemelding fra tinglysing Unntak Underretting: utstedelse av matrikkelbrev Arkivering Ev. klage
Oppmålingsforretning - grenser ut i sjø og vassdrag (3) -merknaden til mf. 42 Matrikkellova 10 fjerde ledd bokstav a gjelder der det er tvist om noen av de eksisterende grensene. Hovedregelen er at tvist om eksisterende grenser ikke er til hinder for å opprette ny enhet også om tvisten medfører at ny grense ikke kan merkes i det punktet der den nye grensa møter den omstridte grensa, men må merkes med retningsvisere eller liknende. Enheten kan ikke opprettes dersom tvisten medfører: - tvil om forståelsen av kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav m, jf. matrikkellova 10 første ledd - tvil om hvilken matrikkelenhet den nye enheten skilles fra, jf. matrikkellova 10 andre ledd - eller annen tvil om vilkårene etter matrikkellova er oppfylt, jf. matrikkellova 22 første ledd - eller dersom tvisten på annen måte er til hinder for formålet med utnyttingen av den nye enheten, jf. matrikkellova 10 fjerde ledd bokstav c»)
Andre føresegner i lova om gjennomføring av oppmålingsforretning, under dette om varsling av partar, protokoll etc., gjeld sjølv om grensene ikkje skal merkjast og målast.
YTTERGRENSE Hvordan fastsette? Hvem kalles inn? Havnefogd (S) Kystverkets distr. kontor (S Havnestyret (K) Kommunestyret (K)
Tanker rundt en oppmålingsforretning
Forbedret gjengivelse i kartet av objekter som er uendret i marka. Utskifting endrer koordinater og areal. Bekk=grense, vannkant=hjelpelinje
Referanse til avtale om eksisterende grense jf. ml 19 og mf 44 (1) Lovutvalget ville stimulere til å friske opp eksisterende grenselinjer og grensemerker Partene kan selv gå opp eksisterende grenser, og om nødvendig sette ned nye grensemerker og sette opp avtale som beskriver grensa Referansen til avtalen blir registrert i matrikkelen Grenseforløpet kan registreres i matrikkelen på vilkår En rask og rimelig måte å løse opp i f.eks. utfordringer knyttet til kommabruk/ teig med flere matrikkelenheter.
Referanse til avtale om eksisterende grense jf. ml 19 og mf 44 (2) I matrikkelloven heter det at kommunen kan ta inn i matrikkelen referanse til avtale om eksisterende grense, når grensen ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning etter tidligere lovgivning. Behov for noen begrepsavklaringer: Departementet har bevisst benyttet begrepet referanse. Dette for å gjøre det klart at matrikkelen ikke gir en slik avtale en mer offisiell status enn den ellers har på rent privatrettslig grunnlag Det å inngå avtale knyttet til eksisterende grense har alltid vært en del av den alminnelige private avtalefriheten Men denne kan nå få referanse i det offentlige registeret
Referanse til avtale om eksisterende grense jf. ml 19 og mf 44 (3) Med tilsvarende forretning menes forretning der grensene er tilsvarende nøyaktig målt og kartfesta som etter kravene i matrikkelloven. Kartforretning etter delingsloven. Forretning i tettsteder etter tidligere bygningslover og i områder der det var vedtektsfestet oppmålingsforretning, jf. kap. VIII i bygningsloven av 18. juni 1965. Sak for jordskifteretten der grensene er nøyaktig kartfestet Skylddelingsforretning etter skylddelingsloven av 1909 og tilsvarende tidligere lover og eldre saker fra jordskifteretten blir ikke regnet som tilsvarende forretning. Grenser som er markert som omstridde gjennom oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, skal i forhold til denne bestemmelsen regnes som klarlagt grense.
Vilkår for retting (1) Retting av opplysninger i matrikkelen er hjemlet i ml 26 og mf 10. Kommunen kan rette av eget initiativ jf. ml 26 første ledd, men dette er begrenset til retting av opplysninger som ikke krever oppmålingsforretning: Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar.
Vilkår for retting (2) Parter kan kreve retting jf. ml 26 tredje ledd: Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane.
Vilkår for retting (3) Parten(e) må dokumentere at opplysningene i matrikkelen ikke er riktig. Egne vilkår for å rette informasjon om eiendomsgrenser: Retting av grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning kan ikke rettes etter ml 26. Slike opplysninger kan kun rettes ved ny oppmålingsforretning eller rettskraftige avgjørelse fra domstolene.
Vilkår for retting (4) ml 26 fjerde ledd: Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Retting er i all hovedsak enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette medfører at det både skal underrettes før og etter matrikkelføring om vedtaket. Kommunen og de berørte parter kan ha ulik oppfatning om hva som er rett. Det er viktig at opplysninger i matrikkelen ikke rettes uten at berørte parter blir informert.
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (1) «Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.» punkt 5, erstatter prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet (MD) 22.06.2012 punkt 4 om forhold rundt retting av eiendomsgrenser. Rundskriv H-18/15 omtaler klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser: Klargjøring av eksisterende grense, jf. ml 17 og mf 36. Føring av referanse til avtale om eksisterende grense jf. ml 19 og mf 44. Part krever retting av matrikkelen jf. ml 26 tredje ledd. Lokal matrikkelmyndighet retter på eget initiativ jf. ml 26 første ledd.
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (2) Referanse til avtale om eksisterende grense er presisert på følgende måte i Rundskriv H-18/15: Dersom vedkommende grense ikke er klarlagt i tidligere oppmålingsforretning, eller tilsvarende forretning etter annen eller tidligere lovgivning, kan opplysninger om grensen alternativt legges inn etter reglene om referanse til privat avtale om eksisterende grense, jf. matrikkellova 19. Alle berørte hjemmelshavere må stå bak begjæringen. Kommunen avgjør om den vil legge grensebeskrivelsen inn i matrikkelen. Det må godtgjøres at avtalen ikke innebærer en faktisk endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring eller grensejustering.
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (3) Part krever retting av matrikkelen jf. ml 26 tredje ledd. Partene må dokumentere at det foreligger enighet, jf. Rundskriv H-18/15 fra KMD: Retting kan kreves av en av partene, men det må dokumenteres at det foreligger enighet mellom alle berørte registrerte eiere og festere om rettingen. Rettingen kan ikke medføre endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring og grensejustering.
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (4) Matrikkelmyndigheten retter på eget initiativ jf. ml 26 første ledd. Registrert eier og fester skal underrettes om rettingen jf. mf 10 Kommunen bør som regel sende forhåndsvarsel eller på annen måte sørge for partenes tilslutning i forkant. Forhåndsvarsel er ikke nødvendig dersom føringen gjelder rent tekniske forhold. Kommunen skal forhåndsvarsle eller be om partenes tilslutning før endelig vedtak fattes.
Klarlegging av eksisterende grense jf. ml 17 og mf 36 Det kan være aktuelt ved: Behov for klarlegging av gamle grenser som ikke tidligere er fastsatt i oppmålingsforretning Kommabruk/ teig med flere matrikkelenheter Utstikking av grensemerker som har blitt borte
A AREAL I MATRIKKELEN (2) Vann inntil og inni behandles ulikt B
D B A Teig med flere matrikkele nheter A, B, C, D C B
Teigdeler i vannkant eller Overlayanalyse for å skille land/vann
Areal
Land Sjøgrunn Eierløs sjøgrunn 1/1 Utfylling, godkjent tiltak A B 1/2 C D E 1/3 F G Strandlinje Yttergrense
Utfylling / Utbygging 1 meter utenfor fylling fot SJØ Marbakke 1 2 3 4 LAND 9. Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn kan krevjast Reguleringsplan av: 6 d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, 5 fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn, Se også PBL 20-1 m og 21-2, sjette ledd (hvem kan søke)
Eksempel fra sandvika (1)
Eksempel fra Sandvika (2)
Takk for meg!