Utsmykkingssted: Gullaug skole



Like dokumenter
Årstall: granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr ,-

Utsmykkingsted: Hegg skole

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Konkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) Jeg kan tegne et bilde fra sommerferien min

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2017/2018. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2015/2016. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Kunst & håndverk 1.trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage.

Årsplan Kunst & Håndverk 2016/2017

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i kunst og håndverk - 2. klasse

Årsplan Kunst & Håndverk 2018/2019

Fag Kunst og håndverk Trinn /16

Utsmykkingssted: Lierbyen ungdomsskole

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

ÅRSPLAN I K&H FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Årsplan i Kunst og Håndverk for 1. trinn

Omvisning og verksted for barnehager

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Årsplan Kunst og håndverk 1.trinn 2017/2018

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn

samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur

MATEMATIKK I LEK OG KUNST. Abra Cadabra barnehage

Skutvik skole. Kunstuka til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 8. TRINN

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Kunst & håndverk 1.trinn

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk TRINN

HELÅRSPLAN I K&H HØSTEN 2019

ÅRSPLAN Laudal skole

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

To metoder for å tegne en løk

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

2 Geometri som skapende virksomhet

Årsplan Kunst og håndverk 1.trinn 2016/2017

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand

Lokal læreplan kunst og håndverk på 1.trinn

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Fag Kunst og håndverk Trinn /16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14

Periodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet

Lisa besøker pappa i fengsel

Årsplan i kunst og håndverk for 3. trinn

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Kreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» Mars

Sommeren på kunstskolen 2016

LOKAL LÆREPLAN- KUNST OG HÅNDVERK PÅ 3. TRINN. Lærebok: Ingen. Læringsstrategi. friformkart MÅL FOR OPPLÆRINGEN ER AT ELEVEN SKAL KUNNE:

Selvportretter og drømmer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Periodeevaluering 2014

Utforsk mønster og former Barnehagens siste år 60 minutter

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: Anett Alfsen ANNET: 3 grupper à 13 elever SKOLEÅR: 2016/2017 TEMA / EMNE

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017

Å utforske form - forkortet og bearbeidet versjon av kapittel 7 i boka Matematikkens kjerne.

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades

Transkript:

Utsmykkingssted: Gullaug skole Kunstner: Brit Dyrnes Årstall: 2002 Navn på utsmykkingen: Elvetrappen Avsatte midler: Kr. 200.000, - Samarbeidende landskapsarkitekt: Christine Gjermo Innhold: Om kunstneren Om utsmykkingen Ideer til egenaktivitet / L97

Kunstneren Navn: Brit Dyrnes Født: 16.04.1955 Adresse: Atelier Ilsvika, Ilsvikveien 22f, 7018 Trondheim (jobb) Dronningens gate 33, 7012 Trondheim (privat) Tlf. 73 52 71 47 / 73 53 43 50 / 90 82 87 90 e-post: britdyrnes@hotmail.com Mulighet for kontakt/besøk av kunstneren på skolen: Brit Dyrnes bor i Trondheim, men har arbeidsfelt i hele landet. Om en ønsker besøk av henne på skolen, bør en ta kontakt og høre om hun har oppdrag på Østlandet i aktuell periode. Ellers kan jo elever forberede spørsmål og ta kontakt per e-post eller telefon. Utdannelse: Kunstskolen i Trondheim (1972) Kunstakademiet i Trondheim (1974-76) Praksis i keramikkverksted (1976-77) Kunstakademiet i Trondheim (1977-78) Staatliche Akademie der Bildenden Kunste, Stuttgart Arbeidsfelt: Brit Dyrnes har fra hun ble ferdigutdannet deltatt på en rekke utstillinger og i mange spennende prosjekter. Hun har hele tiden arbeidet i keramisk materiale og har etter hvert spesialisert seg i utendørs utsmykkinger som både kan glede øyet og brukes. I den forbindelse har hun engasjert seg spesielt i utforming av utemiljøer for barn og unge. Hun har til sammen utført hele 16 utsmykkingsoppdrag i tiden 1985 2002 og flere av dem er utendørs på skoler. Hun samarbeider alltid nært med landskapsarkitekt og murer på sine utsmykkinger utendørs. Fra Bokemoa skole

Om utsmykkingen På Gullaug skole ble det på slutten av 1990 tallet dårlig plass til alle elever og lærere. Kommunen bestemte derfor å bygge ut og bygge om skolen for å få bedre plass. Det ble også satt av penger til utsmykking, kr. 200.000,- En egen utsmykkingskomite ble opprettet med oppgaven å finne en god utsmykking for skolen. Hvordan få alle byggene til å passe sammen? Det var en vanskelig jobb å få de nye påbyggene til å passe sammen med de gamle byggene. Gullaug skole hadde fra før en bygning fra 1920 tallet og en fra 1960 tallet. Og nå skulle det bli enda et påbygg fra år 2000. Dette kunne fort se rotete ut. Planleggerne løste det så godt de kunne ved hjelp av utformingen av nybygg og tilbygg slik at de virket sammenbindende. Farge- og materialvalg ble også viktig. En lys brukket hvitfarge og murstein går igjen både i nytt og gammelt og binder alle elementene sammen. Hvor er hovedinngangen? Samtidig som ombyggingen startet, satt utsmykkingskomiteen seg ned for å finne ut hvordan de skulle bruke pengene som var satt av til utsmykkingen på best mulig måte. De måtte tenke: Hva mangler for at skolen skal bli finest mulig, hvor kan vi bruke pengene best for at skolen skal bli enda penere og et trivelig sted å være? De fant fort ut at ingen kom til skjønne hvor hovedinngangen skulle være. Mange bygg, mange dører men hvilken er hovedinngang? Komiteen bestemte seg derfor for at utsmykkingspengene skulle brukes til et spesialbestilt kunstverk som kunne vise klart og tydelig her er det og få folk til å føle seg velkommen når de kommer til skolen. Etter å ha sett igjennom mange eksempler på utendørs kunst, ble 3 kunstnere invitert til å komme med forslag. Dette var Gunnar Torvund, Svein Rønning og Brit Dyrnes. Brit Dyrnes Elvetrapp ble valgt. Trondheimskunstneren Brit Dyrnes forslag ble valgt. Vil du vite mer om henne, se under kapittel kunstneren. Her er utsmykkingsplanen hennes: Det lages et organisk* hovedinngangsparti utført i glassert teglstein. Utsmykkingen er en integrert utsmykking** i form av trappeanlegg / rampe med bølgende murvegg i flere nivåer. I den bølgende formen vil det bli steder der benker inngår som del av utsmykkingen. Plasser for opphold og hvile, møte- og skravleplasser. I skulpturmuren vil det også være planter, fortrinnsvis roser som dufter og er vakre å se på. Formen på muren har i seg litt rosemønster. En kan også se igjen skolens nabo - Lierelva og elvevannets bevegelser i formene. Selve teglsteinene er glassert i friske farger vekselsvis blank og matt i blått, turkis, grønn, lilla og kobolt. Noe av teglen er dekorert med glansbilder som er brent fast i glasuren og vil dermed være bestandige. Ellers vil tankene kunne gå hen til gammeldagse border i den bølgende roseformen på muren.

Ved hovedinngangspartiet, i gresset blir formene i trappeanlegget gjentatt gjennom å legge ned skiferheller i mønster *** * At kunsten er organisk = Formet som naturen, former en finner igjen i naturen. Den ble kalt elvetrappen fordi den minnet om Lierelva. Kunstneren har også tenkt på plante/roseformer ** Integrert utsmykking = Utsmykkingen går inn som en del av arkitekturen/bygningen. Som Elvetrappen som både er et kunstverk og en trapp og et rampeanlegg med sitteplasser på en gang. *** Skiferhellene er enda ikke lagt ned. De skal ligge der hvor det nå står et gult midlertidig brakkebygg. Hvordan lage en Elvetrapp? Her ser dere Brit Dyrnes i samarbeid med murer under arbeidet med å lage trappen. Slik ble den til: Først tegnet hun trappen i samarbeid med en landskapsarkitekt Så hadde hun møte med bygningsingsarbeiderne på Gullaug skole om hvordan de skulle støpe et fundament for Elvetrappen i betong. En storprodusent av murstein i Sverige ble kontaktet. Riktig antall murstein ble bestilt. Noen fikk han nøye instruks om hvordan han skulle glassere. Noen glasserte Britt Dyrnes selv Da fundamentet var støpt og alle mursteinene ankommet, satt Brit Dyrnes og murer i gang med arbeidet. Først la de ut og murte fast lekastein i den formen trappen skulle ha. Så ble alle de glasserte mursteinene lagt ut for å prøve ut hvilke farger som skulle være hvor. Da kunstneren var helt fornøyd, ble teglsteinene murt opp rundt leka-steinene slik at trappen fikk sin endelige form. Til slutt ble det asfaltert og plantet roser i anlegget. Elvetrappen sto ferdig i år 2002.

Disse satt i utsmykkingskomiteen (de som bestemte hvilken kunstner og kunstverk som ble valgt): Brukernes representant: Arkitektens representant: Kunstnerisk konsulent: Byggherrens representant: Wenche Lien, rektor på Gullaug skole Svein Arne Lerkelund, arkitekt i arkitektgruppen A/S Eva Solheim, billedkunstner oppnevnt av Kunstnersenteret i Buskerud Hege Elisabeth Larsen, kulturkontoret Lier kommune.

Konkrete ideer til aktiviteter knyttet til Elvetrappen : Det mest opplagte å ta tak i når en skal finne egenaktivitet knyttet til denne utsmykkingen, er alt som har med fargebruk og fargelære samt former i naturen og geometrien. Samtaler rundt hovedinnganger, ulike stiler til ulike tider og materialbruk er også aktuelt Gullaugtrappen har en unik fargesammensetning i de glasserte steinene og kan illustrere hva som skjer når en setter ulike farger opp mot hverandre og vise et hav av ulike sjatteringer av en farge. I trappeanlegget finner en både organiske former som i naturen og geometriske former som sirkler og rektangel Samtaler rundt utsmykkingen som kan åpne for forståelse: Samtaler og aktiviteter rundt Hovedinnganger Hvordan markere at her er hovedinngangen på et hus eller bygning? Vise eksempler på hovedinnganger. Hvordan det er gjort på Gullaug. Lage egne hovedinnganger (tegne, miniatyrer, annet?) Samtaler rundt følelsen av visuell sammenheng og materialbruk: Hvordan få 3 skoler fra tre tider til å henge sammen, se murstein og farger går igjen. Også i utsmykking. Fargelære, fargesirkelen, nyanser, komplementærfarger: Skaffe fargekart over alle nyanser (malerbutikk), finne igjen hvilke farger og nyanser som er brukt i utsmykkingen. Hva skjer når rød murstein er plassert midt blant grønnyanser? Gusjegult kan være fint plassert sammen med de rette nyanser. Lek med plassering og hva det gjør med fargene. Oppdagelsesferd i/med fargeskrinet. Former i naturen, Elvetrappen inspirert av Lierelva og rose/blomsterformer. Finne fine former i naturen, forenkle og bruke som mønstre Ideer til aktiviteter knyttet opp mot L97 og klassetrinn: Kunst og håndverk 1- - 7. klasse: 1. klasse LP: s. 195: Arbeide med egnede materialer, redskaper og teknikker gjennom eksperimenterende lek med form og farge. 2.klasse LP: s. 195: Eksperimentere med form og farge i forhold til ulike temaer og leke med rytme i border (og skrift). Bli kjent med geometriske grunnformer og oppleve form og rom gjennom lek og bygging i ulike materialer.

Fargelære: Arbeide/samtale videre med kjennskap til farger ut fra det de lærte i 1. klasse med å sette mer konkrete navn på farger. Hva tror du skjer hvis vi blander gult i denne skoggrønne fargen, hva om jeg blander hvitt i den? osv Prøve ut det de har lært om fargeblanding. Lag farger, bruk stor pensler, store ark og prøv ut fargene på. Fyll store flater. Lag maler formet som rektangler (eller andre geometriske figurer) tegn rundt disse på de malte flatene. Klipp og lag mønster/border. Bygge med kapla-brikker. Male på steiner elevene har funnet selv. Mal med vanlig plakatmaling (vannfarger på flaske) og lakker etterpå (lurt å bruke spraylakk?). 3.klasse LP: s. 196: Utforske fargeblandinger med utgangspunkt i primærfarger og bruke dem i egne arbeider, og erfare hvordan pigment og miljøvennlig bindemiddel kan blandes til for eksempel maling eller fargestifter. Eksperimentere med og samtale om tekstur og farge i ulike materialer. Lete etter hemmelige ting og skatter når vi er på tur. Samtale om farger og hvordan ulike nyanser oppstår. Arbeide med fargeblandinger. Lære ordet primærfarger og nyanser. Male de hemmelig tingene og skattene. Male andre materialer. Skjer det noe med fargen? Er den lik? Eksperimentere med grunnformer og ornamenter på ulike flater av for eksempel tekstil, tre, leire. 4.klasse LP s. 197: Prøve ut miljøvennlig overflatebehandling av tre og enkel behandling av leirflater gjennom eget arbeid. 5.klasse LP s. 198: utvide sin erfaring med å blande farger og bruke dette i eget arbeid Lære/repetere ord som nyanser, valører. Arbeide med å lage farger ved å blande en og en farge med mer og mer hvitt. Blande farger for eksempel gult og grønt: Mye gult, litt grønt for deretter å tilføre mer grønt. Skape nyanser/valører. Benytte fargene en har laget i et bilde, for eksempel ved å rute opp arket i rektangler og fylle med farge. Være bevisst hvilke farger en vil ha ved siden av hverandre 6.klasse LP s. 199: Arbeide med skulptur og bruksform og bli oppmerksom på hvordan lys og skygge kan innvirke på form og overflate. Tegneøvelser der man arbeider med tekstur. Tegne en murstein som man har foran seg. Arbeide med tekstur, lys og skygge. Få frem 3D. Sette seg ut med tegnebrett og tegne hele eller deler av elvetrappen. 7.klasse LP s. 200:

Arbeide med enkle romskapende virkemidler i tegning og maleri og eksperimentere med form, farge og tekstur gjennom arbeid med enkle grafiske teknikker. Fargelære Repetere fargekontrastene og Ittens fargesirkel. Spesielt valørkontrast. Arbeide med å skape valører i ulike farger. Se på fargevalør-remser fra fargehandelen. Finn yndlingsfarger og prøv å lage dem selv. Mal et bilde med en farge men med mange valører Mal et abstrakt bilde med svake farger og skap en kontrast i bilde med en sterk fargeklatt. Samtal om virkningen. Se også på virkningen av de få røde innslagene i elvetrappen i en ellers gul-grønn helhet. 8-10 klassetrinn L97: Kunst og håndverk (s. 201-203) Krl (s.103-107) Norsk og matematikk ((s.166-170) 9. klasse kunst og håndverk: Erfare hvordan farge forandrer seg i samspill med andre farger og i ulik belysning Matte 1. -7.klasse: 1.- 4. klasse: Lage former, figurer, mønstre. Finne dem i omgivelsene. Sette enkle former sammen til sammensatte figurer. Rutemønstre 5.-7.klasse: Geomertri. Lage figurer, former, mønstre. Arealer for opptelling av arealenheter. Ulike former firkanter og trekanter, paralellforskyvning, speiling og dreiing av figurer i planet. Geomertriske begreper, symmetri, mangekanter Matte 8.-10.klasse: Viktige egenskaper v. geomertriske objekter. Lage figurer, foreta avbildninger og skape mønstre. Sammenligne, vurdere og beregne geometriske størrelser. Beskrive og utføre geometriske avbildninger som paralellforskyvning, speiling og rotasjon + kombinasjoner. Arbeide m. geometri i forhold til estetikk i natur, kunst, håndverk, arkitektur, historie.