Utsmykkingssted: Lierbyen ungdomsskole

Transkript

1 Utsmykkingssted: Lierbyen ungdomsskole Kunstner: Utsmykking: Marianne Tjønn og elever fra Lierbyen skole Rektangulære former i gulvsten, sceneteppe, veggtepper, mosaikk og lyskasser Årstall: Avsatte midler: Kr kr til elevprosjekt Støttet av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg Om kunstneren Om utsmykkingen Ideer til egenaktivitet / elevprosjekt som del av utsmykkingen

2 Kunstneren Navn: Marianne Tjønn Født: Adresse: Sorgenfrigt. 15 a, 3065 Oslo Tlf.: e-post: web-side:? Muligheter for besøk av kunstneren på skolen: Kontakt kunstneren for ønsker om samarbeid og nærmere avtale. Det vil være avhengig av tidspunkt og andre engasjementer i hvor stor grad hun kan gå inn samarbeidsprosjekter i skolen. Elever og lærere er velkomne med spørsmål om utsmykkingen til en hver tid! Utdannelse: Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo Arbeidsfelt: Marianne Tjønn er tekstilkunstner. Hun har hatt stilling som professor ved Statens Kunsthøyskole i Oslo siden 1996 ved siden av å være utøvende kunstner. Hun har hatt en rekke utsmykkingsoppdrag både i offentlige bygg og på flere store krusskip fra 1987 og fram til i dag. Marianne har utviklet en egen spesialitet: Utsmykking med akustisk transparente tekstiler. Det vil si: Spesialbehandlede og innfargede tekstiler med kunstnerisk uttrykk som spennes opp på rammer. Bak rammene plasseres akustiske elementer som tilfredsstiller de krav som stilles til de forskjellige studioer, konsertsaler, vrimleområder, auditorier etc. Hun dekker til de akustiske elementene med et kunstnerisk uttrykk. I noen tilfeller tilfredsstiller tekstilene i seg selv behovet. Dette avgjøres ved akustiske målinger utført av akustikere (eksperter på akustikk). Slike utsmykkinger har hun gjort bl.a. for NRK, TV-Norge, Norsk Film, Stortinget og konsertstedet Smuget).

3 Om utsmykkingen: Etter lukket konkurranse mellom 3 kunstnere ble kunstner og professor ved Statens Kunst-høyskole i Oslo, Marianne Tjønn, valgt. Følgende utsmykkingsplan ble gjennomført etter godkjenning i utsmykkingskomiteen for Lierbyen skole og RSU (organ under Buskerud Bildende Kunstnere som Utsmykkingsfondet krever godkjennelse fra når de yter støtte): Godkjent og gjennomført utsmykkingsplan Ideen bak utsmykkingen: I arkitekturen fremsto rektangulære former* som et gjennomgående grep; I bygningsmasse, i vindusformene og i mønster i taktekke på idrettshalldelen av bygget. Kunstner og arkitekt ønsket at dette skulle gå igjen i den kunstneriske utsmykkingen. I alle deler av utsmykkingen vil en derfor finne igjen denne formen: I a) mosaikk og lyskasser i utendørs forstøtningsmur, b) i gulvelementer i støpt tekstil i aluminium i ganger og inngangsparti, c) i tekstilvev i metallrammer på vegg i inngangsparti og d) i stort sceneteppe i innfargede elementer. I tillegg var det i utgangspunktet et ønske om å involvere elever og lærere i et eget prosjekt knyttet til utsmykkingen (a). Penger til rådighet: Det var avsatt kr ,- til utsmykkingen over kommunale budsjetter. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg bidro med kr ,- i støtte. Norsk Kulturfond ga kr ,- i støtte til elevprosjekt. Total ramme kr ,- Beskrivelse av utsmykkingen: 1. Prosjekt samarbeid kunster og elever om mosaikk og lyskasser i forstøtningsmur i inngangspartiet: Det var planlagt en høy mur i rå betong i inngangspartiet. Etter forslag fra kunstneren ble muren støpt med 29 rektangulære* utsparinger hvorav 8 skulle inneholde lysarmatur som en del av den kunstneriske utsmykkingen. De gjenværende 21 utsparingene ble satt av til utsmykking i samarbeid med elever/lærere i 9.klasse på skolen. 13 av utsparingene går tvers igjennom muren og kan sees fra 2 sider. I tillegg kommer 8 nisjer med tilsvarende form, men som ikke er gjennomgående. I alt 40 elever deltok. Elevene hadde kunstneren med i undervisningen over flere uker. De utformet mønstre til mosaikken i liten og stor målestokk, på frihånd og på ruteark samt monterte dem selv på løse plater med veiledning fra kunstneren. Små italienske keramiske fliser i mange farger ble brukt. 13 felter a 110 x x 28 cm (2-sidige) + 28 x 28 cm (topper) + 8 felter a 110 x 28 cm (kun en side) ble laget som mosaikk/elevprosjekt. Kunstneren tok seg av selve monteringen i forstøtningsmuren. I de utsparingene som var gjennomgående, ble det brukt lekastein som kjerne. I tillegg gikk 8 lyskasser i blått glass og metall inn i denne delen av prosjektet, utført og montert av kunstneren selv. Disse er i størrelsen a 28 x 110 x 28 cm. Timelønn til kunstner ble dekket gjennom innvilget støtte fra Norsk Kulturråd på kr ,-. Resten av utgiftene ble tatt fra den avsatte utsmykkingssummen (se også logg for elevprosjektet under kapitlet om ideer til egenaktiviet).

4 2. Støpt tekstil i aluminium som gulvstein. Det var planlagt Ottaskifer i inngangsparti og gangarealene både i 1. og 2.etasje. I stedet for skifer ble det lagt ned 12 elementer i støpt tekstil i aluminium i samme format som skiferen (a 28 x 120 x 1,2 cm) fordelt på de 2 etasjene. Fargen er grå med innlegg av fargestriper. Her skjedde det en beklagelig glipp under veis. Ottaskifer ble byttet ut med Altaskifer underveis uten at kunstneren ble informert. Kontrasten mellom skifer og kunststeinene ble dermed ikke så stor som planlagt og dermed ble ikke disse elementene så synlige. 3. Tekstil vev med innramminger i inngangsparti I inngangspartiet er det montert rektangulære* dobbeltvevde tekstilelementer innrammet i aluminium. De er satt sammen i T-former i blågrønt med sorte striper og er spredt over veggen i 2 etasjers høyde på den ene veggen (18 elementer) og over 1 etasje (6 elementer) på den andre veggen. 4. Sceneteppe Teppet består av 2 deler i tung, farget fløyel. Hovedfarge er blå i ulike sjatteringer som gir preg av himmel. I tillegg er det innfargede rektangulære felter og striper i oransje. Størrelse er 26.0m x 7.5m. Teppet henger på skinne med enkelt snortrekk. Gummibeskytterne rundt nederste del av teppene når de er fratrukket ble spesiallaget i etterkant for å beskytte ved idrettsaktiviteter. Utsmykkingskomiteen Utsmykkingskomiteen for Lierbyen ungdomsskole ble nedsatt etter Utsmykkingsfondets krav ved prosjektstart og besto av følgende representanter: Rektor Tove Ortun brukerrepresentant/ rektor på Lierbyen skole Barbara Vogler kunstnerisk konsulent/ billedkunstner Thor Klippen representant for Arkitektkompaniet Hege Elisabeth Larsen byggherrens representant/ Lier kommune Det er disse som har hatt ansvaret for at denne utsmykkingsplanen ble valgt og gjennomført. * REKTANGEL = RETTVINKLET FIRKANT MED PARVIS LIKE STORE MOTSTÅENDE SIDER. Rektangulære former blir firkantede former hvor 2 og 2 sider er like lange og alle hjørnevinkler er rette.

5 Konkrete ideer til aktiviteter knyttet til utsmykkingen på Lierbyen skole: Temaer: Arkitektur, integrert kunst, geometri, kubisme i kunsten, lage rutemønstre, mønstre ved repetisjoner, mosaikk. Samtaler rundt hva er integrert kunst. At arkitektur og kunst går i ett understreker hverandre. Rektangler går igjen i arkitektur og alle utsmykkingens komponenter. Knytte rektanglene opp mot matematikk og geometriske figurer. Finn alle rektangler/andre geometriske former i bygget. Bygg/tegn med geometriske former - med rektangelet som utgangspunkt. Kubisme i kunsthistorien Enkle repeterende former (rektangler satt sammen til T-er i billedvevene i gangen) lek med repetisjoner, lage mønstre ved repetering. Gaudi, mosaikkarbeider hos maurere, i islam og generelt om mosaikk. Marianne Tjønns (utsmykker) undervisningsopplegg* (se det referert til slutt i dette kapittelet) overført til andre uttrykk: Broderimønstre. Strikkemønstre. Border. Mindre mosaikkarbeider/bilder. Tre/papir/stoff/glass/plast lykter til festlige anledninger: Ramme i trelister rektangulære kuber. Trukket med gjennomskinnelig materiale med fine/dekorative mønstre (stofftrykk, maleri, glassmaling, mosaikk osv). Inspirasjon: De blå lyktene og elevmosaikker i støttemuren utendørs Lokal kunstner, Lillan Svendsrud, gjør spennende mosaikkarbeider i mer fristil og er interessert i oppdrag i skolen. Marianne Tjønn selv holder til i Oslo og kan også kontaktes. Arkitekt Thor Klippen i Arkitektkompaniet AS holder til i Drammen og kan spørres ut om bygget og samarbeidet med kunstneren. L KLASSE, MATTE: klasse: Lage former, figurer, mønstre. Finne dem i omgivelsene. Sette enkle former sammen til sammensatte figurer. Rutemønstre 5.-7.klasse: Geometri. Lage figurer, former, mønstre. Arealer for opptelling av arealenheter. Ulike former firkanter og trekanter, parallellforskyvning, speiling og dreiing av figurer i planet. Geometriske begreper, symmetri, mangekanter KLASSE, MATTE: Viktige egenskaper v. geometriske objekter. Lage figurer, foreta avbildninger og skape mønstre. Sammenligne, vurdere og beregne geometriske størrelser. Beskrive og utføre geometriske avbildninger som parallellforskyvning, speiling og rotasjon + kombinasjoner. Arbeide m. geometri i forhold til estetikk i natur, kunst, håndverk, arkitektur, historie.

6 KUNST OG HÅNDVERK KLASSE, L97 S. 201 Bli kjent med ulike kunstneres bildeuttrykk fra forskjellige epoker og kulturer. De skal kunne reflektere over og bruke mulighetene som ligger i de visuelle virkemidlene form, farge og komposisjon. Elevene skal kunne bruke enkle teknikker innen foto, data og video og reflektere over symbolbruk.. Elevene skal vise at de på en gjennomtenkt måte kan vurdere form, farge og dekor i forhold til funksjon og personlig uttrykk. Her liggere forholdene godt til rette for et temaarbeid på tvers av fagene Kunst og håndverk og matematikk på alle tre klassetrinn. Om kubisme Lære om mosaikk-kunst i maurernes kultur / arkitektur Lage border / mønstre som dekor på gjenstander.(keramikk) Trykketeknikker på papir og tekstil, repeterende rapporter, speilvendinger /hjørner Mosaikk. Bruke kopimaskin og datamanipulering. 8 KLASSE: LP. s 201 Utforske nære omgivelser som utgangspunkt for eget skapende arbeid. Undersøke hvordan hus og interiører er framstilt i ulike stilperioder hos ulike kunstnere. Arkitektur, stilhistorie. Sammenligne egen skole med gamle Hegg skole. Eksteriør / interiør. Linosnitt. Eksperimentere med farger og ulike papirkvaliteter Få erfaring med proporsjoner og innbyrdes størrelsesforhold og trene seg i å vurdere sammenhengen mellom form, farge og funksjon forhold til tredimensjonale former i harde materialer. Lage og vurdere enkle skisser i forhold til form, farge og komposisjon og bruke ulike materialer, redskaper og teknikker i arbeidet med relieff. Keramikk / trearbeider: Lage dekor (border) med utgangspunkt i geometriske former / mønstre. Arbeide med relieff, fliser i leire. Eksperimentere med ulike overflater / teksturer. 9 KLASSE: LP. s 202 Eksperimentere med farger, lys og skygge til å skape illusjon av volum. Geometriske former som mønstre lag på lag på gjennomsiktig plast. Vise på prosjektør. Lage mønstre /rapporter på datamaskin, manipulere. Arbeide med ideutvikling, øve seg i å visualisere ulike løsninger og erfare hvordan farger forandrer seg i samspill med andre farger og i ulik belysning. Sette farger opp mot hverandre, prøve ut fargelæren i mosaikkarbeider og lignende

7 10 KLASSE, L97 s. 203 Bli kjent med arbeider til ulike kunstnere fra nyere tid, fa mulighet til å drøfte form, innhold og tradisjon innen kunst og formkultur. Arbeide med selvvalgte temaer og problemstillinger og kunne finne fram til ulike typer bakgrunnsstoff som stimulerer til ideutvikling og selvstendige løsninger Ta utgangspunkt i ulike moderne kunstnere, for eksempel Gunnar S. Gundersen / Frans Widerberg. Mønsterbygging. Åkletradisjonen i Norge / Orientalske tepper. Lage billedvev Dekor på tre / bein /horn; lage knivskaft. Bruke fotoapparat. Ta bilder av dekor som ikke i utgangspunktet er ment å være det, for eksempel åkrer, husvegger, tømmerstokker (årringer), blader KUNST OG HÅNDVERK KLASSE, L97 S KLASSE, L97 s. 195: Arbeide med egnede materialer, redskaper og teknikker gjennom eksperimenterende lek med form og fargebruke fantasi og opplevelser som utgangspunkt for skapende arbeid med skulptur i ulike materialer 2. KLASS: s.195: Eksperimentere med form og farge i forhold til aktuelle temaer og leke med rytme i border og skrift 3. KLASSE: s. 196: Eksperimentere med grunnformer og ornamenter på ulike flater av for eksempel tekstil, tre og leire 4. KLASSE: s. 197: Eksperimentere med grunnformer og rytme i oppbygging av ornamenter (og prøve for eksempel trykk og broderi ut på ulike papir- og tekstilkvaliteter 5. KLASSE: s. 198: Øve seg i å forenkle form gjennom arbeid med skulptur, bruksformer og dekor og få mulighet til å hente impulser fra ulike kulturer 6. KLASSE: s. 199: Erfare sammenhenger mellom form, farge og funksjon og få øvelse i å planlegge, skissere og lage enkle bruksformer i for eksempel leire, tre og metall 7. KLASSE: s : Eksperimentere med mellomrom og rytme i arbeid med enkel mønsterbygging og ornament og få mulighet til å benytte teknologi, for eksempel kopimaskin og data

8 Elevprosjekt: Utsmykking av Lierbyen skole Prosjektet var et samarbeid mellom kunstner, elever og lærere om mosaikk og lyskasser i stor forstøtningsmur i inngangspartiet som del av utsmykkingen på skolen: Det var planlagt en høy mur i råbetong i inngangsparti og fasade mot veien. Grå og kjedelig med store potensialer som yndet sted for tagging og grafitty. Etter forslag fra kunstneren ble muren støpt med 29 rektangulære utsparinger (nisjer). 8 skulle inneholde kasser med lysarmatur som en del av den kunstneriske utsmykkingen. De gjenværende 21 utsparingene ble satt av til utsmykking i samarbeid med elever/lærere i 9.klasse på skolen. For ytterligere beskrivelse av denne delen av utsmykkingen, se under kapitelet Om utsmykkingen. Noen av elevenes mosaikkarbeid Elever og kunstner i arbeid Logg for elevprosjekt med 40 elever i 9. klasse oktober 1998: Kunstneren 3 timer med elever og lærere Presentasjon av utsmykkingsprosjektet for elever og lærere. Forelesning om fliser. Lysbildefremvisning fra Antonio Gaudi's Parc Guell i Barcelona ved kunstneren Marianne Tjønn Elevene arbeider med skisser i A 4 format med kunstneren som veileder. Alle elevene i 9. klasse tegner egne motiver på tegneark og fargelegger. Motivene leveres mot slutten av timen. De som ikke ble ferdige, gjør seg ferdig hjemme. 7. januar 1999: 2 timer med lærerne Marianne Tjønn har to timers informasjon og samtale med lærerne på teamet om den videre prosessen. Vi blir enige om at alle elevene skal få mulighet til a tegne sine motiver opp i

9 full størrelse. Skolen ordner farger. Marianne får tak i stor rull med hvitt papir. Elevene kan få ta utgangspunkt i det de har laget eller de kan starte helt på nytt. Utsmykking av skolen er et frivillig opplegg. De som ikke vil delta får et tilbud om "vanlig skole" Vi bestemmer ny dato for neste møte med elevene. 27. januar 1999: 3 timer med elevene Repetisjon av det elevene lærte forrige gang. Tegner motivene opp i full størrelse. Elevene fikk tilgang til vannfarger og fargekritt i tillegg til fargeblyanter og akvarellfarger. Vi brukte i tillegg ca. 2 timer i Kunst og håndverk til å fullføre tegningene! Innlevering av produktene som sendes til Marianne. Hun utarbeider skisser i rutemønster på antall fliser vannrett og loddrett pluss topp av formen. Elevene jobber videre med sine kunst- og håndverklærere med mønster i ruteark.(målestokk 1: 4) Ekstraarbeid som kunstneren påtok seg: Forberedelser til montering av fliser på papir som skal påføres lecablokken: Silikonformer lages slik at avstand mellom flisene blir like. Flisene løses fra papiret de blir levert med og sorteres i farger (13 farger.) 35 3 dager i mai 1999: Timer med elevene Marianne kommer på skolen med hjelpemann. Disse to starter nå opp puslingen av mønstrene etter tegningene i samarbeid med elevene. Først legges mosaikkene på sponplater for å se bildene i full størrelse og eventuelt foreta justeringer i form og farge. Marianne, hjelpemann og lærere som er til stede, går rundt og gir veiledning. Når dette arbeidet er fullført, legges flisene over i silikonformer. Mosaikkmønstrene limes så til slutt over på gråpapir. I løpet av disse dagene har fliser blitt bearbeidet og plassert! Marianne og lærere ble enig om at flertallet av elevene ikke skulle være med i det videre arbeidet. Dette ville bli for komplisert og tidkrevende. Tilpasning og oppretting av lecaplanker, plassering av flisene på lecaplankene og fuging etc. Glassflisene er såpass skjøre at de bør påføres på stedet, og heislift må taes i bruk på de steder som er høyt over bakkeplan. "Posjektgruppa" (8 elever i 3 timer) Disse elevene lagde noen av topplatene til mosaikkbildene. De komponerte og la mønstrene i silikon-former for så å lime dem over på gråpapir. Lærerens vurdering Elevene skrev logg for hver dag og en avsluttende logg med vurdering av prosjektet.alle elevene syntes at prosjektet hadde vært interessant. Utbytte og læring var som ventet noe mer varierende.

10 Lierbyen skole, 10. november 1999 Trond Olav Lillejordet Kunstnerens vurdering: Arbeidet med gjennomføringen av samarbeidsprosjektet med elevene var morsomt og utviklende, og trengte grundige forberedelser. I tillegg synes jeg prosjektet er vellykket, både kunstnerisk og som bevis på at tilsvarende prosjekter bør videreutvikles og inkluderes som en del i tilsvarende utsmykkings-oppdrag senere. Det er klart at slike prosjekt er utfordrende både for kunstner, elever og lærere, men faktisk en meget god ide. Elevene får en forsmak på- og kanskje en interesse for kunst på en annen måte enn den de får i den ordinære undervisningen. På en skole er det mennesker som formidler kunnskap og mennesker som skal lære å lære. Viljen til å lære og gleden av å lære er viktig å opprettholde. Hvordan klarer man det? Jeg tror miljøet og omgivelsene er en viktig faktor. Hvordan kan man skape et godt miljø og gode omgivelser? Det finnes intet entydig svar på et så omfattende spørsmål, men jeg tror at å kunne identifisere seg med sin egen stole, skape noe til skolen, kan bidra til at elevene får et mer personlig forhold til den. En glede ved at noe er fullført, et resultat, som de forhåpentligvis blir stolte av. Marianne Tjønn, Sorgenfrigt. 15 a, 0365 Oslo